Alt har handlet om hans hårete plan. Ryan Wiik dro fra Drøbak til Hollywood, dannet et selskap, leide en luksusbolig – og brukte millioner av sine venners kroner for å oppfylle sin store drøm: Å spille hovedrollen i westernfilmen om Morgan Kane.

I kveld er det oppgjørets time.

Det er 22. juni 2017. Utenfor er sommerkvelden varm.
Men her inne i de stilrene lokalene på Aker Brygge i Oslo er stemningen isnende kald. Det er generalforsamling i WR Entertainment, selskapet som skulle realisere Ryans drøm.
Rundt ham sitter folk som trodde på ham. Snekker Geir Kristiansen fra Ås stryker seg over haken. Wiiks drøm har kostet Kristiansen sparepenger og bidratt til hans ekteskapsbrudd. Sammen med en rekke andre småaksjonærer sendte snekkeren rundt 30 millioner kroner til Wiik i Hollywood.

På 70-tallet var Morgan Kane en litterær gigant, med over 22 millioner solgte bøker.
I kveld er Ryan Wiik en ensom ulv.

Han har mistet hovedrollen som Morgan Kane, og er ute av alle verv i selskapet.
En kvinne i forsamlingen møter ikke Ryan Wiiks blikk før hun må. Britiske Tasmin Lucia-Khan (37) er den som nå driver selskapet videre. For tre måneder siden gikk Wiik til søksmål mot henne, for seksuelt å ha manipulert ham vekk fra selskapet til fordel for seg selv.
Siden har de ikke vært i samme rom, før i kveld. Ryan Wiik er klar for duell.

Tre minutter ut i møtet stiller en ung dresskledd mann seg foran Wiik.
– Ryan Wiik?
– Ja?
– Denne er til deg.

Mannen legger en mappe i Wiiks fang og forsvinner ut døren. Et nytt søksmål, om svindel og grovt bedrageri, er avlevert Ryan Wiik personlig, på vegne av selskapet han startet. Reaksjonen fra en av aksjonærene kommer spontant:
– In your face!

Dette er historien om en norsk, umerittert skuespiller som krever 90 millioner kroner for sitt arbeid med en film som aldri er blitt laget – mens han selv er saksøkt for å ha svindlet til seg aksjer for over 30 millioner kroner.

Gunnar Ryan Wiik trer inn i rampelyset første gang i 2005. Gjennom TV2-reality'en «Filmstjerne» forsøker han å kapre en rolle i Alexander Eiks film «Kalde føtter». Den Hamar-fødte 24-åringen ryker raskt ut, men lar seg ikke skremme. Han peker ut Hollywood som neste stopp.

Gunnar Ryan Wiik fullfører aldri en full skuespillerutdannelse, men melder seg inn i Norsk Skuespillerforbund.
I januar 2006 skaffer han seg et anbefalingsbrev fra forbundet, der det slås fast at Gunnar Ryan Wiik er «a highly successful actor with an extraordinary talent».

Se hele anbefalingsbrevet

11 år senere stusser Knut Alfsen, nåværende leder i Norsk Skuespillerforbund, over ordlyden i brevet.
– Vi vil normalt aldri utstede et kunstnerisk anbefalingsbrev av denne typen, bemerker han til VG. Det har aldri vært forbundets oppgave å vurdere den kunstneriske kvaliteten til sine medlemmer, oppgir han.
Wiik fastholder i dag overfor VG at brevet fra forbundet er ekte.

På plass i Hollywood sløyfer Gunnar Ryan Wiik sitt norske fornavn. Han beholder likevel kontakten med vennene hjemme i Norge, deriblant snekker Geir Kristiansen fra Ås.
Kristiansen blir i 2007 en av de første investorene i Wiiks Hollywood-prosjekter.
Det samme blir Patrick Strøm fra Oslo. Strøm blir kjent med Wiik via en felles venn i 2007.
– Han virket som en fyr med bein i nesa. Han sa han trengte investorer, så jeg dro hjem til Norge for å tenke meg om. Etter et par uker tenkte jeg at, ok – jeg gir det en sjanse. Jeg hadde 10.000 dollar – 60.000 kroner på det tidspunktet – som jeg sendte over og ble den første investoren i selskapet, forteller Strøm til VG.

SNEKKER-PENGER: Jonny Martinsen (fra venstre), Magne Steinmo og Geir Kristiansen er alle blant dem som har investert penger i selskapet som Ryan Wiik stiftet i Hollywood i 2007. De har i flere år ventet forgjeves på konkrete resultater om Morgan Kane-filmen. Foto: RUBICON TV

I filmbyen danner Ryan Wiik selskapet Without You LLC. Navnet er hentet fra det første filmmanuset Wiik skriver. I en mail til Geir Kristiansen dette året forteller Wiik at han har livnært seg som skuespiller de siste fem-seks årene og at rollen som Gunnar «Kjakan» Sønsteby i den kommende «Max Manus»-filmen ser ut til å bli hans neste rolle.
Det blir den som kjent ikke.

I far/sønn-dramaet «Without You» skal han selv spille sønnen, skriver Wiik til Geir Kristiansen. Rollen som farsfiguren er tiltenkt enten Sean Connery, Paul Newman eller Harrison Ford.

På rollelisten står også Penélope Cruz, Anthony Hopkins, Diane Keaton og Joanne Woodward. Regissør ser ut til å bli Kevin Costner, med mindre han samtidig krever å spille hovedrollen selv.

