Piken med flaxloddet

Rumenske Elena (25) kom til Norge for å tigge. Var det virkelig slik at hun skrapte fram én million kroner på lille julaften i fjor?
En fortelling i tre deler. Av Erlend Ofte Arntsen.
Foto: Marte Vike Arnesen

Del 1: Elena

Elena på 25 år fra Romania vet bare at hun befinner seg et sted utenfor Oslo sentrum. Hun går inn på Narvesen-kiosken, og legger merke til t-banestasjonen rett ved.

Det er formiddag, lille julaften i fjor. Hun har kommet hit med en 28 år gammel rumener. Denne dagen mistenker hun at han skal selge henne til en eldre mann.

Elena skal kjøpe kaffe til dem begge da hun ser rullene med flaxlodd. Hun har sett andre skrape sånne lodd før og vært nysgjerrig. Så hun kjøper et.

28-åringen er utenfor. Han snakker i telefonen.

I anmeldelsen hun senere ga til politiet, står det bare beskrevet at hun skrapte loddet. Men hun må jo først ha skrapt fram ett 1 million-symbol?

Så ett til.

Så ett til.

 

Hvis hun snakker sant, var det slik tiggerkvinnen ble millionær på lille julaften i Norge.

Men pengene skulle hun aldri se noe til.

ELENA: Den rumenske 25-åringen forteller om lille julaften i fjor. Video: Mathias Jørgensen

«Hun husker datoen, det var 23. desember. Dagen før julaften.»

Dette ble 23. januar i år skrevet ned av en politietterforsker ved Seksjon for organisert kriminalitet på Grønland i Oslo.

Elena hadde da vært på politihuset for å fortelle etterforskeren om hva som hadde skjedd på Narvesen-kiosken lille julaften i fjor. Hun forklarte at rumeneren som var sammen med henne hadde stjålet flaxloddet.

Den rumenske mannen, som i dag er 29 år, kaller jeg fra nå av for Nicolae.

Mens hun satt i sofaen på politimannens kontor hadde hun også fortalt om hvordan hun møtte Nicolae. Om Stockholm. Om det hun sier han tvang henne til med trusler og vold. Mennene hun måtte ha sex med.

Og hun hadde fortalt om hva en 62 år gammel nordmann hadde med flaxloddet å gjøre.

Etter fem timer tok hun på seg jakken igjen og gikk ut i januarmørket.

 

Da jeg møtte Elena i oktober på et lite møterom hos Nadheim, Senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, spurte jeg henne om hvem hun er.

Elena hadde det lange, kullsvarte håret i strikk. I ørene hadde hun store, enkle ringer. Joggesko, dongeribukse og en svart, varm jakke. De brune øynene med de lange vippene var sminket og vekslet mellom å se på tolken, meg og hendene hun lille julaften for ett år siden sier hun holdt loddet i.

«Hva er det du vil høre?», svarte hun, slik hun ofte gjør, med et spørsmål tilbake eller et par korthugde setninger.

Det var historien hennes jeg ville høre.

 

Hør historien som podcast i VGs snarvei app.
Last ned app til Apple telefoner Last ned App til Android telefoner

Elena vokste opp i en søskenflokk på fem i en mellomstor by rundt 30 mil unna hovedstaden Bucuresti. Den yngste søsteren er 19 år, den eldste 31 år. Hun har en bror også.

Da hun var 18 år ble hun mor til en gutt, som er i Romania hos slektninger. Jeg spurte om hun savnet ham. Hun smilte litt, kanskje av meg, og svarte ja.

Til politiet i januar i år fortalte hun at moren og faren hadde tigget i Norge i snart ti år. Vært her to-tre måneder av gangen, og så dratt tilbake til Romania. Selv var hun for første gang i Norge i 2012, og så kom hun tilbake vinteren 2013.

Jeg kom hit av én grunn. Det var for å skape en bedre fremtid for sønnen min, som er syk. Behandlingen hans er dyr, så jeg trengte penger til ham
Elena

Elena satt seg derfor ned for å tigge ved kjøpesentre utenfor Oslo. Så deg og meg passere mens vi ignorerte henne, kanskje nikket pliktskyldig eller puttet noe opp i koppen.

