Slik ble asylbransjen en milliardindustri

Av: Maria Mikkelsen, Jari Bakken, Oda Leraan Skjetne og Tom Byermoen (grafikk)

DYRE OG TOMME PLASSER: 597 av 635 senger står tomme på Norsk Folkehjelps mottak Landås i Bergen. Likevel betaler UDI 381 000 i døgnet, 600 per plass, fram til 6. desember. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

På halvannet år har norske myndigheter utbetalt 6,3 milliarder til stort sett private aktører. Akuttmottakene alene kostet på det meste rundt 13 millioner i døgnet. Tomme plasser har kostet UDI 1,4 milliarder kroner.

Hva skjedde?

Høsten 2015 strømmer hundretusener av asylsøkere til Europa i et tempo ingen hadde forutsett. Det blir august før norske myndigheter forstår alvoret. I løpet av de neste månedene kommer dobbelt så mange asylsøkere til Norge som i hele 2014 til sammen.

31.000 personer søker om asyl i 2015

1 person = 1000 asylanter

11.000 er det Norge hadde planlagt for

1 seng = 1000 plasser

Hvordan løste de det?

Utlendingsdirektoratet (UDI) starter en desperat leting etter ledige lokaler. I tillegg til å etablere nye asylmottak, gjøres fjellhotell, campingplasser og gamle sykehjem om til midlertidige mottak, såkalte akuttmottak.

Asylsøkerne skulle bo i akuttmottakene i noen få dager, men blir værende i ukevis.

28.000 plasser blir opprettet

17.000 av plassene er akuttplasser

Antallet asylmottak øker raskt. I begynnelsen av november åpnes ett til to nye mottak hver dag. Kristne menigheter, ordførere og en tidligere OL-vinner er blant dem som går inn i den nye asylbransjen.

På det meste er er det tre ganger så mange asylmottak som ved inngangen av året.

358 asylmottak er i drift på det meste

112 av disse er akuttmottak

De fleste asylmottakene drives av kommersielle aktører. Et fåtall eies imidlertid av kommunene selv eller av ideelle organisasjoner. Slik er eierforholdene i alle mottakene som har vært registrert det siste året:

280 av mottakene er kommersielle

31 er ideelle, mens 29 er kommunale.
(18 mottak har ukjent eierform og er ikke med i statistikken.)

Hvor mye kostet det?

I løpet av 20 måneder har myndighetene brukt totalt 6,3 milliarder kroner på drifts- og leieutgifter for asylmottak, ifølge tall fra UDI:

3 milliarder i fjor og 3,3 milliarder så langt i år. Til sammenligning brukte staten 1,5 milliarder på asylmottak i 2014.

I samme periode har omtrent 1,8 milliarder kroner gått til akuttmottakene, som ble svært kostbare løsninger for UDI. På det meste kostet de midlertidige plassene omtrent 13 millioner i døgnet. Asylsøkerne skulle bo i akuttmottakene i bare noen få dager, men ble værende i ukevis.

Varighet på akuttmottaks­kontraktene:

Det skrikende behovet for mottaksplasser førte til at mange private kom godt ut i forhandlingene med UDI. Enkelte steder betalte myndighetene 1000 kroner i døgnet for hver beboer. Samtidig gikk UDI med på å betale fullpris uavhengig av hvor mange plasser som ble brukt.

Mottaksplass: 378 kr. i gjennomsnitt per døgn*

Akuttplass: 760 kr. i gjennomsnitt per døgn

*Gjennomsnittlig pris for en vanlig plass i et asylmottak i ett år

I fjor kostet en vanlig plass i asylmottak i ett år omtrent 138.000 kroner. En plass for en enslig mindreårig (15-18 år) kostet omtrent 465.000 kroner.

Hvem tjente på det?

Brødrene Kristian og Roger Adolfsen har det siste halvannet året fått utbetalt svimlende 1,6 milliarder kroner fra UDI. Asylselskapet deres, Hero, hadde per 1.september i år alene fått inn nesten like mye som UDI betalte ut totalt i hele 2014.

De fem asylselskapene som har fått mest fra UDI i 2015 og 2016 har i samme periode fått utbetalt totalt 2,8 milliarder kroner. Les mer om hvordan de forklarer den eventyrlige veksten her.

VG har hentet inn regnskapstallene til selskapene som ifølge UDI drev asylmottak i fjor. Tallene viser hvor lukrativ asylbransjen var i 2015:

I gjennomsnitt økte selskapene omsetningen med 25 prosent, mens midtverdien (medianen) var på 44 prosent.

MD Solutions vokste ifølge VGs oversikt aller mest i 2015. Det Lyngdal-baserte økte omsetningen fra 48.000 til eventyrlige 12 millioner kroner.

Med en foreløpig prislapp på rundt 180 millioner kroner har Forus i Stavanger blitt det klart dyreste akuttmottaket. Gigantmottaket åpnet i november i fjor, men hadde allerede ved årsskiftet kostet myndighetene rundt 40 millioner kroner.

Fredag var bare 46 av 1000 plasser i bruk. Likevel vil UDI fortsette å betale fullpris - omtrent 625.000 kroner i døgnet - frem til kontrakten utløper i november i år. Mottaket eies av investor Alfred Ydstebø og blir nå definert som et transittmottak.

De dyreste akuttmottakene:

Hvordan gikk det?

7 av 10 mottaksplasser ble benyttet i fjor

Den kraftige opprustningen av mottaksapparatet førte til at omtrent 3 av 10 plasser sto ubrukt i 2015. I slutten av august i år sto 4 av 10 plasser ubrukt.

UDI anslår at de har brukt 1,4 milliarder på tomme plasser fra januar 2015 til 1. september i år.

De lave asylankomstene gjør at myndighetene kutter kraftig i antallet mottak. I august varslet UDI at 7000 mottaksplasser kuttes, og mandag denne uken kunngjorde de at ytterligere 3800 mottaksplasser må bort. Flere asylmottak må stenge etter kun et halvt år i drift.

Foreløpig renner millionene ut til nærmest halvfulle mottak. I Bergen har UDI forpliktet seg til å betale fullpris for driften av Norsk Folkehjelps mottak på Landås frem til desember. Driften av transittmottaket, som åpnet som et akuttmottak, koster 381.000 kroner i døgnet. Men denne uken var kun 38 av 635 plasser i bruk.

Få med deg: Slik svarer UDI for den enorme pengebruken.

ANNONSE

Slik har vi regnet:

  • Vi har hentet inn tallene til de 101 selskapene og ideelle organisasjonene som ifølge UDIs opplysninger drev asylmottak i 2015 og/eller 2016. 82 hadde levert regnskap for 2015 da vi regnet på gjennomsnittlig omsetning.

  • Kostnadene for UDIs kontrakter med akuttmottakene er beregnet ut fra en gjennomsnittspris på 760 kroner i døgnet per plass. Vi har tatt utgangspunkt i at UDI har betalt fullpris uavhengig av antall beboere. Unntaket er kostnadene for avlastings - og transittmottakene på Forus og i Landås, som tar utgangspunkt i de konkrete kontraktene.

  • UDI har oppgitt hva de har utbetalt til drivere av asylmottak i 2015 og så langt i 2016. Videre har UDI oppgitt hva de syv største drifsoperatørene har fått utbetalt.

  • Kostnadene for tomme plasser har UDI beregnet ut fra en situasjon med fullt belegg. Men direktoratet opplyser samtidig at de i en normalsituasjon anser det som realistisk å benytte 85 prosent av plassene.

Kilder: UDI, Proff.no

 

Har du tips om asylbransjen? Kontakt VGs journalister.

Kommentarer