Spesial: Grep ikke inn mot ulovlig beltetvang


De har ansvaret for retts­sikkerheten til tvangs­innlagte pasienter. Likevel godkjente kontroll­kommisjonene et hundretalls ulovlige beltelegginger i 2015.

Søndag avslørte VG massiv ulovlig og omstridt bruk av tvangsbelter i norsk psykiatri. Nå kan VG avdekke at kontrollkommisjonene, som skal slå alarm om sykehusene bryter loven, har satt sitt godkjent-stempel på et hundretalls ulovlige beltelegginger.

Når helsepersonell må bruke det mest inngripende maktmiddelet de har til rådighet, skal all tvangsbruk dokumenteres fortløpende i en egen logg. Denne skal gjennomgås av en egen kommisjon som kontrollerer hvorfor pasienten ble lagt i belter, og hvor lenge det varte.

– Kontrollkommisjonene skal verne pasientenes rettssikkerhet og kontrollere at tvang skjer i henhold til regelverket, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG.

SIVILOMBUDSMANN: Aage Thor Falkanger har hatt vervet siden 2014. Foto: NTB scanpix

– Når man bruker belter har de hovedansvaret for å kontrollere at psykisk helsevernlov følges.

VGs gjennomgang av tvangsprotokollene avslører alvorlig svikt hos kontrollorganet:

* Kontrollkommisjonene godkjente i fjor over 220 beltelegginger der det ikke fremgår i loggen hvor lenge pasienten ble holdt bundet fast eller hvorfor det var nødvendig å gripe inn med tvang.

* Minst 640 saker har innhold som forskere og jurister mener er ulovlig eller sterkt problematisk. Protokollene viser at pasienter holdes i belter når de beskrives som rolige, når de sover og fordi de selv ønsker å bli lagt i belteseng - til tross for at belter kun skal brukes når det er fare for liv og helse.

* Kun i svært få tilfeller har kontrollkommisjonene dokumentert i protokollen at det er stilt spørsmål ved tvangsbruken pasientene har blitt utsatt for. Kommisjonene har plikt til å gripe inn om de mener beltebruken kan være ulovlig.

Klage
Lege
Dommer eller advokat
Lekperson
Lekperson
Pasient
Fakta

Kontrollkommisjonene

Alle sykehus som kan bruke tvang mot pasienter har en kontrollkommisjon.

Kontrollkommisjonene må besøke sykehusene minst en gang i måneden. Mange kommer annenhver uke.

En kontrollkommisjonen består av en advokat eller dommer, en lege og to lekpersoner. Den ene lekpersonen må ha erfaring fra psykiatrien som pårørende eller pasient.

De skal behandle klager fra pasientene, kontrollere dokumenter og sørge for at sykehusene følger loven når de bruker tvang.

Kontrollkommisjonene skal også gjøre en såkalt velferdskontroll. De skal sørge for at pasientene har det bra når de er innlagt på sykehuset, og sørge for at pasientene kan snakke med dem dersom de ønsker det.

Det finnes nå 55 kommisjoner fra nord til sør i landet. Ordningen kostet i fjor 55 millioner kroner. Norge har hatt kontrollkommisjoner siden 1848.

VG har spurt et titalls kontrollkommisjonsledere- og medlemmer landet rundt om hvordan de kontrollerer tvangsloggene. Noen sier til VG at de ikke noterer i protokollene, men varsler sykehusene på annet vis om de ser noe de reagerer på.

De fleste vedgår at de sjeldent vurderer om loven følges når pasienter bindes fast - eller om sykehusene kunne løst situasjonen uten tvang. Det gjør de bare hvis pasienten selv klager.

– Det er vel riktig å si at vi ikke går særlig dypt inn i sakene, sier sorenskriver Harald Hjermann som er nestleder i kontrollkommisjonen for Helse Førde.

Som sorenskriver er Hjermann øverste leder i Sogn tingrett.

– Man kan godt si at vi kanskje burde det. Men om det er ført riktig i protokollen og vedtaket ser ut som det er i samsvar med loven, så går vi ikke inn og vurderer om de burde prøvd noe annet. Vi går ikke inn og vurderer det uten at det formelt blir klaget. Og det blir det altså hos oss nesten aldri, fortsetter han.

Venter på klager

Det er ikke spesielt for Sogn og Fjordane. Til tross for at et tusentalls pasienter blir bundet fast mot sin vilje hvert år, er det nesten ingen som klager.

– Dersom kontrollkommisjonene bare sjekker at protokollene eksisterer og er fylt ut, er jobben deres helt meningsløs, sier tvangsforsker og jurist Marius Storvik ved Universitetet i Tromsø.

