VG har fått innsyn i og analysert Vegvesenets rapporter for alle broer på riksvei og fylkesvei, til sammen 16 971 broer.
NORGE RUNDT (VG) Når Vegvesenet oppdager at det er kritiske skader på en bros bæreevne, er de pålagt å ta grep i løpet av seks måneder. VG kan nå avsløre at broer over hele landet blir stående med slike skader i flere år.
I forrige uke publiserte VG tilstandsrapporter fra Norges 17 000 broer på riks- og fylkesvei. Rapportene viste at et flertall av broene ikke kontrolleres slik de skal.
Ifølge rapportene står 1087 broer med det Vegvesenet selv kaller store eller kritiske skader for bæreevne eller trafikksikkerhet.
Den mest alvorlige skaden en bro kan ha, er kritisk skade på bæreevnen. Da VG fikk innsyn i registeret, var det 49 broer over fem meter som hadde stått med kritiske skader på bæreevnen lengre enn seks måneder.
Nedenfor ser du de 21 broene med den alvorligste skadegraden, hvor veimyndighetene ikke har tatt grep slik de er pålagt. Klikk på broen og les rapporten.
Artikkelen fortsetter under presentasjonen.
En av disse broene er altså Matredalen, nord i Hordaland. Her bærer en stålbjelkebro fylkesvei 382 over Matreelva. Broen, som ble bygget i 1943 og senere ombygget, ble registrert med kritisk skade på bæreevnen for femten år siden. Bærebjelken hadde store rustskader.
I 2013 oppdaget Vegvesenet enda en kritisk skade da en av pilarene som broen hviler på, hadde sunket ned i elven.
VG har vist bilder av broen i Matredalen til flere av Norges fremste broeksperter.
– Uansett hvem som ser på disse bildene, så må konklusjonen være at dette ikke er bra. Ut fra bildene er det vanskelig å slå fast hva som er igjen av stål. Men dette er jo en prosess som fortsetter til det ikke er mer igjen, sier professor Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU.
Vegvesenet i Hordaland sier at de har tatt flere grep i Matredalen etter å ha fått spørsmål fra VG.
– Hvorfor har broen fått stå så lenge med denne skaden?
– Etter at VG har satt søkelys på saken, har vi fått verifisert kapasiteten til broen, svarer avdelingsdirektør Grethe Vikane i Statens vegvesen i Hordaland.
Vikane forteller at de nye beregningene viser at kapasiteten holder, selv om bjelkenes tverrsnitt er redusert på grunn av rust.
Hun opplyser at det i tillegg er gjort enkle vedlikeholdsgrep som følge av at VG tok opp saken.
– Vegvesenets videre plan er at broen i sin helhet skal skiftes ut i 2018, sier Vikane.
Til sammen har Vegvesenet gjennomført tiltak ved fem av sine broer som en direkte følge av VGs spørsmål.
Broregisteret Brutus viser at over tusen broer har en skade som Vegvesenet selv beskriver som stor eller kritisk for trafikksikkerhet eller bæreevnen.
VG har vist eksemplene på de alvorligste skadene til flere av Norges fremste eksperter på ingeniørteknikk og broer. Professorene omtaler tilstanden på broene som bekymringsfull, og sier at funnene avdekker flere forsømmelser.
– Det som umiddelbart ser styggest ut for meg, er der rustne stålbjelker bærer fundamentet. Der er det ikke noe å gi og ta. Ryker de, så ryker broen, sier professor Kolbein Bell ved NTNU i Trondheim.
– I flere av eksemplene dere viser, vil det være viktig å reparere eller stenge for trafikk ganske raskt. Det blir interessert å høre forklaringen på at det ikke er gjort, sier førsteamanuensis Mahdi Kioumarsi, som forsker på betongbroer ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Flere semitrailere og lastebiler passerte over Furubergfossen da VG besøkte Hordaland i begynnelsen av september. Broen som bærer fylkesvei 551 over den viltre fossen, har flere betongpilarer ned i grunnen.
Allerede i juni 2005 bemerket inspektørene at disse pilarene stadig treffes av løse steiner, og at det har ført til at betong skaller av fra pilarene. For tre år siden mente de at skaden var så alvorlig at det var kritisk for bæreevnen.
