De forsømte broene

VG har fått innsyn i og analysert Vegvesenets rapporter for alle broer på riksvei og fylkesvei, til sammen 16 971 broer.

Tenker du over hvor trygg broen du kjører på er – eller hvor ofte den inspiseres?

Scroll ned

Eller regner du med at de som skal ha oversikt,

har oversikt?

VG kan i dag avsløre at

det har de ikke

Hver dag kjører 100 000 mennesker over denne broen

Det er fem år siden den sist ble inspisert

Den er én av flere tusen broer som ikke sjekkes som de skal

Bryter reglene
på 1 av 2 broer

Hopp over intro

HØYBRÅTEN (VG) Vegvesenets regioner har ansvaret for å sjekke hvor sikre norske broer er. Men de mener de ikke har kapasitet, eller penger, til å følge reglene.

Klokken åtte om morgenen står bilene tettpakket på E6 inn mot Oslo sentrum. Hvert eneste døgn passerer hundre tusen biler på betongbroen som bærer motorveien over lokalveien og gravlunden på Høybråten.

Sist gang denne 140 meter lange motorveibroen hadde en grundig hovedinspeksjon var i 2009. Ifølge regelverket skulle en ny kontroll vært gjennomført i november 2014. Det har ikke skjedd, ifølge broregisteret Brutus, som VG har fått innsyn i. Den årlige enkelinspeksjonen som broen også skulle hatt, har heller ikke blitt gjennomført siden 2012.

Det vil si at Statens vegvesen siden 2013 har brutt reglene som skal følge opp lovens krav om å sikre at norske trafikanter kjører på trygge broer.

Faktisk har bare åtte av Oslos 213 riksveibroer blitt inspisert slik regelverket krever at de skal, ifølge Vegvesenets eget register.

Broer i Oslo

8 broer inspisert slik regelverket krever
205 broer ikke inspisert slik regelverket krever

Vegvesenets inspeksjoner skal avdekke om broene på riks- og fylkesveier har alvorlige skader eller akutt behov for vedlikehold.

Tre typer inspeksjoner skal gjennomføres regelmessig gjennom hele broens levetid:

Hovedinspeksjon: Omfattende kontroll av hele broen over vann. Skal gjennomføres hvert femte år. Skal loggføres.

Enkelinspeksjon: Enklere, visuell kontroll av alle elementer over vann. Skal gjennomføres hvert år, men kan droppes det året det er hovedinspeksjon. Skal loggføres.

Generell inspeksjon: Visuell kontroll av veistrekninger. Utføres fra bil i sakte fart, med stopp utvalgte steder. Skal gjennomføres hver eller annenhver uke. Loggføres ikke.

For korte og enkle broer som oppfyller en del krav, kan veimyndighetene godta lengre tid mellom hver inspeksjon.

For sårbare broer kan veimyndighetene pålegge kortere tid mellom hver inspeksjon.

Rapportering

Alle hoved- og enkelinspeksjoner skal loggføres i Vegvesenets database Brutus.

VG har for første gang fått innsyn i og offentliggjort tilstandsrapporter fra de 16 971 broene på landets riks- og fylkesveier. Rapportene avdekker at 1 087 broer har skader som inspektørene omtaler som «store» eller «kritiske» for bæreevnen eller trafikksikkerheten.

Slik gjorde vi det

  • 1. Vegvesenets brodatabase har fått navnet Brutus. Dette er Vegvesenets egenutviklede forvaltningssystem for broer. Hver bro har sin «helsejournal».

  • 2. I mars fikk VG innsyn i databasen i form av PDF-filer for de til sammen 16 971 broene Vegvesenet har ansvar for på Norges fylkes- og riksveier.

  • 3. Med disse dataene som utgangspunkt har VG besøkt 104 broer i 15 fylker.

  • 4. Analyse av rapportene og VGs egne observasjoner viser at Vegvesenet systematisk bryter reglene de skal følge for å sikre at norske veibroer er trygge.

Scroll til høyre

Brutus viser at fristen for å gjennomføre de årlige inspeksjonene brytes for over halvparten av landets broer.

– Etterslepet på vedlikehold er én ting. Det har med bevilgninger å gjøre. Men etterslepet på kontroll og inspeksjoner er ikke akseptabelt. Dette er det ikke lov å ha etterslep på, sier direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet.

Vegtilsynet: – Bryter loven

Tilsynet skal blant annet kontrollere at Statens vegvesen følger aktuelle lover og regler. Direktøren mener funnene VG har gjort, svekker tilliten til at Vegvesenet har kontroll med broene.

