Benytt swipe for å bla mellom sakene
Du kan benytte piltastene på tastaturet til å bla mellom sakene
AVSLØRER
18.10.2012, Kirkeveien, Oslo: En 34 år gammel mann sykler ned en kvinnelig syklist (46) på et fortau. Kvinnen faller ut i veien og blir påkjørt av en buss. Hun dør senere av skadene. Mannen blir tiltalt og møter i Oslo tingrett hvor han blir frikjent for uaktsomt drap - men dømt etter vegtrafikkloven til betinget fengsel i 60 dager.
Foto: Roger Neumann
Statens vegvesen konkluderer med at uryddig veimiljø var avgjørende for at ulykken kunne skje. I rapporten vises det til at: “Fortauet bør deles så det blir ett felt for gående og ett felt for syklende.” “Portene inn/ut av sykehuset bør flyttes (...). Da blir det bedre plass på fortauet”, heter det. I rapporten vises det samtidig til at en feil beslutning hos den mannlige syklisten hadde stor betydning for at ulykken inntraff.
Jeg reagerer på at UAG-rapporten ikke ble oversendt til politiet og gjort til en del av etterforskningsdokumentene. Jeg tviler på om det ville vært reist tiltale for uaktsomt drap dersom rapporten hadde vært kjent for påtalemyndigheten. Det er også svært uheldig at ikke jeg som offentlig oppnevnt forsvarer fikk innsyn i rapporten, slik at jeg kunne ha fremlagt den som bevis i retten.
06.11.2005, Enebakk: Mannlig bilist (39) kjører på en mann (33) i et gangfelt. Fotgjengeren omkommer, og 39-åringen blir i to instanser dømt for uaktsomt drap og må sone 45 dager i fengsel, en halvering fra 90 dager i tingretten.
Statens vegvesen konkluderer med at feil ved gangfelt var avgjørende for at ulykken kunne skje. I rapporten kommer det frem at «Gangfelt er etablert på et sted med lite biltrafikk og lite fotgjengertrafikk.» «Gangfeltskilt på venstre side var snudd 90 grader». Det var «dårlig og ensidig belysning». Nedbør og mørkt vær ga dårlig sikt som veivesenet mener kan ha hatt litt betydning for utfallet. Noe skitne frontlykter og lysutstyret kan også ha hatt stor betydning. At fotgjenger var lite synlig kan også ha hatt litt betydning, mener vegvesenet.
Jeg synes nesten dette er en skandale, og i alle fall veldig bekymringsverdig. Jeg tror nok at hadde vi hatt denne rapporten her, hadde den veid tungt for å få frem våre argumenter. Den kunne hjulpet oss til å få frem den riktige fremstillingen av faktum som vi ikke fikk hverken i tingretten eller lagmannsretten. Jeg synes jo uttalelsene som de kommer med i rapporten er fra fagpersonell som har langt høyere kompetanse på dette enn dommerne og politiet. Det er en objektiv beskrivelse som kan ha betydning, og underbygger forklaringer. I saken her står det blant annet at fotgjengeren kan føle en falsk trygghet i gangfeltet. Det var det ingen eksperter i retten som sa noe om.
23.09.2012, Ullernchausseen, Oslo: Mann (64) ble påkjørt i gangfelt og omkom. Mann (53) ble dømt for paragraf 239, uaktsomt drap til fengsel i 60 dager av Borgarting lagmannsrett.
Foto: Andreas Sundby
Statens vegvesen konkluderer med at feil ved gangfelt er av stor betydning for at ulykken kunne skje. Det påpekes flere feil ved gangfeltet: «Vegetasjon skjuler delvis belysning i gangfeltet», og det er «Ikke godkjent belysning iht. dagens krav». «Det konkluderes fra TØI (Transportøkonomisk institutt, red.anm.) at farten forbi gangfeltet bør reduseres.» Det er «Visuelt konkurrerende elementer». Elementene det vises til er «refleksjon fra flere skilt, skyggevirkninger og lys fra motgående trafikk som medførte store kontraster mellom opplyste og mørke områder, i kombinasjon med fotgjengerens mørke klær (...)». Den avgjørende årsaken var uoppmerksomhet hos fører. Det hadde stor betydning at fotgjenger ikke brukte refleks.
