VG Nett

Slik vil de minnes

LEJLA SELACI TIL MINNE

Da nyheten om bomben i Oslo den 22. juli nådde Utøya la Lejla ut en beskjed på Facebook: ”Håper det går bra med alle som bor i Oslo eller som var i nærheten av eksplosjonen”. Dette var en typisk reaksjon fra 17 år gamle Leila Selaci. Hun brydde seg og hadde omsorg for andre.

Kort tid etter ble Lejla revet fra oss på Utøya. Nå er det vi som står igjen som må vise omsorg, i Lejlas ånd. Vi er mange. 800 mennesker tok farvel med Lejla da hun ble gravlagt ved Borge kapell. Så stort var oppmøtet av flere ikke fikk ikke plass i kapellet. Nærmere 1200 venner og bekjente har tatt farvel og skrevet minneord til Lejla på Facebook.

I disse ufattelig vonde tider går våre tanker først og fremst til Lejlas foreldrene og hennes tre brødre, hennes familie og nære venner. Dere skal vite at dere ikke står ensomme i sorgen. Vi vil slå fellesskapets sterke arm rundt dere, også i den vanskelige sorgperioden vi nå går inn i.

Familien kom fra Kosovo til Norge som flyktninger, og Lejla ble født i Tromsø. Den gode jenta ble et naturlig midtpunkt i alle miljøer, på skolen og i politikken. Hun var nyvalgt leder av Fredrikstad AUF, og hadde en løfterik framtid. Hun brant for å bygge et sterkt AUF-lag som skulle bidra i den kommende valgkampen. Hun var en sterk bidragsyter til at AUF ble en organisasjon med stadig flere med flerkulturell bakgrunn. Gjennom sitt engasjement gjorde hun veien enklere for andre.

Også på skolen hadde Lejla tillitsverv. Hun sa klart ifra når hun opplevde urettferdighet. ”En engel”, sier en med-elev. Andre omtaler henne som nysgjerrig, ivrig, åpen og glad. Hun spilte fiolin og var glad i å danse. Hun spilte også håndball før hun den seneste tiden valgte å bruke mer tid på AUF.

Da Lejla ble gravlagt var den hvite kisten drapert med flaggene fra Kosovo, Albania og Norge. Rundt lå røde roser. Til stede var både imamer og prest i en seremoni som tok hensyn til alle livssyn. Slik blir hun et symbol på det nye Norge. Det er et felleskap vi skal ta vare på. Det er et felleskap i Lejlas ånd.

I dag står lederstolen i AUF-styret- og en skolepult tom. Det er et tomrom det blir vanskelig å fylle. Nå er det vi andre som må føre Lejlas engasjement og verdier videre. Slik kan vi hedre minnet om et godt medmenneske, en dyktig leder og ei flott jente. Lejla, takk for alt du delte med oss.

Vi lyser fred over Lejla Selacis minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Elisabeth Trønnes Lie til minne.

Elisabeth ble tatt fra oss den 22.7.2011. Det er vanskelig å finne ord som kan beskrive sorgen vi kjenner og medfølelsen vi har for familien og hennes nære venner. Det finnes ingen mening i at en så fantastisk fin jente skulle bli revet bort, bare 16 år gammel. Dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen, både nå og i den vanskelige tiden fremover.

18. august var datoen for Elisabeth Trønnes Lies gravferd. Det var en merkedato, også på en annen måte, for det markerte at den mørkeste sørgeperioden i nyere norsk historie gikk inn i en annen fase. Elisabeth var den siste av ofrene for terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya som ble gravlagt. Hennes gravferd har ventet, siden Elisabeth sin søster Cathrine trengte behandling for alvorlige skader fra Utøya på Ullevål. Det er nok en påminnelse om de forferdelige konsekvensene av det som har skjedd. Elisabeth var aktiv i Halden AUF som styremedlem. Hun hadde nettopp avsluttet skolegangen på Risum ungdomsskole og skulle starte på Halden videregående skole. I tillegg var hun engasjert ved kulturskolen i Halden. Hun var en våken og interessert jente, ivrig etter å lære. Hun var fast deltaker på alle kursene.

De som fikk møte henne beskriver henne som ”det søteste menneske i hele verden.” Snill, ydmyk og utadvendt er ord hennes AUF-venner bruker. Disse egenskapene gjorde henne også til en racer til å verve nye AUF-medlemmer. Elisabeth brant for de verdiene gjerningsmannen ville ramme, demokrati, rettferdighet og solidaritet. Derfor var hun viktig for oss. Hun var fantastisk å ha med på laget i AUF og vi skulle så inderlig gjerne hatt henne med oss videre.