TVANGSFORSKER: Jurist Marius Storvik reagerer kraftig på VGs avsløringer. Foto: Terje Mortensen

Kun et fåtall kommisjonsmedlemmer ser pasientenes journal, mens noen opplyser at de jevnlig sjekker selve vedtaket som har noe mer utfyllende informasjon enn tvangsprotokollen. Det vanlige er å innhente mer informasjon først når pasienten selv har klaget, opplyser de til VG.

– Drøfter dere om tvangsbruken var nødvendig og om man eventuelt kunne forsøkt noe annet?

– Nei, det gjør vi ikke. Det gjør vi bare når pasienten eller pårørende har klaget, sier tingrettsdommer Mari Bø Haugstad som er kommisjonsleder ved Sanderud psykiatriske i Helse Innlandet til VG.

– Det gjør vi ikke. Vi gjør en formalkontroll, svarer kommisjonsleder og advokat Knut Skagen på samme spørsmål.

Måtte varsle

Kommisjonen han leder ved Sykehuset i Vestfold gjennomførte i fjor vinter en ekstra kontroll med tvangsbruken ved sykehuset gjennom en periode på tre måneder. Da fant de så mange feil og avvik at de måtte sende en bekymringsmelding til Fylkesmannen.

Tvangsloggene avslører: Pasienter bindes fast ulovlig

Men denne typen kontroll gjør de ikke i sitt vanlige arbeid.

– Det som skjer fra tid til annen er at pasienter klager på belteleggingen, og da blir det en litt grundigere gjennomgang i forbindelse med en klagebehandling. Da vil vi høre hvordan pasienten har opplevd episodene, og en lege og gjerne også sykepleier forklarer seg, sier Skagen.

Kommisjonsleder Rune Høgberg ved Stavanger universitetssykehus sier at de alltid ser på selve vedtakene om tvangsbruk og at dette skal være tilstrekkelig for å vurdere om belteleggingen var lovlig.

– Vi går ikke inn og overprøver legens vurderinger om pasienten. Vi legger til grunn at det som står er riktig, og sjekker ikke andre kilder, sier Høgberg.

Godkjente lovbrudd

I april i fjor ble en pasient lagt i belter ved Hjelset psykiatriske sykehus i Molde. Sykehuset noterte at pasienten la seg i belter frivillig, noe det ikke er åpning for i loven. Det ble ikke gitt noen forklaring på hvorfor man måtte binde fast pasienten - men kontrollkommisjonen signerte likevel tvangsprotokollen.

PSYKIATRISK SYKEHUS: Hjelset psykiatriske sykehus i Molde.

Advokat og kommisjonsleder Kristine Svendsen forklarer dette med at eventuelle merknader skrives i en annen bok. Hun kan ikke gi noen forklaring på hvorfor de ikke bruker protokollen, og vet heller ikke hvor ofte de reagerer på tvangsbruken.

– Det kan jeg nesten ikke svare på altså. Sånn har vi gjort det, sånn har mine forgjengere gjort det. Jeg skal ikke skylde på noen, men vi gjør det på den måten, sier Svendsen.

– Men når dere ikke merker dette i protokollen, hvordan skal da pasienten vite at dere har reagert på tvangsbruken?

– Jeg tror ikke de vet noe med mindre de klager. Da vil de jo bli informert, sier Svendsen.

– En alvorlig feil

VG har dokumentert over 220 ulovlige beltelegginger der det ikke fremkommer hvorfor eller hvor lenge pasienten ble holdt i belter - uten at kontrollkommisjonene har dokumentert sine innvendinger.

Dette skjedde seks ganger på Sørlandet sykehus i fjor, der advokat Solrunn Vik leder kommisjonen som skal ivareta rettssikkerheten til de tvangsinnlagte pasientene:

– Det er en feil, en alvorlig feil. Dette er noe som en alltid skal se etter og ha fokus på. Det er helt vesentlig at dette fremgår i tvangsprotokollen, sier Vik til VG.

– Hvorfor er det viktig?

– Dersom det ikke fremgår i protokollen vil det ikke være noe kontroll med hvor lenge folk ligger i belter, sier Vik.

– Hvorfor skjer dette da?

– Det skal det ikke gjøre. Dette har Sivilombudsmannen påpekt i sitt tilsyn, og det er noe vi har skjerpet inn.

Jurist Marius Storvik mener helsemyndighetene umiddelbart må gripe inn etter VGs avsløringer:

– Helsedirektoratet bør snarest avklare om dette er dokumentasjon på fullstendig mangel på rettssikkerhet, eller uholdbare rapporteringsrutiner, sier Storvik, som forsker på tvangsbruk i psykiatrien.

Fakta

Dette sier loven om beltelegging

  • Må være fare for liv og helse
    Helsepersonell har lov til å binde fast pasienter mot sin vilje i en nødrettssituasjon. Det betyr at det må være fare for liv og helse.