Filmen vil koste 25 millioner dollar – 196 millioner kroner – å lage, men den vil trolig kaste av seg rundt 300 millioner dollar, skriver Wiik. Det tilsvarer 2,5 milliarder norske kroner.
Med slike lyse utsikter begynner pengene å renne inn i Wiiks selskap i Los Angeles, mesteparten fra norske småaksjonærer. Blå øyne blir store som klinkekuler når de ser navnene som Wiik strør om seg. Er det virkelig slike folk han omgås i Hollywood?

I 2007 får Ryan Wiik endelig en rolle i Hollywood. I horrorfilmen «Timber Falls» opptrer han i et titalls sekunder og har én replikk, mens han henger etter armene i et kraftig rep; «Run, Sarah!»

Hans egen film, «Without You», går det tregt med. Via sin advokat sender han sommeren 2009 en purremail til Pierce Brosnans agent med spørsmål om Brosnan vil ha rollen i «Without You». Hvis ikke, må Wiik gå videre til Richard Gere, og i verste fall; Liam Neeson. Wiik skriver nok et manus, «Living The Lie». Han selger det inn som en sann historie om en av de største bløffmakerne i moderne tid, en fyr som «skaper kaos for sine investorer med sin milliardærlivsstil».
Teaseren avsluttes med ordene «The con is on». Bløffen er i gang.

Ingen av Wiiks filmer ser dagens lys.

Ryan Wiik er ingen mann som hviler på mangelen av laurbær. Raskt og effektivt får han laget imponerende plakater, promovideoer, fotos og investormateriell.

Wiik bygger også nettverk. I 2009 blir han tipset om romanfiguren Morgan Kane, og skaffer seg etter hvert film- og ebok-rettighetene fra forfatter Kjell Hallbings sønn, Kjell Ørnulv Hallbing.

Han knytter til seg støttespillere med bred og tung erfaring fra amerikansk forretningsliv. Jim Cardwell har over ti år i Warner Bros-ledelsen bak seg. Han blir det naturlige valget som toppsjef når Ryan Wiik dette året danner selskapet som senere skal bli til WR Films og etter hvert WR Entertainment.

I årene som kommer, følger Wiik og Cardwell hverandre i tykt og tynt.

Nå handler det kun om én ting; Morgan Kane.

Og den eneste som er aktuell i hovedrollen, er Ryan Wiik selv.

På begge sider av Atlanteren lever drømmen videre. I 2010 lager Ryan Wiik et 50 sider langt memorandum for å lokke til seg storinvestorer gjennom et filmfond. Allerede her flagger han kjernen i sin visjon; hans «forpliktelse» til å spille Morgan Kane.

I presentasjonen av seg selv beskriver Wiik sin egen erfaring fra den røde løperen;
«He has hosted film festivals and red carpet award shows in his native country Norway, which all received outstanding reviews».
VG har forsøkt å finne ut hvilke filmfestivaler, prisutdelinger og røde løpere han her sikter til, men forgjeves. Det nærmeste vi kommer, er et Hollywood-prosjekt Ryan Wiik laget for elevene ved Dyrløkkeåsen ungdomsskole i Drøbak i 2005.
Det ble avsluttet med prisutdeling og rød løper.

I 2010 flytter Ryan Wiik og flere av hans norske medarbeidere til Diana Ross' gamle hus i West Hollywood, der Russell Brand har bodd rett før ham. Det koster ham 15.000 dollar i måneden, eller rundt 126.000 kroner etter dagens kurs.

Ifølge flere i selskapet ble det betalt husleie for til sammen rundt 400.000 dollar (3,3 millioner kroner) før huset i West Hollywood ble solgt. Ryan Wiik forsvarer husleien:

– Huset i West Hollywood fungerte som arbeidsplass, kontor og bolig for flere av selskapets ansatte. Det var viktig for WR å ha en operativ base for å bygge opp virksomheten. Dette var en kostnadseffektiv løsning, og i henhold til hvert eneste forhåndsgodkjente budsjett overfor aksjonærene, skriver Wiik i en epost til til VG.

– VG har snakket med flere aksjonærer som reagerte på at det sto opptil syv luksusbiler parkert utenfor huset til enhver tid?

– WR hadde ved ulike tilfelle en eller to firmabiler som ble brukt av ansatte og ledelsen. Utover det hadde jeg og andre ansatte våre egne biler parkert i oppkjørselen. Personlig investerte jeg og gikk til anskaffelse av noen veteranbiler som jeg investerte rundt 25.000 dollar (211.000 kroner) i, skriver Wiik.

LUKSUSBILENE: Utenfor luksusvillaen Ryan Wiik og hans kolleger disponerte i West Hollywood sto det ofte biler av edelt merke, både Ferrari'er, Porsche'r og Mercedes'er.
Foto: Privat

Han gjør iherdige forsøk. Men Wiik makter ikke å skaffe andre investorer enn norske småaksjonærer – snekkere, flisleggere og bilreparatører – til den første filmen i det som er ment å bli en Morgan Kane-franchise.

Det blir aldri noe filmfond. Hans kollega i selskapet, Steinar Larsen, bruker høsten 2010 på reise til Kina og Hong Kong for å finne friske penger.

Han gir etter hvert opp. Rett før jul slutter han i selskapet og drar hjem.

– Det virket som om skuespilleryrket interesserte ham lite. Mens jeg var involvert i selskapet, gjorde han lite i forhold til det som skulle være hans store drøm. Roller som kom i hans vei ble avfeid, og han trente heller ikke på det som skulle være hans lidenskap. Derimot hadde han et behov for å se suksessfull ut. Det førte til at behovene eskalerte etter hvert som penger kom inn, for å opprettholde et liv som en Hollywood-stjerne, sier Steinar Larsen.

