Laster ...

Dødskampen i Barentshavet

Skroll deg nedover og gjennom den utrolige historien

Barentshavet
Norskehavet
Norge
Sverige
Finland
Russland
Island
Svalbard
Bjørnøya
Jan Mayen
Kolahalvøya
Novaja Semlja
Grønland

Fredag 9. januar 2015, kl. 05:30

NRK Dagsnytt:
«En omfattende redningsaksjon er satt i verk for å redde fem fiskere etter at en fiskerbåt forliste 12 mil nord for Båtsfjord natt til fredag ...»

Vi går seks og en halv time tilbake ...

Det er sent på kvelden torsdag 8. januar 2015.
Klokken er snart 23.

Dette er Kjell Danielsen (43)
Foreløpig aner han ingen ting om hvilket helvete som venter ham

110 km

Barentshavet
Hammerfest
Berlevåg lufthavn
Mehamn lufthavn
Lakselv
Lakselv lufthavn, Banak
Alta
Båtsfjord
Vardø
Vardø radio
Honningsvåg
Tromsø
«Østbanken»

Januar er mørk her helt nordøst i Norge

Noen ganger når Roger Sund kjører gjennom den kalde og stille byen til nattevakt på Vardø Radio, er været så heftig at han sitter i bilen og håper at ingen er ute på havet.

Denne sene torsdagskvelden er en sånn kveld.
Det er tøft der ute.

Det store, svarte Barentshavet er bitende kaldt.
Det blåser liten storm. Det er to–tre kuldegrader i lufta og to grader i vannet.

De store trålerne ligger til kai.
Men Roger vet at mindre båter har gått ut.

Roger Sund
23:00

Roger logger seg på.
Han sjekker trafikken på havet. Hvem fisker i natt?
Hvem skal han følge med på?

Gjennom natten skal han lytte til trafikken mens stormen raser langs den tøffeste delen av norskekysten. Det er han som er førstelinja når noe skjer.

Roger ser på sporingen som viser posisjonene til fartøyene i området

Bare fiskeskøyta «Østbanken» ligger der ute. Den er så langt ute på havet at det er på grensen til VHF-radioens rekkevidde.

Det er langt til land, men båten er god. Østbanken tåler en storm.

Her er Barentshavet 300 meter dypt, det er en god banke med mye fisk. En båt ligger enda lenger ut, men er langt unna Østbanken.

Vinden og bølgene ville skremt vannet av de fleste, men de fem karene om bord i fiskebåten er garvede og tåler en skvalp.

Kjell Danielsen (43)

Kjell Danielsen (43) er eldstemann om bord. Han har vært fisker siden han var 19 år.

Han har havet fra Lofoten til russergrensa som sin hjemmebane. Her farer han mellom bankene, uredd, arbeidssom og sterk etter mange år med hardt kroppsarbeid.

Aleksander Lyngberg (33)

I fjor sommer kjøpte Kjell båten sammen med kameraten Aleksander Lyngberg (33), som også er om bord. De to deler på å lede skiftene.

Maksim Belinskis (19)

Mannskapet består av tre unge latviere: Maksim (19), Janis (22) og Kristaps (34). De er sylferske fiskere under opplæring.

De befinner seg i liten storm 110 kilometer ut i havet fra Båtsfjord. Kjell med lugar helt foran i baugen. De andre fire bor bak i båten.

00:00


Ved midnatt går Kjell på vakt, Aleksander legger seg. De har dratt inn fisk i 20 timer og fortsatt står det torsk på linene. Det er djevelsk mye fisk, tenker Kjell.

De er forsinket. Det er været, ting tar lenger tid i storm. Men nå skal bare de siste linene trekkes, så skal de gå inn til Vardø.

Litt lenger sørvest, i Lakselv, ligger Banak flystasjon.

Tage Gilje og resten av Sea King-crewet er i ferd med å ta kvelden. De seks skal ha sovende vakt.

Mange ganger før har de vært redningen for sjøfolk i et av verdens tøffeste farvann.

«Vi redder liv», står det på kjeledressen.
Den ligger klar, rett ved sengen.

02:15

Tilbake på Østbanken har Kjell fått unna jobben på dekk og står i styrhuset. Aleksander og to av latvierne har fri og sover.

Havet fråder, bølger på opptil syv–åtte meter slår inn over dekk.