– Står det i lovverket hvor ofte Vegvesenet skal inspisere broene?

– I vegloven står det at vegnormaler skal lages, godkjennes og følges. Bryter de det systemet, så bryter de lovverkets formål om å ha sikre veier og broer.

Andersen påpeker at veimyndighetene har laget retningslinjer for hvordan de skal følge opp lovverket. Når de ikke bruker systemet, bryter de vegloven.

Image description
KRITISK: Direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet sier hun ikke er overbevist om at Vegvesenet har kontroll på tilstanden til norske broer. Foto: Hallgeir Vågenes

– Vegvesenet skal gjennom dette systemet overbevise oss om at de har kontroll, at det er trygt å kjøre på veiene våre, sier Andersen.

– Har de overbevist deg om det?

– Nei, det har de ikke. Vi ser at de gjør mer enn Brutus viser, så det er et litt mer nyansert bilde. Men det overbeviser meg ikke om at de har oversikt over tilstanden.

Har du tips om bro-Norge?

Kontakt VGs journalister eller bruk VGs krypterte tipsportal

For broene langs landets mest trafikkerte strekninger står det dårligere til enn gjennomsnittet, viser VGs gjennomgang.

– Kan vi stole på at de store broene er OK?

– Dere kan jo ikke det. Bildet viser at det er avvik både på små og store broer. Oslo har mange store brokonstruksjoner, men ifølge Brutus er de dårlige til å gjennomføre hovedinspeksjoner. Det er ikke betryggende, sier direktøren i Vegtilsynet.

Slik ser norgeskartet ut når VG plotter de 16 971 broene og markerer dem som mangler inspeksjon
Broer med manglende inspeksjon
Inspisert som de skal
Klikk her for å utforske kartet

Prioritert bort

Dårligst står det til i Oslo. Statens vegvesen region øst bekrefter at de ikke har fulgt reglene.

I hele 2013 og 2014 ble det ikke gjennomført en eneste hovedinspeksjon i Østfold, Akershus eller Oslo. Det har ført til et stort etterslep.

– Ulike forhold gjorde at vi måtte utsette inngåelse av ny kontrakt og dermed ikke hadde kontrakt mellom 2012 og 2015, sier seksjonssjef Jon Prestegarden.

Tabell: Ikke inspisert som de skal

Se hele tabellen
Fylke Fylke Mangler hoved­inspeksjon (vanligvis hvert 5. år) Mangler hoved­insp. (vanligvis hvert 5. år) Mangler enkel­inspeksjon (vanligvis hvert år) Mangler enkel­insp. (vanligvis hvert år) Mangler hoved- og/eller enkel­inspeksjon Mangler hoved- og/eller enkel­insp.
Kilde: Brutus, mars 2017 (ajour etter 2016-sesongen)

Region øst legger til at driftsentreprenøren som har ansvar for veiene, har ukentlig generell inspeksjon av de store broene. Det vil ifølge regelverket si at de kjører over broene i sakte fart – og stopper om de finner det nødvendig. Dette blir ikke registrert i Brutus.

Prestegarden mener disse inspeksjonene gir bedre informasjon om tilstanden på de store broene i høytrafikkerte områder, og bekrefter at de velger bort de årlige inspeksjonene på grunn av «begrenset intern kapasitet».

Vegtilsynet reagerer på svaret fra region øst:

– Dersom driftsentrepenørene skal kunne erstatte enkelinspeksjonene, så må de gå ut av bilen, sier direktør Trude Tronerud Andersen.

– Driftsentreprenørene skal utføre generelle inspeksjoner på en veistrekning. Ved en årlig enkelinspeksjon på bro skal en se på broens tilstand, over og under. Det er Vegvesenet som har vedtatt at det er slik det skal gjøres, for at de skal ha kontroll.

– Oslo, Akershus og Østfold sier en at manglende rammeavtale gjorde at de ikke gjennomførte hovedinspeksjoner i 2013 og 2014?

– Det er en forklaring, men ingen unnskyldning.

De lengste broene

Motorveibroen på E18 over Drammenselva er Norges lengste bro med sine 1 892 meter. Den bærer også en av landets mest trafikkerte veistrekninger. Men til tross for at 46 000 biler kjører over Drammensbrua hver eneste dag, ble det hverken utført hoved- eller enkelinspeksjon her i fjor, ifølge Brutus.