Rapporten ville nok ikke hatt betydning for om han har overholdt veitrafikkloven, men kanskje straffelovens paragraf 239 om uaktsomt drap. For der skal det en større grad av uaktsomhet til for å bli dømt. Det var en fra veivesenet i retten. Og jeg ser at han har vært med på å lage rapporten. Det er jo veldig spesielt at han ikke forteller om det når han er i retten da! Du skal fortelle den hele og fulle sannheten og ikke legge skjul på noe. Du kan ikke tilbakeholde informasjon som du vet har betydning for saken
06.12.2006, Nittedal: En mann (36) kjører på en kvinnelig fotgjenger (75) i et gangfelt i nærheten av en busslomme. Hun er mørkkledd under en mørk paraply i regnværet på kvelden. Kvinnen dør umiddelbart av skadene. Bilisten blir i tingretten dømt for uaktsomt drap etter Straffeloven § 239 til 45 dager i fengsel. I ankesaken i lagmannsretten frikjennes han for bildrap, men dømmes 21 dager betinget fengsel med en prøvetid på to år og tap av førerrett i ett år for brudd på vegtrafikklovens krav om å kjøre varsomt og aktpågivende.
Foto: Vegard Førland Venli, Varingen
Statens vegvesen mener feil ved veibelysningen var av stor betydning for at ulykken kunne skje. Kun motsatt side av krysset der kvinnen befant seg var belyst, noe som ga dårlig og ujevnt lys i gangfeltet. Til tross for at sikten inn mot gangfeltet var relativt god, var det flere elementer som hindret sikten i noe grad. Master og skilt der kvinnen befant seg virket distraherende, og en tremast skjulte sikten der fotgjengeren kom fra, samtidig som den kan ha gjort det vanskelig for henne å se bilen. Det var avgjørende for ulykken at sjåføren ikke innhentet nok informasjon. Videre var det av stor betydning at fotgjengeren var lite synlig og uten refleks.
UAG-rapporten kunne hatt stor verdi i min klients sak, fordi den viser at kyndige mennesker mener det samme som vi hevdet. Jeg kan ikke se bort fra at rapporten ville utgjort en forskjell, enten ved uttak av tiltale eller i behandlingen i tingretten. Vegvesenet har en serie ekstremt dårlige begrunnelser for å unnta analysene. Jeg ser ingen grunn til å holde rapportene hemmelig hverken for forsvarer eller politi. UAG-rapportene kan ha stor betydning for utfallet i en straffesak. Det kan tenkes at noen ville blitt frifunnet - eller at det blir verre for den tiltalte. Hvis det ikke å bruke UAG-rapportene kan føre til at noen som ikke burde bli dømt, blir dømt, er det ikke helt feil å sette justismord-stempelet på det.
18.11.2008, Karmsundgata, Haugesund: En mannlig bilist (47) kjører ned en kvinne (57) i et gangfelt i Haugesund. Kvinnen omkommer på sykehus en måned senere. Mannen blir i Gulating lagmannsrett dømt til fengsel i 30 dager for uaktsomt drap.
Statens vegvesen konkluderer med at feil ved gangfelt hadde stor betydning for at ulykken kunne skje. I rapporten foreslås det derfor å utbedre belysning og å anlegge et saksegjerde eller ledegjerde i midtrabatten slik at myke trafikanter kommer i en vinkel hvor man ser bilene. Uoppmerksomhet hos bilfører og fotgjenger var avgjørende for at ulykken skjedde.Det var av stor betydning at fotgjenger ikke brukte refleks.
Hvis denne rapporten hadde blitt lagt frem, så ville den underbygget en rekke faktorer som ville vist at klienten min ikke handlet uaktsomt. Med tanke på den vekten lagmannsrettens dom legger på den rapporten som ble lagt frem, så ville UAG-rapporten underbygget en frifinnelse. Dommen er jo åpenbar på at det ikke er noe å beklage ved fotgjengerens atferd, men det står jo i rapporten at manglende informasjonsinnhenting gjaldt både fører og fotgjenger.