Selv tenkte hun ikke noe vondt om oss. Hun bare takket Gud for hver eneste krone.

Responsive image
BAR BAKKE: Elena håper i dag at hun skal få seg en jobb i Norge. Foto: Marte Vike Arnesen

En dag vinteren 2013 møter hun Nicolae. Noen hadde fortalt ham om henne, tror hun. Så han kom dit hun satt og tigget.

– Han virket annerledes i starten, i de første ukene. Han viste sitt sanne ansikt senere, sier Elena.

Elena blir med til Danmark. Det var bedre å være med Nicolae enn å tigge, tenkte hun.

I Stockholm tar de inn på et hotell. Til politietterforskeren fortalte hun at tvangsprostitusjonen begynte da Nicolae gikk tom for penger. ID-kortet og mobiltelefonen hennes er borte.

Hun fikk beskjed om å trekke på gata, forteller hun. En kunde fortalte henne en gang at hun ble solgt for 1000 kroner.

Nicolae hadde folk i Romania som kunne skade familien hennes, ifølge Elena. Hun forteller at han truet med bank og ruset henne.

– Jeg husket nesten ikke hvem jeg var lenger, sier hun.

 

– Han rev flaxloddet ut av hendene på meg, forteller Elena om lille julaften i fjor.

Hun hadde først blitt så glad, men så hadde Nicolae kommet bort til henne. Hun forteller at han tok loddet fra henne og truet henne til å holde kjeft.

Hvem skulle tro på henne? Den rumenske dama som hadde vunnet en million kroner på lille julaften?

Til politiet fortalte hun likevel at hun hadde overhørt Nicolae og nordmannen, han de bodde hos i disse desemberdagene, snakke om loddet.

Denne nordmannen er 62-åringen. Han kaller jeg fra nå av for Einar.

Det hun hadde fått med seg fra samtalen var at Nicolae ikke hadde en norsk konto å få pengene inn på. Men det hadde Einar. Han skulle derfor få 100.000 kroner om han ordnet dette og fikk satt pengene inn på en rumensk bankkonto.

I avhøret med politiet sa hun også at eieren av denne bankkontoen var Nicolaes mor, og hun gir etterforskeren navnet hennes.

En dag i januar i år er Nicolae plutselig borte.

Det var like etter dette at Elena kom i kontakt med Silje Elisabeth Stenvaag, sin bistandsadvokat, gjennom menneskehandelbekjemperne i Rosa-prosjektet.

Stenvaag ble med henne i avhøret hos politiet 23. januar.

Jeg har fått lov av Elena til å se gjennom politiets dokumenter i saken hennes. De er ikke mange. Det største dokumentet er anmeldelsen, det fem timer lange avhøret i utskrevet form.

Utover noen enkle søk i politiets registre viser ikke dokumentene at det er gjort noe etterforskning i saken.

25. februar i år var Elenas anmeldelse av Nicolae for menneskehandel og milliontyveri henlagt på bevisets stilling, og han var aldri på noe tidspunkt siktet for straffbare handlinger.

 

Responsive image
KLAGDE: Bistandsadvokat Silje Elisabeth Stenvaag kjemper for saken til Elena. Foto: Marte Vike Arnesen

Stenvaag klagde på henleggelsen. Først én gang, så en gang til. Til ingen nytte.

Politiadvokat Anne Cathrine Ingulstad Aga mente at Elena hadde gitt motstridende opplysninger til politiet i denne saken og i en annen sak, hvor hun i februar hadde anmeldt en nordmann for knivtrusler. Da hadde hun blant annet oppgitt et annet navn på seg selv til politiet og sagt at Nicolae var hennes bror.

Jeg spurte Stenvaag om disse tingene. Hun sa at motstridende opplysninger mer er regelen enn unntaket i menneskehandelsaker. De fleste som lever i en slik situasjon blir tvunget av bakmennene til å fortelle ulike dekkhistorier om de kommer i kontakt med politiet.

 

Avgjørende for henleggelsen var også at det som gjaldt menneskehandel i anmeldelsen skulle ha foregått i Sverige, noe som gjorde det vanskelig for norsk politi å etterforske forholdene.