På Elisabeths minneside på Facebook har nå mange tusen mennesker lagt igjen sin siste hilsen. Bildet av en jente som stråler av godhet lyser mot oss. Hun har på seg bunad og smiler blidt til kamera. Tankene går til sangen av Ole Paus som mange har funnet trøst i den siste tiden:

Mitt lille land

Et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord (…)

Mitt lille land

Der havet stryker mildt og mykt som kjærtegn fra kyst til kyst

Mitt lille land

Der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst

mens natten står blek og tyst

Elisabeth minner oss om så mange av de tingene vi er glad i med det lille landet vårt. Det åpne sinnet. Det blide ansiktet. De gode verdiene. På samme måte som 22.07 viste oss på vårt mest sårbare, har tiden etterpå vist oss på det aller sterkeste. Bildet av Elisabeth, og ordene menneskene rundt henne bruker for å beskrive hvem hun var, er en kilde til styrke når vi nå må gå inn i denne vanskelige tiden. Vi skal gjøre det med kjærlighet og åpenhet som ledestjerne, men aldri med naivitet. 22.07 må aldri få gjenta seg.

Det er så mange, både i AUF og Halden Arbeiderparti som vil savne denne aktive og løfterike unge jenta som så brutalt ble frarøvet sin framtid. Vi er mange, i hele landet som kjenner sorgen. Tankene våre går nok en gang til Elisabeths nærmeste. Dere skal vite at vi vil minnes henne som en av våre tapte unge heltinner.

Vi lyser fred over Elisabeth Trønnes Lie sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Sondre Kjøren til minne

Sondre Kjøren var blant ofrene for tragedien på Utøya den 22. juli. Han ble 17 år. Det er meningsløst, urettferdig og dypt tragisk. Vi tenker på hans familie og venner i denne tunge tiden. De trenger all den støtte de kan få.

Til tross for sin unge alder hadde Sondre rukket å bli en kjent ungdomspolitiker i Orkdal. Han ledet ungdomsrådet i kommunen, og gjennom sitt arbeid der og i AUF bidro han til å inspirere og engasjere sine venner og kjente. Han kjempet for ny idrettshall ved Orkdal videregående skole, der han selv var elev - og vant. Det sier sitt om hans iherdighet og engasjement at venner, og mange tusen på Facebook, nå tar til orde for at hallen skal døpes Sondrehallen.

Musikk hørte også til Sondres interesser. Han fulgte lokale band og var glad i konserter. Sondre bidro sterkt til at Orkdal kommune ble en aktiv støttespiller for musikkfestivalen Vannspeilet i Orkanger.

Med Sondre har vi mistet et politisk talent vi inderlig gjerne skulle hatt med oss videre. Hans venner beskriver ham som en snill, omtenksom og engasjert kamerat. Leder av Orkdal Arbeiderparti, Emir Kaniza, forteller om en ung mann som var opptatt av, og jobbet for, hele samfunnet. Fylkesordfører Tore O. Sandvik skriver følgende på bloggen sin: ”Sterkest inntrykk gjorde likevel Sondre på meg i UkeAdressa mindre enn ei uke før Utøya-tragedien. Da stod han – bare 17 år – fram midt i bygdestriden i kommunen og mante de voksne om å ta til vettet. Sondre så at striden svekker kommunen og rammer de unge. Han var den klokeste røsten av dem alle i avisa. Sondre mante til forsoning og var med sitt virke en forsonende kraft i seg selv”.

Sondre var full av pågangsmot og framtidstro. Han var sammen med sine venner og meningsfeller på Utøya fordi han trodde på drømmen om en bedre verden. Demokrati, medmenneskelighet, internasjonal solidaritet og kamp mot rasisme var verdier Sondre og vennene hans holdt høyt. Nå hviler ansvaret på oss alle for å føre kampen videre for det Sondre trodde på.

Vi lyser fred over Sondre Kjørens minne. Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Birgitte Smetbak til minne

15 år gamle Birgitte Smetbak fra Nøtterøy var en av de aller yngste som mistet livet på Utøya den ufattelige julidagen. Sammen med så mange av sine AUF-kamerater ble hun revet bort midt i sine spennende ungdomsår, så fylt av drømmer, livslyst og engasjement. Det er uendelig vondt å tenke på. Vi føler med hennes nærmeste.