Kjell vet ikke helt hva han reagerer på. Men noe er ikke som det pleier. Er det noe med motoren? Går lensepumpen som den skal? Har lasten flyttet på seg?

Kjell går ned og river Aleksander ut av den hardt tiltrengte søvnen. Han vil ha kameraten oppe i styrhuset. Høre hans vurdering.

Aleksander sier:

– Nå er jeg redd

Kjell forstår ikke helt hva han mener. Er det så alvorlig? Han går ned for å sjekke motoren.

Været er jævlig dårlig. Dette går seint, tenker Kjell.
Men motoren virker normalt. Ingen lyder, ingen lekkasjer.

Men på vei opp igjen kjenner han det igjen.
«Østbanken» beveger seg uvant. Er det noe han har oversett?

– Du bør kalle Vardø Radio, sier han til Aleksander.
Kjell vekker latvieren som sover. Alle fem er nå våkne.

Vannet stiger fort på dekk, de er nødt til å lense. Funker det ikke, må de forlate båten.

Kjell sjekker motoren enda en gang. De andre henter nødlensene. Synet som møter dem er uhyggelig: Vannet står nå over dekk.

Iskalde bølger skyller over «Østbanken» og bryter den stadig dypere ned. Baugen ligger dypest.

Dette kan bli livsfarlig

Aleksander Lyngberg kaller på VHF-en

03:30

«Østbanken. LHWI». Båten tar inn vann og ligger dypt i sjøen. De skal montere en nødlensepumpe, sier Aleksander.

På Vardø Radio er Roger Sund fire og en halv time inne i nattevakten. Han er rolig og fattet. «Østbanken» er langt ute. Det kan bli alvorlig, tenker han.

Meldingen går ut over sambandet:
Mulig redningsaksjon på gang, fiskebåt, fem mann, tar inn vann, langt til havs.

Roger varsler Hovedredningssentralen i Nord-Norge og kollegene på Bodø Radio.

Et par minutter etter at Aleksander varslet Roger, er Forsvarets 330-skvadron på Banak flyplass i Lakselv alarmert.

Vakthavende besetning er ute av dynene. Det har blitt gitt et første varsel om at en aksjon bør forberedes.

Sea King-en kjøres ut av hangaren

Lugaren der Kjell sov for noen timer siden, er allerede under vann. Sånn ser det ut når det går det til helvete, tenker Kjell. Til de andre fire sier han rolig:
– Nå tror jeg vi går ned.

Kjell føler seg fullstendig kraftløs. De fire andre har dratt på seg drakter som beskytter mot iskaldt hav. Kjell står i en kjeledress og tunge støvler.

Redningsdrakten som skulle vernet ham mot det iskalde vannet, ligger i lugaren i baugen. Den står under vann. Tar han seg inn der, blir han med båten ned. Reservedrakten han trodde hang i styrhuset, finnes ikke.

Kjell er
liv
redd

Han står og kjenner på redselen

Det er bare snakk om minutter før den går ned med baugen først. Kjells eneste sjanse er flåten, han må hoppe og håpe på et mirakel.

Kjell kan nok om kropp og kulde til å vite at døden er det sannsynlige utfallet.

Kjell klatrer som førstemann opp på styrhustaket.
Aleksander og mannskapet følger etter. Der ligger redningsflåtene. De har to.

De tar tak i babord flåte. Kjell merker at han ikke har noen krefter.
Tanken på det som venter ute i det frådende havet tyner all energi ut av ham.

Endelig er flåten blåst opp og på sjøen.
Men vinden tar tak i den, og den kiler seg fast mellom masten og styrhuset. Et nytt stormkast kommer og feier den på sjøen.

Nå blåses styrbord flåte opp. De drar den inn til skutesiden.

Kjell stirrer ned i havet

Det frådende, rasende Barentshavet. Han vet han må hoppe. Han er sikker på at der nede, der venter undergangen.

03:35

Så stuper han. Helvete er i gang.

Han lander rett i livbåten. De andre kommer etter.

Tauet som fester flåten til båten, skal nå kappes. Det er mange tau. Lange tau, et virvar av tau. Kappes ikke tauet, dras flåten ned med båten.

Kanskje er det båten som drar dem, kanskje er det en bølge. Det går så fort. Plutselig kaver de i det iskalde vannet, Kjell i kjeledressen som blir søkkvåt og blytung.