Statsadvokat Carl Graff Hartmann så heller ikke grunn til å be norsk politi etterforske saken grundigere, verken det som gjaldt menneskehandel eller flaxloddet, og opprettholdt henleggelsen.

 

Angående det mest utrolige i saken, at hun skulle ha kjøpt og vunnet en million kroner på flaxlodd lille julaften, så skrev Aga dette i et henleggelsesbrev:

Fornærmede har ikke kunnet si hvor hun kjøpte flaxloddet, slik at det er umulig å bevisføre at det er hun som er den rette eier
Politiadvokat Anne Cathrine I. Aga, 1. april 2014
HENLA: Ifølge politiadvokat Anne Cathrine I. Aga var det nesten umulig å finne ut hvor loddet kunne ha vært kjøpt. Video: Mathias Jørgensen

Det var riktignok én opplysning som jeg ikke har nevnt ennå.

Bistandsadvokaten fortalte meg at hun hadde fått en telefon fra en etterforsker. Politiet hadde faktisk funnet en overføring i valutaregisteret på 900.000 kroner fra Einar og til samme kvinne som Elena hadde gitt politiet navnet på i avhør.

Hva gjør en mann som Einar, en pensjonert vaktmester, med så mye penger? Og hvorfor sende de til Romania?

En slik pengeoverføring stemte jo med at 62-åringen skulle få 100.000 kroner av Nicolae, slik Elena fortalte politiet, om han overførte resten til Romania. Men det fortalte likevel ikke noe om et flaxlodd.

Kanskje Elena visste om pengeoverføringen og fant opp en utrolig historie? Eller var loddet virkelig Nicolaes? (Les hva Nicolae svarer nederst.)

 

Einar ble aldri kalt inn til politiavhør, selv om Elena hadde forklart at hun og Nicolae hadde oppholdt seg i leiligheten hans i Oslo og at det var Einar som hadde hevet gevinsten på loddet.

Jeg spurte Norsk Tipping om hva de kunne si, men av hensyn til personvern kunne de ikke opplyse hvem vinnerne deres var. Politiet hadde selvsagt fått disse opplysningene om de hadde tatt kontakt, fikk jeg beskjed om.

Elena hadde nevnt Hellerud, som er et t-banestopp litt utenfor Oslo sentrum. Hun fortalte at hun nylig hadde kjent seg igjen og at hun trodde at det het Hellerud der loddet var kjøpt.

Jeg ringte til kiosken ved t-banestasjonen. Det var ingen Narvesen-kiosk og de visste heller ingenting om et millionlodd.

 

Ukene går.

En dag i november ringer telefonen.

Det er Norsk Tipping igjen.

Del 2: Nicolae

Foto: Overvåkningsfoto / svensk politi
Obs. Les del 1 først.

Klokken var fem på fire på ettermiddagen 13. august i 2013 da Nicolae gikk inn på Systembolaget i Enkøping, en drøy times kjøring fra Stockholm.

Mens han spaserte inn med hendene i lommene på sommershortsen, ble han fanget opp av overvåkningskameraer sammen med to andre rumenere.

Jeg må være ærlig og si at han ikke ser så farlig ut på bildet. Er dette han jeg er blitt fortalt om?

De tre rumenerne forlot butikken med en handlevogn fylt av champagne og whisky. Mens én av dem hadde trillet varene ut, oppholdt de andre to personalet med detaljerte spørsmål.

Alle tre ble pågrepet en time senere og varetektsfengslet for dette og fire tilsvarende tyverier fra Systembolag-butikker utenfor Stockholm.

 

Det var i begynnelsen av november at telefonen kom.

Roar Jødahl jobber i informasjonsavdelingen til Norsk Tipping, og hadde fått en del mas fra meg.

Personvernreglene deres hadde vært en ugjennomtrengelig mur, men pleide ikke de å sende ut diplomer til kiosker med vinnerlodd og den slags? Var det mulig å få anonymisert informasjon om vinnerlodd?

– Nå har jeg fått sjekket litt, sa han.

Roar kunne fortelle at det var et lodd som ble levert inn på en Narvesen-kiosk i Thorvald Meyers gate i Oslo 23. desember for ett år siden. Loddet hadde, som det eneste denne dagen og uken, en milliongevinst.

