I forrige uke publiserte VG tilstands­rapporter fra Norges 17 000 broer på riks- og fylkesvei. Rapportene viste at et flertall av broene ikke kontrolleres slik de skal.

Ifølge rapportene står 1087 broer med det Vegvesenet selv kaller store eller kritiske skader for bæreevne eller trafikksikkerhet.

Den mest alvorlige skaden en bro kan ha, er kritisk skade på bæreevnen. Da VG fikk innsyn i registeret, var det 49 broer over fem meter som hadde stått med kritiske skader på bæreevnen lengre enn seks måneder.

En av disse broene er altså Matredalen, nord i Hordaland. Her bærer en stålbjelkebro fylkesvei 382 over Matreelva. Broen, som ble bygget i 1943 og senere ombygget, ble registrert med kritisk skade på bæreevnen for femten år siden. Bærebjelken hadde store rustskader.

I 2013 oppdaget Vegvesenet enda en kritisk skade da en av pilarene som broen hviler på, hadde sunket ned i elven.

VG har vist bilder av broen i Matredalen til flere av Norges fremste broeksperter.

– Uansett hvem som ser på disse bildene, så må konklusjonen være at dette ikke er bra. Ut fra bildene er det vanskelig å slå fast hva som er igjen av stål. Men dette er jo en prosess som fortsetter til det ikke er mer igjen, sier professor Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU.

– Skiftes ut neste år

Vegvesenet i Hordaland sier at de har tatt flere grep i Matredalen etter å ha fått spørsmål fra VG.

– Hvorfor har broen fått stå så lenge med denne skaden?

– Etter at VG har satt søkelys på saken, har vi fått verifisert kapasiteten til broen, svarer avdelingsdirektør Grethe Vikane i Statens vegvesen i Hordaland.

Vikane forteller at de nye beregningene viser at kapasiteten holder, selv om bjelkenes tverrsnitt er redusert på grunn av rust.

Hun opplyser at det i tillegg er gjort enkle vedlikeholdsgrep som følge av at VG tok opp saken.

– Vegvesenets videre plan er at broen i sin helhet skal skiftes ut i 2018, sier Vikane.

Til sammen har Vegvesenet gjennomført tiltak ved fem av sine broer som en direkte følge av VGs spørsmål.

Har du tips om bro-Norge?

Kontakt VGs journalister eller bruk VGs krypterte tipsportal

– Bør reparere eller stenge

Broregisteret Brutus viser at over tusen broer har en skade som Vegvesenet selv beskriver som stor eller kritisk for trafikksikkerhet eller bæreevnen.

VG har vist eksemplene på de alvorligste skadene til flere av Norges fremste eksperter på ingeniørteknikk og broer. Professorene omtaler tilstanden på broene som bekymringsfull, og sier at funnene avdekker flere forsømmelser.

– Det som umiddelbart ser styggest ut for meg, er der rustne stålbjelker bærer fundamentet. Der er det ikke noe å gi og ta. Ryker de, så ryker broen, sier professor Kolbein Bell ved NTNU i Trondheim.

– I flere av eksemplene dere viser, vil det være viktig å reparere eller stenge for trafikk ganske raskt. Det blir interessert å høre forklaringen på at det ikke er gjort, sier førsteamanuensis Mahdi Kioumarsi, som forsker på betongbroer ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Broen over fossen

Flere semitrailere og lastebiler passerte over Furubergfossen da VG besøkte Hordaland i begynnelsen av september. Broen som bærer fylkesvei 551 over den viltre fossen, har flere betongpilarer ned i grunnen.

Allerede i juni 2005 bemerket inspektørene at disse pilarene stadig treffes av løse steiner, og at det har ført til at betong skaller av fra pilarene. For tre år siden mente de at skaden var så alvorlig at det var kritisk for bæreevnen.

VG besøkte Furubergfossen: Se bildene og les rapporten

– Dette er et farlig område å få kraftige avskallinger på pilaren. Her veksler det hele veien mellom tørt og vått, i tillegg kommer det salt og mineraler som kan skape reaksjoner i betongen, sier Kioumarsi.

Han legger til at det er vanskelig å si sikkert hvor farlig skadene er uten å gjøre nærmere undersøkelser.

Tre uker etter at VG oppsøkte Furubergfossen var arbeidet med å reparere pilarene i gang. Regionen opplyser at utbedringen av pilarene har vært med i en samlekontrakt for Hordaland siden 2015–2016, men at entrepenørene ikke fikk utført arbeidet tidligere på grunn av for mye vann i fossen.

Skylder på pengemangel

VG har vært i kontakt med samtlige av landets veiregioner, som har ansvaret for å kontrollere og vedlikeholde broene. Flere opplyser at det ikke finnes penger nok til å prioritere alt som burde vært gjort, og at selv broer med kritiske skader ikke alltid når opp når midlene skal fordeles.