31.10.2011, Holmenveien, Oslo: En mannlig lastebilsjåfør (26) fra Litauen kjører i en saktegående kø, og idet han skal passere et gangfelt, går en mann (94) inntil fronten på lastebilen. Han blir dratt under bilen og dør samme dag. Lastebilsjåføren frifinnes i tingretten.
Statens vegvesen konkluderer med at feil ved gangfeltet var av stor betydning for at ulykken kunne skje. For å komme over på andre siden av veien, må fotgjenger krysse to filer i samme kjøreretning før han kommer til en trafikkøy mellom de neste to filene som går motsatt vei. Dette gir en lang vei å krysse, og risikoen for påkjøring blir stor. Det foreslås å snevre inn til ett kjørefelt ved gangfeltet, eller å legge en trafikkøy i midten der fotgjenger kan stoppe. Gangfeltet kunne med fordel ha vært opphøyd. Det er mye trafikk i området med både biler, gående, syklende og en kryssende t-bane. Tidligere har det vært elleve ulykker her. Det var avgjørende for ulykken at fotgjengeren befant seg i lastebilsjåførens blindsone, og det var av stor betydning at både sjåfør og fotgjenger tok feil beslutning ved å bevege seg ut i gangfeltet.
Hvis man hadde trukket sakkyndighet på tidligere tidspunkt, ville vi fått mer sikker info om faktum som bygget under at min klient ikke burde dømmes. Det er kritikkverdig at UAG-rapporten ikke var en del av straffesaken. Rapporten har direkte bevisverdi for vurdering av uaktsomhet hos sjåfør, og det er åpenbart at en slikrapport ville blitt lagt frem for politiet med anmodning at de tok stilling til dette. Politi burde i alle fall konfronteres med opplysningene. Jo mer komplekst og sammensatt trafikkbildet er, desto mindre skal til for å feilfordele oppmerksomheten. Analysen er åpenbart av stor interesse og har relevans for å bedømme uaktsomhet.
22.05.2008, Bamble: Rita Lyngmo (50) kjører på en 12 år gammel jente som løper ut bak skolebussen når den begynner å kjøre. Bussen kommer i motgående kjøreretning. Jenta omkommer på sykehus like etter ulykken. Lyngmo blir dømt for uaktsomt drap både i Nedre Telemark tingrett og i ankesaken i Agder lagmannsrett og må sone 30 dager i fengsel.
Foto: Rolf Svendsen
Statens vegvesen konkluderer med at uryddig veimiljø og sikthindring på veien er av stor betydning for at ulykken kunne skje. Veien er nemlig relativt smal, og det gir “svært dårlig sikt både for fotgjengeren og føreren”. “Veien har en svak høyresving.” Dette gjør at det er vanskelig å observere noen som har gått av bussen.” Vegvesenet vurderer også at høy fart etter forholdene har stor betydning for at ulykken skjer.
Dommen stiller etter min mening for strenge krav til aktsomhet. Det var det jeg prosederte på under rettssaken, og jeg mener hun burde vært frifunnet for uaktsomt drap etter straffelovens § 239. Denne UAG-rapporten styrker jo min argumentasjon. Jeg kan ikke si at det er grunnlag for gjenåpning av saken, men rapporten peker på vesentlige faktorer jeg var alene om å argumentere for i retten. Det er prinsipielt både beklagelig og uheldig at verken påtalemyndighet eller forsvarer får tilgang til alle opplysningene i slike saker.
Høy fart, feilvurderinger og dårlige veier bidrar til dødsulykkene i trafikken.
Gjenopptakelseskommisjonen mener den hemmeligholdte ulykkesrapporten ikke inneholdt noe vesentlig nytt for retten.
Veisjef Lars Aksnes mener dårlig styring og ledelse har gjort Statens vegvesen ufrivillig lukket.
Veivesenet holdt tilbake informasjon da etaten ble gransket for hemmelighold, ifølge Graver-utvalget. Juseksperter spør seg om de har noe å skjule.
Bildrapsdømte Rita Lyngmo fikk ikke se sin ulykkesrapport før det var for sent. Hun er opprørt over at Statens vegvesen ikke viser mer åpenhet selv når de blir gransket.
