• Tilbake til VG.no

    Slik sitter vi oss syke

    Klikk eller «swipe» på mobil for å se hvordan kroppen påvirkes av sitting.

    Av: Tom Byermoen og Karoline Flåm

    Kilder: Professor Sigmund Anderssen ved Norges Idrettshøgskole, professor og overlege Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt, forbundsleder og manuellterapeut Fred Hatlebrekke i Norsk fysioterapeutforbund, fysioterapeut og rådgiver Margrethe Sellæg i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og kiropraktor Joachim Tansemb Andersen i Norsk kiropraktorforening.

  • HJERNEN

    Å bevege seg pumper blod og friskt oksygen til hjernen, og trigger utskillelsen av en rekke humør- og konsentrasjonsfremmende stoffer. Er du regelmessig fysisk aktiv, kan du muligens også utsette utviklingen av demens. Sitter du i ro lenge, går alt saktere – også i topplokket.

  • ØRET

    Bevegelse gir stimuli til balanseorganet som sitter i det indre øret. Sitter du mye i ro, får dette organet mindre stimuli, og balansen blir dårligere.

  • NAKKEN

    Sitter du mye foran PC, er sjansen stor for at du sitter mye med nakken strukket frem og opp slik at du får spenn i nakken. Sitter du foran PC mer enn 25 timer i uken, er risikoen for nakkesmerter betydelig høyere enn om du tilbringer mindre tid.

  • SKULDRE

    Belaster du nakken din feil, sliter trolig skuldrene også. Sitter du med knekk i nakken, hevede skuldre, eller holder hodet skjevt til siden, gir det spenninger både nakke- og i skuldermuskulatur, særlig i trapezius, som forbinder skulderblad med rygg og nakke.

  • HJERTET

    Du forbrenner mindre og blodet flyter tregere rundt i kroppen jo lengre du sitter stille. Dermed øker også risikoen for blodpropp. Lange perioder med stillesitting gir også økt risiko for høyere blodtrykk, høyere kolesterol samt utvikling av type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom.

  • BUKSPYTTKJERTELEN

    Bukspyttkjertelen produserer insulin, som bidrar til å regulere blodsukkeret. Inaktive muskelceller responderer imidlertid dårligere på insulin, noe som fører til at bukspyttkjertelen produserer mer og mer. Dette kan føre til type 2-diabetes. Ifølge en studie fra 2011 førte bare én dag med mye stillesitting til redusert insulinrespons.

  • TARMENE

    Flere studier har knyttet stillesitting og lite fysisk aktivitet til økt risiko for tarmkreft.

  • RYGGSØYLEN

    Når du beveger deg, blir de myke platene i ryggsøylen, mellomvirvelskivene, strukket og presset sammen, nærmest som svamper. Dette gjør at de trekker til seg friskt blod og næringsstoffer. Sitter du derimot lenge i ro, presses skivene statisk sammen, de får mindre næring, og trykket blir ensidig. Dette kan gi smerter og ubehag i ryggen.

  • MAGEMUSKLER

    Når du står, beveger deg, eller til og med bare sitter rett i ryggen, må magemusklene aktiveres for å holde kroppen rett. Når du sitter som en potetsekk, inaktiveres disse musklene. Har du stramme ryggmuskler og svake magemuskler, kan du dessuten få overdreven svai i korsryggen.

  • BUKEN

    Stillesitting og inaktivitet bidrar til overvekt og fedme. Ofte kan de ekstra kiloene legge seg rundt buken, ofte kalt «det farlige magefettet».

  • FORDØYELSE

    Å sitte for mye stille er ugunstig for fordøyelsen. Når vi beveger oss vil aktivitet i musklene rundt mage- og tarmkanalen hjelpe til med transporten av mat og væske gjennom systemet. I tillegg påvirker aktivitet en rekke fysiologiske prosesser i fordøyelsen på en gunstig måte. Inaktivitet kan bidra til både treg mage/ forstoppelse og løs mage.

  • FORBRENNING I CELLENE

    Du forbrenner betydelig mindre når du sitter enn når du står eller beveger deg. Du forbrenner cirka 1 kcal per kilo kroppsvekt per time når du sitter. Reiser du deg opp, øker forbrenningen med mellom 30-50 prosent.

  • BLODET

    Stillesitting og lite muskelaktivitet gjør at du får høyere fettinnhold i blodet, noe som er en risikofaktor for blodpropp og hjerte- og karsykdom.

  • HOFTER

    Sitter du mye, får du sjeldnere strukket ut hofteleddsbøyerne. Dermed blir disse musklene kortere og strammere, noe som kan gi dårligere bevegelighet og økt fare for fall. Dårlig hoftebevegelighet kan også gi tilknyttede plager i korsrygg.

  • SETET

    Når du sitter, kreves absolutt ingenting av setemuskulaturen. Svak og ubrukt setemuskulatur gir dårligere stabilitet, dårligere funksjonalitet og dårlig styrke i hverdagen.

  • BENA

    Blodsirkulasjonen vår stimuleres av at musklene våre vekselvis trekker seg sammen og slapper av. Dette kalles muskel-venepumpen. Å sitte lenge gir dårligere blodsirkulasjon, som fører til at væske samles opp i bena. Dette kan gi problemer som hovne ankler, murrende ben og mer alvorlige problemer som blodpropp.

  • SKJELETTET

    Å legge litt vekt på skjelettet, slik man gjør når man går, løper eller lignende aktiviteter, stimulerer både skjelettet og gjør det tykkere, tettere og sterkere. Manglende fysisk aktivitet er en av årsakene til benskjørhet.

  • BRYST

    Flere studier har knyttet stillesitting og lite fysisk aktivitet til økt risiko for brystkreft.

  • LIVMOR

    Flere studier har knyttet stillesitting og lite fysisk aktivitet til økt risiko for livmorkreft.