– Men det som er litt rart, er at det ser ut som om det er kjøpt i Tromsø, fortsatte Roar.

Tromsø?

Det stemte dårlig med Elenas historie.

 

Det selges nesten 40 millioner flaxlodd i Norge hvert eneste år. På dette salget omsetter Norsk Tipping for rundt 21 millioner kroner i uken, eller litt over én milliard i året.

Om det ble solgt et lodd med milliongevinst på lille julaften i 2013, ville dette være én av ti milliongevinster på seks millioner lodd.

Det betyr at sjansen for å skrape fram en milliongevinst altså er én til 600.000.

Det er ikke mye til sjanse.

 

Nicolae var den eneste som nektet for alkoholtyveriene i Sverige. Etter én måned i varetekt ble alle tre utvist fra Sverige, ifølge dommen fra Uppsala tingsrett 17. september 2013.

Jeg måtte ringe Elena og spørre henne hva hun visste om dette. Hun fortalte at det var i forbindelse med pågripelsen av Nicolae at hun hadde fått tak i søsteren sin i Stockholm og senere kommet seg til Norge igjen, for så å komme i kontakt med Nicolae på ny.

Dette var noe annet enn det jeg hadde lest i politiavhøret. Der var det beskrevet at de reiste sammen tilbake til Norge. Slik var det med noen andre ting også, men Elena hadde fortalt at det var detaljer politiet trolig hadde misforstått.

Svensk dom
SVENSK DOM: I etterforskningen av Nicolaes sprittyverier kom det fram ting som stemte med det Elena hadde fortalt til norsk politi. Foto: Marte Vike Arnesen

I den svenske tyveridommen stod det at Nicolae i 2009 også hadde blitt dømt til seks års fengsel for menneskehandel i Romania.

En rumensk nettavis beskrev i mai 2006 hvordan tre menn hadde tvunget to kvinner til å selge sex. Nicolae er navngitt i artikkelen. Prostitusjonen foregikk i åtte dager, før de ble pågrepet.

Etter mange telefoner og en formiddag med mange bomsøk finner jeg omsider fram i det rumenske rettssystemet:

12. mars 2009 ble Nicolae dømt til seks års fengsel i ankedomstolen i Bucuresti, står det i dommen jeg har på skjermen min.

 

Da jeg leste gjennom politiavhørene med den yngste rumeneren i den svenske tyverisaken, var det to ting jeg la merke til.

Det ene var at han sa til politiet at den andre rumeneren, ikke Nicolae, «hadde sine kvinner» et sted utenfor Stockholm.

Det andre var at han sa at Nicolae og at rumeneren med «kvinnene» hadde bodd noen måneder på et hotell i Stockholm i Grev Turegatan.

Det samme gatenavnet hadde jeg også lest i avhøret av Elena med norsk politi.

Responsive image
HOTELLDØR: Bak døren til venstre lå hotellet Elena hadde navngitt overfor norsk politi, ifølge en nabo. I dag er det en leilighet. Foto: Magnus Sandberg

Døren inn til Grev Turegatan 50 på Østermalm i Stockholm er låst. Det var her A&B Hotell skulle vært, men det henger ikke noe skilt her. Som antatt. Å komme igjennom på telefon hadde vært umulig.

Ifølge Elena var det her hun og Nicolae bodde da han tvang henne til å prostituere seg.

En kvinne låser seg inn i oppgangen og vi kommer oss inn. Det er en standsmessig oppgang. Store gullforgylte navneskilt på alle dører.

– Hotellet ble lagt ned for ett år siden, sier en annen kvinne som åpner da jeg banker på døren hennes.

Hun forteller at hotellet hadde blitt drevet i tredje etasje bak det som nå var en leilighetsdør og vært 300 kvadratmeter stort.

 

Wojtek Fangrat stirrer på noen bilder som ligger foran ham på kafebordet ved Odenplan i Stockholm.

Han er broren til Krystyna, som drev A&B Hotell og leide ut rom til 500 kroner natten, før det ble lagt ned. Krystyna er i Spania, fortalte en av hennes naboer, og vi har kun nummer til hustelefonen hennes. Wojtek har heller ikke noe nummer han kan nå henne på.

– Han der kjenner jeg igjen, sier han og ser opp fra bildet av Nicolae.

