95 prosent av nye arbeidsledige er menn

Av 8151 nye arbeidsledige siden november i fjor, er bare 472 kvinner. Oljebremsen er den helt naturlige forklaringen.

Arbeidsledigheten i Norge øker fortsatt. Ifølge Statistisk sentralbyrå står 127.000 nordmenn arbeidsløse, noe som tilsvarer 4,6 prosent av arbeidsstyrken. Tilstrømmingen av flyktninger og fallende oljepriser får skylden.

Sistnevnte er også klart innvirkende på det at menn i all hovedsak er de nye arbeidsledige siden samme tid i fjor.

Ifølge Navs tall på registrerte arbeidsledige er det 8151 flere arbeidsledige enn i fjor, og av disse er hele 7679 menn. SSB opererer med 25.000 nye arbeidsledige, hvorav 23.000 er menn.SSBs tall er høyere, fordi de baserer seg på statistikk, og man antar at det reelle tallet antallet ligger et sted mellom Nav og SSB.

Les også: Spår 200.000 arbeidsledige i Norge

I uansett fall er over 90 prosent av dem menn, viser begge tallgrunnlagene.

– Det har med hvor man jobber å gjøre. Nå er det mye oljerelatert, og ikke bare i oljeselskap, men også industribedrifter som leverer til oljebransjen, og særlig industrien er jo mannsdominert, forklarer seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav.

Han analyserer tallene i Utredningsseksjonen i etaten, og kan slå fast at de mannsdominerte oljeyrkene nå får svi.

– Selv om vi også ser en økning for kvinnelige ingeniører, så er det aller mest menn som er blitt arbeidsledige det siste året, bekrefter Sørbø.

Les også: Sparker 900 rett før jul: – Ingen trodde dette ville skje

– Det fungerer motsatt også: Flere av yrkene der ledigheten er stabil eller går litt ned er veldig kvinnedominerte, som for eksempel sykepleiere og lærere. Der holder ledigheten seg lav, og derfor er det et mer positivt bilde for kvinner enn for menn nå.

Også bygg- og anleggsbransjen har møtt økt ledighet det siste året, og også denne bransjen er mannsdominert, legger Sørbø til.

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo forklarer utviklingen.

– Siden 2004 har det stort sett gått veldig bra i norsk økonomi, med et kraftig tilbakeslag i 2008 og 2009, i kjølvannet av finanskrisen. Den rammet spesielt hardt bygg- og anleggsbransjen, og tilbakeslaget var kortvarig, i motsetning til i de fleste andre land. Og så har vi de siste årene hatt en liten økning i arbeidsledigheten, som nå ser ut til å være på vei opp, sier Røed.

Verden så en voldsom oppgangskonjunktur på 2000-tallet, frem til 2007, som skyldtes at det gikk bra i hele verdensøkonomien, forklarer Røed.

– I tillegg kom Norge veldig heldig ut med høye oljepriser og lave importpriser. Økonomien gikk på full guffe. Det førte til at Norge tiltrakk seg mer arbeidsinnvandring, og oppfatningen var at det var mangel på arbeidskraft. Ledigheten var på et historisk lavt nivå, nesten helt frem til høsten 2008, da finanskrisen rammet. Mange trodde den gang at tiden for konjunktursvingningene var forbi, fordi det var en såpass lang oppgangsperiode. Det fikk man fort se at det ikke var.

Finanskrisen slo kraftig inn vinteren 2008/2009, og ble møtt med ganske omfattende motkonjunkturtiltak, som virket og fikk ledigheten ned igjen. Så har den driftet litt oppover de siste årene, dels på grunn av at utviklingen ute har gått så tregt, med dårlige tider og stagnasjon i Europa, frem til nylig også i USA, og dels at oljeprisen de siste årene også har falt, som først og fremst har påvirket investeringene i oljesektoren.

– Men fordi det er en så viktig del av norsk økonomi har det slått inn i hele arbeidsmarkedet, med størst virkning på Vestlandet og Sørlandet, hvor olje har spilt størst rolle, sier Røed.

Nå er det fortsatt store regionale forskjeller, ledigheten er lav og fallende i noen fylker, mens den er kraftig stigende i andre. Men de fleste forventer at virkningen av reduserte oljepriser vil slå inn på hele landet hvis man ikke får inn mottiltak.

Det store usikkerhetsmomentet er hvordan arbeidsmigrasjonen vil påvirke tilbudet av arbeidskraft. Det vi så i oppgangstidene var høy arbeidsinnvandring fra Polen, Litauen og Sverige. Spørsmålet er hvordan den strømmen responderer på at det nå går dårligere i Norge – i hvilken grad folk reiser tilbake, og i hvilken grad tilstrømmingen bremses.

Så langt har vi hatt veldig høy arbeidsledighet blant arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Vi har imidlertid ikke sett noen stor returmigrasjon som følge av dette. Fordi de har jobbet i Norge har de dagpengegrunnlag. Utfordringen er at selv dagpengerettighetene gir mye høyere inntekt enn det de får i lønn i Polen, forklarer Røed.

Insentivene til å reise tilbake er ikke så veldig sterke, selv om grunnen til at man kom i første omgang ikke lenger er til stede. Dessuten har mange etablert seg med sikte på å bli.

Det som er spesielt for Norge er at vi egentlig har virkemidler til å motvirke økt arbeidsledighet. Problemet for resten av Europa er at statene har gått med store underskudd, de har store begrensninger for å ta opp lån, mens i Norge har vi full handlefrihet. Vi er en rik stat, og med aktiv motkonjunkturpolitikk kan vi hindre høy arbeidsledighet i Norge.