Statens vegvesen har et alvorlig problem i flere deler av organisasjonen. Etaten ser ut til å ha en grunnleggende mangel på respekt for offentlighetsprinsippet i forvaltningen.
På papiret sto det at ulykkesrapportene skulle deles med politiet. Men i kulissene bestemte ansatte i Vegdirektoratet seg for å gjøre det motsatte – uten å spørre toppledelsen.
Granskingen av Statens vegvesen og ulykkesrapportene, ble sabotert av veivesenet. Kommer samferdselsministeren til å akseptere det?
Statens vegvesen forsøkte å holde unna to svært sentrale dokumenter fra utvalget som skulle granske dem for hemmelighold, sier Graver-utvalget.
I over ett år har det uavhengige Graver-utvalget gransket Statens vegvesen etter VGs avsløringer om de hemmeligholdte ulykkesrapportene. De kritiserer veietaten for å være lukket.
Det var VGs avsløringer om omfattende hemmelighold av ulykkesrapporter som førte til granskningen av Statens vegvesen.
202 bildrapsdommer er blitt sett på med friske øyne av politi og statsadvokater. Den hemmeligholdte Vegvesen-rapporten ville ikke endret utfallet, er konklusjonen.
TØNSBERG (VG) Dagbladets Kristoffer Egeberg vant i kveld landets gjeveste gravejournalistpris for sine saker om «Nigeria-båtene».
I 2009 ble han dømt for bildrap, og sonet sin straff. Fem år senere leste han i VG at Vegvesenet mener at veifeil bidro til ulykken.
Vegvesenets ulykkesrapport ble vektlagt da Øst-Finnmark tingrett frikjente en 19 år gammel sjåfør for lovbrudd etter en dødsulykke.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) har brukt flere uker på ikke å besvare brev fra Stortinget om asylbarna og ulykkesrapportene til Statens Vegvesen.
I mai avdekket VG at Statens Vegvesen hemmeligholdt ulykkesrapporter. VG presenterer nå hele oversikten over ulykker der veifeil har spilt en rolle.
ROTTERDAM/OSLO (VG) Anja (10) og pappa Dave (47) omkom da vogntoget de satt i dundret utfor en bro på Stord i fjor. Nå vil Sabine (47) og Bas (13) ha erstatning fra Vegvesenet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen krever at justisminister Anders Anundsen (Frp) redegjør for rettsikkerheten i bildrapssaker.
Over 300 bildrapssaker har gått for retten siden Vegvesenet startet å granske hver dødsulykke på veiene. Nå må politiet gå gjennom alle bildrapssaker der noen er bildrapsdømt.
Vegdirektøren får krass kritikk for hemmeligholdet av ulykkesrapportene. Men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier at han fortsatt har tillit til Terje Moe Gustavsen.
Vegvesenet mente de hemmeligholdte ulykkesrapportene ikke hadde noe i retten å gjøre. Det er Riksadvokaten sterkt uenig i, og beordrer full gjennomgang av alle bildrapssaker de siste ti år.
Abid Raja (V) mener statsråd Ketil Solvik-Olsen må vurdere hvem som er den riktige personen til å rydde opp i Vegvesenet.
Innen 1. mars neste år må alle landets politimestre gjennomgå samtlige saker i eget distrikt siden 2005 som har endt med domfellelse for uaktsomt drap i forbindelse med trafikkulykker.
Mannen i 40-årene ble dømt for uaktsomt drap etter å ha kjørt ned en 33-åring i et overgangsfelt. Statens vegvesen mente veiforhold var avgjørende for at dødsulykken skjedde.
Lederen i Politijuristene mener alle bildrapssaker mellom 2005 og 2014 bør vurderes på nytt.
Advokatene Geir Lippestad og John Christian Elden mener bildrapsdømte må få vurdert saken sin på nytt etter VGs avsløringer om vegvesenets hemmeligholdte ulykkesrapporter.
