Norges mest populære bunader

Det finnes 2,5 millioner bunader i norske hjem. Her presenterer VG de ti mest populære – zoom, les og lær.

Vest-Agder

Til Vest-Agder-bunaden kan man velge mellom tre stakker: Stripestakk, plisséstakk og rynkestakk. På bildet ser du en rynkestakk, uten hodeplagg. Alle tre typene ble brukt av kvinner i Vest-Agder omkring 1850. Det finnes også en herrebunad.

Rynkestakken har sort ullstoff. Nederst er det påsydde bånd, og man kan velge mellom tre fargekombinasjoner. Denne bunaden er kjøpt på Husfliden i Kristiansand i 1994. Ingvill Dybfest Dahl, som eier bunaden, har arvet den av sin mor.

– For meg betyr bunaden slektsbånd, tradisjon og røtter. Størstedelen av familien er fra Kristiansand, og da er det hyggelig å bære det med seg, sier Ingvill.

Vestfold

Vestfold er et fylke med få tradisjoner når det gjelder draktskikker. Det har gjort rekonstruksjons­arbeidet vanskelig. I dag kommer kvinnebunaden i to varianter - en fra 1956 og en fra 1932. Dette er en 1956-modell. På denne bunaden kommer stakken enten i svart eller blått ullstoff. Vesten er i rød eller grønn vadmel. Det vevde forkleet er laget i to ulike varianter. Det finnes også en herrebunad, som er rød.

Bunaden på bildet ble sydd av Husfliden i Larvik for 35 år siden. Den har vært brukt i to generasjoner. Eier Natalie Remøe Hansen bruker den uten forkle.

– Jeg er takknemlig for at jeg arvet bunaden til min konfirmasjon. Jeg er glad i den, sier Natalie.

ANNONSE

Trønder­bunaden

Da man rundt 1920 begynte å lete etter gamle draktdeler i Norge, var målet å lage en felles bunad for hele Trøndelag. Bunaden som brukes i dag, ble laget i 1923. Den finnes i rødt, grønt og blått, og er inspirert av rokokkomotene på 1700-tallet. Den vanligste fargen er blå. Herrebunaden kommer med hvit jakke.

Dette er en grønn trønderbunad, sydd av Husfliden i Steinkjer i 2007, til Julie Minsaas sin konfirmasjon. Til bunaden brukes et grått forkle. Julie forteller at moren og søsteren har samme bunad – men i andre farger.

– Det synes jeg er fint. Jeg blir mer og mer glad i bunaden. Spesielt er den ekstra fin nå som jeg har flyttet fra Trøndelag til Oslo. Da kan jeg umiddelbart se andre med samme tilhørighet, sier Julie.

Hardanger­bunaden

Hardangerbunaden blir kalt «den første bunaden». Den ble et symbol på det norske under nasjonal­romantikken på 1840-tallet. Hardangerbunad er en samlebetegnelse på bunader fra de ulike bygdene i Hardanger. Den kan variere i mønster, farger og stoff. Kvinnebunaden kalles Hardanger festbunad. Det finnes også en vinterbunad til kvinne, samt en herrebunad.

Hardanger festbunad har rødt liv og hvitt forkle. Det er vanlig å få belte og fangbånd når man konfirmeres. Hodeplagget og stølebeltet skal skille den ugifte jenta fra kona, og det sies at jentene ikke skal pynte seg så mye som de gifte.

Bunaden på bildet er sydd av en eldre dame i Norheimsund i 1994, til Stina Hofgaard Røsjøs konfirmasjon. Stina sier dette om sin bunad:

– Den er en tilknytning til landsdelen hvor min slekt kommer fra, og jeg synes det er spesielt morsomt å bruke den her på Østlandet, hvor den ikke er like vanlig. Da blir man stolt av å komme fra Vestlandet.

Gudbrandsdalen festdrakt

Dette er den originale Gudbrandsdalen festdrakten. Drakten er et resultat av et samarbeid mellom Hulda Garborg, kunstmaler Axel W. Johannessen og hans kone Anna, som var syerske. Den var ferdig i 1923. Bunaden lages i blått eller svart, og leveres i to varianter – med eller uten forkle. Herrebunaden har svart jakke og tre ulike vester.

Bunaden på bildet er sydd av Klara Sigrid Storødegår til Aud Bekkevolds konfirmasjon i 1953. Klara og Aud er oldemoren og mormoren til Malene Emilie Rustad, som eier bunaden i dag. Drakten er brukt i tre generasjoner og er 63 år gammel.

– Bunaden betyr veldig mye for meg, den er det fineste jeg eier. Jeg får en stolthetsfølelse hver gang jeg tar den på, og synes det er ekstra stas at den er sydd av min egen oldemor, sier Malene.

