Toril Engebretsen (50) går inn i den tøffeste tiden. 19. november var det tolv år siden hun og ektemannen mistet sitt eneste barn. Siri ble bare 16 år gammel.

Adventstiden minner om alle timene rundt kjøkkenbordet med datteren, baking og gaver og glede. Og tredje juledag er bursdagen til Siri. Da skulle hun ha fylt 29 år.

– Siri er død. Henne får jeg aldri tilbake, men vi vil gjøre alt vi kan for at ingen andre skal trenge å få oppleve den ubeskrivelige smerten det er å miste barnet sitt, sier moren.

Høsten 2005 gikk Siri barne- og ungdomsarbeiderlinjen på Hønefoss videregående skole. Lørdag 19. november skulle hun på en fest ved Tyrifjorden, og Toril Engebretsen kjørte datteren og en venninne bort. Da jentene gikk ut av bilen, sa hun at de bare måtte ringe dersom de ville hentes.

Like før 23.30 samme kveld satt fire ungdommer i en BMW. Ved jernbanebroen i Ask gikk det galt. Nøyaktig hva som skjedde, vet ingen. Men bilen havnet oppå autovernet, og venstre side ble knust inn mot brokaret.

To tenåringer overlevde ulykken. Siri og sjåfør Henning Vollan Liuhagen (18) omkom.

Etter ulykken fikk familien lite informasjon om hvordan det kunne skje. De fikk vite at bilen hadde hatt høy fart, men fikk aldri høre at ulykkesgranskere fra Statens vegvesen i tillegg listet opp flere årsaker til at ulykken fikk så alvorlig utfall: en skarp sving som burde vært merket, slitte dekk, en fersk sjåfør – og et rekkverk som var for kort og feil nedført.

For å forhindre lignende ulykker i fremtiden anbefalte ulykkesgranskerne i 2005 at hele landets veinett burde gjennomgås med tanke på å utbedre og endre lignende rekkverk.

Ulykken på Ask er én av 33 dødsulykker der granskere fra Statens vegvesen har slått fast at feil eller mangler på rekkverk på og ved bro, har medvirket til det alvorlige skadeomfanget.

Dybdeanalysen av de 33 ulykkene ble første gang presentert for Trafikksikkerhetsutvalget i Nordisk Vegforum i januar 2016.

Først 19 måneder senere ble funnene presentert for offentligheten som en artikkel.

VG har det siste året jobbet med å kartlegge skader, vedlikehold og trafikksikkerhet på Norges 17.000 riks- og fylkesveibroer. I høst var VGs journalister i ferd med å innhente informasjon om inspeksjoner og vedlikehold. Da begynte Statens vegvesen arbeidet med å forberede sine svar, viser e-poster VG har fått innsyn i.

Pressesjef Kjell Bjørn Vinje sier at Statens vegvesen publiserte dybdeanalysen helt uavhengig av VGs broprosjekt, og skriver i en e-post: «Vegvesenet bruker ikke proaktive medieinnsalg i forkant av negative mediesaker. Det er ingen praksis hos oss, heller ikke i denne saken».

VG spurte i forrige uke trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes hvorfor det tok såpass lang tid å offentliggjøre artikkelen med dybdeanalysen:

– Den presentasjonen du viser til, er en lysarkserie som ble presentert på et nordisk forum for trafikksikkerhet, sier Ranes.

Hun legger til at de ønsket å presentere resultatene i en form som kunne deles med flere.

– Vi valgte en artikkelform – og det er en form vi ikke er veldig vant med – for å presentere resultater. Det har tatt ganske mange runder og adskillig lengre tid enn vi hadde sett for oss å komme gjennom det faglige. Det handler også om formatet; det er krevende å skulle skrive kort og presist, rett og slett. Å få det ned på fire sider istedenfor en mer omfattende og «kjedelig» rapport, som er den formen vi som oftest presenterer resultater på.

VG har tatt ny kontakt med Guro Ranes etter å ha lest e-post-dialogen der det står at artikkelen gikk i glemmeboken:

– Grunnen til at det tok såpass lang tid, var vel todelt. Dels at artikkelformen var ny for oss, og det derfor var flere fagmiljø tyngre inne i arbeidet enn vanlig. Både medarbeidere fra kommunikasjon, UAG og bro var inne i flere omganger. På veien mistet vi dessverre tråden, og publikasjonsarbeidet stanset opp, skriver Ranes.

