De forsømte broene

VG har fått innsyn i og analysert Vegvesenets rapporter for alle broer på riksvei og fylkesvei, til sammen 16 971 broer.

I 2002 oppdaget Vegvesenet at denne broen hadde en kritisk skade

Scroll ned

De mente skaden

truet broens bæreevne

Først da VG stilte spørsmål 15 år senere, skjedde det noe.

De forsømte broene

Hopp over intro

NORGE RUNDT (VG) Når Vegvesenet oppdager at det er kritiske skader på en bros bæreevne, er de pålagt å ta grep i løpet av seks måneder. VG kan nå avsløre at broer over hele landet blir stående med slike skader i flere år.

I forrige uke publiserte VG tilstands­rapporter fra Norges 17 000 broer på riks- og fylkesvei. Rapportene viste at et flertall av broene ikke kontrolleres slik de skal.

Ifølge rapportene står 1087 broer med det Vegvesenet selv kaller store eller kritiske skader for bæreevne eller trafikksikkerhet.

Den mest alvorlige skaden en bro kan ha, er kritisk skade på bæreevnen. Da VG fikk innsyn i registeret, var det 49 broer over fem meter som hadde stått med kritiske skader på bæreevnen lengre enn seks måneder.

Tromsø
Bodø
Trondheim
Oslo
Bergen
Stavanger
0 år
6 mnd
1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
10 år
15 år
20 år

VG har oppsøkt samtlige 49 broer ...

... i femten fylker

Dette fant vi:

Ni av broene hadde blitt reparert

fire broer var arbeidet i gang da VG var der

Da VG begynte å stille spørsmål, viste det seg at Vegvesenet hadde ombestemt seg og ikke lenger mente at skadene var kritiske for 15 av broene

Det betyr at 21 av broene sto med kritiske skader på bæreevnen da VG oppsøkte dem

Regelverket krever at disse skadene sikres eller repareres straks de oppdages eller senest i løpet av seks måneder

Her ser du hvor lenge de har stått med kritiske skader

Nedenfor ser du de 21 broene med den alvorligste skadegraden, hvor veimyndighetene ikke har tatt grep slik de er pålagt. Klikk på broen og les rapporten.

Artikkelen fortsetter under presentasjonen.

Akershus, 22 mnd.
Oppland, 59 mnd.
Oppland, 11 mnd.
Telemark, 17 mnd.
Telemark, 16 mnd.
Vest-Agder, 39 mnd.
Rogaland, 157 mnd.
Rogaland, 49 mnd.
Hordaland, 23 mnd.
Hordaland, 25 mnd.
Hordaland, 47 mnd.
Hordaland, 181 mnd.
Hordaland, 21 mnd.
Sør-Trøndelag, 23 mnd.
Sør-Trøndelag, 23 mnd.
Nordland, 10 mnd.
Nordland, 46 mnd.
Nordland, 239 mnd.
Finnmark, 144 mnd.
Finnmark, 47 mnd.
Finnmark, 98 mnd.

En av disse broene er altså Matredalen, nord i Hordaland. Her bærer en stålbjelkebro fylkesvei 382 over Matreelva. Broen, som ble bygget i 1943 og senere ombygget, ble registrert med kritisk skade på bæreevnen for femten år siden. Bærebjelken hadde store rustskader.

Image description
KRITISK: Metallbjelkene fra krigens dager har betydelige rustskader. Klikk her for å se rapporten for denne broen. Foto: Hallgeir Vågenes

I 2013 oppdaget Vegvesenet enda en kritisk skade da en av pilarene som broen hviler på, hadde sunket ned i elven.

VG har vist bilder av broen i Matredalen til flere av Norges fremste broeksperter.

Image description
SKEPTISK: Professor Kolbein Bell ved NTNU gransker bilder av Matredalen bro. Kollega Terje Kanstad i bakgrunnen. Foto: Jørgen Braastad

– Uansett hvem som ser på disse bildene, så må konklusjonen være at dette ikke er bra. Ut fra bildene er det vanskelig å slå fast hva som er igjen av stål. Men dette er jo en prosess som fortsetter til det ikke er mer igjen, sier professor Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU.

– Skiftes ut neste år

Vegvesenet i Hordaland sier at de har tatt flere grep i Matredalen etter å ha fått spørsmål fra VG.

– Hvorfor har broen fått stå så lenge med denne skaden?

– Etter at VG har satt søkelys på saken, har vi fått verifisert kapasiteten til broen, svarer avdelingsdirektør Grethe Vikane i Statens vegvesen i Hordaland.