Wojtek, som hjalp til på hotellet flere ganger i uken på dagtid, klarer ikke å kjenne igjen bildet av Elena, men husker at kvinnen som bodde der med Nicolae var lav – og det er en beskrivelse som stemmer med Elena.

– Jeg husker dem som et vanlig par og reagerte ikke på noe spesielt. De bodde der kanskje i noen uker i fjor sommer, frem til de ikke kunne betale for seg lenger, forteller han.

GJENKJENNER: Wojtek Fangrat hjalp sin søster, som drev A&B Hotell i Stockholm, i perioden da Nicolae og Elena bodde der. Foto/video: Magnus Sandberg / Mathias Jørgensen

Det er likevel noen ting Wojtek husker, men jeg vet ikke hvor mye man skal legge i dem:

At mannen, som han mener var Nicolae, hadde spurt hvordan man registrerer bil i Sverige.

At mannen, kvinnen, eller kanskje var det begge to, hadde spurt om det var ok om et barn kunne bo med dem på rommet, men det kom aldri noe barn.

At mannen hadde spurt om en kamerat kunne bo med dem på rommet.

At kvinnen holdt seg mest på rommet på dagtid, mens mannen kom og gikk en del.

 

Jeg sender en venneforespørsel til det jeg tror er Nicolae på Facebook. Det går en liten stund. Så blir den akseptert.

Facebook-samtale

Nicolae forteller at han kjøpte et lodd på en Narvesen-kiosk, men han kan ikke si hvilken. Jeg forklarer historien slik jeg er blitt den fortalt. At det var Elena som kjøpte loddet og at han skal ha tatt det fra henne.

– Hva har Elena med dette å gjøre? Hun har ingenting med dette å gjøre. Alt ble ordnet med bankoverføring gjennom en norsk venn. Elena er bare sur fordi hun ikke fikk penger av meg, skriver Nicolae.

Da jeg ber ham svare ja eller nei på om han tok loddet fra henne, svarer han «nei».

– Hvis det var hun som vant, hvorfor gikk hun ikke til politiet der og da etter at jeg dro. Hva er det hun vil? Få penger av meg, eller hva?

Svarene hans kommer kjappere og kjappere i chatvinduet.

Si til henne at ikke en gang Gud kan ta pengene fra meg.
Nicolae

Vi blir enige om heller å snakke på telefon. Da jeg spør om Stockholm og tvangsprostitusjon sier han at det er løgn.

– Jeg kan også si at du har drept to mennesker, men jeg må ha bevis. Hvor er likene? Hva slags bevis har jeg for å anklage deg? spør han meg.

AVVISER: Nicolae sender over sitt telefonnummer og hevder at det var han som kjøpte millionloddet. Video: Mathias Jørgensen

Han avviser også forholdene som gjelder den rumenske menneskehandelsdommen fra 2009. Om dette sier han at det bare var to jenter som bodde hos han.

Jeg gjør det klart at jeg lager en sak om Elenas historie.

– Dere kan bruke alt dere vil angående min person, svarer han, og sier han har absolutt ingenting å skjule.

 

En uke etter telefonsamtalen med Roar i Norsk Tipping, sender han meg en epost:

Det ser ut som at vi kan gå ut fra at Tromsø ikke er riktig. Loddet er nok kjøpt hos Narvesen på Brynseng T-banestasjon og det er ikke i Tromsø, men i Oslo. Regner med at det rimer bedre …

Roar

Del 3: Oslo, 23. desember 2013

Foto: Marte Vike Arnesen
Obs. Les del 1 og 2 først.

Det er en stille formiddag på Narvesen ved Brynseng t-banestasjon, fem stopp fra Oslo sentralstasjon. De fleste butikkene i området er stengt, så det er få kunder som kommer innom på denne siste dagen før julaften i 2013.

Mannen som er daglig leder ved kiosken er på bakrommet og rydder litt.

Så kommer det noen bort til disken.

 

20. november i år tok jeg t-banen til Brynseng.

Den daglige lederen ved Narvesen-kiosken ved t-banestasjonen kom ut av bakrommet, slik han også hadde gjort på lille julaften i fjor. Han vil ikke at vi skal skrive navnet hans.