Oppsiktsvekkende nok bryter veimyndighetene regelverket for samtlige av Norges ti lengste broer, ifølge sitt eget register:

Liste: Norges 10 lengste broer

Drammen Motorvegbru mot Oslo 1892 m
Siste enkelinspeksjon 2000. Skulle hatt årlig.
Siste hovedinspeksjon 2014. I rute.
Drammen motorvegbru mot Tønsberg 1841 m
Bygget 2005, ingen enkelinspeksjon loggført. Skulle hatt årlig.
Siste hovedinspeksjon 2014. I rute.
Nordhordlandsbrua 1610 m
Bygget 1994, ingen enkelinspeksjon loggført. Skulle hatt årlig.
Siste hovedinspeksjon 2014. I rute.
Sandesund Øst 1528 m
Siste enkelinspeksjon 2004. Skulle hatt årlig.
Siste hovedinspeksjon 2010. Skulle hatt hvert femte år.
Sandesund Vest 1521 m
Bygget 2008, ingen enkelinspeksjon loggført. Skulle hatt årlig.
Siste hovedinspeksjon 2010. Skulle hatt hvert femte år.
Mjøsbrua 1421 m
Bygget 1985, ingen enkelinspeksjon loggført. Skulle hatt årlig.
Siste hovedinspeksjon 2015. I rute.
Hardangerbrua 1380 m
Bygget 2013, ingen enkelinspeksjon loggført. Skulle hatt årlig.
Har ikke nådd tidspunkt for første hovedinspeksjon.
Tresfjordbrua 1290 m
Bygget 2015, ingen enkelinspeksjon loggført. Skulle hatt årlig.
Har ikke nådd tidspunkt for første hovedinspeksjon.
Gjemnessundbrua 1257 m
Siste enkelinspeksjon 1996. Skulle hatt årlig.
Siste hovedinspeksjon 2015. I rute.
Sotrabrua 1236 m
Siste enkelinspeksjon 2002. Skulle hatt årlig.
Siste hovedinspeksjon 2005. Skulle hatt hvert femte år.
Kilde: Brutus og vegkart.no.
NB: For broene på Vestlandet sier Vegvesenet at de har inspisert mer enn det som er registrert.
Se hele listen

– At man glipper litt på fristene til en liten bro som betjener et par gårdsbruk, er én ting. Men at ikke de store og mest trafikkerte broene har jevnlige og skikkelige inspeksjoner, er mer bekymringsfullt, sier professor Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU.

Image description
NORGES LENGSTE: Den nye Drammensbrua med firefelts motorvei sto klar i 2006. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Han reagerer på at det er så ulik praksis på hvordan veiavdelingene bruker rapporteringsystemene.

– Det høres jo ikke særlig betryggende ut. Et forsvarlig brovedlikehold er helt avhengig av at alt som gjøres, eventuelt ikke gjøres, blir nøyaktig registrert i Brutus i henhold til reglene. Hvis ikke, mister ledelsen oversikten, og da har man strengt tatt ikke kontroll lenger, sier professoren.

Nasjonale forskjeller

VGs analyser viser at det er store forskjeller på hvor flinke de lokale veiavdelingene og regionene er til å kontrollere og registrere hva som er gjort.

Klikk for å se alle de 16 971 broene på kart – og lese rapporten for hver enkelt bro

Rogaland har Norges eldste bropark. Det er også fylket som har flest alvorlige skader registrert, ifølge Vegvesenets egne systemer. Men de inspiserte bare én av tre broer i løpet av fjoråret, ifølge broregisteret.

Nå innrømmer regionveisjef Helge Eidsnes i Statens vegvesen region vest at de i mange år har latt være å føre informasjon om inspeksjoner i Brutus:

– Det betyr likevel ikke at alle disse pålagte inspeksjonene ikke er utført. Men det viser at vi har hatt en uheldig praksis, der registrering og lagring av inspeksjonene er blitt lagt i andre systemer enn Brutus, sier Eidsnes.

Han opplyser samtidig at de etter VGs spørsmål og kritikken fra Vegtilsynet skal ha en nødvendig gjennomgang, og at all informasjon i fremtiden skal lagres i Brutus.

Trodde Vegvesenet hadde kontroll

Vegtilsynet sier de gjenkjenner VGs funn fra tidligere tilsyn i region vest:

– Hypotesen vår var egentlig at de hadde ganske god kontroll på broene. Det er dét som går frem av årsrapporter og lignende, at vi har kontroll på tilstanden på broene. Men vi ser jo at virkeligheten ikke samsvarer med det bildet som gis, sier direktør Trude Tronerud Andersen.

