VG har fått innsyn i og analysert Vegvesenets rapporter for alle broer på riksvei og fylkesvei, til sammen 16 971 broer.
VG har fått innsyn i Vegvesenets brodatabase Brutus. Vi har fått data om alle broer på riksvei og fylkesvei, til sammen 16 971 broer. Med disse dataene som utgangspunkt har vi besøkt 104 broer i femten fylker.
1. Vegvesenets brodatabase har fått navnet Brutus. Dette er Vegvesenets egenutviklede forvaltningssystem for broer. Hver bro har sin «helsejournal».
2. I mars fikk VG innsyn i databasen i form av PDF-filer for de til sammen 16 971 broene Vegvesenet har ansvar for på Norges fylkes- og riksveier.
3. Med disse dataene som utgangspunkt har VG besøkt 104 broer i 15 fylker.
4. Analyse av rapportene og VGs egne observasjoner viser at Vegvesenet systematisk bryter reglene de skal følge for å sikre at norske veibroer er trygge.
Høsten 2016 ba VG om innsyn i Vegvesenets brodatabase Brutus. Vi fikk utlevert en stor datamengde, men vi fikk samtidig beskjed om at dataene kunne være utdaterte. Høsten og vinteren brukes til å legge inn detaljer fra sommerens inspeksjoner. Fristen er 31. januar, så dataene er mest oppdaterte i februar, ifølge Vegdirektoratet.
I mars 2017 fikk vi innsyn i Brutus på nytt, nå med oppdaterte opplysninger. Dataene ble utlevert i form av PDF-filer på i alt 90 389 A4-sider.
Materialet omfatter 16 971 broer på riksvei og fylkesvei. Vi har ikke tatt for oss kommunale broer. I noen tilfeller er det kommunale eller private veier som går over broen, selv om den formelt tilhører en riksvei eller fylkesvei.
Vi har lest inn de viktigste dataene fra PDF-filene automatisk. Innlesingen er svært nøyaktig, men feil i skadebeskrivelsene kan forekomme. Vi har også hentet informasjon om broene fra Nasjonal vegdatabank (NVDB).
Karakterene som Vegvesenet selv har satt på hver enkelt skade (konsekvens, skadegrad og prioritet), var ikke mulige å lese automatisk. Derfor fikk vi denne informasjonen ettersendt i mai.
I løpet av sommeren skjønte vi at én vesentlig informasjon manglet i materialet vi hadde fått: tidspunktet for når broskadene fikk dagens karakter. Vi kunne altså ikke vite om en kritisk skade nettopp hadde blitt oppdaget, eller om den hadde stått slik i tyve år. Denne informasjonen fikk vi ettersendt i september.
Dette innsynet gjorde det mulig å hente ut oversikter over hvor mange broer som har kritiske skader eller trafikkfarlige skader – og hvor lenge det har stått uten at noe har skjedd.
Med dataene fra Vegvesenet har vi bygget en database der vi kan søke opp både enkeltbroer og statistikk. Databasen vår tilsvarer litt over en million celler i et regneark.
Fra databasen kan vi hente ut oversikt over alvorlige skader, inspeksjoner og tiltak fra de ulike regionene og fylkene. Dette avdekker store regionale forskjeller. Vi har analysert funnene med annen statistikk, blant annet hvor mange meter bro hvert fylke har, hvor mye regionene bruker på vedlikehold og hvor høy trafikk enkeltbroer har.
Hele basen er gjort søkbar, slik at våre lesere kan trykke seg inn og lese tilstandsrapporten til sine lokale broer, slik de så ut i Vegvesenets register i mars 2017. Vi har også laget en brobot som oppsummerer hovedfunnene for hver enkelt av Norges 426 kommuner.
Gjennom sommermånedene har vi besøkt og fotografert 105 broer i 15 fylker. Vi har kjørt mange hundre mil, men vi har også fått hjelp av lokale frilansfotografer og bro-naboer.
Først og fremst har vi oppsøkt broer som er loggført med alvorlige skader for trafikksikkerhet eller bæreevne, men vi har også tatt tilfeldige stikkprøver underveis.