Ifølge Wiik takket han nei til roller som ikke passet med hvordan han ville oppfattes som skuespiller.

Cannes, mai 2011. Nede ved havnen retter den norske skuespilleren Natassia Malthe (43) på solbrillene og myser mot luksusyachten Clara One. Der inne har Ryan Wiik nettopp holdt pressekonferanse. Sammen med sine nærmeste medarbeidere, produksjonssjef John Michaels og administrerende direktør Jim Cardwell, har han presentert fremdriftsplanen til filmen om Morgan Kane, «The Legend Begins».

De har satset høyt. Cannes-oppholdet koster nær en million kroner. Omkring halvparten går til leie av yachten, som har egen kokk. Det er viktig at filmen får en flying start.

– The James Bond of westerns, sier John Michaels.

– Innspillingen skal etter planen starte samme høst, opplyser Ryan Wiik til Aftenposten.

Natassia Malthe har 15 års fartstid i Hollywood. Denne varme maidagen har hun ordnet et møte mellom Ryan Wiik og en av sine mange kontakter, Hollywood-mogulen og produsentkjempen Harvey Weinstein. En mektig mann, som er vant til å få det han peker på i amerikansk filmbransje.

Møtet med Weinstein går ikke helt som forventet.

Morgan Kane-prosjektet fenger Harvey Weinstein. Han begynner å fabulere høyt om rollefordelinger. Natassia Malthe og John Michaels sitter som på nåler. Weinstein henvender seg til Ryan og sier at han selvfølgelig skal få en rolle. Men selve hovedrollen, sier Weinstein, der kan jeg tenke meg Brad Pitt.

– Hvorpå Ryan svarer at; Sorry, then we can’t do business with you, forteller Natassia Malthe, og himler med øynene.

Ryan Wiiks gode venn og medgründer i WR Films, Øyvind Holm-Johnsen, får nok av Wiiks oppheng på å spille Morgan Kane. Han føler det fysisk på kroppen. Våren 2012 mister Holm-Johnsen troen på kollegaen som skuespiller.

«Morgan Kane var det eneste som betydde noe. Og den rollen var hans, selv om det ikke var annonsert i media»
Øyvind Holm-Johnsen, WR Film

WR Films trenger nå ny kapital. Mye kapital.

– Det har vært et evig gnål etter penger i alle år, skal Geir Kristiansen senere bemerke.

Ryan Wiik får PR-guruen Hans Geelmuyden med på laget. Et PR-kupp av dimensjoner står for døren. Summene er eventyrlige når Finansavisen i mars 2012 intervjuer Ryan Wiik: Seks filmer er allerede på blokka, planen er tolv filmer på seks år, med samlede spilleinntekter på seks milliarder norske kroner.

I årene frem til 2017 skal investorene få tilbakebetalt 207 millioner dollar, eller 1,74 milliarder norske kroner etter dagens kurs, ifølge Wiiks beregninger. Tallene er luftige også i et intervju to måneder senere, i mai 2012, igjen med Finansavisen. Der forteller en fornøyd Ryan Wiik at en koreansk aktør har gått inn med 20 millioner dollar – nesten 170 millioner kroner, ifølge NTB.

Men det stemmer ikke.

VGs undersøkelser viser at det aldri kan ha kommet et slikt beløp fra Korea. I samme intervju går det frem at skipsreder Andreas Ove Ugland har lagt fem millioner dollar på bordet, altså over 40 millioner kroner. I en epost til sine norske investorer skriver Wiik oppildnet at han er på turné i Norge, på vei til å møte Donald Trump i New York, før han returnerer til Ugland på Cayman Island.

Men det stemmer ikke.

Da Andreas Ove Ugland leser nyheten i sin norske lokalavis Agderposten om sin påståtte investering, sender skipsrederen selv en tekstmelding til avisen: «Jeg kommer ikke til å investere i den filmen». Det viser seg at Ryan Wiik har besøkt Ugland i hans hjem på Cayman Island i hvert fall én gang og kommet tilbake med et såkalt «letter of intent» (LOI). Et LOI er et forpliktelsesløst og ikke-bindende dokument, som kun avslører interesse for å inngå en avtale.

Ryan Wiik har senere aldri nevnt noe møte med Donald Trump.

I oppslaget i Finansavisen opplyses det også at en kinesisk gruppering er inne med ti millioner dollar og det mektige produksjonsselskapet Lionsgate, som står bak Hunger Games og La La Land, har investert 20 millioner dollar.

Heller ikke dét stemmer.

Det kommer aldri noen kinesiske penger.

Også i Lionsgates tilfelle handler det om et LOI, der det mektige produksjonsselskapet og studioet uttrykker interesse for Ryan Wiiks prosjekt, ingenting annet. Dette bekrefter visestyreformann Michael Burns i Lionsgate i en epost til VG.

Men kontakten mellom Ryan Wiik og Lionsgate er reell. Det er nettopp Michael Burns som eier den svære villaen i West Hollywood som Ryan Wiik og WR Films leier som bolig og kontor til 15.000 dollar i måneden.

Ryan Wiik hevder nå at han kun mangler 29 millioner kroner for å sluttføre prosjektet. Til Dagens Næringsliv sier han at han får hjelp fra nestorene i det norske kapitalmarkedet, Petter Dragesund i Pareto og Petter Bakken i Arctic, til å finne norske investorer.