Er dette slutten?

Kjell kaver og synker, kanskje to meter, kanskje tre, kanskje fem. Er det her det skal ende?

Alt Roger Sund på Vardø Radio vet, er at mannskapet ligger i sjøen. Han vet ikke om de har fått på seg overlevelsesdraktene eller om de kom seg i flåten.

Aleksander Lyngberg, den unge skipperen på «Østbanken» kjemper også i bølgene. Han ser mastetoppen på «Østbanken» forsvinne ned i havet i stor fart. Kjell! Han må ha gått ned med båten.

Kjell kjemper i den blytunge kjeledressen. Han kjenner «Østbanken» gli forbi langs ryggen. 75 fot solid, nyoverhalt trebåt har kurs mot bunnen av Barentshavet. Dras han med ned, er det slutt.

Kjell svelger vann, men merker det ikke. Han kjenner bare bølgene rase rundt ham, som et inferno. Han holder ikke mange minuttene til.

Så ser han flåten og noen armer som strekker seg mot ham. Kjell røskes inn av tre vettskremte førstereisgutter fra Riga.

Kjell oppdager med en gang at Aleksander ikke er der. Maksim, Janis og Kristaps har klart å holde seg i flåten. Kjell og Aleksander har kavet rundt i det iskalde vannet. Nå er Aleksander borte.

Uten skipperen med det rolige hodet vil de aldri klare seg, tenker Kjell. Lynskarpe Aleksander tenker klart når det koker som verst. Uten ham går dette til helvete.

Kjell er iskald i den klissvåte varmedressen. Han prøver å ta innover seg at en mann er borte i stupmørket.

Dead, dead, dead!

Så skimter de noe som flyter i vannet noen meter fra flåten. Det er Aleksander i oransje overlevelsedrakt. Dead, dead, dead, roper Kjell. Det er et fælt syn. Den urørlige kroppen, han er helt sikker på at Aleksander ikke har klart det.

Aleksander ligger på ryggen. Han ser seg rundt. Brått ser han flåten. Med noen armtak nærmer han seg, og blir dratt inn av de andre.

Inne i flåten er det stummende mørkt. Nå er alle samlet. Det er bra for moralen, tenker Kjell.

Lampen i flåtetaket er revet av. De små lampene på draktene til Max, Janis og Kristaps er også borte. Det må være et helikopter på vei. Hvordan skal noen finne dem når de flyter rundt i det rasende havet uten lampene?

De sitter nå i vann til oppunder armene.

Aleksander vet at Kjell, uten drakt, raskt vil bli bevisstløs i det iskalde vannet. De må sette seg sånn i flåten at de klarer å holde hodet hans over vann.

Kjell er den eneste med klokke. Viserne lyser i stupmørket. Noen er på vei. Det er han sikker på. Men de er langt til havs. Hvor langt unna er redningen?

03:45

Sea King-helikopteret letter fra Banak et kvarter etter at alarmen gikk.

Sea King-en følger Porsangerfjorden utover, nært havoverflaten.

Kjell sitter på fanget til Aleksander. Janis og Maksim holder rundt Kjell fra hver sin side. Kristaps puster ham i nakken. Det gir en følelse av varme. Flåten er akkurat stor nok til seks mennesker. De er fem og vil ha det trangere.

De slenger fra side til side i mørket. Vannflaskene de skulle delt, er borte. De dupper et sted i bølgene sammen med nødbluss og raketter.

Så kommer bølgen Aleksander har fryktet. Kjell og Aleksander kastes ut igjen. En brottsjø presser alle mot åpningen i flåten. Glidelåsen gir etter. Igjen kaver de seg inn mot flåten og dras om bord.

Det er 20 minutter siden de hoppet fra styrhustaket. Kanskje er det gått en halvtime. Flåten er full av vann. Kjell er iskald. Smertene er fryktelige. Beina er nesten følelsesløse.

Kjell er sint, han gråter, han raser.

Iskald i mørket, 11 mil fra land i et januarkaldt Barentshav. Kjell burde vært bevisstløs forlengst. Han regner ikke med å klare seg.

Kjell vender seg mot Aleksander og spør:
– Teknisk sett: Hvor lenge skal jeg leve? Gi meg fasit.

Normale folk dør etter noen minutter. Hvor lenge må Kjell holde ut? Aleksander regner med at Kjell raskt vil miste bevisstheten. Men de må ikke miste håpet.