– Dette var selvfølgelig uheldig. Men da vi oppdaget at temaartikkelen ikke var blitt publisert, tok vi opp igjen tråden og gjorde den raskt ferdig. Artikkelen ble da tatt ut slik vi pleier – gjennom egne kanaler, og gjennom media dersom vi lykkes med det.

Analysen konkluderer med at det er behov for en nasjonal kartlegging av hvor mange broer som har slike problemer.

Moren til Siri: – Noe må skje!

Moren til Siri, Toril Engebretsen, sier det er opprørende å høre at artikkelen ble glemt bort.

– Jeg kjenner jeg både blir forbannet og lei meg. Dette er altfor viktig til å blir liggende i en skuff i så lang tid, sier hun.

Engebretsen har nå lest en kopi av dybdeanalysen der datterens ulykke er omtalt. Totalt har 37 mennesker mistet livet i de 33 dødsulykkene.

– Det er ikke til å tro. Når de selv skriver at det har kostet 37 mennesker livet. Trettisyv! Tenk hvor mange tusen mennesker som er påvirket av disse ulykkene. Jeg opplever at Vegvesenet har sviktet trafikantene, sier Toril.

– Etter ulykken konkluderer de med at hele vegnettet burde gjennomgås og utbedres for slike rekkverk. Men hvilken verdi har det å skrive anbefalingen om ingenting skjer!

– Det er kanskje mulig å forstå at ikke alle rekkverk er utbedret helt ennå?

– Nei, det er egentlig ikke det. Dersom de kan spare ett liv, så må det gjøres umiddelbart. Vegvesenet må skaffe seg oversikt og sørge for at politikerne forstår at dette må prioriteres, sier Toril Engebretsen.

Tusentalls broer har rekkverksmangler

VG har kartlagt hvor mange brorekkverk som har feil eller mangler som kan påvirke trafikksikkerheten. Vegvesenets broregister Brutus viser at 711 broer har alvorlige skader på rekkverk. 1085 broer har en sårbarhet knyttet til rekkverket, vanligvis at det ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav. Totalt dreier dette seg om 1745 enkeltbroer.

Disse tallene er trolig ikke komplette. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen har selv omtalt manglene i Brutus som alvorlige.

I november avslørte VG omfattende regelbrudd for registrering og inspeksjoner av Norges 17.000 riks- og fylkesveibroer, og flere veiavdelinger innrømmet at de i for liten grad har brukt registreringssystemet Brutus.

Avsløringene førte til at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kalte vegdirektøren inn på teppet. Etter møtet sa Gustavsen at han hadde formidlet «at vi ikke har registreringen på stell». Vegdirektøren har lovet en opprydding i Brutus, og at komplette tall for 2017 skal være på plass til 1. februar neste år.

Vegtilsynet, som skal passe på at Statens vegvesen følger lover og regler, har også påpekt omfattende svikt i registreringen ved sine tilsyn i region nord og vest.

Til tross for manglene som er avdekket i Brutus, er det dette systemet trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes peker på når VG spør om Vegvesenet nå har en fullstendig oversikt over hvor mange broer som har feil eller mangler på rekkverk.

En slik kartlegging har vært etterlyst gjennom rapporter og analyser i mer enn ti år.

– Vi har hatt en prat og en gjennomgang med broseksjonen hos Statens vegvesen. Vår vurdering er at den registreringen av rekkverk og sårbarhet som ligger i Brutus, gir en god oversikt over problemet og omfanget, sa Ranes i forrige uke.

Direktøren legger til at hun har tillit til at de som forvalter veinettet har god oversikt – og at det som skal oppdages, følges opp og meldes inn der det skal.

En intern e-post VG har fått innsyn i, avdekker at brodirektør Børre Stensvold ikke har den samme tilliten til at registreringen i Brutus er fullstendig.

I e-posten fra 21. september i år skriver Stensvold at avvikene Vegtilsynet har avdekket i Brutus, er «meget urovekkende»:

Les hele e-posten

VG tar ny kontakt med trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes etter å ha oppsummert kritikken mot manglende registrering i Brutus.