– Vet du noe om et lodd med milliongevinst som skal være solgt her? spurte jeg.

Han kan fortelle selv.

 

«Det var en kvinne som kom bort til kassen og ville kjøpe et flaxlodd. Hun hadde utenlandsk bakgrunn og det var en lav jente. Hun snakket ikke så mye norsk.

Jeg tror kanskje hun betalte med kronestykker, kanskje en femmer også. Hun måtte telle opp for å komme opp til de 25 kronene som loddet kostet. Hun lette i flere lommer. Det virket som hun trengte penger. Det husker jeg veldig godt, fordi jeg følte hun brukte tid på å betale.

Hun stod litt lengre bort der og skrapte, og så skjønte hun at hun hadde vunnet en million. Da begynte hun å hyle og var helt fra seg og veldig glad. Hun spurte hva hun skulle gjøre for noe. Jeg sa at det var så mye penger at dette måtte hun ta med Norsk Tipping.

Det var andre i butikken på samme tid, men jeg husker ikke om hun kom med dem eller ikke. Jeg gikk inn på bakrommet for å sjekke rutinene på hva vi skal gjøre når noe sånt som dette skjer.

Da jeg kom ut igjen, kan jeg ikke huske at hun var der.»

HUSKER: Den daglige lederen ved Narvesen på Brynseng husker godt da en kvinne kom inn på lille julaften i fjor. Video: Mathias Jørgensen

En halv mil unna Brynseng ligger en annen Narvesen-kiosk, i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka i Oslo. Ali Mahmood er 28 år og driver kiosken.

Det er blitt mørkt på lille julaften i fjor da Ali akkurat har gått fra jobb og telefonen ringer.

Det er en av hans ansatte som er usikker på hva hun skal gjøre. Det står to menn der, en rumener og en som ser norsk ut. Rumeneren har et flaxlodd med milliongevinst. De vil ha pengene inn på nordmannens konto.

«Tuller du med meg?» spør Ali.

Mens han går oppover igjen til kiosken sin ber han henne om å dobbeltsjekke at pengene virkelig skal inn på nordmannens konto, da det virker som at det er rumenerens lodd.

Da Ali kommer fram har de to mennene gått.

Responsive image
DAGLIG LEDER: Ali Mahmood (28) driver Narvesen-kiosken der millionloddet ble løst inn 23. desember 2013. Foto: Marte Vike Arnesen

27. november i år var en av disse dagene da temperaturen akkurat hadde begynt å falle under null og kulden bredte seg rundt deg, fra fingertuppene og utover.

Elena går med tunge skritt opp trappen fra perrongen på Brynseng t-banestasjon og opp mot Narvesen-kiosken.

Hun kjenner seg igjen og går inn i kiosken der hun for snart ett år siden sier hun kjøpte flaxloddet.

Jeg vet ikke hva jeg hadde forestilt meg at skulle skje da jeg organiserte møtet mellom henne og mannen som solgte millionloddet.

Et gledelig gjensyn?

TILBAKE: Elena ble med tilbake til Narvesen-kiosken på Brynseng i Oslo. Video: Mathias Jørgensen

Skyvedørene går igjen bak Elena. Den daglige lederen – han som solgte millionloddet på Brynseng for et år siden – kommer rundt disken og møter henne.

Hun blir stående med hendene ned mens hun ser på ham. Han forteller henne hvor trist han synes det er å høre at hun aldri så noe til pengene. Det hadde vært en god historie å fortelle folk, at en rumensk kvinne som trengte pengene hadde vunnet en million på selveste lille julaften.

Nå var historien ødelagt.

Jeg spurte ham om det virkelig var henne han hadde sett betale med mynter og skrape fram en million 23. desember 2013?

Jeg kan ikke være 100 prosent sikker, ettersom det er ett år tilbake, men nå når jeg så henne var jeg så å si sikker. 90 prosent sikker.
Daglig leder, Narvesen Brynseng

5. desember ringer jeg på døra til Einar og får komme inn. Frokost-tv står på. Einar har på seg morgenkåpe.

Han forteller at Elena og Nicolae bodde hos ham i disse desemberdagene.