VG besøkte Furubergfossen: Se bildene og les rapporten
– Dette er et farlig område å få kraftige avskallinger på pilaren. Her veksler det hele veien mellom tørt og vått, i tillegg kommer det salt og mineraler som kan skape reaksjoner i betongen, sier Kioumarsi.
Han legger til at det er vanskelig å si sikkert hvor farlig skadene er uten å gjøre nærmere undersøkelser.
Tre uker etter at VG oppsøkte Furubergfossen var arbeidet med å reparere pilarene i gang. Regionen opplyser at utbedringen av pilarene har vært med i en samlekontrakt for Hordaland siden 2015–2016, men at entrepenørene ikke fikk utført arbeidet tidligere på grunn av for mye vann i fossen.
VG har vært i kontakt med samtlige av landets veiregioner, som har ansvaret for å kontrollere og vedlikeholde broene. Flere opplyser at det ikke finnes penger nok til å prioritere alt som burde vært gjort, og at selv broer med kritiske skader ikke alltid når opp når midlene skal fordeles.
I sine skriftlige svar opplyser alle at en høy skadegrad i broregisteret Brutus ikke nødvendigvis betyr at det skal gjøres et fysisk tiltak på broen innenfor fristen. Skade og konsekvenser skal vurderes – og deretter vurderes reparasjoner opp mot andre tiltak som nedsatt fartsgrense, nedjustert vektgrense, hyppigere inspeksjoner og kontinuerlige målinger.
– Det økonomiske aspektet spiller også inn her. Vi må prioritere innenfor de rammene vi er gitt, sier avdelingsdirektør Marianne Eilertsen i Statens vegvesen region nord.
– Hva er i så fall poenget med å sette en frist?
– Kravet om frist er beskrevet i en 20 år gammel håndbok. I mange tilfeller vil nyere retningslinjer, blant annet for budsjettprosessen, overstyre håndboka, sier Eilertsen.
1. Vegvesenets brodatabase har fått navnet Brutus. Dette er Vegvesenets egenutviklede forvaltningssystem for broer. Hver bro har sin «helsejournal».
2. I mars fikk VG innsyn i databasen i form av PDF-filer for de til sammen 16 971 broene Vegvesenet har ansvar for på Norges fylkes- og riksveier.
3. Med disse dataene som utgangspunkt har VG besøkt 104 broer i 15 fylker.
4. Analyse av rapportene og VGs egne observasjoner viser at Vegvesenet systematisk bryter reglene de skal følge for å sikre at norske veibroer er trygge.
Vegtilsynet, som skal sikre at Statens vegvesen følger lover og regler, sier at det er lite tillitvekkende å se at alvorlige skader blir stående i årevis uten at noe skjer.
– Skaden skal registreres, og informasjonen skal nå frem til dem som kan ta en beslutning. Og da skal det skje noe – enten det er avbøtende tiltak eller reparasjon, sier direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet.
– Har du inntrykk av at det skjer?
– Vi ser jo på Brutus at det i hvert fall ikke skjer systematisk.
Svaret for mange av de kritisk skadede broene er det samme: Det er vedtatt å bygge nytt – i mellomtiden blir broer stående, mens lite skjer for å bøte på skaden.
– De må gjøre avbøtende tiltak til den nye broen kommer, på ett eller annet vis. Den gamle broen er jo like farlig i morgen om det kommer ny bro om ti år eller ei, sier Andersen.
– At en bro skal erstattes av en ny, betyr at vi hele tiden må se til at den er trygg, og det gjør vi, sier direktør Jane Bordal, som leder vei- og trafikkavdelingen i Vegdirektoratet.
Vegdirektoratet forteller at vedlikeholdsetterslepet på landets broer er 15 milliarder kroner. Regionene får et budsjett på mellom 300 og 400 millioner årlig for å vedlikeholde broene på riksveier. Budsjettene til broer på fylkesvei avgjøres i hver fylkeskommune.
– Har Vegvesenet penger til å følge opp og gjøre de nødvendige tiltakene på alle kritisk skadde broer?
– Innenfor de budsjettrammene som regionene får tildelt, gjør de prioriteringer. Så er det selvsagt en jobb å gjøre for å få pengene til å strekke lengst mulig, for at vi får gjort de tiltakene vi mener er nødvendige for å holde broene våre trygge, sier Bordal.