Heller ikke dét stemmer.

Både Dragesund og Bakken avviser overfor Dagens Næringsliv at de har et slikt oppdrag. Men PR-messig er oppslagene et scoop. Artikkelen i Finansavisen blir plukket opp av NTB, og publiseres i 19 norske regionaviser. Mulige investorer over hele Norge kjenner nå til Ryan Wiiks ambisiøse planer. Og at hele 55 millioner dollar, eller 464 millioner kroner, er på plass for å finansiere den første Morgan Kane-filmen.

Hvilket altså ikke stemmer.

REVOLVERMANN: Ryan Wiik avbildet på verandaen til leiligheten hans i Los Angeles i juli 2017. Revolveren hans er av samme type som Morgan Kane brukte i bøkene. Foto: MICHAEL LEWIS

Balladen om Morgan Kane går inn i 2013. På nyåret melder Hamar Arbeiderblad at Steven Spielberg er interessert i å jobbe med prosjektet. Et møte er under oppseiling, opplyser Ryan Wiik til avisen.

– Jeg ble fortalt at et møte skulle inntreffe, men det skjedde dessverre ikke, opplyser Wiik i en epost til VG.

I frustrasjon over at det ikke skjer noe, drar aksjonærene Geir Kristiansen og Jonny Martinsen i 2013 til USA for å klargjøre Morgan Kane-bøkene for e-boksalg. Da kan selskapet i hvert fall tjene penger på noe, som de sier.

– Det var jo galskap ikke å utnytte det man faktisk kunne få inntekter av. Ryan selv virket fullstendig uinteressert, forteller Geir Kristiansen.

Kristiansen og mange andre begynner å bli utålmodige. De innrømmer en viss grad av naivitet, men har latt seg lokke av store navn med stjernestøv over seg. De har dratt med seg venner og familie inn i Ryan Wiiks imperium i Hollywood. Nå vil de ha konkrete resultater.

Steinar Larsen og Øyvind Holm-Johnsen er nå ute av WR Films. I april skriver de et krast brev til selskapet der de kritiserer styret for ikke å opptre til det beste for selskapets aksjonærer.

De påpeker også et regnskapsgrep som sterkt antyder at Ryan Wiik er i ferd med å overdra Morgan Kane-rettighetene til seg selv og familien. De mener at Ryan Wiik må vekk fra selskapets styre.

Larsen og Holm-Johnsen truer med å gå rettens vei for å rydde opp. De gjennomfører det ikke, mest fordi de selv er ute av selskapet på dette tidspunktet.

Ingen vet det da, men de to brevskriverne vil flere år senere stå helt sentralt i kampen om selskapets fremtid.

Ryan Wiik fortsetter sine reiser rundt i verden, med styreformann Jim Cardwell ved sin side. I 2012 tikket reiseutgiftene inn på godt over 300 000 kroner, ifølge Larsen og Holm-Johnsen.

Fun Fact: Ryan flew 78 times the last two years http://t.co/HIMn8xgThz

— Ryan Wiik (@RyanWiik) August 25, 2013

Året etter tvitrer Wiik at han har reist med fly 78 ganger de siste to årene.
2013 avsluttes med en påkostet julehilsen i form av en videosnutt fra selskapet. Ryan Wiik rir inn i det nye årets soloppgang med et klart budskap til aksjonærene:

I det nye året vil Hollywood bli forandret for alltid på grunn av Morgan Kane.

Men Hollywood forblir upåvirket av Morgan Kane også i 2014.

Selskapets økonomi er nå prekær. Forsøket på rekapitalisering året før har ikke fungert. Ryan Wiik ser nå mot børsen og bruker sekssifrede beløp på konsulenthjelp for å komme seg inn på svenske Aktietorget.

Det mislykkes.

Han går inn i samtaler med Europe-China Pictures. Wiik har fått en idé; hva om vi flytter hele produksjonen – med dyr, mennesker og kaktuser – til Kina? Penger å spare!
Budsjettet for den første Morgan Kane-filmen er nå på 25,4 millioner dollar, eller 218 millioner norske kroner.

Ideene myldrer i Wiiks hode. Tross åpenbare økonomiske problemer i selskapet, vil han i 2015 kjøpe seg inn i det gigantiske studiokomplekset Baja Studios i Tijuana, Mexico. Her er storfilmer som «Titanic» og James Bond-filmen «Quantum Of Solace» innspilt.

Ryan Wiik trenger rundt 34 millioner dollar, eller 292 millioner kroner, for å fullføre dette. I et brev til aksjonærene hevder han at selskapet har lagt inn bud og at selger har akseptert.

Men det skjer ingenting.

Den som opprinnelig ble hentet inn for å etablere WR Entertainment i Norge, var forretningsmannen Bjørn Horgen. Nå orker han ikke mer.

Med god oversikt over økonomien i selskapet konstaterer Horgen overfor styret og aksjonærene at et slikt oppkjøp er urealistisk.

Heller ikke i Baja Studios er økonomien god, konkluderer han i et aksjonærbrev, der han sier opp sin stilling som daglig leder i den norske delen av WR Entertainment.
Senere bekrefter Horgen overfor VG at det var de urealistiske oppkjøpsplanene som lå bak hans frivillige avgang. Det var bortkastet tid, mener han.

Manglende fremdrift og elendig økonomi senker ikke Ryan Wiiks ambisjonsnivå.

I juli 2015 skriver han i et aksjonærbrev at filmingen skal starte i oktober. Wiik insisterer fremdeles på at en Morgan Kane-film vil generere opp mot 800 millioner kroner.