Image description
BEKYMRET: Journalist Øyvind Engan (t.v.) viser VGs funn til veifaglig rådgiver Haakon Innset og direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet. Foto: Hallgeir Vågenes

– Jeg tror det er for store avvik mellom hvordan Vegdirektoratet tror at det gjøres, og hvordan det gjøres i virkeligheten ute i regionene. Vegdirektoratet sentralt har lite kontroll på hva som er gjort, sier Andersen.

VG har presentert sine analyser og flere av de mest alvorlige skadene til flere av Norges fremste broeksperter, fire ingeniørprofessorer ved NTNU i Trondheim.

– Det er krevende å holde oversikt over tilstanden på 17 000 broer. Vegvesenets kontroll står og faller på at de bruker registreringssystemet slik det er planlagt, sier professor Terje Kanstad.

– Vegvesenet har selv satt opp prosedyrene for inspeksjoner og vedlikehold, og da er det underlig at de ikke klarer å følge det opp. De lokale veiavdelingene har et ansvar for å bruke de systemene som er innført. Dersom det ikke skjer, mister de sentrale myndighetene oversikten, sier professor Kolbein Bell.

Image description
BROEKSPERTER: Professor Terje Kanstad (t.v) og professor emeritus Kolbein Bell jobber ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU. Foto: Jørgen Braastad

Manglende ressurser

Flere av regionene bekrefter at de ikke får gjennomført de årlige inspeksjonene av alle riks- og fylkesveibroer slik regelverket krever. Forklaringene er blant annet: begrenset intern kapasitet, manglende ressurser og for små rammer – altså for lite penger.

– Hvis veiavdelingene ikke har ressurser til å følge sitt eget regelverk, så er det bekymringsfullt. Dersom det er mangelfull kontroll med broene, og i tillegg for lite midler til å oppgradere rekkverk og andre feil de finner, så er det alvorlig for trafikksikkerheten, sier kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal i Norges Automobil-Forbund (NAF).

Image description
24 ÅR SIDEN: Denne 63 meter lange broen går over E6 i Ås kommune. Forrige gang den hadde hovedinspeksjon var i 1993, ifølge Brutus. – Dette er en enkel, robust betongbro bygget i 1991, og vi følger den opp gjennom generelle inspeksjoner som ivaretas av vår driftsentreprenør, sier Jon Prestegarden, seksjonssjef bro i Statens vegvesen region øst. Foto: Øyvind Engan

Han forteller at medlemmene deres gjennomgående svarer at vedlikehold av eksisterende veier, broer og tuneller er viktigere enn at det bygges nytt.

– Når dere viser at kontrollen er enda dårligere på de mest trafikkerte broene, tyder det på feil prioritering. Broer der det går mye trafikk, eller der trafikken har økt betraktelig siden broen ble bygget, må prioriteres, sier Sødal.

Beklagelig

Vegdirektoratet bekrefter at de har et vedlikeholdsetterslep på 15 milliarder på norske broer, og at det forklarer hvordan registeret kan vise over tusen alvorlige skader.

– Samtidig tar vi hensyn til tilstanden og jobber med sikkerheten så det ikke skal være truet bæreevne. Vi kjenner ikke til broer som står under trafikk som er farlige med tanke på bæreevnen, sier seksjonssjef Morten Wright Hansen.

Direktør Jane Bordal sier at inspeksjoner skal planlegges slik at de har best mulig kontroll – og legger til at mange av de mest trafikkerte broene er nye. Hun mener de fem regionene bør ha anledning til å prioritere inspeksjonene innenfor de midlene de får tildelt.

Bordal opplyser at Statens vegvesen nå har satt i gang en nasjonal gjennomgang av broforvaltningen.

– Vi har satt ned et forbedringsprosjekt for å gå gjennom hele broforvaltningen og organiseringen av den, slik at vi skal bli mer i samsvar med det vi sier i regelverket vårt. Så vi anerkjenner at den praksisen som ligger det ute i dag, ikke er i henhold til de føringene som ligger der, sier Bordal, som er direktør for veg- og transportavdelingen.

Image description
VIL BLI BEDRE: Direktør Jane Bordal leder veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet. Hun forteller at de nå har satt i gang et forbedringsprosjekt som skal se på hele broforvaltningen. Foto: Hallgeir Vågenes

– Vegtilsynet mener det er et brudd på veglova når dere ikke bruker systemet retningslinjene krever?

– Vi er uenig i Vegtilsynets uttalelse til VG om «lovbrudd». Det er ikke en påstand tilsynet har med i tilsynsrapporten fra en av våre regioner. Statens vegvesens ulike systemer og Vegdirektoratets løpende dialog og styring er tett og god. Det er påvist mangler i rutiner, men forbedringer skjer løpende, sier hun.