Rita Lyngmo ble dømt for bildrap – uten at ulykkesrapporten ble fremlagt i retten. I dag er hun glad for at en rapport har vært med på å frikjenne en 20-åring i lagmannsretten.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) vil ikke svare på om rettssikkerheten er ivaretatt eller hvordan han vil rydde opp etter hemmeligholdet av ulykkesrapportene fra Statens vegvesen
Arbeiderpartiet og Venstre frykter folk er uskyldig dømt fordi Statens vegvesen har hemmeligholdt ulykkesrapporter.
Vegvesenet mente de hemmeligholdte ulykkesrapportene ikke hadde noe i en rettssak å gjøre. I går ble en 20-åring frikjent for bildrap etter at en slik rapport ble fremlagt.
Hemmeligholdet av ulykkesrapportene kunne gjort at en ung mann fikk skylden for en annens død. Mens Statens Vegvesen gikk fri.
En VG-avsløring førte til at ulykkesrapporten ble fremlagt i retten. Nå er en 20-åring frikjent for bildrap.
Innen mai skal en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe gå ni års historie med analyser av dødsulykker i trafikken etter i sømmene. – Det blir et intenst arbeid, sier jusprofessor Hans Petter Graver.
Rita Lyngmo (50) ble dømt for bildrap uten å vite at Vegvesenet hadde en ulykkesrapport som analyserte hele ulykken. Hun er glad for at de hemmeligholdte rapportene nå skal granskes.
Jusprofessor Hans Petter Graver skal lede regjeringens ekspertgruppe som skal granske Statens vegvesens ulykkesrapporter (UAG).
Nye regler fra Riksadvokaten forutsetter at Vegvesenets ulykkesrapporter legges frem i alle bildrapssaker.
Forsvarer Terje Skåland mener en Jessheim-mann (20) er urettmessig dømt for bildrap i saken der Vegvesenets ulykkesrapport ble lagt frem.
Han er under lupen til en regjeringsoppnevnt kommisjon og Riksadvokaten for hemmelighold av ulykkesrapporter. Veidirektør Terje Moe Gustavsen sier han burde ha delt mer, men føler han har tillit.
Linda Hofstad Helleland (H), leder i transportkomiteen på Stortinget, mener det er svært uheldig at strakstiltakene i Vegvesenets ulykkesrapporter ikke følges opp.
14 ganger siden 2005 har Vegvesenet konkludert med at veien var avgjørende for at 15 mennesker mistet livet på norske veier. En rekke foreslåtte strakstiltak etter disse ulykkene har aldri blitt gjennomført.
Helt siden 2005 har Vegvesenet gransket alle dødsulykker i Norge. Nå beklager veidirektør Terje Moe Gustavsen at ulykkesrapportene ikke ble delt med de etterlatte.
En 20 år gammel mann er dømt for bildrap i Øvre Romerike tingrett. Vegvesenets ulykkesrapport slo fast at veifeil var medvirkende til ulykken, mens dommerne mener høy fart var den avgjørende årsaken.
EIDSVOLL (VG) Den 20 år gamle mannen kjørte ned en 16 år gammel gutt på moped. Nå tror forsvareren at UAG-rapporten kan bidra til at han blir frifunnet for bildrap.
En rekke advokater, pårørende og medier ber om å få ulykkesrapporter etter VGs avsløringer de siste ti dagene.
Etter ni år med hemmelighold, slo Statens vegvesen på tråden til politiet for å si at ulykkesrapporten var på vei.
Alexandra Bech Gjørv sier regjeringen har et krevende arbeid foran seg når de skal stake ut kursen for vegvesen-granskingen.
Rita Lyngmo har fått støtteerklæringer fra både kjente og ukjente etter at hun mandag sto frem som bildrapsdømt i VG.
Tor-Aksel Busch vil gjennomgå et stort antall bildrapssaker for å undersøke rollen til Vegvesenets ulykkesrapporter og sakkyndige i retten.
Børge Kjetil Folden ville ha alle svar etter ulykken der moren mistet livet. Han sier han fikk blankt avslag da han ba Statens vegvesen om ulykkesrapporten i mars i år.
Statens vegvesen lagrer svært sensitive personopplysninger i sin egen database, uten konsesjon fra Datatilsynet.
Etter VGs avsløringer av at Statens vegvesen har hemmeligholdt ulykkesrapporter fra pårørende, etterlatte og politiet, setter samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ned et granskingsutvalg.