– Mine kommentarer var knyttet opp mot oppgaven med å gjennomføre en systematisk, helhetlig og faglig vurdering av rekkverk og sideterreng, skriver Ranes, og viser til planene som er vedtatt i Nasjonal transportplan.

– Jeg mente ikke å kommentere feil og mangler i Brutus som sådan. Statens vegvesen har flinke fagfolk ute i regionene, og jeg er trygg på at de har god oversikt over situasjonen selv om VG har avdekket manglende registrering av inspeksjoner i Brutus, legger hun til.

Siris mamma: Verdt å jobbe for resten av livet

På graven til Siri Tobiassen (16) brenner det alltid et lys. Sommer som vinter er foreldrene innom hver tredje dag og skifter ut gravlyset. Toril rister på hodet og sier at hun vet at det egentlig ikke er nødvendig: Der Siri er nå, er det uansett lys. Det var alltid glede og lys rundt datteren.

Kort tid etter ulykken på Ask startet Siris far Tormod Tobiassen og Hennings far Erik Liuhagen Siri og Hennings minnefond – som de siste tolv årene har drevet forebyggende trafikksikkerhetsarbeid.

– For mannen min var det viktig å finne en mening i det meningsløse. Å snakke med ungdomsmiljøet her, slik at vi i hvert fall gjør det vi kan for at dette ikke skal skje igjen.

– Dersom vi kan bidra til at én eneste familie slipper den samme sorgen, så er det verdt å jobbe for resten av livet, sier Toril.

– Langt mer enn tall for oss

Trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes sier at hun har stor respekt og forståelse for det familien til Siri har opplevd og den sorgen det medfører.

– Alle disse dødsulykkene som skjer, er noe langt mer enn tall for oss. Det er det viktig for meg å få sagt. Hver eneste ulykke er én vi ønsker å unngå.

– I ulykkesrapporten konkluderes det med at hele veinettet bør gjennomgås og rekkverk utbedres. Moren spør hvilken verdi den anbefalingen har dersom det ikke skjer noe?

– Det kan kanskje være vanskelig for familien eller pårørende til én enkelt ulykke å se hvordan det som har vært analysert gjennom den ene ulykken, har bidratt til å bedre trafikksikkerheten, og det kan jeg godt skjønne. Men vi som jobber med trafikksikkerhet, vet at det som har kommet ut av hver enkelt analyse, og ikke minst summen av det, gjør at vi i dag er langt bedre rustet til å foreslå gode tiltak og peke på hvor vi fortsatt har utfordringer, sier Ranes.

– Jeg skjønner godt at det ikke er noe trøst for denne familien, men antall drepte er halvert siden 2005, og det har ikke kommet av seg selv.

– Moren sier det er vanskelig å forstå at dette ikke er utbedret ennå, og at Vegvesenet må skaffe seg oversikt og sørge for at politikerne forstår at dette må prioriteres. Har dere denne oversikten, og har dere vært flinke nok til å sørge for at dette prioriteres?

– Jeg tror vi har rimelig god oversikt over dette og mange andre utfordringer innen trafikksikkerhetsområdet. Men det er alltid krevende å forklare hvor stor utfordringen er eller hvor viktig dette er. Det er mange utfordringer på veinettet og mange til dels konkurrerende mål, sier Ranes.

Vegvesenet: Har endret mange rekkverk

Det er ingen automatikk i at anbefalinger fra ulykkesrapportene følges opp med midler. I dag anbefaler ikke rapportene konkrete tiltak slik de gjorde i 2005, men påpeker sikkerhetsproblemer og forslag som vurderes av veiansvarlige.

Ranes understreker at det å gjøre en bro eller et rekkverk mer trafikksikkert, kommer i mange prisklasser:

– Det er veldig store variasjoner fra relativt enkle reparasjoner eller bytte av rekkverksender, til å bygge ny bro eller ny vei. Den kartleggingen som startet tidlig på 2000-tallet, hvor de begynte å melde avvik fra dagens normalkrav, har gjort at man over tid har fått byttet ut og utbedret relativt mye rekkverk på og ved bro, sier hun.

NB! En fullstendig utbedring av rekkverk og sideterreng – også på bro – er vedtatt for riksveinettet i Nasjonal transportplan. Det er anslått at arbeidet vil koste 2,5 milliarder, og målet er at det er klart i 2024.