Vennene omtaler henne som snill, ærlig og ekte. Birgitte var jenta som alltid fikk humøret opp hos andre, og som derfor ble satt stor pris på av mennesker rundt seg. Venner sier at Birgitte hadde et hjerte av gull. Hun var oppriktig når hun til bestevennene sa: ”Jeg er alltid her for deg”. Og det var nettopp det hun alltid var - til stede for sine venner. Lærere og medelever ved Borgheim ungdomskole på Nøtterøy opplevde Birgitte som en positiv jente det var lett å bli glad i.

Birgitte var aktiv på fritiden og hadde mange talenter. Blant annet var hun veldig musikalsk og både sang og spilte gitar. Hun var svært engasjert i Domkirkens ungdomskafé, Quasimodo, der hun blant annet var kafeens egen frisør.

Men hun var også AUF-er. Birgitte meldte seg inn i AUF for ett år siden og ble styremedlem i AUF i Tønsberg og omegn. Hun ønsket å ta del i demokratiet. Hun ønsket å påvirke samfunnet hun levde i og gjøre verden til et bedre sted for alle. Så skulle hun selv bli rammet, på det mest fatale vis, av denne verdenens ondskap. Det er meningsløst og uendelig urettferdig.

Vi skulle så gjerne ha hatt Birgitte med oss videre. Følelsen av maktesløshet er overveldende. Det lille vi kan gjøre, er likevel viktig. Vi må sørge sammen. Det er godt å vite at så mange har lagt ned blomster, lys og hilsener på Farmannstorget og andre steder i Vestfold og hele landet. Nå må vi også gi vår støtte til de nærmeste pårørende når de store bølgene etter tragedien legger seg. Og vi må aldri gi opp troen på demokratiet, samfunnsengasjementet og betydningen av å stille opp for dem vi har rundt oss. Slik kan vi best hedre Birgitte - den hun var og det hun stod for.

Vi lyser fred over Birgitte Smetbaks minne

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

SILJE STAMNESHAGEN TIL MINNE

Silje ble revet bort fra oss den 22. juli på Utøya. Den blide og positive jenta fra Askøy var 18 år gammel og full av livsglød. Familiens tap er ufattelig. To brødre har mistet sin storesøster og foreldrene har mistet sin eneste datter. Vennene er i dyp sorg. Ord blir fattige. Men dere skal vite at det er en sorg vi deler.

Til nå har langt over 3000 tatt farvel og skrevet sine personlige minneord til Silje på Facebook. Askøy er hardt rammet av tragedien. To av deres mest aktive og engasjerte ungdommer er tapt. Det føles helt uvirkelig. Silje var elev ved Askøy videregående skole og skulle begynne i 3. klasse til høsten. Hun var en populær og sosial elev med mange venner. De beskriver henne som en oppofrende person som stilte opp når det trengtes, og alltid hadde en klem på lur. Hun var opptatt av at alle rundt henne skulle ha det bra.

Silje ville gjøre en forskjell og valgte å engasjere seg i det nylig startede AUF-laget på Askøy. Hun uttrykte stolthet over å være del av dette lokallaget, og hun gledet seg veldig til å delta på sin første Utøya-leir. Der skulle hun diskutere store og små problemer, synge rundt leirbålet og få nye venner. Hun ville være en del av dette gode fellesskapet.

Miljøsaken var hennes store hjertesak i politikken. Like mye som hun var opptatt av klimaet og de store linjene i miljøpolitikken, var hun opptatt av miljøet i hverdagen. Hun lekset gjerne opp for medelever som kastet sigarettsneiper fra seg på gaten.

Hun var glad i dyr, særlig hester og hunder. Ellers var musikk og dans blant hennes store lidenskaper.

Over hele landet har folk søkt sammen for å vise sin støtte og sympati. Omsorgen som Silje representerte har smittet en nasjon. De verdiene som hun og ungdommene på Utøya representerte kan ikke knuses av vold. De vil leve videre med fornyet kraft. Når klassekameratene i disse dager samles til et nytt skoleår vil de bli møtt med et levende lys på pulten til Silje. Det er en god og verdig måte å minnes et menneske som Silje. Hun var en av dem som lyste opp sin tid.

Vi lyser fred over Silje Stamneshagens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Sondre Furseth Dale til minne.

