Over halvparten av Norges 17.000 riks- og fylkesveibroer ble ikke sjekket slik de skulle, avslørte VG i november i fjor. Det nasjonale broregisteret avdekket store mangler og omfattende brudd på regelverket som skal sørge for at norske broer er trygge å kjøre på.

Samferdselsministeren krevde en ryddesjau innen 1. februar i år – og noen få dager senere forsikret Statens vegvesen at riktige tall nå var på plass.

Nå kan VG avsløre at disse tallene inneholdt over seks hundre feildateringer, og inkluderte 160 tilfeller av tilbakedatering.

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen sier at han ikke var kjent med feilene da han i vinter la frem Vegvesenets tall på broinspeksjoner for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

– Jeg er nå orientert om en slik praksis, og slik skal det selvsagt ikke være, skriver Gustavsen i en epost.

«Nyttårsinspeksjonene»

I februar fikk VG igjen innsyn i Vegvesenets interne broregister Brutus. Da var databasen oppdatert etter inspeksjonssesongen 2017.

Når vi undersøker når og hvordan inspeksjonene ble utført, er det én dato som skiller seg kraftig ut:

Søndag 31. desember 2017 ble det, ifølge registeret Brutus, utført 677 broinspeksjoner i Norge.

674 av «nyttårsinspeksjonene» er fra Region vest, altså fylkene Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Det skulle tilsi at drøyt 15 prosent av regionens broer var inspisert på samme dag.

– De er ikke utført på nyttårsaften, innrømmer brokoordinator Maylen Torsteinbø i region vest.

Hun forteller at regionen engasjerer private driftsentreprenører som gjennomfører de årlige enkelinspeksjonene og de sjeldnere hovedinspeksjonene. Rundt årsskiftet registreres inspeksjonene i det nasjonale registeret.

– Når vi har et så stort antall inspeksjoner som skal registreres på kort tid, er det lettest å trykke på en dato som kommer opp på skjermen, i stedet for å bruke tid på å finne frem til den enkelte datoen hvor inspeksjonen faktisk er utført, forklarer Torsteinbø.

– Har kommunikasjonen mellom dem som utfører inspeksjonene og dem som skal bruke dataene, vært tydelig nok?

– Nei, det har den nok ikke. I min gamle jobb var jeg selv ute og inspiserte i fjor, så en del av broene dere viser til, er det jeg som har inspisert. Og jeg har ikke fått inntrykk av at dato har hatt essensiell verdi. Men det har vi jo skjønt nå, sier hun.

Professor: – Helt uforsvarlig

Ifølge Vegdirektoratet stiller ikke regelverket krav om datoer, bare år, når de skal oppdatere sitt broregister.

– Vi ser region vests etterregistrering som en praktisk tilnærming, skriver seksjonsjef Morten Wright Hansen i en epost.

Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus i jus ved Universitetet i Bergen, er klar på at det ikke er greit å føre gale datoer i en database som dette:

– Opplysningene i et offentlig dokument skal være korrekte. Det følger av et alminnelig sannhets- og ryddighetsprinsipp i offentlig forvaltning, sier Bernt.

Han karakteriserer det som uforsvarlig å flytte datoen for en broinspeksjon både bakover og fremover.

– Det er helt uforsvarlig. Det gjør det helt umulig, både for Vegvesenet selv og andre, å kontrollere og følge opp.

Jan Fridthjof Bernt kaller det «en klar tjenestefeil» hvis Vegdirektoratet har gitt gal informasjon til samferdselsministeren.

Tilbakejustert dato

VG oppdaget tilbakedateringen fordi det til noen av inspeksjonene var lagt inn bilder der navnet på bildefilen inneholdt en dato i januar 2018. Noen broer hadde også en merknad som sa når inspeksjonen i virkeligheten fant sted.

VGs gjennomgang tydet på at 18 hovedinspeksjoner egentlig ble utført i 2018. Vi fikk først opplyst at de resterende inspeksjonene – alle de mindre omfattende enkelinspeksjonene – var loggført på riktig år.

– Enkelinspeksjonene ble gjort i 2017, svarte regionsdirektør Helge Eidsnes først.

Men da VG ba om å få opplyst den reelle datoen for hver av disse inspeksjonene, kom kontrabeskjeden:

«Ved gjennomgang av listene er det om lag 140 enkeltinspeksjoner og 20 hovedinspeksjoner i ett av tre fylker som er utført i januar 2018 og som er loggført 31.12.2017», skriver Eidsnes.

– Ikke pyntet på tall

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen skriver til VG at han ikke var kjent med at tallene som ble presentert om Statens vegvesens store opprydding, inneholdt feil og tilbakedateringer.

Han sier at jusprofessor Jan Fridthjof Bernt på generelt grunnlag har rett i sin kritikk.

– Men jeg vil legge til at ingen har hatt intensjon om å unndra informasjon av noen art. Jeg har gitt beskjed om at praksisen med «dummy-datoer» ved etterregistrering av inspeksjoner ikke skal brukes, skriver Gustavsen.

– Har Vegdirektoratet bevisst forsøkt å kamuflere feil eller pynte på inspeksjonstall for 2017?

– Nei, det har vi ikke. Jeg kan ikke se at noen har hatt interesse av å pynte på tall. Men jeg må kunne forvente at alle som legger inn inspeksjonsdata følger rutinene som gjelder.

– Har vegdirektøren begått en tjenestefeil?

– Det må det bli opp til andre å bedømme.

Lover bedring

Region vest understreker at inspeksjonene som ble tilbakedatert, var forsinket og skulle vært utført i 2017. Det samme skjedde året før, da forsinkede inspeksjoner ble tilbakedatert til nyttårsaften 2016.

Summen av inspeksjoner loggført i 2017 er dermed ganske riktig likevel, ifølge Vegvesenet.

– Dette ble gjort for ikke å endre på inspeksjonsintervallet i Brutus kommende år, og har ingen praktisk betydning for brotilstand eller skadeutvikling. Dette er imidlertid en registreringspraksis som har vært feil, og som fra 2018 er blitt endret med at inspeksjonene loggføres i Brutus på den dato de er utført, skriver Eidsnes.

Vegvesenet opplyser at et nytt system med nettbrett skal sørge for at inspeksjoner oppdateres fortløpende når inspektørene er ute på jobb.