Stor rapport:
Stor rapport:
NEW YORK/OSLO (VG) I en ny, omfattende rapport slås det fast at ingen av FNs bærekraftmål vil være oppfylt innen «fristen» 2030, med mindre innsatsen skjerpes betydelig.
Rapporten er utarbeidet av analytikere i DNV-GL, Det Norske Veritas.
Men det finnes også lyspunkter: Vår globale helse er i klar bedring, og fornybar energi raser ned i pris og tilgangen øker kraftig.
Nedenfor presenteres sannsynligheten for å nå hvert enkelt av de 17 bærekraftmålene i verdens regioner. Slik er sannsynligheten gradert:
Gradering:| Innen rekkevidde | |
| Utenfor rekkevidde (mindre enn 50 % avvik) | |
| Utenfor rekkevidde (mer enn 50 % avvik) |
| OECD | Verdens 34 rikeste rikeste land, med bl.a. Norge og USA |
| BRISE | 13 land med fremvoksende økonomier, bl.a. Russland, Brasil og India |
| Kina | |
| Resten | Resten av verden |
800 millioner mennesker må løftes ut av fattigdom innen 14 år. Vi når ikke målet i de fattigste landene, og det er lite sannsynlig at fattigdom vil være avskaffet i den rike del av verden heller.
Målet er innenfor rekkevidde i Kina og den vestlige verden. Men vi når ikke målet om å avskaffe sult i den fattige delen av verden. Mer mat vil være tilgjengelig, men ofte på bekostning av klima og miljø.
Vaksineprogrammer, kamp mot mor og barn-dødelighet og mot hiv-aids, tuberkulose og malaria har hatt betydelig effekt. Målet er innen rekkevidde i store deler av verden.
Andelen som får tilgang til utdanning øker, ikke minst i den fattige verden. Flere jenter får tilbud om utdanning. Likevel: I noen av verdens fattigste land er fortsatt flere enn halvparten av innbyggerne analfabeter.
Selv om flere jenter får tilgang til utdanning, tvangsgiftes jenter og nektes deltagelse i arbeidslivet over store deler av verden. Kjønnsforskjellene øker i land som Kina, mens det er svak bedring i OECD og USA.
Rent vann og god hygiene Tilgangen av rent vann er blitt betydelig bedre for svært mange på kloden de siste årene. Men forsøpling og dårlige sanitære forhold trekker ned. Målet nås ikke, men det går tross alt riktig vei.
Her er kloden virkelig på rett vei, selv om 1,5 milliarder mennesker ikke har tilgang til sikker energi. Men energitilgangen fra sol og vind øker, og prisene går ned. Målet er faktisk innen rekkevidde, men det går likevel ikke raskt nok.
Den rike verden må venne seg til at veksten avtar eller stopper opp. Tradisjonell produksjon forsvinner, tjenester, kultur og helse overtar. Men nye former for slaveri og tvangsarbeid er dessverre på fremmarsj, også i vår del av verden.
Globalt næringsliv innser at de ikke overlever uten å være bærekraftig, og det er «good for business» å følge FNs bærekraftmål. Det er en bra ting at etterspørselen etter energi vil flate ut.
Her ligger kloden håpløst dårlig an. 62 personer eier like mye som 3,5 milliarder mennesker i den andre delen av skalaen, Utviklingen går virkelig feil vei.
Folkestrømmen fra landsbygda til byene fortsetter. Selv om økonomisk vekst i mange land reduserer andelen som bor i slum, klarer ikke byene i den fattigste delen av verden å håndtere flyttestrømmen. Luftkvaliteten er elendig i mange av verdens største byer.
Landene med lavest velstand oppfyller målet, paradoksalt nok fordi deres økologiske «fotavtrykk», forbruket av varer og tjenester er svært lavt i forhold til resten av verden.
Selv om mange land nå tar ansvar og setter konkrete mål for å redusere CO2-utslipp, er prognosen fra DNV GL nedslående: Det gjøres for lite, og det går for sakte, Paris-avtale og tekno-optimisme til tross.
Det biologiske mangfoldet i havet er i ferd med å kollapse. 45 prosent av artene som lever under vann er forsvunnet eller truet. Enorme mengder plast flyter rundt, forurensingen kjenner ingen grenser. Forsuring og havoppvarming øker utfordringen.
Dårlige odds her også. Biologisk mangfold utarmes, økosystemene er under press, og været blir mer ekstremt.