Nytt er også at Mark Huffam (Saving Private Ryan, Prometheus, The Martian, Game Of Thrones) blir produsent. Adrian Grunberg kommer rett fra Mel Gibsons «Get The Gringo» som regissør, opplyser Wiik i brevet.

På høstparten i 2015 innleder han samtaler med en gruppe norske investorer. Dette er folk med finansiell tyngde; Norwegian-sjef Bjørn Kjos og hans høyre hånd i flyselskapet, finansdirektør Frode Foss. Samt Arne Blystad og Thomas Raaschou.

Men de blir ikke enige.

Motgang, motgang. Men utad er han optimistisk. Julegaven fra WR Entertainment til potensielle investorer i 2015 er et påkostet hefte der Wiiks visjoner er samlet over 30 sider, med løfterike perspektiver om hva Morgan Kane-filmen kan bli. En mengde bøker er blitt store filmsuksesser; han nevner Hunger Games, Twilight, Harry Potter og James Bond.

Og snart skal selskapet børsnoteres.

Men finansieringen av filmen har fremdeles noen forbehold, det samme gjelder skuespillerne:

I hovedrollen som Morgan Kane: Ryan Wiik. I øvrige roller: Salma Hayek eller Penelope Cruz. Tommy Lee Jones eller Benicio del Toro. Willem Dafoe eller Tim Roth. Javier Bardem eller kanskje Christopher Walken?

Også vår egen Kristoffer Joner er nevnt. Det er ikke første gangen. Allerede i 2013 oppga Wiik til Hamar Arbeiderblad at Joner var den første klare skuespilleren til Morgan Kane-filmen.

– Vi hang litt sammen og hadde det hyggelig i huset hans i Los Angeles, men det var ikke snakk om noen rolle. Det nærmeste var at vi kastet litt ball rundt manuset, sier Joner til VG.

Castingen kan bli perfekt. Men Ryan Wiik trenger sårt friske penger. Han må på børs. Da må han også oppfylle de norske kravene til aksjeselskaper om kvinnelig andel i styret.
Og han har en kandidat. På et CBS-party tidligere på høsten hadde han truffet en svært interessant kvinne, britiske Tasmin Lucia-Khan (37).

Han bestemmer seg for å ta kontakt.

NY ROLLE: Tasmin Lucia-Khan. Foto: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

Tasmin Lucia-Khan er ingen novise. Hun har vært ankerkvinne i BBCs News, og er tidligere gründer og toppsjef fra blant andre app-utviklerne Sivvr og AdMaxim.

Det første møtet med Ryan Wiik gjør henne nysgjerrig. De holder kontakten.

– Jeg tror han tilbød meg jobben fordi jeg hadde den rette miksen av erfaring fra både media og forretningslivet, sier Tasmin Lucia-Khan til VG.

Lucia-Khan lar nysgjerrigheten vinne og hopper på toget.

Fra januar 2016 blir hun WR Entertainments administrerende direktør og trer samtidig inn i selskapets styre.

Selskapet er endelig klart for børs.

13. januar 2016 ringer styreleder Jim Cardwell med bjella på Oslo Børs. WR Entertainment er nå børsnotert på Merkur Markets.

Ryan Wiik er fremdeles en mann med god medie-timing. Dagen før børsnoteringen setter han seg foran peisen med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Han virker like tilfreds som Nettavisens undertittel: «Nå kommer filmen som får «Max Manus» til å blekne».

Ryan Wiik informerer Lucia-Khan om at selskapet i perioden mellom oktober 2015 og januar 2016 var i ferd med å sluttføre en stor kapitaløkning, oppgir hun til VG:

– Jeg var heldig nok til å møte disse investorene på selve dagen for børsnoteringen. Jeg oppdaget under dette møtet at det ikke eksisterte en konkret investeringsavtale, bare et tilsagn om lån. Da begynte jeg sporenstreks å jobbe hardt, helt frem til vi fikk landet avtalen i april 2016, sier hun.

Forhandlingene fører til en bindende avtale, basert på samtalene Ryan Wiik innledet året før. Inn kommer en bunt kjendisinvestorer; Norwegian-toppene Bjørn Kjos og Frode Foss, Arne Blystad og hans familie og Thomas Raaschou.

Til sammen spytter de inn 30 millioner friske kroner i selskapet via en emisjon.

WR Entertainment er reddet fra konkurs.

Tilsynelatende blir det nå ro i selskapet. De utålmodige småaksjonærene fra Norge faller for selskapets nye administrerende direktør, det samme gjør de ansatte.

– Så går vi på børs, og hun henter inn penger. Ikke penger fra snekkere og rørleggere, men fra profesjonelle investorer. Endelig er det lønn til de ansatte, struktur i selskapet og hun følger opp alle mållinjene hele veien, sier Patrick Strøm, som i dag fortsatt er ansatt i selskapet.

2016 går som det skal.

Helt til oktober, da Ryan Wiik skal opp til sin store ildprøve.

Det kalles screentest. Den nye investorgruppen har stilt som betingelse at hovedrolleinnehaveren av en Morgan Kane-film må gjennom en prøvespilling. For Ryan Wiik var det neppe noe sjokk. Allerede i 2012 uttrykte han forståelse for at han måtte bestå en slik test.

Han får nå to sjanser, 23.oktober og 6. november. WR Entertainment bruker 420.000 kroner for at Ryan Wiik skal få de beste forberedelsene. Også Tasmin Lucia-Khan bidrar som «motspiller» på prøvene.