Nordlands­bunaden

Nordlandsbunaden ble presentert og godkjent på årsmøtet til Hålogaland Ungdomslag i 1928. Lenge fantes det ikke andre bunader i Nord-Norge enn Nordlandsbunaden, og den er regnet som bunad for både Nordland, Troms og Finnmark. Bunaden finnes i en blå og en grønn utgave. Stakk og vest monteres sammen, og stoffet er i to ullkvaliteter: klede eller toskaft. Herrebunaden er svart.

Bunaden på bildet er kjøpt på 1970-tallet. Wibeke Nord Haugeland arvet den av sin mormor fra Finnmark. I 2009 ble Nordlandsbunaden kåret til Norges vakreste i en spørreundersøkelse gjennomført av Norges Husflidslag.

– Den betyr mye for meg. Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg ikke har Nordfjordbunad, siden jeg kommer fra Nordfjordeid, men det er veldig stas å ha Norges fineste bunad, sier Wibeke.

Vest-Telemark

Kvinnebunaden fra Vest-Telemark bygger på draktskikker fra starten av 1800-tallet. Den ble utviklet i 1920-årene. Rosene blir brodert direkte på stakken, og det blir brukt samme tøy i liv, stakk og forkle. Bunaden har et smalere belte enn den fra Øst-Telemark. Mønsteret varierer, men snittet er alltid det samme. Stakken kan være svart, blå eller grønn. Kofta kan være rød eller svart. Herrebunaden kommer i flere varianter - både med kort og lang jakke.

Denne Vest-Telemark-bunaden har litt uvanlige farger. Den er sydd med «raudsaum»; vanligvis er fargene mer oransje/brune. Bunaden har en spesiell historie: Den ble funnet på en gård i Lauvik i Tokke i Vest-Telemark, for mer enn 60 år siden - hengende på et loft. En slektning av Inger-Lise Kvås arvet bunaden.

– Jeg fikk bunaden i gave til min 30-årsdag av tante. En fantastisk gave. Jeg liker at den har en litt spesiell historie, det gir den nesten en personlighet, sier Inger-Lise.

Øst-Telemark

Bunaden fra Øst-Telemark tar utgangspunktet i «raudtrøyebunaden» fra tidlig 1800-tallet. Forskjellen er at stakken er lengre og livet lavere, samt at den «nye» bunaden har mer broderier. Det var noe bunadsskaper Anne Bamle innførte ved å overføre rosemønsteret fra bunadssokkene til forkle, trøye og som bord på stakken. Bunaden kan være svart, grønn eller blå. Livet er rødt og broderiet varierer. Herrebunaden har hvit, grønn eller grå jakke.

Denne bunaden har et broderi som heter «ranke». Bunaden ble brodert av en dame fra Østfold med røtter i Postgrunn i 1987. Drakten ble montert i Bø. Den er 30 år gammel og eies av Cecilie Smith.

– Bunaden er mitt festantrekk. Jeg føler meg alltid fin når jeg har den på, sier hun.

Rogaland

Rogalandsbunaden kommer i syv forskjellige typer mønster: Bjerkreim, Bokn, Erfjord, Frafjord, Jelsa, Løland og Tjelmland. Stakken kommer i fargene sort, blå, grønn eller lyseblå. Fokle, sjal, veske og lue er i samme farger, mens livet kommer i ulike kvaliteter av brokadelignende stoff. Herrebunaden er svart med brokadestoff.

Bunaden på bildet har et Jelsa-mønster. Kari Aarstad Aase, som eier bunaden, har slekt på stedet. Marie Aarstad, Karis tante, sydde bunaden fem år før hun døde i 1995. Så langt er drakten brukt i tre generasjoner – av Kari, datteren og moren hennes.

– Den betyr veldig mye, fordi tanten min sydde den. Det var et stort og langvarig arbeid, og hun var en kjær tante som døde altfor ung. Bunaden er det fineste jeg har etter henne, sier Kari.

Løkendrakten (Østfold)

Østfoldbunaden Løkendrakten ble brakt på markedet av Østfold Bondekvinnelag i 1949. Den kommer i toskaft ull i fargene svart, hvit eller blått. Det er broderi på stakk, liv, veske og lue. Inspirasjon til mønsteret på bunad og skjorte ble hentet fra et rosemalt skap fra gården Løken i Trøgstad. Østfold herrebunaden kommer med hvit eller blå lang jakke

Denne bunaden fra 1975 er kjøpt hos Ivar Lier i Fredrikstad. Den eies av Rebecca Holbye (17).

– Bunaden betyr mye for meg, fordi den har gått i tre generasjoner. Den får meg til å føle meg knyttet til både familien og landet mitt, sier Rebecca.

Kilder: Aviskåringer de seneste årene, Norsk Flid, Almankås, Heimen Husfliden, Bunadrosen, Drøbak

Siste saker om bunad

Kommentarer