Handlingen i «Tilbake til fremtiden»-filmene tar utgangspunkt i året 1985. I film 2 reiser Marty og Doc 30 år frem i tid – altså til 2015. Hva spådde de riktig og hva spådde de feil?
Slik ser altså verden ut i oktober 2015, ifølge «Tilbake til fremtiden 2». – Jeg synes faktisk det mest slående med filmen er at folk i 2015 har det ganske bra, sier forfatter og fremtidsentusiast Eirik Newth. – I andre fremtidsfilmer fra 1980-tallet er fremtiden forferdelig. Men her synger fuglene og ungdommene henger på kafé. De beskriver vår verden, sier Newth.
Ifølge filmen er papiraviser fremdeles den viktigste nyhetskilden for folk i 2015. Avisen er heller ikke helt til å stole på: Dronning Diana skal besøke USA (hun døde i 1997), og den amerikanske presidenten sier hun er sliten (USA har ennå ikke hatt kvinnelig statsleder).
Et flyvende kamerastativ fra USA Today dukker opp utenfor tinghuset når svevebrett-bøllene i 2015 blir pågrepet. Her traff filmskaperne faktisk ganske bra. Fjernstyrte droner er på full fart inn i mediehusene. NRKs «Sommerbåten» var for eksempel stappfullt av innslag filmet med droner.
Gamle Marty får sparken ved at meldingen «Du har sparken!» tyter ut av tre telefakser samtidig. Telefaksene er attpåtil av den gamle matriseskriver-typen. Bom! – Telefaksen er så død at vi sluttet å registrere salgstall for to år siden, opplyser Marte Ottemo i Elektronikkbransjen.
Gamle Biff betaler for en taxitur ved å trykke tommelen mot en betalingsautomat (og etterpå får han en papirkvittering – he he). Fingeravtrykk-skanning har ikke blitt vanlig for å godkjenne betalinger i butikk, men teknologien finnes på smarttelefoner. Og skal du reise inn i USA, blir du identifisert på grensen med fingeravtrykk.
I 2015 blir 1985-Marty skremt i bakken av en tredimensjonal reklame utenfor en hologram-kino. Tredimensjonale bilder har riktignok gjort sitt inntog på kinolerreter og TV-skjermer, men fremdeles er bildene egentlig helt flate. Du trenger 3D-briller for å oppleve effekten.
I filmen handler familien McFly inn et lass ferdigpizzaer på størrelse med kjeks. Etter en runde i «hydratoren» har de fått vanlig pizzastørrelse. Det finnes frysetørret mat i 2015, men det er stort sett de samme suppeposene som også fantes i 1985 – bortsett fra at saltinnholdet er redusert.
«Doc» plukker stadig opp en slags flat kikkert fra lommen. Den måler avstand og har åpenbart en del andre ekstrafunksjoner. Formen og størrelsen er temmelig lik en smarttelefon anno 2015 – men filmskaperne så altså ikke for seg at denne flate dingsen også kunne være en telefon. Det blir ekstra tydelig når Doc zoomer inn på en telefonkiosk.
Filmskaperne på 1980-tallet syntes nok de overdrev da de plasserte denne skjermen i TV-stua til familien McFly. «Folkestørrelsen» for tiden er 55–60 tommer, men de store kjedene selger hvert år noen gigantskjermer i 110-tommersklassen. Logg deg inn på Skype, og visjonen er virkelighet!
«Pepsi Perfect» er den foretrukne brusen i 2015, ifølge filmen. Pepsi fikk neppe denne produktplasseringen gratis, men de fikk nesten rett. I juli i år hadde Pepsi Max en markedsandel på 25,7 prosent mens markedsleder Coca-Cola hadde 27,5 prosent, ifølge Dagens Næringsliv. Et begrenset parti Pepsi Perfect ble nylig lansert.
En av de klareste innertierne, dette. «Doc» ser på klokken sin og sier at ifølge værmeldingen skal det slutte å regne om fem sekunder. Og det gjør det! Selv om værmeldingene ikke har blitt fullt så presise ennå, er 2015 året da armbåndsur med både værmelding og andre tjenester for alvor kom på markedet.
Slik ser det ut når Marty flykter fra Griff og den slemme gjengen hans i 2015. Det finnes prototyper på svevebrett, men et vanlig syn på gaten har det ikke blitt. Til gjengjeld ble norske trafikkregler nylig oppdatert med avsnitt om «selvbalanserende kjøretøy» – definitivt science fiction på 1980-tallet!
Det finnes riktignok en og annen prototyp, men flyvende biler har ikke blitt en del av gatebildet i 2015. Og vi er langt unna flyvende bøyer som markerer motorveier i luften.