    Psykisk helsevernloven § 4-8:
    «Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige».
    Psykisk helsevernforskriften § 15
    «Restriksjoner og tvang skal ikke være mer omfattende eller inngripende enn det som er strengt nødvendig for å ivareta de hensyn som ligger til grunn for tiltaket.».
  • Ikke lov som behandling
    Det er ikke lov å bruke belter som behandling. De kan bare brukes når alt annet er forsøkt. I loven står det at belter bare kan brukes når det er «uomgjengelig nødvendig».

    Psykisk helsevernforskriften § 25:
    «Det er ikke tillatt å bruke tvangsmidler i behandlingsøyemed».
  • Så kortvarig som mulig
    Å binde fast pasienter regnes som det mest inngripende man kan gjøre. Loven sier derfor at det skal gjøres så kortvarig og skånsomt som mulig. Helsepersonell skal hele tiden vurdere om pasienten kan slippes ut av beltene.

    Psykisk helsevernforskriften § 26
    «Bruken av tvangsmidler skal gjøres så kortvarig som mulig og gjennomføres på en mest mulig skånsom og omsorgsfull måte».
    «Bruken av tvangsmidler skal vurderes fortløpende, og straks avbrytes dersom den viser seg ikke å ha de forutsatte virkninger eller har uforutsette negative konsekvenser».

Etterlyser sentral styring

– Kontrollkommisjonen skal føre kontroll med bruken av restriktive tiltak. Det handler om noe mer enn dokumentkontroll og å sette et stempel i boka. Helsedirektoratet sier at de har plikt til å slå alarm ved feil. Da handler det om å se at de er riktig utfylt og om å se at lovens vilkår er oppfylt. Først da har de gjort jobben sin.

Leder for kontrollkommisjonen ved Nordlandssykehuset, advokat Bjørn Storli, etterlyser en tydeligere styring av kontrollkommisjonene fra sentralt hold. Han sier Helsedirektoratet ikke vet hva som foregår i de forskjellige kommisjonene og hvilket arbeid de utfører.

– De er ikke ute hos kommisjonene. Det man i hvert fall trenger er en bedre struktur rundt dette og en sterkere føring på forventninger og hvor mye tid som skal brukes, sier han.

Storli mener ordningen han selv er en del av bør moderniseres - og at man må diskutere hvorvidt dette burde være heltidsstillinger i stedet for sideverv, på grunn av arbeidsmengden.

– Vi har en kommisjonsordning som har eksistert siden 1800-tallet ganske uforandret, påpeker han.

Rettssikkerhet

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger sier til VG at han er bekymret for rettssikkerheten til pasienter som er underlagt psykisk helsevern. Han mener det er naturlig at man nå tenker nytt om kontrollsystemene som finnes i psykiatrien.

– En utfordring er at kontrollkommisjonene arbeider svært ulikt, og at det kan spørres om det er tilstrekkelig sentral styring av deres arbeid, sier Falkanger.

– Flere kontrollkommisjoner sier til oss at de først og fremst gjør en dokumentkontroll?

– Det er en snever forståelse av kontrollkommisjonens rolle, sier Falkanger.

VGs gjennomgang viser at de to kommisjonene i helseforetaket Vestre Viken, med de store psykiatriske institusjonene Lier og Blakstad, er de som oftest påpeker feil og mangler i tvangsprotokollene.

Fakta

Slik gjorde vi det

  • 1. Tvangsprotokollen er en fortløpende logg av hva som skjer når en pasient blir utsatt for tvangsmidler. Alle institusjoner som kan bruke tvang mot pasienter er pålagt å føre en tvangsprotokoll.

  • 2. I april ba VG om innsyn i alle tvangsprotokoller for 2015 som omhandler bruken av såkalte mekaniske tvangsmidler, som belter og remmer. Dette gjaldt totalt 20 helseforetak og institusjoner.

  • 3. 14 institusjoner har gitt VG innsyn i tvangsprotokollene, inkludert dato og klokkeslett for belteleggingene. Seks institusjoner har ikke gitt VG tilstrekkelig innsyn til at protokollene kan digitaliseres. Dette er påklaget til Sivilombudsmannen.

  • 4. VG har digitalisert tusenvis av protokoller og kan dokumentere hvordan og hvorfor belter tas i bruk. Det avslører massiv ulovlig og omstridt beltebruk ved landets sykehus.

– Hvorfor syns dere dette er viktig?

– Da kan man se at det er foretatt en vurdering på om det som har skjedd er i samsvar med loven, sier kommisjonsleder ved Blakstad, Tone Wilberg til VG.

– Diskuterer dere om loven åpner for tvang i enkelttilfellene?