– Nicolae kom og spurte meg om jeg ville hjelpe ham, for han hadde et lodd, hvor han hadde vunnet en million, sier han.

Einar hadde fått beskjed av Nicolae om at han skulle få 100.000 kroner, om han løste ut loddet og overførte pengene til Romania.

– Da han var dratt fra landet fikk jeg vite at det var Elena som hadde kjøpt det loddet. Hun sa at han hadde tatt det med makt, da han så at hun hadde vunnet førstepremien, forteller han.

Ifølge Einar var hun «molefonken», og sa ikke ett eneste ord i dagene etter at loddet var hevet.

– Jeg så jo den makten han hadde over henne, sier han.

– Hva mener du med makt?

– Hun turte jo ikke å si ett ord, på en måte. Hvis hun sa ett eller annet angående loddet, dro han henne i håret midt på gulvet her, sier Einar, og peker ut mot stua si.

EINAR: Den norske 62-åringen som løste ut milliongevinsten forteller. Video: Erlend Ofte Arntsen / Mathias Jørgensen

Einar viste meg noe da jeg besøkte ham, forresten. En utskrift over transaksjoner ut av kontoen hans.

3. januar i år overførte han 850.000 kroner til en kvinne i Romania. Navnet er det samme som Elena ga til politiet og fortalte at var Nicolaes mor da hun anmeldte saken 23. januar.

Jeg snakket med Einar på telefon for ikke så lenge siden, og lurte litt på dette med de 100.000 kronene han hadde fått av Nicolae for å heve og overføre pengene. Om ikke Elena burde ha fått dem? Han sa pengene hadde blitt stjålet fra kontoen hans kort tid før Nicolae forlot Norge.

Bankutskrift
DOKUMENTASJON: Denne bankutskriften viser at Einar 3. januar i år overførte 850.000 kroner til Romania. Foto: Marte Vike Arnesen

Jeg konfronterte Nicolae med at han som solgte loddet hadde kjent igjen Elena.

– Jeg vet ikke hva han så eller hva han husker. Etter et år kan man ikke være sikker på noe som helst, trodde jeg. Hvis det var hun som vant, hvordan har det seg at jeg har pengene?

– Hva har du gjort med dem?

– Pengene er på en bankkonto. Og jeg bryr meg ikke om Elena, hun kan si hva som helst.

 

I november løp Elenas refleksjonsperiode ut. Det er de seks månedene med sosialstønad du kan få om du anmelder, eller vurderer å anmelde, menneskehandel i Norge.

Hun har fått en kjæreste, rumensk han også, og sammen håper de å klore seg fast i Norge.

Kjæresten har en jobb, men selv er hun på bar bakke uten ID-kort og pass. For å få sønnen sin hit, må hun skaffe identitetspapirer i Romania, forteller hun meg, og nå i desember dro hun dit. Senest 1. desember i år måtte de igjen finne seg et nytt sted å bo.

Om hun finner seg en jobb og et stabilt sted å bo, er det ingenting hun ønsker mer enn å få sønnen sin til Norge.

 

ELena virket ikke så overrasket da jeg nylig fortalte henne hva jeg hadde funnet ut. Men hvis hun hadde snakket sant hele veien: Hvorfor skulle hun vel være overrasket?

Jeg spurte om hun var skuffet over politiets henleggelse.

– Hva slags makt har jeg til å endre på det? Jeg kan ikke gjøre noe med det, sier hun.

POLITIET SVARER: I en straffesak må man etterforske litt, sier bistandsadvokat Silje Elisabeth Stenvaag. Video: Mathias Jørgensen

Ali lener seg fremover i kontorstolen sin på bakrommet til Narvesen i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka. Folk går inn og ut av kiosken på overvåkningsbildene som flimrer over en skjerm.

Han forteller meg at flaxloddet kiosken mottok 23. desember i fjor lenge hadde stått utstilt på disken, men en dag var det plutselig blitt borte.

På kontorpulten ligger mobilen hans. Ali åpner tastelåsen og fikler litt.

Så viser han det frem.

Det er et bilde av et flaxlodd med tre ganger 1 million.

Millionloddet: Dette er et bilde av flaxloddet med milliongevinst, som Narvesen på Grünerløkka mottok på lille julaften i fjor. Foto: Privat