17 år gamle Sondre Furseth Dale var en profilert ung mann i Haugesund. Han var sterkt engasjert i byens organisasjons- og musikkliv, og elev ved Karmsund Videregående skole. Vi fikk nyte godt av det store engasjementet hans i AUF og partiet fram til han ble revet vekk fra oss den mørke dagen 22. juli. I denne vonde tiden går våre tanker og dypeste medfølelse til Sondres familie og venner. Dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen.

Sondre hadde mye på hjertet, og han fikk uttrykt seg både gjennom musikk og politikk. Han var leder av Haugalandet AUF i et halvt år, og satt samtidig i Haugesund Arbeiderpartis styre. Han var opptatt av de svake i samfunnet, og hadde et stort engasjement for skole-, kultur- og integreringspolitikk. Han var svært interessert i rock og spilte gitar og bass i tre rockeband, blant annet The Pop Culture Elite. Sondre var opptatt av rocken som breddekultur og å skape gode vekstmuligheter for den store underskogen av rockeband i byen. Han arbeidet derfor for bedre øvingslokaler, muligheter til å lære av erfarne musikere, og hjelp til å få ny musikk ut til publikum. Dessuten engasjerte han seg for å gi ungdom under 18 år et kulturtilbud i Haugesund. Sondre hadde et stort nettverk i musikkmiljøet, gjennom AUF, Natur og Ungdom, og flere andre organisasjoner han var engasjert i. Derfor er vi er mange som i dag fortviler over tapet av Sondre og engasjementet hans.

Det er et tydelig uttrykk for samhold og støtte når 15 000 mennesker går i fakkeltog i Haugesund. Også i tiden som kommer må vi støtte hverandre og gi Sondres familie og venner den omsorg de trenger. Vi må stå opp for de verdiene Sondre representerte, og finne inspirasjon i den entusiasmen han var så kjent for.

Vi har opplevd en nasjonal tragedie. Den har rammet oss hardt. Hat er en nærliggende følelse. Ønske om hevn er en naturlig reaksjon. Men vi vil ikke hate og hevne. Vi vil stå sammen. I sorgen, i håpet og i troen på det ungdommene på Utøya kjempet for: Et bedre samfunn.

Takk Sondre, for alt du gav oss.

Vi lyser fred over Sondre Furseth Dales minne

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Bendik Rosnæs Ellingsen til minne

Bendik Rosnæs Ellingsen fra Rygge ble offer for ugjerningene på Utøya 22.juli. Han ble 18 år. Et altfor ungt liv tok brått slutt. Revet bort fra familie, kjæreste og nære venner. Våre tanker og følelser er hos dere nå. Det er vanskelig å finne ord som kan trøste. Men dere skal vite at en hel nasjon står sammen med dere i sorgen.

Vi skulle hatt Bendik med oss videre. Han var en fremragende tillitsvalgt i AUF, et drivende organisasjonsmenneske, en glødende idealist, ansvarsfull og omsorgsfull. At han er borte er et stort tap.

Også fotballmiljøet i Rygge IL, hvor Bendik spilte frem til i fjor sommer, er sterkt berørt.

Spillergruppa ble derfor enige om å hedre Bendik og vise støtte til familien med ett minutt stillhet før sist kamp og spill med sørgebånd. De utsatte også en seriekamp for å stille i begravelsen. Bendik huskes som en stor motivasjon for laget. Det er noe vi kjenner oss igjen i.

Alle la merke til Bendiks utålmodighet i politiske spørsmål. Han glemte aldri at mange mennesker var avhengig av politikken. Og hans evner til å organisere gjorde det enkelt for andre å delta på møter og kurs. Blant Bendiks siste prosjekter var å organisere en ”Rock the vote”-konsert for å engasjere førstegangsvelgerne. Og den brede tilliten Bendik nøt gjorde ham selv til kandidat til årets kommunevalg i Rygge.

Bendik pekte aldri på problemer for at andre skulle løse dem. Han tok alltid ansvar selv, både i politikken og livet. Bendiks evne til å se mennesker rundt seg gjorde at man aldri følte seg alene. Der hvor det kunne være behagelig å tie, sto han oppreist for andre. Og hans glede og overskudd var smittende. Både som menneske og politisk tillitsvalgt ga han det beste av seg selv.

Som så mange av sine AUF-kamerater ble Bendik revet bort midt i sine spennende ungdomsår, preget av muligheter og drømmer. Til høsten skulle han begynne i tredje klasse på Malakoff videregående skole i Moss. Før det var det sommerjobb. Bendik kjente stolthet og ære ved å jobbe som vikar i Justis- og politidepartementet. Arbeidsplassen ble rasert da bomben smalt den ufattelige julidagen. Men da var ikke Bendik der. Han var på Utøya, på det som skulle være sommerens vakreste eventyr.