– Men vi er enig i det sentrale, at vi skal ha orden på inspeksjoner og registreringer. Det er beklagelig at vi ikke er der i dag, sier Bordal.

– Broene er trygge

Direktøren understreker samtidig at veimyndighetene har oversikt over tilstanden:

– Norske broer er trygge, sier Jane Bordal.

– Selv om de ikke blir inspisert slik regelverket sier at man skal?

– Vi har veldig flinke fagfolk som er broinspektører ute i regionene våre, og de har god oversikt over hvordan bromassen ser ut, sier Jane Bordal.

– Men hvis denne informasjonen ikke registreres, hvordan har dere da oversikt?

– Vi ser at det er et etterslep med å få inspeksjonene registrert i Brutus, sier Bordal, og legger til at de har god dialog med regionene – og at hun har tillit til at de gjør en god jobb.

– Men hvorfor har dere dette regelverket, dersom alt er helt i orden selv om det brytes?

– Nytt Brutus ble innført i 2013. Det innarbeides over tid. Vi har en ambisjon om at Brutus skal reflektere situasjonen, men så vet vi i dag – slik også Vegtilsynet har pekt på – at vi ikke har god nok oppdatering. Det er vi selvfølgelig ikke fornøyde med, sier hun.

Image description
SVARER: Direktør Jane Bordal og seksjonssjef Morten Wright Hansen hadde med seg kommunikasjonsrådgiverne Kjell Solem og Monica Knoff i møtet med VGs journalister Øyvind Engan og Mona Grivi Norman. Foto: Hallgeir Vågenes

VG nevner at flere regioner bekrefter at de ikke har gjennomført inspeksjonene slik de skal. Og at det står enda dårligere til for de lengste – og de mest trafikkerte broene, hvor et flertall ligger i region øst.

– Ja, og region øst er i gang med et nytt inspeksjonsregime nå, sier Bordal.

– Men er det greit at de ikke ble inspisert på nesten tre år?

– Vi er i hvert fall veldig glade for at de er i gang med å få det til nå, sier hun.

ANNONSE

Undercover Darkweb
VG har avslørt verdens største overgrepsforum. Det ble drevet av politiet.
Kampen om de hemmelige Røkke-opptakene
I flere år har Kjell Inge Røkke (58) kjempet for å hindre at lydopptak av private samtaler kommer ut i offentligheten. Det har han klart. Frem til nå.
Plaza-mysteriet
Hvorfor har ingen etterlyst den unge, elegante kvinnen som ble funnet død på Oslo Plaza? Etter 22 år er graven åpnet.
Makt­spillet om nød­sentralene
Her spiser de kake under åpningen av den nye operasjonssentralen i Oslo. Men bak den idylliske fasaden har det i flere år rast en rå maktkamp.
Fosterhjems­kongen
Tyske Peer Salström-Leyhs (63) stiftelser har fått nærmere en halv milliard for å drive fosterhjem i Norge. Etter få år sitter de igjen med store overskudd — samtidig som millioner er ført ut av landet.
11 millioner bistands­kroner
Norad mener deres erfaring fra Finansdepartementet er så verdifull for utviklingsland, at de har sendt dem rundt i verden for å dele sine råd og erfaringer. Prislapp: 11 millioner bistandskroner.
SKUP-prisen 2016
Tvangsloggene
VG har gjennomgått og digitalisert innholdet i over 2500 beltelegginger fra tvangsprotokollene. Dette materialet gir et innblikk i hvordan mekaniske tvangsmidler brukes og begrunnes ved norske sykehus.
SKUP-diplom 2016
Millionærer på bistand
VG kan dokumentere at oppdrag for verdens fattigste har blitt god business for eiertrioen bak International Law and Policy Institute (ILPI).
Årets nyhetsdekning
Treholt-bløffen
Privatetterforsker, journalist og forfatter Geir Selvik Malthe-Sørenssen (50) har de siste fem årene beskyldt politiet for bevisjuks og forfalskninger i Treholt-saken. Nå avsløres han selv for juks.
Årets digitale historie
SKUP-diplom 2016
Utpresserne
Et lydopptak kunne legge advokatkarrieren til Amir Mirmotahari i grus. Noen tjente store penger på det. Dette er jakten på de ukjente pengeutpresserne.
Årets digitale historie
SKUP-diplom 2016
Advokaten og torpedoen
Forsvarsadvokat Amir Mirmotahari ba torpedoen kidnappe og dope ned et voldtektsoffer. Målet var å holde henne unna rettssalen – slik at klienten hans gikk fri.