Det kan også gjøres på en måte som ikke svekker de offentlige finansene på lang sikt, ved at vi sørger for å ta en del utgifter nå i stedet for senere. Nå er det noen tegn på at det går bedre, sier Røed, og viser til den nylige veksten i Europa og USA.

Så helt svart er det ikke.

Johannes Sørbø, seniorrådgiver i Nav:

Det har skjedd mye. Akkurat i starten av 2000-tallet hadde vi en nedgangskonjunktur som gjorde at ledigheten økte frem til omtrent starten av 2004. Dermed viser starten av grafikken høy ledighet i norsk målestokk.

Så går vi raskt over i det som blir en lang oppgangskonjunktur. 2004 vil dermed være året med høyest ledighet i alle fylkene, på grunn av slutten på nedgangskonjunkturen som rammet industrien ganske hardt.

Deretter gikk vi inn en ny oppgang fra 2005, omtrent, og den ble veldig kraftig. Ledigheten begynte å falle kraftig og fortsatte å falle frem til 2008, da finanskrisen inntraff på høsten.

Da hadde ledigheten falt på landsbasis til under 2 prosent, den var på 1,7 i snitt i 2008, som jo var veldig lavt. Det var det laveste siden 80-tallet.

Det var også en spesiell periode preget av høy arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, mens det var lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft i store deler av landet. Så kom finanskrisen høsten 2008. I september gikk Lehman Brothers konkurs, og da kom det store endringer. Vi var på vei inn i en nedgangskonjunktur allerede, og ledigheten hadde begynt å stige sakte allerede fra våren av, men nå smalt det skikkelig. Ledigheten økte veldig mye hver måned, og det var urolig stemning både hos oss og i hele Norge, sier Sørbø i Nav.

Det ble en vinter hvor ledigheten økte raskere enn den noen gang har gjort, utenom muligens etter smellen på 80-tallet. Den fortsatte å øke i hele 2009, med kredittkrise og veldig stor usikkerhet. Folk ble usikre og strammet inn pengebruken. Bedrifter og privatpersoner fikk ikke låne penger.

Men ledigheten økte fra et svært lavt nivå, og ble ikke like høy som den var i 2004, selv om det gikk fort. Det som raskest gikk bra igjen var oljebransjen, med vekst i oljeinvesteringer, en kraftig vekstimpuls som særlig Vestlandet nøt godt av, men også gikk til andre deler av landet.

Fra 2010 begynte ledigheten å krype noe ned igjen, for så å stabilisere seg. Fra 2010 til 2012 gikk ledigheten noe ned generelt over hele landet, før det kom et par år med en liten økning.

Så begynte signalene fra oljebransjen å vise at kostnadsnivået var høyt og at de ville kutte investeringer og spare kostnader. Oljeprisfallet i andre halvår i fjor, har selvfølgelig påvirket arbeidsmarkedet i stor grad det siste året. Kuttene i oljebransjen ble større enn først antatt, og nå ser det ut som det kommer til å vare i oljebransjen både neste år og trolig også i 2017. Det er motsatt situasjon av for noen år siden, og rammer fylkene med mest oljerelaterte arbeidsplasser.

Og verst har det gått utover Rogaland, hvor ledigheten begynte å øke først. Der har den mer enn doblet seg på to år, så det er en veldig kraftig økning og en dramatisk situasjon. Vi ser også at det sprer seg i 2015, med Hordaland, Vest-Agder og More og Romsdal som følger etter. Så nå øker ledigheten i oljebransjen og bedrifter som leverer dit. Samtidig ser vi, når oljeprisen faller, at det fører til at kronekursen svekker seg mye. Den er viktig for store deler av norsk næringsliv, særlig tradisjonell norsk eksport, og gir impulser den veien. Dessuten blir det billigere å komme på ferie til Norge, og på denne måten får vi store geografiske forskjeller i ledighetsutviklingen. I fylker med lite oljeindustri og mye tradisjonell eksportindustri, som Østfold og Nordland, er det gode tider med stor optimisme hvor ledigheten går ned. Sørvestlandet på sin side har sterk nedgang og stor pessimisme.

Vi forventer at dette vil fortsette de neste årene, i alle fall 2016 og 2017, og at det fortsatt vil være fall i oljebransjen og de bedriftene som leverer mye dit. Dette vil ramme særlig kystfylkene langs Vestlandet, men det vil nok også spre seg litt mer enn vi har sett så langt. Vi har en del oljerelaterte arbeidsplasser på Østlandet, som for eksempel i Akershus og i Kongsberg, som jo både har olje og annen industri.

For oss i Nav betyr det at det vil være viktig med geografisk mobilitet. Det er viktig at folk er flinke til å se på muligheten for å jobbe andre steder i landet, de må kunne flytte eller pendle. Og naturligvis også yrkesmessig mobilitet. Det trengs ingeniører i mange andre næringer, både industrien og i Kommune-Norge.

Ledigheten øker mye for ingeniører nå for tiden, men vi ser at de ikke er ledige veldig lenge. Mange får jobb raskt, selv om det er vanskeligere når ledigheten fortsetter å øke. Det finnes muligheter i andre bransjer og i andre deler av landet. Så er det naturligvis ikke alle som kan flytte, men det er viktig å vurdere alle mulighetene.