Avsløringen om hemmeligholdet i Statens vegvesen får Arbeiderpartiet til å åpne for å granske Vegvesenet, hvor deres egen eks-samferdselsminister Terje Moe Gustavsen nå er sjef.
Flere profilerte advokater reagerer på at en av Vegvesenets sakkyndige sier de ikke har tradisjon for å bruke ulykkesrapportene i retten.
At en sakkyndig gir en ufullstendig forklaring, kan føre til at saken blir gjenopptatt, sier advokat John Christian Elden.
For fire uker siden ble familiefaren (54) dømt til fengsel for bildrap. I rettssaken vitnet en ekspert fra Statens vegvesen - uten å fortelle om den hemmeligholdte ulykkesrapporten.
Frp-nestleder Per Sandberg mener vegvesenets hemmelighold er så alvorlig at det må nedsettes et uavhengig granskingsutvalg og at «hoder må rulle».
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt fastslår at Statens Vegvesen har både juridisk og etisk plikt til å opplyse trafikksaker hvor de sitter med vesentlig informasjon, som kan ha betydning for politiet og domstolene.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier han reagerer på at det fremstår som om politiet ikke har fått den informasjonen som er relevant.
Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) sier at hun kjente til og godtok at vegvesenets ulykkesrapporter skulle unntas offentlighet.
Flere i Stortingets justiskomite frykter at uskyldige mennesker kan ha blitt dømt fordi Statens vegvesen holdt sine ulykkesrapporter hemmelige.
Politiet i Bærum ville se Statens vegvesens ulykkesrapport for å belyse dødsulykken best mulig. Dette var hva de fikk: En sladdet rapport uten veiekspertens konklusjoner.
Advokat John Christian Elden mener de hemmeligholdte ulykkesrapportene kan danne grunnlag for gjenopptakelse av straffesaker.
Abid Raja (V) mener dødsulykkesrapportene vil ha betydning for straffespørsmålet. Uten dem kan ingen dommere gå hjem og være sikker på at dommen er riktig, sier han.
Statens vegvesen må gi all informasjon til politiet, mener juridisk avdeling i Vegdirektoratet. Likevel hemmeligholdes granskningsrapportene for pårørende, politi og domstol.
Her står ulykkesgransker Odd Lunde på åstedet like etter at Rita Lyngmo hadde kjørt ned og drept ei 12 år gammel jente i 2008. Ulykkesrapporten fra Vegvesenet gikk aldri til politiet eller forsvarer.
Rita Lyngmo (50) ble dømt for bildrap etter å ha kjørt ned og drept en 12 år gammel jente. Statens vegvesen konkluderte med at veien var en stor årsak til at ulykken skjedde. Det fikk aldri dommerne i lagmannsretten vite.
Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener etterlatte etter trafikkulykker bør få lese Vegvesenets rapporter om hva som skjedde. Han får støtte av statsminister Erna Solberg (H).
Seniorforsker Dagfinn Moe mener Vegvesenet plikter å gi pårørende forklaringen på hvorfor deres kjære døde i trafikken.
De har alle mistet sine kjære i trafikken. Ingen av dem fikk vite at vegvesenet gransket dødsulykkene - og pekte på avgjørende feil ved veien.
Abid Raja (V) er sjokkert over vegdirektør Terje Moe Gustavsens svar på hemmeligholdet av ulykkesrapportene. Han burde være mer ydmyk overfor de etterlatte, mener Raja.
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen holdt ulykkesrapportene borte fra offentligheten for at de skulle bli mest mulig ærlige. Nå lover han mer åpenhet.
Hildegunn (49) og Christina (29) døde i en frontkollisjon. Først tre år senere fikk familien deres vite at veiforhold var en avgjørende faktor for ulykken.
Ved dødsulykke varsles først nødetatene. Politiet varsler deretter Statens vegvesen. Vegtrafikksentralen varsler så vegvesenets beredskapsteam som rykker ut til ulykkesstedet. Vegvesenet utfører en rekke oppgaver som fotografering og dokumentasjon av bremsespor og føreforhold, plassering av kjøretøy og samtale med redningspersonell og vitner på stedet.