I sine skriftlige svar opplyser alle at en høy skadegrad i broregisteret Brutus ikke nødvendigvis betyr at det skal gjøres et fysisk tiltak på broen innenfor fristen. Skade og konsekvenser skal vurderes – og deretter vurderes reparasjoner opp mot andre tiltak som nedsatt fartsgrense, nedjustert vektgrense, hyppigere inspeksjoner og kontinuerlige målinger.

– Det økonomiske aspektet spiller også inn her. Vi må prioritere innenfor de rammene vi er gitt, sier avdelingsdirektør Marianne Eilertsen i Statens vegvesen region nord.

– Hva er i så fall poenget med å sette en frist?

– Kravet om frist er beskrevet i en 20 år gammel håndbok. I mange tilfeller vil nyere retningslinjer, blant annet for budsjettprosessen, overstyre håndboka, sier Eilertsen.

Like farlig i morgen

Vegtilsynet, som skal sikre at Statens vegvesen følger lover og regler, sier at det er lite tillitvekkende å se at alvorlige skader blir stående i årevis uten at noe skjer.

– Skaden skal registreres, og informasjonen skal nå frem til dem som kan ta en beslutning. Og da skal det skje noe – enten det er avbøtende tiltak eller reparasjon, sier direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet.

– Har du inntrykk av at det skjer?

– Vi ser jo på Brutus at det i hvert fall ikke skjer systematisk.

Svaret for mange av de kritisk skadede broene er det samme: Det er vedtatt å bygge nytt – i mellomtiden blir broer stående, mens lite skjer for å bøte på skaden.

– De må gjøre avbøtende tiltak til den nye broen kommer, på ett eller annet vis. Den gamle broen er jo like farlig i morgen om det kommer ny bro om ti år eller ei, sier Andersen.

Milliardetterslep

– At en bro skal erstattes av en ny, betyr at vi hele tiden må se til at den er trygg, og det gjør vi, sier direktør Jane Bordal, som leder vei- og trafikkavdelingen i Vegdirektoratet.

Vegdirektoratet forteller at vedlikeholdsetterslepet på landets broer er 15 milliarder kroner. Regionene får et budsjett på mellom 300 og 400 millioner årlig for å vedlikeholde broene på riksveier. Budsjettene til broer på fylkesvei avgjøres i hver fylkeskommune.

– Har Vegvesenet penger til å følge opp og gjøre de nødvendige tiltakene på alle kritisk skadde broer?

– Innenfor de budsjettrammene som regionene får tildelt, gjør de prioriteringer. Så er det selvsagt en jobb å gjøre for å få pengene til å strekke lengst mulig, for at vi får gjort de tiltakene vi mener er nødvendige for å holde broene våre trygge, sier Bordal.

Seksjonssjef Morten Wright Hansen sier de hensyn til sikkerheten når vedlikehold skal prioriteres.

– Vi kjenner ikke til broer som står under trafikk som er farlige med tanke på bæreevnen, sier seksjonssjef Morten Wright Hansen.

– Dere har tillit til at regionene har en god oversikt. Men har dere som nasjonal veimyndighet den samme oversikten når det ikke er registrert?

– Det er for dårlig dokumentert i systemene våre, innrømmer Bordal.

Seksjonssjefen legger til at Vegdirektoratet nylig har regnet gjennom hele den norske bromassen for å løfte standarden, og at de derfor har bedre oversikt enn noen gang.

– Etter at vi stilte spørsmål, fikk 13 broer nedjustert den kritiske skaden. Dersom dere har god oversikt, hvordan kan en bro bli stående i årevis, uten at noen oppdager at det var feil?

– Det har med oppdateringen i Brutus å gjøre. Det er et etterslep på oppdateringen, som Vegtilsynet har påpekt, sier Hansen.

– VGs rundtur til kritisk skadde broer viste at det ikke hadde skjedd noe, og det var heller ikke ført informasjon om tiltak. Hvordan vet dere da at det er trygt?

– Forvalterne våre gjennomgår skadene og har oversikt over at broene er trygge å kjøre på. De vil prioritere tiltakene slik at vi ivaretar sikkerheten, sier Jane Bordal.

PS I grafikken som viser antall broer med kritiske skader har vi byttet ut setningen «… men her ser du hvor lenge de faktisk har stått» med «Her ser du hvor lenge de har stått med kritiske skader». Det er ikke i seg selv et regelbrudd at en bro står lenger enn seks måneder med en kritisk skade – det er kun et regelbrudd dersom det ikke blir iverksatt avbøtende tiltak i løpet av perioden.