For første gang er det dokumentert når på året og døgnet pasienter bindes fast mot sin vilje. Scroll ned og se hvordan bruken av tvang varierer ut fra hvem som er på jobb.

188,7: snitt for alle perioder bortsett fra 15. juli – 14. august
Januar Jan
Februar Feb
Mars Mar
April Apr
Mai Mai
Juni Jun
Juli Jul
August Aug
September Sep
Oktober Okt
November Nov
Desember Des
Måned (fra 15. til 14. neste mnd.)

Dette diagrammet viser når på året pasienter bindes fast mot sin vilje.

Tallene er fra 2015

Når de faste legene og psykiaterne går ut i sommerferie, og avdelingene fylles av sommervikarer og mindre erfarne leger, går bruken av belter kraftig opp.

Det kan VG avdekke etter å ha fått innsyn i sykehusenes tvangsprotokoller.

Fra midten av juli til midten av august ble det fattet dobbelt så mange vedtak om belter som i tilsvarende perioder ellers i året.

12
6
9
3
00
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
00
Tid på døgnet

Det neste diagrammet viser når på døgnet pasienter bindes fast mot sin vilje.

Tallene er fra 2015

VGs analyser viser at flere pasienter blir lagt i belter på ettermiddagen og kvelden, når kveldsvaktene kommer på jobb, enn på dagtid når de faste behandlerne er tilstede.

Belteleggingene som skjer mellom kl. 14 og 22 (markert i rødt) utgjør halvparten av døgntotalen.

– Det er overhodet ikke greit. Tvangsbruken skal vurderes strengt ut fra den helt reelle situasjonen som oppstår. Tvang skal ikke brukes av hensyn til personalet eller i et forebyggende perspektiv, sier professor Georg Høyer ved Universitetet i Tromsø, som leder Tvangsforsk.

Lørdag fortalte VG historien om en ung kvinne som var beltelagt i nær tre måneder på Ullevål, Oslo universitetssykehus i vår. To ganger fikk hun medhold i at beltebruken var ulovlig, likevel fortsatte den. I kvinnens journal kommer det frem at manglende bemanning gjorde at hun ikke fikk komme ut av beltene for å dusje.

BELTELAGT: I kvinnens journal kommer det frem at bemanning gjorde at hun ikke ble sluppet løs av belter for å dusje.

«Pasienten sitter i transportbelter. I går var hun frustrert over at hun ikke fikk komme ut av belter for dusj, som hun hadde i løpet av ukedagene. Bemanningen er en annen i helgen, og det var da sikkerhetsmessig ikke mulig å få det til. Vi snakker litt om dette, at det vil bli gjort en vurdering på mulighet for å få tatt en dusj uten belter i morgen. Jeg minner også pasientene om at det er svært positiv at hun har vært stabilt rolig og samarbeidende nå over tid. Vi gjør ingen endring på tiltak i dag, og pasienten virker inneforstått med det.», står det i kvinnens journal.

– Det er helt forferdelig. De skjuler seg bak at de skal hjelpe, men egentlig er det veldig mye maktmisbruk. Jeg håper at det som skjedde med meg, ikke skal skje med noen andre. Å bli lagt i belter igjen, det er min aller største frykt, sier kvinnen til VG.

SYK: Den unge kvinnen er fremdeles innlagt i psykiatrien.

Loven sier at det skal være fare for liv og helse – og at alt annet skal være forsøkt – før man kan bruke beltetvang. Bruken av belter skal skje så kortvarig og skånsomt som mulig.

Helse Bergen er ett av stedene som hadde en tydelig økning i tvangsvedtak i fjor sommer.

– Jeg husker at de to ukene i slutten av juli 2015 hadde vi problemer med legedekningen. Det var nok de ukene hvor vi hadde tynnest bemanning av erfarne ansatte, sier klinikksjef ved Sandviken sykehus i Bergen, Kristin Jordheim Bovim til VG.

ERFAREN: Klinikksjef ved Sandviken sykehus i Bergen, Kristin Jordheim Bovim. Foto: Hallgeir Vågenes

– Dette viser at det betyr mye hvem som er på jobb i en psykiatrisk sykehusavdeling. Hvis man har mange uerfarne sommervikarer på jobb har ikke alle hatt den samme opplæringen, og noen vil være mer usikre og engstelige når det oppstår krevende situasjoner. Da kan det være lettere å ty til den typen tvangsmidler i møte med krevende pasienter.

Mens alle de faste ansatte får et fire dagers kurs i å mestre vold og trusler, blir ikke dette tilbudt til sommervikarer.

– Det tar rett og slett for lang tid. Det er et krevende kurs over fire dager med dyktige instruktører, rollespill og trening. Det blir umulig å gi denne opplæringen til alle vikarer, sier Bovim.