Bendik kommer ikke tilbake. Men energien han spredte, vil leve videre hos menneskene som fikk glede av den. Det var mange. Han var et ungt menneske som gikk inn i sin tid. Vi som står igjen må gjøre vårt for å bringe Bendiks idealer videre: Omsorg for dem vi har rundt oss. Utrettelig arbeid for et rettferdig samfunn og en bedre verden. Det er en verdig måte å hedre Bendik på. Han er en av våre tapte helter.

Vi lyser fred over Bendik Rosnæs Ellingsen sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

ANDREAS EDVARDSEN TIL MINNE

Anywhere you are, I am near

Anywhere you go, I'll be there

Slik lyder de første strofene i sangen til Chris Medina, ”What Are Words” som ble spilt da 18 år gamle Andreas Edvardsen fra Sarpsborg ble bisatt. Det var også denne sangen Andreas og noen venner i deres ferske band selv hadde tenkt å fremføre på Utøya fredag kveld den 22. juli. Men slik ble det ikke. Andreas ble brutalt revet bort fra oss.

Andres Edvardsens far og mor har delt sorgen og savnet med sønnens mange venner. Sammen har de både grått i fortvilelse og ledd av rare ting vennegjengen gjorde. Det er godt å vite at dere har et felleskap i sorgen. Dere skal vite at dere er del av et stort felleskap. Hele landet føler med dere. Nå blir det viktig for oss andre å være til stede og gi støtte, også i den vanskelige tiden som kommer.

Andreas hadde rukket å bli en av Østfolds mest aktive AUF-medlemmer som styremedlem i Sarpsborg AUF og sosialpolitisk ansvarlig i Østfold AUF. Han står også oppført som kandidat på Sarpsborg Arbeiderpartis liste til høstens kommunevalg.

Andreas sto ikke bare opp for verdier og demokrati. Han var med på å skape dem. Når Andreas entret talerstolen gjorde han det med politisk tyngde. Han hadde evnen til å snakke på vegne av flere enn seg selv.

Lagspill kjennetegnet i det hele tatt Andreas sitt politiske virke og liv. Han hadde klokskap og omsorgsevne som få andre. Der hvor andre så svake mennesker, så Andreas bare medmennesker. Vi hørte aldri Andreas snakke ned andre. Men mange er de som har blitt snakket opp. Med sin gitar, sitt smil og evne til å spre glede, ble Andreas en av grunnene til at mange gledet seg til kurs, samlinger og møter i AUF.

Arbeiderbevegelsen har mistet en av sine fremste tillitsvalgte, men hele Sarpsborg har mistet en av sine fineste ombudsmenn. For mange har en viktig stemme stilnet. Vi finner likevel en trøst og en måte å hedre Andreas på i de videre strofene fra Chris Medinas sang: Those words, They never go away. They live on, even when we're gone.

Våre tanker og dypeste medfølelse går til Andreas sine pårørende og venner.

Vi lyser fred over Andreas Edvardsen sitt minne

Tamta Lipartelliani til minne.

Det er med stor sorg vi erkjenner at Tamta Lipartelliani var en av dem vi så brutalt mistet på Utøya. Hun ble 23 år gammel. Vår dypeste medfølelse går til Tamtas nære familie og venner. Våre tanker går også til det georgiske folket, som har mistet en av sine mest talentfulle, unge politikere. Vi står sammen med dere i sorgen, og vi vil aldri glemme Tamta.

Tamta var fra Georgia, men hun var like fullt en av oss. Derfor var det så gledelig å ønske henne velkommen til Norge og til Utøya. Hun var mer enn en gjest, hun var en del av AUF og Arbeiderpartiet, og av den norske storfamilien.