Vikane forteller at de nye beregningene viser at kapasiteten holder, selv om bjelkenes tverrsnitt er redusert på grunn av rust.

Hun opplyser at det i tillegg er gjort enkle vedlikeholdsgrep som følge av at VG tok opp saken.

– Vegvesenets videre plan er at broen i sin helhet skal skiftes ut i 2018, sier Vikane.

Til sammen har Vegvesenet gjennomført tiltak ved fem av sine broer som en direkte følge av VGs spørsmål.

Har du tips om bro-Norge?

Kontakt VGs journalister eller bruk VGs krypterte tipsportal

– Bør reparere eller stenge

Broregisteret Brutus viser at over tusen broer har en skade som Vegvesenet selv beskriver som stor eller kritisk for trafikksikkerhet eller bæreevnen.

Image description
SJEKK SPREKKEN!: Denne broen ligger på E6 ved Porsangerfjorden. Skaden ble registrert som kritisk for bæreevnen for fire år siden. Klikk her for å se rapporten for denne broen. Foto: Vidar Kristensen

VG har vist eksemplene på de alvorligste skadene til flere av Norges fremste eksperter på ingeniørteknikk og broer. Professorene omtaler tilstanden på broene som bekymringsfull, og sier at funnene avdekker flere forsømmelser.

– Det som umiddelbart ser styggest ut for meg, er der rustne stålbjelker bærer fundamentet. Der er det ikke noe å gi og ta. Ryker de, så ryker broen, sier professor Kolbein Bell ved NTNU i Trondheim.

Image description
BROEKSPERTER: Professorene Mette Rica Geiker, Kolbein Bell og Terje Kanstad ved NTNU. Foto: Jørgen Braastad

– I flere av eksemplene dere viser, vil det være viktig å reparere eller stenge for trafikk ganske raskt. Det blir interessert å høre forklaringen på at det ikke er gjort, sier førsteamanuensis Mahdi Kioumarsi, som forsker på betongbroer ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Broen over fossen

Flere semitrailere og lastebiler passerte over Furubergfossen da VG besøkte Hordaland i begynnelsen av september. Broen som bærer fylkesvei 551 over den viltre fossen, har flere betongpilarer ned i grunnen.

Allerede i juni 2005 bemerket inspektørene at disse pilarene stadig treffes av løse steiner, og at det har ført til at betong skaller av fra pilarene. For tre år siden mente de at skaden var så alvorlig at det var kritisk for bæreevnen.

VG besøkte Furubergfossen: Se bildene og les rapporten

– Dette er et farlig område å få kraftige avskallinger på pilaren. Her veksler det hele veien mellom tørt og vått, i tillegg kommer det salt og mineraler som kan skape reaksjoner i betongen, sier Kioumarsi.

Image description
SKEPTISK: Førsteamanuensis Mahdi Kioumarsi. Foto: Odin Jæger

Han legger til at det er vanskelig å si sikkert hvor farlig skadene er uten å gjøre nærmere undersøkelser.

Tre uker etter at VG oppsøkte Furubergfossen var arbeidet med å reparere pilarene i gang. Regionen opplyser at utbedringen av pilarene har vært med i en samlekontrakt for Hordaland siden 2015–2016, men at entrepenørene ikke fikk utført arbeidet tidligere på grunn av for mye vann i fossen.

Klikk for å se alle de 16 971 broene på kart – og lese rapporten for hver enkelt bro

Skylder på pengemangel

VG har vært i kontakt med samtlige av landets veiregioner, som har ansvaret for å kontrollere og vedlikeholde broene. Flere opplyser at det ikke finnes penger nok til å prioritere alt som burde vært gjort, og at selv broer med kritiske skader ikke alltid når opp når midlene skal fordeles.

Image description
NORGESREKORD: Broen Strauman 3 i Nordland fikk notert kritisk skade på bæreevnen 9. oktober 1997. Den har altså rundet 20 år som kritisk skadet. Klikk her for å se rapporten for denne broen. Foto: Jørgen Braastad

I sine skriftlige svar opplyser alle at en høy skadegrad i broregisteret Brutus ikke nødvendigvis betyr at det skal gjøres et fysisk tiltak på broen innenfor fristen. Skade og konsekvenser skal vurderes – og deretter vurderes reparasjoner opp mot andre tiltak som nedsatt fartsgrense, nedjustert vektgrense, hyppigere inspeksjoner og kontinuerlige målinger.