Sykepleierstudentene som går i sommervikariat får en dags introduksjonskurs.

Fakta

Dette sier loven om beltelegging

  • Må være fare for liv og helse
    Helsepersonell har lov til å binde fast pasienter mot sin vilje i en nødrettssituasjon. Det betyr at det må være fare for liv og helse.

    Psykisk helsevernloven § 4-8:
    «Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige».
    Psykisk helsevernforskriften § 15
    «Restriksjoner og tvang skal ikke være mer omfattende eller inngripende enn det som er strengt nødvendig for å ivareta de hensyn som ligger til grunn for tiltaket.».
  • Ikke lov som behandling
    Det er ikke lov å bruke belter som behandling. De kan bare brukes når alt annet er forsøkt. I loven står det at belter bare kan brukes når det er «uomgjengelig nødvendig».

    Psykisk helsevernforskriften § 25:
    «Det er ikke tillatt å bruke tvangsmidler i behandlingsøyemed».
  • Så kortvarig som mulig
    Å binde fast pasienter regnes som det mest inngripende man kan gjøre. Loven sier derfor at det skal gjøres så kortvarig og skånsomt som mulig. Helsepersonell skal hele tiden vurdere om pasienten kan slippes ut av beltene.

    Psykisk helsevernforskriften § 26
    «Bruken av tvangsmidler skal gjøres så kortvarig som mulig og gjennomføres på en mest mulig skånsom og omsorgsfull måte».
    «Bruken av tvangsmidler skal vurderes fortløpende, og straks avbrytes dersom den viser seg ikke å ha de forutsatte virkninger eller har uforutsette negative konsekvenser».

Én dags opplæring

Også ved de store psykiatriske institusjonene Blakstad og Lier i Vestre Viken, har de sett at de i ferieperioder med mange vikarer i turnus, har flere tvangsvedtak.

– Hvilken opplæring gir dere vikarer for at de skal unngå unødig bruk av belter?

– Alle får opplæring, også i konflikthåndtering og skadeavverging. Vi øver på det med jevne mellomrom året rundt, men i perioder kan det være ferievikarer som ikke har hatt denne praktiske treningen før de står i en utrygg situasjon, sier avdelingsoverlege Carsten Bjerke.

Ved Helse Fonna ble det i fjor sommer brukt transportbelter i forbindelse med lufteturer over hundre ganger. Sykehuset opplyser at dette dreier seg om én enkelt pasient ved sikkerhetsavsnittet og ikke er et uttrykk for en generell økning i tvangsmiddelbruk på sommeren hos dem.

Mindre kontaktnett

Klinikkdirektør Kenneth Eikeset peker på en annen utfordring pasientene møter på sommeren:

Flere vikarer i kommunale helsetjenester og fare for forverring i møte med ukjente, kan føre til flere akuttinnleggelser og sykere pasienter.

– Noe av det som kjennetegner sommeren, er at det ikke bare er ferie på sykehuset, men det er ferie i kommunene og pasientenes pårørende reiser også på ferie. Et mindre kontaktnettverk for pasienter med alvorlige psykiske lidelser øker risikoen for at de kan få forverring av tilstanden sin, sier fungerende avdelingssjef og overlege på psykiatrisk divisjon, Helle Kristine Schøyen, i Helse Stavanger.

RESSURSER: Fungerende avdelingssjef og overlege Helle Kristine Schøyen sier de vil se på bemanningen, men understreker at det også handler om ressurser og budsjett.

I sommer var turnuslege Caroline Ålgård (30) og sykepleier Elena Stokka (22) blant de som fylte vaktene på psykiatrisk klinikk i Stavanger.

Selv om de to sommervikarene føler opplæringen de fikk var tilstrekkelig, innrømmer begge at de kjente på følelsen av mye ansvar og vanskelige vurderinger, da de ble kastet ut i den nye arbeidshverdagen.

– Jeg kjente på at det var nytt og litt skummelt. Det er en ny og annerledes pasientgruppe enn jeg har jobbet med tidligere, og man trenger erfaring i møte med dem, sier Ålgård.

VIKARER: I sommer var turnuslege Caroline Ålgård (30) og sykepleier Elena Stokka (22) blant de som fylte vaktene på psykiatrisk klinikk i Stavanger.

Både Ålgård og Stokka erfarte i løpet av sommeren at det var nødvendig å bruke mekaniske tvangsmidler på pasienter, slik som beltelegging.

– Tvang er noe av det vanskeligste vi jobber med, men noen ganger er det situasjoner vi ikke kan løse på annen måte, og da er det viktig å være profesjonell, prate med pasienten og forklare hvorfor vi gjør det vi gjør, sier Stokka.