– En og en halv time skal du klare. Du er i så god fysisk form. En og en halv time, Kjell. – Men når kommer helikopteret? – Om en time, sier Aleksander. – Ok, tenker Kjell. Han ser på klokka.

Sea King-en møter byger, de flyr litt sikksakk. Kanskje bruker de fem minutter ekstra.

Nils Arne Ro
Nils Arne Ro

Fartøysjef Nils Arne Ro kjenner det rister i skroget på vei utover. Foruten ham består besetningen av en styrmann, en maskinist, en systemoperatør, en redningsmann og en anestesilege.

Bakerst på styrbord side sitter redningsmann Tage Gilje og tenker gjennom hva som kan møte ham og besetningen.

Fartøysjef Nils Arne vil for alt i verden unngå å måtte stanse søket for å fylle drivstoff. Hovedredningssentralen har åpnet flyplassene i Berlevåg og Mehamn. Begge steder ligger helt ytterst mot storhavet.

Fartøysjef Ro velger Berlevåg. Det er nærmest havaristedet.

Da nødmeldingen gikk ut, endret tre skip kursen mot Østbankens sist kjente posisjon. I tillegg ble tre kystvaktskip satt inn i redningsaksjonen. Men de er langt unna.

04:35

Nå har Kjell holdt ut i en time. Han er så kald. Smertene er voldsomme. Føttene er for lengst blitt følelsesløse.

Kjell har det fryktelig tungt. Døden kommer langsomt. Livet skal tynes ut av ham. Tankene raser gjennom hodet. Godt og vondt i livet er oppe til vurdering.

Sea King-en flyr i mer enn en time før fartøysjef Nils Arne Ro ser den opprørte store, mørke og nesten uendelige flaten. Det er fortsatt ingen livstegn.

Drivstoff skal tankes mens motorene går. Brannbilen er kjørt fram. Fartøysjef Nils Arne Ro setter helikopteret raskt ned.

Ti minutter bruker de på å tanke ekstra drivstoff.

05:05

Kjell kaster et nytt blikk på klokka. Halvannen time er gått. Han vet nøyaktig når han hoppet fra styrhustaket. Nå er klokken passert 05.

– Kommer helikopteret, Aleksander? Hvor langt unna er det?

Om bord i helikopteret vet de bare at båten har gått ned, kanskje skal de hente opp fem døde fra havet.

Barentshavet i januarstorm er stort, lunefullt, ugjestmildt og nådeløst. Noen av værfenomenene i området han flyr over, finnes ikke andre steder. Polare lavtrykk kan være voldsomme.

Etter 17 år i denne jobben har Nils Arne flere ganger vært redd på jobb. Det kommer du ikke utenom når oppgaven er å henge over havarister i storm og heise mennesker i nød opp og i sikkerhet.

Om bord i helikopteret konsentrerer seks mann seg. Det nærmer seg. HRS har oppgitt et leteområde. De seks snakker gjennom scenariene. Nå må de gjøre det viktigste først.

05:15

Det er gått en time og 40 minutter. De to latvierne holder rundt Kjell. Han kjenner pusten til Kristaps i nakken.

Kanskje Sea King-en ikke kunne lette? Kanskje det har skjedd noe? Nå har det tatt for lang tid. Det er langt fra Banak. Men ikke langt.

Kjell har ikke følelse fra livet og ned. Han kjenner at nå klarer han ikke å kjempe lenger.

– Sorry guys. I give up

sier han og holder rundt gutta. Der og da tar 43-åringen farvel.

Kjell tenker at hvis han blir like kald over hjertet som fra livet og ned, er det slutt. Han legger seg over på venstre side.

Nei, nei, nei, sier gutta. Kjell hører hjertene dunke hardt gjennom lydene fra stormen. De nekter å la ham gi opp.

Så kommer en ny, voldsom bølge

For tredje gang kjenner Kjell at han flyter i Barentshavet. Det er like kaldt, like mørkt og han er minst like redd som før. Nå kan han ikke lenger bruke beina.

Han kaver med armene og kjenner at de andre tar tak i ham og drar ham til seg. Opp på Aleksanders fang, armer rundt fra begge kanter. Varm pust i nakken. Aldri gi opp, aldri miste håpet.