– Det økonomiske aspektet spiller også inn her. Vi må prioritere innenfor de rammene vi er gitt, sier avdelingsdirektør Marianne Eilertsen i Statens vegvesen region nord.

– Hva er i så fall poenget med å sette en frist?

– Kravet om frist er beskrevet i en 20 år gammel håndbok. I mange tilfeller vil nyere retningslinjer, blant annet for budsjettprosessen, overstyre håndboka, sier Eilertsen.

Slik gjorde vi det

  • 1. Vegvesenets brodatabase har fått navnet Brutus. Dette er Vegvesenets egenutviklede forvaltningssystem for broer. Hver bro har sin «helsejournal».

  • 2. I mars fikk VG innsyn i databasen i form av PDF-filer for de til sammen 16 971 broene Vegvesenet har ansvar for på Norges fylkes- og riksveier.

  • 3. Med disse dataene som utgangspunkt har VG besøkt 104 broer i 15 fylker.

  • 4. Analyse av rapportene og VGs egne observasjoner viser at Vegvesenet systematisk bryter reglene de skal følge for å sikre at norske veibroer er trygge.

Scroll til høyre

Like farlig i morgen

Vegtilsynet, som skal sikre at Statens vegvesen følger lover og regler, sier at det er lite tillitvekkende å se at alvorlige skader blir stående i årevis uten at noe skjer.

– Skaden skal registreres, og informasjonen skal nå frem til dem som kan ta en beslutning. Og da skal det skje noe – enten det er avbøtende tiltak eller reparasjon, sier direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet.

– Har du inntrykk av at det skjer?

– Vi ser jo på Brutus at det i hvert fall ikke skjer systematisk.

Image description
TILSYN: Journalist Øyvind Engan (t.v.) viser VGs funn til veifaglig rådgiver Haakon Innset og direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet. Foto: Hallgeir Vågenes

Svaret for mange av de kritisk skadede broene er det samme: Det er vedtatt å bygge nytt – i mellomtiden blir broer stående, mens lite skjer for å bøte på skaden.

– De må gjøre avbøtende tiltak til den nye broen kommer, på ett eller annet vis. Den gamle broen er jo like farlig i morgen om det kommer ny bro om ti år eller ei, sier Andersen.

Image description
RUST: Kiby bro på E75 i Vadsø. Ny bro er planlagt, men skaden har stått i 12 år. Klikk her for å se rapporten for denne broen. Foto: Tom Olav Stavseth

Milliardetterslep

– At en bro skal erstattes av en ny, betyr at vi hele tiden må se til at den er trygg, og det gjør vi, sier direktør Jane Bordal, som leder vei- og trafikkavdelingen i Vegdirektoratet.

Vegdirektoratet forteller at vedlikeholdsetterslepet på landets broer er 15 milliarder kroner. Regionene får et budsjett på mellom 300 og 400 millioner årlig for å vedlikeholde broene på riksveier. Budsjettene til broer på fylkesvei avgjøres i hver fylkeskommune.

– Har Vegvesenet penger til å følge opp og gjøre de nødvendige tiltakene på alle kritisk skadde broer?

– Innenfor de budsjettrammene som regionene får tildelt, gjør de prioriteringer. Så er det selvsagt en jobb å gjøre for å få pengene til å strekke lengst mulig, for at vi får gjort de tiltakene vi mener er nødvendige for å holde broene våre trygge, sier Bordal.

Image description
SVARER: Kommunikasjonsrådgiver Kjell Solem, direktør Jane Bordal og seksjonssjef Morten Wright Hansen i Vegdirektoratet. Foto: Hallgeir Vågenes

Seksjonssjef Morten Wright Hansen sier de hensyn til sikkerheten når vedlikehold skal prioriteres.

– Vi kjenner ikke til broer som står under trafikk som er farlige med tanke på bæreevnen, sier seksjonssjef Morten Wright Hansen.

– Dere har tillit til at regionene har en god oversikt. Men har dere som nasjonal veimyndighet den samme oversikten når det ikke er registrert?

– Det er for dårlig dokumentert i systemene våre, innrømmer Bordal.

Seksjonssjefen legger til at Vegdirektoratet nylig har regnet gjennom hele den norske bromassen for å løfte standarden, og at de derfor har bedre oversikt enn noen gang.

– Etter at vi stilte spørsmål, fikk 13 broer nedjustert den kritiske skaden. Dersom dere har god oversikt, hvordan kan en bro bli stående i årevis, uten at noen oppdager at det var feil?