I komiteen som skal avgjøre om han får rollen, sitter Wiik selv sammen med Lucia-Khan, produsent Mark Huffam og en potensiell regissør.

Skip Woods (Die Hard, Wolverine) skriver scenen Ryan Wiik skal prøvespille.

Tommelen vendes ned begge ganger.

– Menn skal frykte Morgan Kane. Det skjedde ikke. Kvinner skal falle for ham. Det skjedde heller ikke, sier Tasmin Lucia-Khan.

Hele Wiiks fremtid står på spill, føler han. Han vurderer å ta sitt eget liv i denne perioden, forteller han senere til amerikanske Variety.

I en epost til VG forklarer Ryan Wiik skuffelsen.

I Norge vokser nå opprøret. Småaksjonærene er ikke blitt informert om at Wiik har strøket i screentesten, de må lese om det i mediene. Mot slutten av 2016 koker det over for dem.

Jonny Martinsen har brukt sommeren til personlig å dra til Los Angeles, ene og alene for å lese opp et seks sider langt brev for Ryan Wiik. I brevet sier han ettertrykkelig hva han mener om Wiik og alt han har gjort, eller ikke har gjort, de siste årene.

Martinsen har fått nok. Ryan Wiik og hans styreformann, Jim Cardwell, må vekk. Med seg i opprørstroppen har han Geir Kristiansen og Kristiansens nabo i Ås, Jan-Henry Løken. Bilmekaniker Løken har solgt flere biler for å investere i Wiiks Hollywood-planer og er like lei av stillstanden som de to andre.

9. november går et brev fra Jonny Martinsen og Jan-Henry Løken til selskapets styremedlem Frode Foss. De ønsker en granskning av Wiiks aksjetransaksjoner i forbindelse med rekapitaliseringen av selskapet i 2013.

Ønsket om granskning peker direkte tilbake på hva som skjedde med aksjene til de tidligere ansatte Steinar Larsen og Øyvind Holm-Johnsen.

Da de to sluttet i selskapet, ville Ryan Wiik ha tilbake aksjene deres i selskapet. Larsen og Holm-Johnsen nektet. De mistenkte at Wiik ville ta aksjene selv, i stedet for å tilbakeføre dem til selskapet.

I ettertid har Jonny Martinsen og Jan-Henry Løken undret seg over at Ryan Wiiks egen aksjepost i denne perioden svulmet opp.

Frode Foss føler at han ikke har noe valg. WR Entertainment beslutter å sette i gang granskning av den tre år gamle saken både i USA og Norge.

Presset på Ryan Wiik øker.

13. november skriver aksjonæropprørerne en ny mail til WR Entertainments styre, der de krever styreleder Jim Cardwells avgang under en ekstraordinær generalforsamling. Et karakterdrap, skriver Cardwell i sitt tilsvar.

9. desember får Ryan Wiik 48 timer til å trekke seg fra alle posisjoner i WR Entertainment.

All tillit er borte.

12. desember trekker han seg frivillig. Ikke på grunn av granskningen, sier Wiik senere. Mer fordi han føler seg ofret i en maktkamp, der han mener Tasmin Lucia-Kahn og Frode Foss gjør alt i sin makt for å fjerne ham.

I den ekstraordinære generalforsamlingen 14. desember blir Jim Cardwell sparket ut av selskapet av et aksjonærflertall på 58 prosent.

Brått har WR Entertainment fått en helt ny ledelse. Norwegians finansdirektør, Frode Foss, blir ny styreleder.

De to største profilene i WR Entertainment gjennom åtte år, Ryan Wiik og hans høyre hånd, Jim Cardwell, rir inn i solnedgangen.

Men de har fortsatt hvert sitt våpen.

Morgan Kane forsvant ikke helt fra Kjell Hallbings litterære univers da siste bok i serien var skrevet. I bøkene om Kanes sønn, Paco «Diablito» Galán, dukker Kane opp igjen som El Diablo, djevelen, med sin .44 Colt «Double Action».

15. mars i år fyrer også Ryan Wiik av igjen. Han går til et personlig søksmål mot Tasmin Lucia-Khan i California. Til og med Hollywoods ledende bransjemedier omtaler søksmålet.

Se hele søksmålet mot Tasmin

En av de sterkeste beskyldningene i Ryan Wiiks 20 sider lange søksmål er at Tasmin Lucia-Khan gjentatte ganger, og over lang tid, har manipulert Wiik emosjonelt og seksuelt, slik at hun kunne rydde plass til seg selv i selskapets toppledelse på bekostning av ham.

Wiik hevder i søksmålet at videoer av sex-akten(e) finnes på begge parters mobiltelefoner.

Det avviser Tasmin Lucia-Khan.

VG har spurt Ryan Wiik om han vil vise disse filmene i en rettssal.

– Jeg kommer til å gjøre det som er nødvendig for å oppnå rettferdighet, svarer han i en epost.

I søksmålet beskylder han også kompisene som fortsatt jobber i WR Entertainment, Patrick Strøm og Christoffer Lunde, for å ha brutt seg inn i Wiiks lager og stjålet dokumenter. Videre beskriver Wiik hvordan han føler at han ble presset vekk fra selskapet:

«Helt knust, fullstendig tappet for energi og på et av sine absolutte lavmål i livet, samtykket Wiik i å underskrive sitt avskjedsbrev («resignation letter»)», heter det i søksmålet.