Seksjonssjef Morten Wright Hansen sier de hensyn til sikkerheten når vedlikehold skal prioriteres.
– Vi kjenner ikke til broer som står under trafikk som er farlige med tanke på bæreevnen, sier seksjonssjef Morten Wright Hansen.
– Dere har tillit til at regionene har en god oversikt. Men har dere som nasjonal veimyndighet den samme oversikten når det ikke er registrert?
– Det er for dårlig dokumentert i systemene våre, innrømmer Bordal.
Seksjonssjefen legger til at Vegdirektoratet nylig har regnet gjennom hele den norske bromassen for å løfte standarden, og at de derfor har bedre oversikt enn noen gang.
– Etter at vi stilte spørsmål, fikk 13 broer nedjustert den kritiske skaden. Dersom dere har god oversikt, hvordan kan en bro bli stående i årevis, uten at noen oppdager at det var feil?
– Det har med oppdateringen i Brutus å gjøre. Det er et etterslep på oppdateringen, som Vegtilsynet har påpekt, sier Hansen.
– VGs rundtur til kritisk skadde broer viste at det ikke hadde skjedd noe, og det var heller ikke ført informasjon om tiltak. Hvordan vet dere da at det er trygt?
– Forvalterne våre gjennomgår skadene og har oversikt over at broene er trygge å kjøre på. De vil prioritere tiltakene slik at vi ivaretar sikkerheten, sier Jane Bordal.
PS I grafikken som viser antall broer med kritiske skader har vi byttet ut setningen «… men her ser du hvor lenge de faktisk har stått» med «Her ser du hvor lenge de har stått med kritiske skader». Det er ikke i seg selv et regelbrudd at en bro står lenger enn seks måneder med en kritisk skade – det er kun et regelbrudd dersom det ikke blir iverksatt avbøtende tiltak i løpet av perioden.
Her kan du se alle broene som ifølge databasen Brutus hadde kritiske skader på bæreevnen, men som senere har blitt nedjustert eller utbedret.
Nedenfor har VG gjengitt og kommentert rapporten for :
Når en skade oppdages på en bro, blir skaden vurdert med en skadegrad, en konsekvensgrad og en skadetype.
Skadegrad oppgis på en skala fra 1 til 4, der 4 er mest alvorlig.
Konsekvensgrad oppgis også på en skala fra 1 til 4, der 4 er mest alvorlig.
Sammen med konsekvensgraden skal det stå en bokstav som angir hva slags konsekvens det er snakk om. De fire konsekvenstypene er bæreevne, trafikksikkerhet, vedlikehold og miljø.
VG har fått oversikten over alle skader for bæreevne eller trafikksikkerhet med skadegrad eller konsekvensgrad 3 eller 4.
Konsekvensgraden og skadegraden multipliseres til slutt sammen, og blir til en prioritet på en skala fra 1 til 16. De alvorligste skadene har prioritet 16B (bæreevne) eller 16T (trafikksikkerhet).
En sårbarhet er en kjent svakhet med en bro, men som ikke er en skade.
Et vanlig eksempel på sårbarhet er gammelt rekkverk som ikke oppfyller dagens krav. Før rubrikken sårbarhet ble innført, ble gamle rekkverk ofte ført opp som skade – selv om de egentlig ikke var skadet.
Hovedinspeksjon: Omfattende kontroll av hele broen over vann. Skal som oftest gjennomføres hvert femte år. Skal loggføres.
Enkelinspeksjon: Enklere, visuell kontroll av alle elementer over vann. Skal som oftest gjennomføres hvert år, men kan droppes det året det er hovedinspeksjon. Skal loggføres.
Generell inspeksjon: Visuell kontroll av veistrekninger. Kan utføres fra bil i sakte fart, med stopp utvalgte steder. Skal gjennomføres hver eller annenhver uke. Loggføres ikke.
Vi markerer som avvik der det har gått for lang tid siden forrige inspeksjon.
Brutus brukes også som planleggingsverktøy for store og små tiltak på broene. Når et tiltak er utført, blir det værende på listen, men tiltaket endrer status fra planlagt til utført.
I denne utlistingen regner vi det som et avvik hvis et tiltak fremdeles har statusen planlagt selv om datoen var i 2016 eller tidligere, men det er vel å merke ikke noe regelbrudd.
Laster rapport