– Ja, vi er opptatt av det. Vi er opptatt av at dette skal skje riktig og dokumenteres riktig. Det er jo en del av jobben vår, påpeker Wilberg.

– Dersom det er noe i begrunnelsen som ikke fremstår som tilstrekkelig for å bruke tvang, så går vi nærmere inn i det. Da snakker vi med lege, med pasienten og ber om å gå inn i journal, sier kommisjonsleder og advokat Åse Schei ved psykiatrisk avdeling Lier.

Historisk ordning

Kontrollkommisjonene har eksistert i norsk psykiatri siden 1848. Gjennom de siste hundre årene har ordningen blitt sterkt kritisert, blant annet for at medlemmene har begrenset psykiatrisk kompetanse, samt at de har fått kritikk for å være for tett knyttet til sykehusene - og for ikke å ha god nok kontakt med pasientene.

– VGs gjennomgang viser at det er en stor variasjon på hvorvidt de bare stempler ok på hendelser som nok kunne vært egnet til nærmere kontroll. Et eksempel på dette er når belteleggingen varer over lang tid. Det kan riktignok ha blitt gjort grep som ikke fremgår av tvangsprotokollene, samtidig tyder dette på at kontrollkommisjonene ikke alltid følger opp, sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig.

JUSPROFESSOR: Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB

Så sent som i 2011 anbefalte Paulsrud-utvalget å avskaffe ordningen med kontrollkommisjoner i psykiatrien. Fem år senere har lite skjedd.

– Om kontrollkommisjonene fungerer godt som en rettssikkerhetsinstans i det psykiske helsevernet har vært et tema ved alle revisjoner av psykisk helsevernloven, sier professor Georg Høyer som leder Tvangsforsk - Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet.

– Loven har elementer som er sterkt preget av skjønn, som gjør det vanskelig for kontrollkommisjonene å gå inn i, sier han.

– Hvorfor har kontrollkommisjonene fått bestå?

– Hovedgrunnen er at det har vært vanskelig å etablere et alternativ som klart ivaretar pasientenes interesser bedre. Den lokale forankringen gjør også at de har mulighet til å møte og snakke med pasientene, sier Høyer.

Uklare oppgaver

Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for å følge opp kontrollkommisjonene. Mens Sivilombudsmannen sier at kommisjonene skal sørge for at sykehusene følger loven, sier spesialrådgiver Vårin Hellevik at de først og fremst er en klageinstans.

HELSEDIREKTORATET: Vårin Hellevik er seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

– Regelverket for kontrollkommisjonene er slik at de først og fremst er en klageinstans etter vedtak om psykisk helsevernloven. Når pasienten klager, så går de dypt inn i sakene. Så er det mer uregulert og uklart hvilke oppgaver kontrollkommisjonen har utover å være en klageinstans, sier seniorrådgiver Vårin Hellevik i Helsedirektoratet.

– Men hva med kontrollen for alle de som ikke klager?

– Kontrollkommisjonene får et overblikk. Det er en bred sammensetning av mennesker som skal gjennomgå disse protokollene. Vi kan ikke legge noe annet til grunn enn at de gjør en så god jobb som de kan, og at de reagerer hvis de ser noe og er den vaktbikkjen de er satt til å være.

Har du tips om tvang i psykiatrien?

Tips VGs journalister eller bruk VGs krypterte tipsportal

– Men er helsedirektoratet enig med sivilombudsmannen når han sier at kontrollkommisjonene har et hovedansvar for at lov om psykisk helsevern følges?

– Sykehuset har ansvar for at loven følges først og fremst. Men kontrollkommisjonen har et ansvar for å passe på at tvang skjer i henhold til loven.

Varsler gjennomgang

– Kontrollkommisjonslederen i Nordland sier til VG at dere ikke vet hva som foregår ute i de forskjellige kommisjonene, eller hvordan de jobber. Sivilombudsmannen peker på manglende sentral styrking. Er det tilstrekkelig styring av kontrollkommisjonene?

– Om man sammenligner med fylkesnemndene, som har et eget sekretariat – og domstolen som har en egen domstoladministrasjon, så har kontrollkommisjonene en svak overbygning. Den består av noen av oss som jobber i avdeling psykisk helsevern og rus ved Helsedirektoratet som har ansvar for faglig og praktisk oppfølging av kontrollkommisjonene, sier Hellevik.

– Har ikke dette vært viktig nok da?

– Jo, det er absolutt viktig nok. Men man har tenkt at helsedirektoratet har skjøttet det godt nok, sier Hellevik.

– Det er klart at vi nå, i lys av funnene dere har gjort, vil gå gjennom det.

Hjelp oss å finansiere viktig journalistikk: Kjøp VG+ her.

Publisert: 22. november 2016

Kommentarer

Siste saker om tvang i psykiatrien