Tasmin Lucia-Khan mener søksmålet er «grunnløst og ikke har rot i virkeligheten».

– Det er 2017, kvinner trenger ikke å ligge seg til toppen lenger. Jeg legger stolthet i å få de jobbene jeg vil ha gjennom hardt arbeid, sier hun til VG.

Dagen etter, 16.mars, kommer en krass pressemelding fra 52 norske aksjonærer, med Geir Kristiansen og Jan-Henry Løken i spissen. De forlanger at Wiik trekker søksmålet, hvis ikke går de til motsøksmål.

I et brev datert 30. mars uttrykker Ryan Wiik og selskapets sparkede styreformann, Jim Cardwell, bekymring for at selskapets midler mistenkes brukt i forberedelsene til en kommende rettssak.

Rettssaken gjelder søksmålet Ryan Wiik selv har reist mot Tasmin Lucia-Khan.

– Jeg er av den oppfatning at selskapet ikke burde betale for forsvaret til en ansatt mot påståtte tvilsomme handlinger som har foregått utenfor hennes arbeidsområde, skriver Cardwell i en epost til VG.

Den ferske styreformannen i WR Entertainment, Frode Foss, kontrer slik overfor VG:

– Selv om søksmålet er rettet mot Lucia-Khan personlig, er min forståelse at det bygger på handlinger hun i hovedsak har gjort for å ivareta selskapets og aksjonærenes interesser.

Nok en aktør melder seg på i krigen:

Se hele søksmålet mot WR

4. april saksøkes WR Entertainment også av Jim Cardwell, med krav om både aksjeopsjoner og tilbakebetaling av lønn på rundt 30 millioner kroner.

Årsaken? Siden Lucia-Khan og Foss kom inn i selskapet, har Cardwell kun følt seg som en marionett-styreformann uten reell innflytelse.

– Jeg ble ekskludert fra alle typer avgjørelser og strategier fra og med 13. januar 2016 (dagen for børsnoteringen, red.anm.) og opp til desember, skriver Jim Cardwell i en mail til VG.

PARHESTER: VG møtte Ryan Wiik og Jim Cardwell i Beverly Hills i april, men da ville de ikke la seg intervjue. De to mangeårige parhestene i WR Entertainment er nå ute av selskapet. Foto: KLAUDIA LECH

I slutten av april møter VG Jim Cardwell og Ryan Wiik i Beverly Hills. De lar seg avfotografere og bli filmet, men ønsker ikke å gi intervjuer. Cardwell går med på å svare på spørsmål via epost. Ryan Wiik, som VG forgjeves har forsøkt å få fatt i etter søksmålet mot Tasmin Lucia-Khan i mars, skal snart hjem til Norge. Da kan han la seg intervjue av VG, sier han.
11. mai trekker Ryan Wiik seg fra denne avtalen.

Evnen til å søke eksponering har han likevel i behold. 20. mai planlegger Wiik en visning for WR Entertainments aksjonærer av sin egen mislykkede screentest på Cinemateket i Oslo. Samme dag dukker han opp i et 16 siders oppslag i Dagens Næringsliv, avbildet med en skinnmansjett av den typen Kane hadde rundt sin lamme ringfinger.

Aksjonærene Geir Kristiansen og Jan-Henry Løken tar toget fra Ås til Oslo denne milde maikvelden, mer for å se hva deres gamle venn er i stand til å utrette, enn for å se screentesten.

Bare tre øvrige aksjonærer har møtt opp på Cinemateket. Det blir aldri noen visning. WR Entertainment har fått nyss i Wiiks planer og rekker å stoppe det de kaller «ulovlig fremvisning av selskapets copyright-belagte materiale».

Utenfor veksler Wiik noen ord med Kristiansen og Løken. Han hilser sine tidligere kompiser på engelsk.
Løken nekter å ta Wiik i hånden. Wiik inviterer dem opp på kontoret til sin advokat for å se screentesten der. Begge avslår.

– Vi har ingen interesse av å se den og fatter ikke hvorfor han skal vise den, sier Jan-Henry Løken.

WR Entertainment-sjef Tasmin Lucia-Khan er fornøyd.

– Han poserte på avisbilder med Morgan Kanes lærmansjett rundt fingeren, etter å ha mislykkes i sin egen screentest. Det kan sidestilles med å mislykkes på audition til Supermann, men likevel gå rundt i rød kappe etterpå, sier hun.

Begge parter kaster nå amerikanske stjerneadvokater inn i krigen. Ryan Wiik har hyret Neville Johnson, som på dette tidspunktet er mer enn opptatt av å representere Sylvester Stallone i et omfattende søksmål som Stallone har anlagt mot Warner Bros.

Tasmin Lucia-Khan kan ikke være snauere. Hun går for Marvin Putnam, mannen som i 2013 vant rettssaken der Michael Jacksons etterlatte familie hadde anlagt et gigantsøksmål mot konsertarrangøren AEG, etter et fire timer langt sluttinnlegg.

Marvin Putnam avviser søksmålet mot Tasmin Lucia-Khan. Det er nemlig ikke blitt forkynt Lucia-Khan personlig i henhold til californisk lov.

Neville Johnson svarer i reneste Ville Vesten-stil. Han sender ut en etterlysning av Tasmin Lucia-Khan. Samtidig utlyser Johnson en dusør (!) på 500 dollar til den som kan gi opplysninger om hvor hun oppholder seg.

Det går mot en het generalforsamling i WR Entertainment 22. juni.