– Det har med oppdateringen i Brutus å gjøre. Det er et etterslep på oppdateringen, som Vegtilsynet har påpekt, sier Hansen.

Image description
BLE NEDJUSTERT: Én kubikkmeter stein hadde rast ut fra fundamentet til Steindalselv bro i Troms. Skaden er nå nedjustert fra 16 til 9 på alvorlighets-skalaen. Klikk her for å se rapporten for denne broen. Foto: Jørgen Braastad

– VGs rundtur til kritisk skadde broer viste at det ikke hadde skjedd noe, og det var heller ikke ført informasjon om tiltak. Hvordan vet dere da at det er trygt?

– Forvalterne våre gjennomgår skadene og har oversikt over at broene er trygge å kjøre på. De vil prioritere tiltakene slik at vi ivaretar sikkerheten, sier Jane Bordal.

PS I grafikken som viser antall broer med kritiske skader har vi byttet ut setningen «… men her ser du hvor lenge de faktisk har stått» med «Her ser du hvor lenge de har stått med kritiske skader». Det er ikke i seg selv et regelbrudd at en bro står lenger enn seks måneder med en kritisk skade – det er kun et regelbrudd dersom det ikke blir iverksatt avbøtende tiltak i løpet av perioden.

Her kan du se alle broene som ifølge databasen Brutus hadde kritiske skader på bæreevnen, men som senere har blitt nedjustert eller utbedret.

Skadekarakter nedjustert (15 stk)
Østfold
Akershus
Akershus
Hedmark
Hedmark
Oppland
Buskerud
Rogaland
Hordaland
Sør-Trøndelag
Nordland
Nordland
Troms
Troms
Finnmark
Arbeid igangsatt (4 stk)
Rogaland
Hordaland
Nord-Trøndelag
Nordland
Arbeid fullført (9 stk)
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Rogaland
Hordaland
Hordaland
Finnmark
ANNONSE

Undercover Darkweb
VG har avslørt verdens største overgrepsforum. Det ble drevet av politiet.
Kampen om de hemmelige Røkke-opptakene
I flere år har Kjell Inge Røkke (58) kjempet for å hindre at lydopptak av private samtaler kommer ut i offentligheten. Det har han klart. Frem til nå.
Plaza-mysteriet
Hvorfor har ingen etterlyst den unge, elegante kvinnen som ble funnet død på Oslo Plaza? Etter 22 år er graven åpnet.
Makt­spillet om nød­sentralene
Her spiser de kake under åpningen av den nye operasjonssentralen i Oslo. Men bak den idylliske fasaden har det i flere år rast en rå maktkamp.
Fosterhjems­kongen
Tyske Peer Salström-Leyhs (63) stiftelser har fått nærmere en halv milliard for å drive fosterhjem i Norge. Etter få år sitter de igjen med store overskudd — samtidig som millioner er ført ut av landet.
11 millioner bistands­kroner
Norad mener deres erfaring fra Finansdepartementet er så verdifull for utviklingsland, at de har sendt dem rundt i verden for å dele sine råd og erfaringer. Prislapp: 11 millioner bistandskroner.
SKUP-prisen 2016
Tvangsloggene
VG har gjennomgått og digitalisert innholdet i over 2500 beltelegginger fra tvangsprotokollene. Dette materialet gir et innblikk i hvordan mekaniske tvangsmidler brukes og begrunnes ved norske sykehus.
SKUP-diplom 2016
Millionærer på bistand
VG kan dokumentere at oppdrag for verdens fattigste har blitt god business for eiertrioen bak International Law and Policy Institute (ILPI).
Årets nyhetsdekning
Treholt-bløffen
Privatetterforsker, journalist og forfatter Geir Selvik Malthe-Sørenssen (50) har de siste fem årene beskyldt politiet for bevisjuks og forfalskninger i Treholt-saken. Nå avsløres han selv for juks.
Årets digitale historie
SKUP-diplom 2016
Utpresserne
Et lydopptak kunne legge advokatkarrieren til Amir Mirmotahari i grus. Noen tjente store penger på det. Dette er jakten på de ukjente pengeutpresserne.
Årets digitale historie
SKUP-diplom 2016
Advokaten og torpedoen
Forsvarsadvokat Amir Mirmotahari ba torpedoen kidnappe og dope ned et voldtektsoffer. Målet var å holde henne unna rettssalen – slik at klienten hans gikk fri.