I helikopteret gjør redningsmann Tage Gilje seg klar. Han har på seg tørrdrakt, ryggskinne, hjelm, diverse kniver og en saks. Han tar på de spesielle små svømmeføttene denne gangen, for å kunne bevege seg lettere.

De flyr mot posisjonen Aleksander Lyngberg oppga i det første anropet. Kommer de til å finne noen? Havet er enormt. Helikopteret har fått et leteområde, men holder foreløpig opprinnelig kurs.

En svak, ulende lyd

De kjenner den godt. Nødpeilesenderen sender ut et signal som ikke ligner på noe annet.

Lyden de venter på

Tre–fire minutter tar det, før signalet fra nødpeilesenderen er blitt så sterk at fartøysjef Ro velger å forlate opprinnelig kurs.

Så er de i gang

Rett etterpå ser de gjennom nattbrillene et svakt lys i samme retning som peilesignalet.

De setter kursen mot lyset

05:45

Klokken 05.45 svinger helikopteret inn mot den ene av Østbankens to flåter. Lyskasterne settes rett på den. De ser at det er bevegelse inne i den, det må være folk der.

Helikopteret går ned til 22 meter over havflaten og posisjonerer seg rett over flåten.

Nils Arne Ro ser hvor urolig havet er. De største bølgene er kanskje opp mot åtte meter høye.

Maskinist og systemoperatør gjør seg klare til å heise ut Tage. Legen flytter seg fremover i helikopteret og er klar til å ta imot folk.

Roger Sund i Vardø får beskjed: 330-skvadronen er klar til å heise.

Nå hører Kjell det! De har trodd de har hørt helikopter flere ganger. Men nå er det der. Kjell er helt sikker.

Lyden er langt borte og de forstår ikke hvorfor den ikke kommer nærmere. Hvorfor skjer det ikke noe? Herregud! Drar de igjen?

Med en gang Tage Gilje treffer havflaten, blir han tatt av de krappe bølgene. Han surfer med dem og kommer seg bort til flåten uten store problemer.

Flåten er tom og full av vann! Noe nødutstyr ligger og slenger. Det vil bli et langt søk, etter antatt omkomne, tenker Gilje.

Tage gir tegn og heises opp.

Da de fløy inn på den første flåten, registrerte de et mye svakere lys et stykke ut til høyre. Kanskje det er et menneske i sjøen?

Nå flyr de sakte mot lyset, 22 meter over bølgene. Det var svakt.

Roger Sund i Vardø Radio mottar meldingen om tom flåte. Negative nyheter sprer seg i redningskanalen.

Kjell hører helikopterlyden helt tydelig. Nå blir den sterkere! Aleksander! Helikopteret er her! Lyden blir kraftigere. Hvor er nødrakettene? De er borte! Dæven, dæven!

Nå skulle lampen i flåten vist redningsmannskapet vei. Det skulle lyst på draktene til fire mann.

Bare den ene lille lampen på Aleksanders bryst har tålt to timers rundjuling i vinterstormen. Han reiser seg møysommelig opp og strekker armen ut av åpningen i flåten.

Kjell har vært to timer og 10 minutter i vannet.

Oppe i helikopteret 22 meter over havet ser helikoptermannskapet det lille lyset gjennom nattbrillene. Snart rekker helikopterets lyskastere frem.

De ser at det er enda en flåte!

Tage Gilje henger i linen, og snart plasker han i bølgene mot dem. Han er svært overrasket over å se en flåte nummer to.

Han strever med å ta seg helt inn til flåten. Så kommer han nært nok til å se inn. Han teller. Han ser fem ansikter, fem par øyne. Fem redde, kalde, levende menn ser på ham.

Tage gliser bredt. De er her, alle sammen. Og de lever!

Yes! Yes! Yes!

Meldingen fra helikopteret når Roger på Vardø Radio. Det gikk bra der ute på Nordbanken!

Aleksander ser månen bryte fram bak skyene. Han tenker at redningsmannen kan bruke så lang tid han bare vil.

For de lever, alle fem.

De plukkes opp, en og en, mellom 05:45 og 06:00.

Stemningen er god på vei hjem. Det er mange følelser. Sea-Kingen flyr mot Hammerfest, hvor legevakten venter.

Emil (3) får pappaen sin hjem

Kjell vant kampen mot havets forrykte kraft

Ans. redaktør og adm. direktør: Gard Steiro