SINTE: Investorene Jan-Henry Løken og Geir Kristiansen utenfor Ski politistasjon. Foto: ENDRE ALSAKER-NØSTDAHL

Presset øker på Ryan Wiik. 16. juni møter Jan-Henry Løken og Geir Kristiansen opp på Follo politidistrikt på Ski og innleverer politianmeldelse mot Wiik for investorbedrageri under paragraf 271 i Straffeloven, grovt bedrageri. I en epost til VG kommenterer Wiik denne anmeldelsen slik:

– Dette indikerer nivået av desperasjon fra Tasmin, nå som fakta er i ferd med å komme ut i offentligheten, og de er ikke gunstige for henne. Jeg har ingenting å skjule, dét har hun. Mens den nåværende ledelsen ene og alene har kjørt selskapet i grøfta, så vil altså aksjonærer snakke om betingede forpliktelser og intensjonsavtaler fra fem år tilbake?
Politiet har senere henlagt anmeldelsen.

20.juni kommer også WR Entertainment på banen.

Se hele søksmålet mot Ryan Wiik

Selskapet går til et alvorlig svindelsøksmål mot Ryan Wiik.
Granskningen som ble satt i gang i november, er ferdig. Selskapet mener å ha funnet beviser for at Wiik urettmessig tilegnet seg nær 18,8 millioner aksjer i 2013.

WR Entertainment krever at Ryan Wiik betaler tilbake over 30 millioner kroner til selskapet.

VG har to ganger forespurt Wiik om kommentar til søksmålet. Han har ikke besvart det spesifikt, men skriver i en generell epost at han vil håndtere beskyldningene mot ham i rettsprosessene.

Dagen er kommet, 22. juni 2017. På Aker Brygge er stemningen fortettet. De norske småaksjonærene har møtt fulltallig opp på generalforsamlingen i WR Entertainment. De venter, med armene i kors.

Selskapets øverste sjef og styreleder – Tasmin Lucia-Khan og Frode Foss – kikker konsentrert ned i papirene. Alle spør seg om det samme. Vil han dukke opp?

– Jo, jeg trur'n kommer, sier Geir Kristiansen.

Ryan Wiik er den siste som kommer inn i rommet. Han er også den første aksjonæren som forlater det.

Kvelden blir ikke god for Wiik. Hver gang han griper ordet, kastes skjellsordene og sarkasmene mot ham. Møteleder Magnus Brox må flere ganger roe gemyttene blant aksjonærene.
Wiik fremmer flere motforslag. Hver gang stemmes han ned.
98,1 prosent mot 1,9 prosent for hans fløy. Slik blir stemmetallene, gang etter gang.
Han kritiserer fremdriften av filmplanene og selskapets pengebruk det siste året, men oppnår bare å bli buet ut. Småaksjonærene er hellig overbevist om at det er søksmålene fra nettopp Wiik og Jim Cardwell som koster penger og trenerer fremdriften.
En 37 år gammel britisk forretningskvinne slår en bestemt knyttneve i bordet, henvendt mot Wiik:

– Vil du vite hva jeg har holdt på med? Jeg reddet dette selskapet fra konkurs, utbryter Tasmin Lucia-Khan. Applausen er spontan og rungende.

MUNTER STEMNING: Stemningen var oppløftet blant småaksjonærene etter generalforsamlingen i WR Entertainment 22. juni i år, der Ryan Wiik led et sviende nederlag. Administrerende direktør Tasmin Lucia-Khan flankeres her av aksjonærene (fra venstre) Jan-Henry Løken, Hans Haffen Kjosmoen, Geir Kristiansen og Britt Fossum. Foto: HELGE MIKALSEN

Etter to og en halv time er møtet over. Småaksjonærene klynger seg sammen i triumf.

Fem etasjer under, i Bryggegangen, virker Ryan Wiiks smil noe resignert.
Han viser VG en VG-artikkel fra september 1987, med tittelen «Hold-up mot småsparere». Utskriften er laminert, så den tåler en støyt.
Artikkelen handler om det første forsøket på å lage film om Morgan Kane gjennom datidens svært kontroversielle selskapsform – kommandittselskap.

Det ble aldri noen film om Morgan Kane i 1987.

Etter snart ti års jobbing tror ikke Ryan Wiik på noen film denne gangen heller.

– Det ser ut som om historien gjentar seg, sier han og kakker i laminatet.

Drømmen om en Morgan Kane-film er 30 år gammel.
Og fremdeles bare en drøm.
I hvert fall for Ryan Wiik.

Ryan Wiik er punktvis forelagt kritikken og karakteristikkene som er rettet mot ham i denne reportasjen og i en VGTV-dokumentar. Han svarer ikke spesifikt på hvert spørsmål, men skriver i en epost til VG:

– Å kommentere enkelthetene i denne typen beskyldninger i media, fra personer som har sine egne, åpenbare agendaer i forbindelse med flere verserende rettsprosesser, både i USA og i Norge, ser jeg ikke hensikten med. Et slikt nivå vil jeg ikke engasjere meg i. Jeg håndterer dette gjennom rettsprosessene, så får de holde på i media. Det er ellers interessant at Lucia-Khan, i den amerikanske prosessen, der hennes handlinger skal belyses, for tiden kjemper så godt hun kan for å få prosessen til å gå for lukkede dører. Dere kan jo spørre henne hvorfor hun, som selv er aktiv i media med hensyn til å spre disse meningsløse beskyldningene, er så redd for en åpen rettsprosess i hovedsaken i USA.

Tasmin Lucia-Khan avviser overfor VG at hun ønsker lukkede dører.