
De uløste drapene
Det er 32 drap i Norge politiet ikke har klart å oppklare. Så lenge en drapsmann går løs får ikke de pårørende ro. Hvem var det som drepte deres nærmeste? VG har gransket sakene.
Siden 1990 har 910 personer blitt drept i Norge. Av disse er 32 fortsatt uoppklart. Grafikken viser antall drap måned for måned tilbake til 2000 og uoppklarte drap tilbake til 1989*. I månedene med lys farge, har det vært mange drap.
Oppklaringsprosent for drapssaker er 96%, men er lavest i april og desember.

De uløste drapene fordeler seg på 16 av 27 politidistrikt. Oslo har flest uløste drap, mens Helgeland har dårligst oppklaringsprosent. De har imidlertid bare ni drap i perioden. Ett av disse er ikke løst.
Drapsvåpen
- 7
Kvelning
Kniv-
5
Stump vold - 5
Ukjent
Pistol
Øks-
1
Rifle -
1
Hagle -
1
Stein -
1
Maskinpistol/gevær
Kjønn
menn
kvinner
Alder på ofrene
- Under 151
- 15- 203
- 21- 307
- 31- 409
- 41- 504
- 51- 601
- 61- 707
- Over 707
Hvorfor har ikke drapene blitt oppklart?
I nesten halvparten av sakene (15) har det gått over tre dager før politiet startet drapsetterforskning. Årsaken til dette er blant annet:
- Liket ble funnet lenge etter at drapshandlingen fant sted.
- Drapet ble først avdekket under obduksjonen.
- Det gikk lang tid før offeret ble meldt savnet til politiet.
I fire av drapssakene har politiet fortsatt ikke funnet noe lik. Konsekvensene blir blant annet:
- Vanskelig å ta uten tiltale. Uten likfunn må påtalemyndigheten presentere andre sikre bevis for at det har skjedd et drap.
- Det finnes bare ett eksempel i moderne norsk historie på en rettskraftig drapsdom uten lik. Drapet på Ann-Helen Karlsen i 2005.
- Uten likfunn mister politiet potensielle tekniske bevis. Ofte har man heller ikke noe åsted.
I tre av sakene tente gjerningsmannen på huset til drapsofrene, slik at mange av politiets spor brant opp.
- Det kan ta flere dager før drapet blir avdekket, fordi det først blir klart under obduksjon.
- Det er svært utfordrende å finne spor etter drapshandlingen i brannruinene på åstedet.
I disse sakene har det aldri vært noen siktet eller tiltalt.
Flere av sakene er preget av svak etterforskning.
I fem saker er det gjort store tabber:
- Først tre måneder etter at Trine Frantzen ble meldt savnet, begynte politiet å etterforske forsvinningen som en mulig drapssak. Da mistet de blant annet mulighet til å sjekke elektroniske spor.
- Legen som undersøkte Meta Øverli i leiligheten overså at hun var knivstukket. Først på obduksjonen tre dager senere ble det klart at politiet sto ovenfor en drapssak.
- Politiets avhørsmetoder i Birgitte Tengs-saken gjorde at den rettsoppnevnte psykologen konkluderte med at det var et av de sterke eksemplene han hadde sett på falsk tilståelse.
- Etter drapet på Marie-Louise Bendiktsen ble det sikret biologisk materiale som inneholdt drapsmannens DNA-profil. Da prøven ankom Rettsmedisinsk Institutt var materialet fuktig og forringet. Det var ikke lenger mulig å identifisere gjerningsmannen.
- Riksadvokaten bestemte at frifinnelsen av tiltalte etter drapet på Jan Krogh Jensen skulle ankes. Saken ble imidlertid liggende hos Oslo statsadvokatembete, som henla saken uten å informere Riksadvokaten. Noe de formelt ikke kan gjøre.
I mange av sakene har politiet siktet personer, men siktelsene er senere henlagt og det er utbetalt erstatning for urettmessig straffeforfølgelse. For å bli dømt i retten kreves det at straffeskylden må være bevist utover enhver rimelig tvil. Påtalemyndigheten skal ikke ta ut tiltale dersom de ikke kan føre bevis for dette.
Selv om påtalemyndigheten mener de har gode nok bevis, er det ikke alltid retten er enig. Det er spesielt utfordrende dersom politi og påtalemyndighet mener de har tiltalt riktig person, samtidig som domstolen avsier en frikjennende dom.
Fantomtegninger
Kjenner du igjen noen av disse? Ta kontakt med Politiet eller VG.

Mistenkt etter drapet på
Trude Espås

Mistenkt etter drapet på
Tina Jørgensen

Mistenkt etter drapet på
Tina Jørgensen

Mistenkt etter drapet på
Meta Øverli

Mistenkt etter drapet på
Marie-Louise Bendiktsen

Mistenkt etter drapet på
Marie-Louise Bendiktsen

Mistenkt etter drapet på
Marie-Louise Bendiktsen
Dokumentar
Slik har vi jobbet
Vi har tatt med alle drap i Norge etter 1. juli 1989 hvor det ikke er kjent gjerningsmann. Disse sakene blir aldri foreldet etter lovendringen i 2014. I arbeidet har vi forholdt hos til samme metode som Kripos bruker på drapsstatistikk. Det vil si at forsettlig og overlagt drap er med i oversikten, mens for eksempel legemsbeskadigelse med døden til følge utelates.

Har du tips angående noen av sakene? Kontakt Jostein Matre, Jarle Brenna eller politiet.