• Den arabiske våren

    Hvodan gikk det egentlig?

    Kilder: NTB, New York Times, The Economist, Store norske leksikon, Wikipedia

  • Tunisia – regjeringen avsatt

    Den arabiske våren begynte med at Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv 17. desember 2010. Omfattende protester førte til at president Zine al-Abidine Ben Ali flyktet fra landet i januar 2011. Landet styres nå av en samlingsregjering mellom islamister og sekulære partier.

  • Marokko – reformer

    Kong Mohammed VI innførte ny grunnlov og flere politiske reformer i kjølvannet av protestene våren 2011. Kongen og regjeringen har de siste årene lagt stor vekt på kampen mot fattigdom. Det har også skjedd en oppmyking av presse- og ytringsfriheten.

  • Algerie – store protester

    Sammenstøt mellom demonstanter og sikkerhetsstyrker fant sted allerede i desember 2010. Protestene fortsatte i 2011 og inn i 2012. Unntakstilstanden, som hadde vart siden borgerkrigen, ble avviklet. President Abdelaziz Bouteflika, som har sittet med makten siden 1999, styrer fremdeles.

  • Libya – borgerkrig

    Muammar Gaddafi ble styrtet og drept i oktober 2011, etter at demonstrasjoner hadde utviklet seg til en borgerkrig. Etter borgerkrigen kontrolleres landet i praksis av militsgrupper, og den valgte regjeringen er fordrevet fra hovedstaden.

  • Egypt – regjeringen avsatt

    President Hosni Mubarak ble styrtet i en revolusjon i februar 2011. Islamisten Mohammed Morsi ble valgt til president i 2012, men ble styrtet av hæren etter et år. Flere hundre islamister sitter bak lås og slå, og myndighetene har fått sterk kritikk av menneskerettighetsforkjempere.

  • Sudan – store protester

    Al-Amin Moussa Al-Amin satte fyr på seg selv 23. januar 2011, og demonstrasjoner i flere byer fulgte. Protestene, som varte til høsten 2013, ble imidlertid hardt slått ned på og resulterte i mange døde og tusenvis av arresterte.

  • Jordan – reformer

    Flere demonstrasjoner i januar 2011 med krav om at regjeringen måtte gå av. Kong Abdullah imøtekom flere av kravene, og avsatte den sittende regjeringen.

  • Syria – borgerkrig

    Protestene som brøt ut i mars 2011, utviklet seg til en borgerkrig, der en rekke opprørsgrupper, blant annet IS, står mot president Bashar al-Assads sjiadominerte regime som får hjelp av Iran og Russland. Borgerkrigen har så langt har krevd tusenvis av liv og millioner er drevet på flukt.

  • Irak – borgerkrig, reformer

    Større protester i flere byer våren 2011 resulterte i mange døde og sårede. Flere protester fortsatte i 2012 og 2013, og den sekteriske volden har bare eskalert. Terrororganisasjonen IS, med støtte av sunnimuslimske grupper, har tatt kontroll over betydelige deler av landet.

  • Kuwait – protester

    Emir Sabah fikk slutt på protestene ved å gi alle landets borgere økonomiske tilskudd, og iverksatte tiltak mot opposisjonelle.

  • Saudi-Arabia – mindre protester

    Mindre protester i januar 2011, deriblant for å styrke kvinners rettigheter. Kong Abdullah demmet opp for protestene med økonomiske innrømmelser og lokalvalg – uten stemmerett for kvinner.

  • Bahrain – reformer

    Protester brøt ut i februar 2011, men ble slått ned etter en måned. Kong Hamad gjorde økonomiske innrømmelser, fjernet lederen for sikkerhetstjenesten, løslot politiske fanger og tok opp forhandlinger med sjia-majoriteten. Det ulmer imidlertid fortsatt under overflaten.

  • Oman – reformer

    Demonstrasjoner fant sted i januar 2011, med krav som delvis ble imøtekommet av sultan Qaboos. Deriblant styrking av makten til en valgt, lovgivende forsamling.

  • Jemen – regjeringen avsatt

    Etter lengre tids uro måtte president Ali Abdullah Saleh trekke seg i februar 2012. I dag kriger landets regjeringshær og styrker fra Golflandene mot den iranskstøttede Houthi-militsen. IS og andre ytterliggående islamistgrupper er også aktive.