Ved søppelkonteinerne i filmen er det stablet opp hauger av utrangerte laserdisker i LP-størrelse. Lagringsformatet LaserDisc ble bare en parentes her i Europa, men var faktisk ganske populært i Japan på 1990-tallet. Det havnet i historiens søppelkonteiner da DVD slo gjennom.
Skolisser som snører seg selv er en besnærende tanke. Så får man heller leve med den lysende Nike-logoen på skoen. Nike har faktisk tatt patent på en mekanisme som strammer skolissene automatisk, og ifølge Time planlegger de å lansere en fullverdig «Tilbake til fremtiden»-sko senere i år. Vi får se.
– Denne scenen er den som treffer aller best, mener Eirik Newth. – Riktignok sitter vi ikke med VR-briller på hodet ennå. Men scenen viser en normal middag på et normalt kjøkken der ungdommen er opphengt i det som foregår på en skjerm. Den beskriver vår verden ganske bra, sier Newth.
Husker du da Marty og Doc dro til fremtiden i filmen «Tilbake til fremtiden 2»?
De ankom 21. oktober 2015 – altså nå!
Flyvende biler og roboter – hvor blir de av? VG har samlet spådommer om hvordan verden blir i 2045, altså om nye 30 år. Hvilke av spådommene tror du kommer til å slå til?
Statistisk Sentralbyrå anslår at vi vil være omtrent 6,5 millioner innbyggere i Norge i 2045. Norge vil passere Danmark og Finland i innbyggertall .Det meste av veksten vil skje i de store byene. Det nederlandske arkitektkontoret MVRDB foreslår gigantiske boligblokker for å ta unna veksten – for eksempel i ring rundt Holmenkollbakken, som på dette bildet.
Fremtidsfilmen Waterworld ble ingen ubetinget suksess, men ingeniører verden over jobber ufortrødent videre med planer for byer på havet. Dette konseptet for flytende by har ifølge Business Insider vakt begeistring hos kinesiske myndigheter. Byen skal ha landbruksarealer og være helt selvforsynt.
– Det viktigste med fremtidsforskning er ikke å få rett, men å ta feil på interessante måter, sier Erik Øverland, som har doktorgrad på fremtidsforskning. Han lagde en gang et scenario der folk bodde i avanserte huler som knapt var synlige på overflaten, med tanke på hjemkommunen Nesodden. – De vil jo helst at alle nybygg skal være usynlige fra fjorden. Jeg tok dem på ordet, sier Øverland. Bildet viser hulen til seriehelten Batman.
En skikkelig science fiction-idé! Men når prosjektet kommer fra Tesla-gründer Elon Musk, bør man ta det på alvor. Hyperloop er det foreløpige navnet på et system med små vogner som skal fyke gjennom lufttomme rør i 1220 kilometer i timen. Flere selskaper er involvert, og håper å ha en prototyp klar i 2018.
Google har allerede en flåte med førerløse biler i prøvedrift. Minibussen på dette bildet holder til i Singapore, og er en del av et konsept bystatens myndigheter har satt i gang for å løse trafikkproblemene. Håpet er at færre vil føle behov for egen bil. Foto: REUTERS
– Trender går ofte i 20-årssykluser. Hvis dette slår til, kan vi i 2045 vente oss en variant av trendene fra midten av 00-tallet, sier MinMote-ansvarlig Martine Lunder. – Det mest typiske jeg kommer på da, er Paris Hiltons Juicy Couture-joggedresser og Uggs-støvler – to av de mest forhatte trendene akkurat nå. Kanskje når vi også et metningspunkt for dyre kjoler og vesker, og begynner å kjøpe mer brukt, sier Lunder.
Designeren Jim Mielke ser for seg en smarttelefon tatovert inn i kroppen. – Elektronikk inkorporert i kroppen er en trend jeg har veldig stor tro på, sier forfatter Eirik Newth. – Man kan tatovere sensorer, strømledere og utstyr som utvinner strøm av kroppsvarme inn i huden. Det er lett å se for seg de kommersielle mulighetene. Diabetikere kan for eksempel ha nytte av en tatovering som overvåker blodsukkeret, sier Newth.
Vil du ha mer teknologi rett på kroppen? Google har nettopp søkt om patent på solcelledrevne kontaktlinser som også fungerer som dataskjerm. Et blitslys i ny og ne skal være nok til at linse-skjermen også fungerer i mørket.
Den amerikanske forskeren Ray Kurzweil tror menneskehjernen rundt 2045 kan koble seg direkte opp mot et internett som er langt mer avansert enn dagens, ved hjelp av ørsmå nanoroboter festet til hjernen. – Sett at jeg rusler en tur og treffer (Google-grunnlegger) Larry Page. Da bør jeg virkelig finne på noe lurt å si, men de 300 millioner modulene i min hjernebark strekker ikke til, eksemplifiserer Kurweil.
Hva synes du om filmens spådommer?