– Når man må iverksette tvangsmidler, kjenner jeg på et ubehag, og det er ikke noe jeg tar lett på, legger Ålgård til.

Har du tips om tvang i psykiatrien?

Tips VGs journalister eller bruk VGs krypterte tipsportal

Lovkrav om bemanning

Jurist Marius Storvik forsker på bruk av tvangsmidler i psykiatrien, og påpeker at sykehusene har plikt til å ha nok personell og faglig kompetanse, til å i størst mulig grad forhindre bruk av tvang – året rundt.

– Tidligere har det ikke vært kjent at tvangsbruken har hatt slike sesongvariasjoner. Dersom institusjonenes bemanningsnivå er årsaken til tvangsbruk, oppfylles ikke lovens krav til at institusjonen kan bruke tvang. I et slikt tilfelle må enten institusjonen planlegge bemanningen annerledes, eller de må miste tillatelsen til å bruke tvang, sier han.

Han mener kontrollorganer og tilsynsmyndigheter bør være oppmerksomme på bemanning og hvordan sykehusene planlegger driften gjennom året.

– Sykehusenes forklaring om at økt bruk av beltesenger skyldes økt bruk av vikarer, er en erklæring om at institusjonene ikke driver faglig forsvarlig, mener Storvik.

Jusprofessor Karl Harald Søvig mener at årsvariasjoner trolig kan forklares med både bemanning og i pasientenes forhold.

Like syke dag og natt

– Hvis institusjonene selv forklarer variasjonene med kompetansen til de ansatte, har institusjonene en forpliktelse til å sette inn tiltak. Den enkelte institusjon har et lovpålagt ansvar for å sikre at forholdene for pasientene er faglig og materielt forsvarlige, sier Søvig.

VGs analyser av tvangsloggene viser også at beltebruken øker på ettermiddagen når behandlerene går hjem fra jobb. Over halvparten av belteleggingene skjedde mellom klokken 14 og 20.

Kristin Jordheim Bovim ved Sandviken sykehus sier at deres pasienter er like syke på dagtid som på kveldstid, og at antallet personer på vakt er det samme.

– De faste behandlerne går imidlertid hjem for dagen, og da må eventuelle kriser håndteres av forvaktene (leger i spesialisering) som ikke kjenner pasienten like godt. Det kan nok være en faktor som forklarer noe av økningen, sier hun.

Sikkerhetsavdelingen ved Nordlandssykehuset opplyser at de har noe lavere bemanning på kveldstid.

– Dermed er man mer utsatt for sykefravær og redusert bemanning, sier avdelingsoverlege Knut Kjerpeseth.

Helsedirektoratet innrømmer at de ikke tidligere har vært kjent med at det er store sesong- og døgnvariasjoner på når mekaniske tvangsmidler tas i bruk. Avdelingsdirektør Gitte Huus for Avdeling psykisk helse sier de vil be sykehusene se på om det er variasjoner som ikke er faglig begrunnet.

AVDELINGSDIREKTØR: Avdelingsdirektør Gitte Huus for Avdeling psykisk helse.

– Om det er geografiske variasjoner eller om det er variasjoner i løpet av døgnet så skal jo ikke det forekomme. Pasientene skal ikke utsettes for noe fordi det tilfeldigvis er i juli de blir innlagt, sier Huus.

– Er det ikke deres oppgave å oppdage at tvangsbruken dobles i fellesferien?

– Vi følger med på veldig mange områder, men vi følger med på et litt mer overordnet plan enn at vi har sett på døgnvariasjon, sier hun.

– Ikke fornøyd

– Hvis det viser seg at det er for lite personell eller for dårlig kompetanse så tenker jeg at de regionale helseforetakene må se på det, hvordan klarer de å bemanne opp slik at man ikke får unødige variasjoner, for det skal det ikke være, sier Huus.

Helseminister Bent Høie sier han ikke er fornøyd med at VGs gjennomgang peker i retning av at helsetjenesten ikke har samme standard i sommerferien som ellers i året.

BEKYMRET: Helseminister Bent Høie ser på VGs oversikt og sier forskjelllene er uakseptable.

– Det er helt uakseptabelt. Det er et lederansvar å sikre at både fast ansatte og vikarer kjenner regelverk og rutiner, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre de oppgavene de er satt til, sier Høie.

– Hva vil HOD gjøre for å sikre at sykehusene drives forsvarlig – året rundt?

– De regionale helseforetakene skal sørge for at bemanning og behandling er forsvarlig året rundt, sier helseministeren som skal kalle regionsdirektørene inn på teppet for å ta opp tvangsbruk.

Hjelp oss å finansiere viktig journalistikk: Kjøp VG+ her.

Publisert: 27. november 2016

Kommentarer

Siste saker om tvang i psykiatrien