Når en skade oppdages på en bro, blir skaden vurdert med en skadegrad, en konsekvensgrad og en skadetype.

Skadegrad oppgis på en skala fra 1 til 4, der 4 er mest alvorlig.

Konsekvensgrad oppgis også på en skala fra 1 til 4, der 4 er mest alvorlig.

Sammen med konsekvensgraden skal det stå en bokstav som angir hva slags konsekvens det er snakk om. De fire konsekvenstypene er bæreevne, trafikksikkerhet, vedlikehold og miljø.

VG har fått oversikten over alle skader for bæreevne eller trafikksikkerhet med skadegrad eller konsekvensgrad 3 eller 4.

Konsekvensgraden og skadegraden multipliseres til slutt sammen, og blir til en prioritet på en skala fra 1 til 16. De alvorligste skadene har prioritet 16B (bæreevne) eller 16T (trafikksikkerhet).

En sårbarhet er en kjent svakhet med en bro, men som ikke er en skade.

Et vanlig eksempel på sårbarhet er gammelt rekkverk som ikke oppfyller dagens krav. Før rubrikken sårbarhet ble innført, ble gamle rekkverk ofte ført opp som skade – selv om de egentlig ikke var skadet.

Hovedinspeksjon: Omfattende kontroll av hele broen over vann. Skal som oftest gjennomføres hvert femte år. Skal loggføres.

Enkelinspeksjon: Enklere, visuell kontroll av alle elementer over vann. Skal som oftest gjennomføres hvert år, men kan droppes det året det er hovedinspeksjon. Skal loggføres.

Generell inspeksjon: Visuell kontroll av veistrekninger. Kan utføres fra bil i sakte fart, med stopp utvalgte steder. Skal gjennomføres hver eller annenhver uke. Loggføres ikke.

Vi markerer som avvik der det har gått for lang tid siden forrige inspeksjon.

Brutus brukes også som planleggingsverktøy for store og små tiltak på broene. Når et tiltak er utført, blir det værende på listen, men tiltaket endrer status fra planlagt til utført.

I denne utlistingen regner vi det som et avvik hvis et tiltak fremdeles har statusen planlagt selv om datoen var i 2016 eller tidligere, men det er vel å merke ikke noe regelbrudd.