Fremtidig ILPI-ansatt mottok søknad

Det var Gro Nystuen, tidligere avdelingsdirektør i UD, som 11. mars 2011 sendte søknaden til departementet, bare dager etter at atomvåpenmidlene ble lyst ut. Dagen i forveien hadde hun gjort undersøkelser via telefon om rette mottaker av søknaden.

Da hun sendte den avgårde var den stilet personlig til UD-konsulenten Torbjørn Graff Hugo og det vises til en telefonsamtale. I tillegg er Seksjon for nedrustning og ikke-spredning oppført som mottaker, samt en rekke enkeltpersoner ved seksjonen i kopifeltet.

UD uten svar

UD har ikke klart å fremskaffe svar på hvorfor det var den innleide konsulenten Hugo som mottok søknaden fra ILPI-eieren Gro Nystuen 11. mars 2011.

– Vi er ikke kjent med hvorfor Hugo står som mottaker av eposten ved siden av seksjonens offisielle e-postkasse. Vi kjenner heller ikke innholdet i telefonsamtalen det vises til, skriver UDs kommunikasjonssjef Frode O. Andersen i en e-post til VG.

Utvidet staben

Med utsikt til sitt største prosjekt siden etableringen i 2009, så ILPI seg nødt til å utvide staben. Allerede dagen etter tilsagnsbrevet var mottatt, lyste selskapet ut flere nye stillinger.

Søknadsfristen for de nye stillingene var bare to uker frem i tid. Hugo ble oppfordret av ILPI til å søke, ifølge daglig leder Njål Høstmælingen, og fikk jobben etter å ha vært gjennom to intervjurunder. I UD ville halvårskontrakten hans ha løpt ut 31. august.

1. september var Hugo i gang i sin nye jobb hos ILPI, etter å ha forlatt UD dagen før. Hans nye stilling i det private aksjeselskapet var dermed finansiert av de samme offentlige tilskuddsmidlene som han et halvår i forveien mottok søknaden på.

Hans nye sjef, Høstmælingen, opplyser til VG at Hugo var «involvert i den innledende behandlingen av søknaden fra ILPI og de andre som hadde søkt på denne utlysningen av midler, men han hadde ingen beslutningsmyndighet over disse søknadene».

I UD var Hugos tittel førstekonsulent, som er det laveste nivået i departementet byråkrathierarki. På sin nye og offentlige CV hos ILPI fortalte han at hans jobb for UD var som «higher executive officer», som er den engelske oversettelsen av det norske ordet «førstekonsulent», og utdypet at arbeidsoppgavene blant annet innebar «aid flow management» – bistandsforvaltning.

Terje Tvedt: – Et åpenbart sugerør dypt ned i statskassen

Ga faglige innspill

Til VG forteller Torbjørn Graff Hugo at han ikke var «saksbehandleren for denne søknaden».

– Jeg ga faglige innspill på denne og andre søknader, skriver Hugo til VG i en e-post.

Videre skriver han at han ikke hadde noen innflytelse over beslutningen som ga hans neste arbeidsgiver 24 millioner kroner i tilskudd.

VG har bedt om svar på hva «faglige innspill» på søknadene innebærer, men fikk tirsdag kveld ikke svar fra ILPI eller Hugo på dette.

I årene etter ansettelsen av Hugo ble han den som fakturerte aller flest timer tilbake til UD for arbeid med ILPIs nye storsatsning. I januar 2014 tok han over for Gro Nystuen som prosjektets leder.

Rundebordsmøter, rapporter og bok

Senere samme år, i 2014, mottok ILPI mer penger fra UD til sitt kjernevåpenprosjekt: 18,8 millioner kroner.

Prosjektets totale tilskudd fra UD ble da 43 millioner kroner, fordelt på prosjektdrift fra høsten 2011 og ut 2016.

Som figuren nedenfor viser, utgjør prosjektet en stor andel av ILPIs totale omsetning fra bistandsavtaler uten anbud siden 2009.

