Dette er Norges brunsneglekart

Brunsneglen hører ikke hjemme i Norge, men stadig større deler av landet plages av problemet. VG har kartlagt hvilke kommuner som har flest.

Utbredelse av brunsnegle
Ingen
Lav
Middels
Høy
Klikk på en kommune eller bruk søkefeltet ovenfor

– Kombinasjonen av fuktig klima og milde vintre lager gode forhold for brunsneglen. Som kartet viser, er brunsnegleproblemet klart verst langs kysten på Vestlandet og på Østlandet, sier Bjørn Arild Hatteland, snegleekspert og forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Brunsneglen hører ikke hjemme i norsk natur. Den kom via planteimport i 1988, trolig fra Frankrike, til byer på Sør- og Vestlandet. Siden har den spredt seg over nesten hele landet. Selv om den foreløpig ikke er ansett som et stort problem i de nordlige fylkene, er den registrert i både Nordland og Troms.

Er du Norges fremste sneglejeger? Bli med i VGs sneglekonkurranse – vinn premier.

Har du snegle-tips? Send til snegle@vg.no

I 2013 gjorde Hatteland et forskningsprosjekt som undersøkte brunsneglens utbredelse i Norge. Den gangen var Finnmark er det eneste fylket uten noen som helst forekomst av brunsneglen – til nå.

– Den sprer seg fort, og har kommet utrolig mange steder på de 25 årene den har vært her. Den ble registrert i Kautokeino for et par år siden, men jeg tviler på at den etablerte seg, sier Hatteland.

HÅPER PÅ HANDLING: Naturvernforbundets Arnodd Håpnes mener kommunene har for lite kunnskap om hvor alvorlig trussel brunsneglen utgjør – selv i kommuner der forekomsten er minimal. Foto: Naturvernforbundet

Vil spre seg lenger nord

Brunsneglen trives best i boligområder, og er særlig plagsom for folk med hage. Derfor er det store lokale variasjoner i hvor utbredt den er, selv internt i kommunene. Den er ikke glad i barskog og myr. Den liker seg heller ikke høyt over havet.

– Som kartet viser, kan vi ikke trekke en rett linje fra øst til vest. Brunsneglegrensen går fra kysten ved Vesterålen i nord og ned til Nord-Trøndelag. Du finner den i kystområdene langt nord, men ikke i fjellområdene lenger sør. Det høyeste området vi har funnet den, er 400 meter over havet.

Les også: Slik bør du ABSOLUTT IKKE drepe brunsneglen

Resultatet er et langstrakt, brunsneglefritt område midt i Norge. Dessverre vil dette krympe ettersom klimaet blir varmere, forteller Hatteland.

– Vi kan regne med at den vil spre seg lenger nord og bli vanligere i Nordland og Troms, særlig langs kysten, sier Hatteland.

Saken fortsetter under annonsen

– Handle før det er for sent!

HÅPER PÅ HANDLING: Naturvernforbundets Arnodd Håpnes mener kommunene har for lite kunnskap om hvor alvorlig trussel brunsneglen utgjør – selv i kommuner der forekomsten er minimal. Foto: Naturvernforbundet

Fordi brunsneglen ikke hører hjemme i norsk natur, er det få arter som spiser den. Derfor vokser bestanden raskt, og det går med store ressurser til å bekjempe brunsneglen. Noen dyr synes imidlertid brunsneglen er en delikatesse.

Arnodd Håpnes fra Naturvernforbundet har tidligere fortalt VG at brunsneglen koster samfunnet mellom 50 og 500 millioner kroner årlig. Nå oppfordrer han alle kommuner som har registrert funn av brunsneglen, til å handle raskt.

– Jo tidligere man tar tak i problemet, desto lettere er det å håndtere. Gjør en innsats for å bli kvitt alt så fort som mulig, før det er for sent. Kommuner som ikke anser brunsneglen som et problem foreløpig, men som likevel har registrert den, bør handle med én gang. På Østlandet og mange steder langs kysten er løpet allerede kjørt, sier Håpnes.

Les også: Snegleproblemene forsvant etter klippedugnad

Han tror mangel på kunnskap er årsaken til at så mange kommuner ikke anser brunsneglen som en trussel.

– Det tok svært lang tid før vi innså at brunsneglen er en alvorlig trussel for norsk natur. Dermed fikk den god tid til å etablere seg. Kommunene må anerkjenne at en del problemskapende fremmede arter, som brunsneglen, er et problem. De hører ikke til her og utgjør en trussel mot norsk natur og vår biologiske mangfold, sier han, og legger til at det er bra flere kommuner på Østlandet har tatt tak i problemet.

– Det er jaggu meg på tide. Her burde man tatt tak i det for lenge siden. Nå er det gått så langt at vi ikke har nubbsjans til å fjerne den, kun begrense.