Trenden er ikke veldig oppløftende. Det er mange regionale konflikter, flyktningstrømmene øker, og den folkelige motstanden mot overnasjonalt samarbeid øker. Det vil i seg selv kunne svekke den felles muligheten til å samarbeide for å nå FNs bærekraftmål. Korrupsjon er fortsatt en stor utfordring.
De 16 første målene er så utfordrende at løsningene krever samarbeid, både offentlig og privat. DNV GL mener å se at næringslivet i stadig større grad erkjenner at en bærekraftig verden gir dem nye markeder og forretningsmuligheter.
Last ned hele rapporten som PDF (23,9 MB)
Statsminister Erna Solberg (H) leder en internasjonal pådrivergruppe som skal drive igjennom målene. Hun har hatt tilgang til rapporten.
– Status viser at på mange områder går det bra, og andre går det dårlig. Det er altså fortsatt mye jobb igjen å gjøre – nå når det første året er gått siden vi satte målene, sier Solberg til VG.
Mandag ettermiddag norsk tid får FN og generalsekretær Ban Ki-moon, og en rekke globale næringslivstopper, tilgang til den norske rapporten om status for de globale målene som verdensledere ble enige om i 2015.
– Hvis vi ikke anstrenger oss kraftig nå, så vil ingen av FNs bærekraftmål være innen rekkevidde i 2030, sier Bjørn K. Haugland, konserndirektør for bærekraftig utvikling i DNV-GL, til VG.
Bærekraftmålene er verdensledernes drøm om en klode i balanse og harmoni. De bygger på FNs åtte tusenårsmål fra 2000, som i 2015 ble erstattet av 16 konkrete bærekraftmål, pluss et mål nummer 17 om å samarbeide om å nå de 16 andre målene.
Les også: Erna Solberg skal lede en pådrivergruppe
DNV GL har laget rapporten på eget initiativ, og bak den ligger ett års innsats med bidrag fra selskapets eksperter i de mer enn 100 landene hvor selskapet er til stede.
– Det dystre hovedbildet til tross, ønsker vi å presentere en rapport om mulighetene som ligger i å strekke seg etter målene. Vi ønsker å fremstille dette som en positiv historie, om internasjonale bedrifter som legger bærekraftmålene til grunn for sin virksomhet. De som ser mulighetene her, vil ha bedre odds for å lykkes med sine forretningsmodeller enn de som ikke gjør det, slår Haugland fast.
DNV GL har også funnet lyspunkter, og utvikling som går riktig vei. Vaksinering og kamp mot smittsomme sykdommer viser gode resultater.
Analytikerne viser også til at stadig flere får tilgang til utdanning, og slår fast at matproduksjonen vil øke tilstrekkelig til å mette nesten alle de 8,5 milliarder menneskene som ifølge Veritas-anslaget vil være på kloden i 2050. Det er noe lavere enn FNs prognose med globalt folketall på 9,7 milliarder.
– Dersom målet om utdanning for alle nås og flere løftes ut av fattigdom, vil fødselsraten gå ned, sier Bjørn K. Haugland.
Et annet lyspunkt er verdens energisituasjon, hvor DNV GL sier at tilgangen til fornybar energi fra sol og vind har økt sterkt.
Haugland oppfordrer privat næringsliv til å øke innsatsen på forskning og innovasjon om ren energi:
– Ingen tiltak vil ha større effekt for kloden og målene enn overgangen fra fossil til fornybar energi. Det vil redusere effekten av klimaendringene, men også øke tilgangen til ren mat og redusere fattigdom, sier han.
Erna Solberg sier til VG at både statsledere og næringslivsledere må ansvarliggjøres, og frivillig sektor må presse på:
– Det er mange gode enkelthistorier, som for eksempel på solenergi og som gir håp om tilgang til bærekraftig energi i fattige land. Men fortsatt gjenstår mye arbeid før vi kan nå målet, både på teknologi, systemer og organisering, sier hun.
Solberg trekker frem økonomisk vekst og arbeid til verdens ungdom som det kanskje aller viktigste tiltaket for å nå målene.
– Vi er på rett vei, men det går likevel ikke raskt nok til å unngå store klimaendringer i 2030, slik vi ser det, legger Bjørn K. Haugland til.
Last ned hele rapporten som PDF (23,9 MB)
| Innen rekkevidde | |
| Utenfor rekkevidde (mindre enn 50 % avvik) | |
| Utenfor rekkevidde (mer enn 50 % avvik) |
| OECD | Verdens 34 rikeste rikeste land, med bl.a. Norge og USA |
| BRISE | 13 land med fremvoksende økonomier, bl.a. Russland, Brasil og India |
| Resten | Resten av verden |