– En praksis UD burde vurdere

VG har lagt denne saken frem for Transparancy International og korrupsjonsforskeren Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Det er ikke vanskelig å forstå at dette kan se rart ut. Det er viktig at vi har et system rundt kontraktstildelinger som byråkrater ikke kan melke ved å gå av til privat sektor. Jeg kan ikke vite om det er brutt noen regler i denne sammenhengen, men dette er en praksis som UD burde vurdere, påpeker professor Søreide ved NHH.

Hun utdyper på mer generelt grunnlag rundt ILPIs mange UD-kontrakter:

– Det er dessuten en risiko for at kompetansen og kontrollen i UD uthules hvis tradisjonelt interne oppgaver settes ut til private konsulenter. Risikoen er at de får for stor påvirkning på faktisk politikk.

Spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparency International Norge mener også at saken reiser spørsmål.

– Det som eventuelt er problematisk er at man har en person som har vært involvert i å behandle saken og som kort tid etter får en jobb som er finansiert av den bevilgningen som han har vært involvert i. Det er ikke nødvendigvis noe suspekt i det, men sett utenfra kan det skape mistanke om at det her er for tette bånd, sier Dølvik.

Han mener det kan oppstå problemer og uklarheter når folk i små miljøer med kjernekompetanse i løpet av kort tid vandrer mellom ulike arbeidssteder.

– Tidvis kan personene jobbe i forvaltningen og tidvis i frittstående organisasjoner eller private selskaper. Det er dette denne saken illustrerer, og at det følgelig kan oppstå mistanke. Det er derfor ekstremt viktig at slike rollebytter skjer på en ryddig måte. I seg selv trenger ikke dette å være en kritikkverdig sak, men den gir grunnlag for å stille spørsmål, forklarer Dølvik.

UD: Usannsynlig med innvirkning

UD sier til VG at de ikke mener Hugo har hatt påvirkning på hvem som fikk milliontilskuddet.

– Det er usannsynlig at en yngre, nytilsatt, saksbehandler skal ha hatt noen form for avgjørende innvirkning på behandling av enn slik søknad, spesielt siden han selv ikke var ansvarlig saksbehandler for saken. Søknaden ble behandlet grundig i seksjonen og tilrådningen ble forankret på avdelingsnivå før søknaden ble avgjort, skriver Andersen i UD.

ILPI: Utenfor vår kontroll

ILPI har tidligere benektet at deres suksess skyldes tette relasjoner til UD.

– Du kan heller si det slik at vår svake side er at vi ikke har vært så gode på å pleie personlige relasjoner og bruke dem som kanskje kunne ført oss lenger, og som vi har sett funker for andre, sa daglig leder Høstmælingen til VG 4. oktober.

I forbindelse med ansettelsen av Hugo avviser Høstmælingen at det har vært en forståelse mellom Hugo og ILPI at midler til aksjeselskapet ville utløse en jobb for UD-vikaren.

– For det første var det her som ellers utenfor ILPIs kontroll om denne søknaden ville bli innvilget og hvis så hvor stort beløp som ville bli avsatt, og for det andre var stillingen ved ILPI offentlig utlyst med svært mange gode søkere hvor det ikke var opplagt at han ville få den, svarer Høstmælingen, og henviser til at det er et lite fagmiljø på feltet kjernevåpen i Norge.

– Kan ILPI utelukke at det var kontakt mellom Hugo og ILPI om mulig ansettelse hos dere før tildelingen 9. mai 2011?

– ILPI er ikke kjent med at det har vært kontakt mellom Torbjørn og ILPI om ansettelse i dette prosjektet før stillingene ble lyst ut 10. mai. Etter dette ble flere aktuelle kandidater i det norske fagmiljøet oppfordret til å søke, svarer Høstmælingen.

Hugo selv mener VGs fremstilling gir «et galt inntrykk av hva som skjedde».

– Jeg har aldri hatt mulighet til eller gjort noe for å påvirke bevilgningen av tilskudd til ILPI, eller å påvirke egen ansettelsesprosess i ILPI utover å søke på en utlyst stilling, skriver han.

Merknad, 12.10.2016: I den første versjonen av artikkelen var det ikke med at begrepet «higher executive officer» er den korrekte oversettelsen av ordet «førstekonsulent». Dette er nå presisert.