Den globale verden gir oss mange muligheter - til å utforske, til å lære av hverandre, til å samarbeide. Tamta kom til Norge for å gjøre alt dette. Møtene mellom mennesker fra ulike steder, med ulik bakgrunn, gjør verden bedre og varmere. De fostrer raushet, åpenhet og toleranse, og vi oppdager ofte at vi har så mye mer til felles enn det som skiller oss. Tamta reiste til oss, og ga oss nettopp denne følelsen. Tamta var et menneske som spredte glede og liv. Hun var en god venn, en som stilte opp. Tamta tok ansvar for fremtiden ved å engasjere seg politisk, ved å aktivt jobbe for det hun trodde på. Verdiene som lå til grunn for hennes politiske standpunkt og valg var de samme som våre: Demokrati, solidaritet, rettferdighet, frihet og fred. Etter norgesbesøket skulle Tamta til Berlin for å delta på en fredskonferanse hun selv hadde tatt initiativ til. Hun var en fremtidig leder, dyktig og kunnskapsrik. Hun drømte om en bedre verden. Hun ville gjøre en forskjell. Hun rakk allerede å prege samfunnet, å bidra til det bedre. Vi skulle ønske hun hadde fått tid til å gjøre enda mer.

Tragedien på Utøya vil alltid prege oss og smerte oss, men den skal aldri få stilne oss. Vi skal hedre Tamtas minne ved å fortsette å kjempe for det hun trodde på og for den verdenen hun ønsket seg. Vi skal samarbeide på tvers av landegrenser, for felles verdier, for Tamta Lipartelliani.

Vi lyser fred over Tamta Lipartellianis minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Carina Borgund til minne

Det var med dyp sorg vi mottok budskapet om at 18 år gamle Carina Borgund fra Oslo var en av de omkomne etter tragedien på Utøya 22.juli. Vi hadde ingen å miste, likevel er hun borte. Våre varmeste tanker går til kjæreste, familie og venner. Ord blir fattige, men dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen.

Carina beskrives som en solstråle og en virvelvind. Snill, omsorgsfull, blid og positiv. Hun elsket livet og spredte glede til alle rundt seg. Hun var raus, sosial og inkluderende. Venner fremhever latter, smil og gode samtaler når de minnes Carina. På minnesiden hennes skriver en venn: ”Jeg vil alltid huske ditt vakre ansikt og smittende latter.”

Carina var elev ved Oslo Handelsgymnasium. Hun gjorde det godt på skolen, og var fast bestemt på å studere økonomi i Storbritannia etter endt skolegang i Norge. Carina gledet seg stort til å leve voksenlivet, og oppfylle fremtidsplanene. Det er ufattelig trist og dypt urettferdig at hun aldri fikk muligheten til dette.

Carina var også et høyt verdsatt medlem av fylkesstyret i AUF i Oslo. Hun hadde et vinnende vesen, og satte pris på det sosiale fellesskapet i AUF. Hun hadde mange venner, både i og utenfor AUF. Hun var rett og slett ei flott jente, og vi er dypt takknemlige for hun valgte å engasjere seg i AUF.

Flere politiske saker engasjert Carina. Hun har blant annet vært med i kampanjer mot nedlegging av ungdomsklubber i sin egen bydel. I fylkesstyret hadde hun ansvar for fylkeslagets blogg. Det Carina leverte var alltid både seriøst og solid. Hun var glad i det utadvendte arbeidet – likte å skrive og gjorde det ofte.

Carina vil bli husket og dypt savnet for den gode jenta hun var. Og vi skal hedre hennes minne ved å la oss inspirere av hennes evne til å smile, le og glede seg over livet. Vi skal vise samme raushet som hun gjorde, og vi skal ta vare på hverandre slik hun tok vare på andre.

Vi lyser fred over Carina Borgunds minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Rolf Christopher Johansen Perreau til minne.

Det er med dyp sorg vi har mottatt beskjeden om at Rolf Christopher Johansen Perreau er blant de omkomne etter tragedien på Utøya 22. juli. Christopher ble 25 år. Våre tanker går til hans foreldre, hans søsken, kjæreste, familie og venner i denne tunge tiden.

Rolf Christopher var fra Hommelvik, men bodde i Trondheim. Han hadde norsk mor og fransk far, snakket begge språk, og hadde sterk tilknytning til begge sine hjemland.

Rolf Christopher var et stort politisk talent. Han brant enormt for det han trodde på, og viste stor omsorg for folk rundt seg. Rolf Christopher ble tidlig valgt inn i fylkesstyret i AUF i Sør- Trøndelag, hvor han senere ble både fylkessekretær og leder. Han var også en sentral person i Trondheim Arbeiderparti.

I oktober 2010 ble Rolf Christopher valgt inn i AUFs sentralstyre. Til høstens valg i Trondheim sto han på sjetteplass på Arbeiderpartiets liste. Rolf Christopher ville inn i bystyret for å jobbe for at alle barn skal få de samme mulighetene, uavhengig av foreldrenes inntekt og bakgrunn. Mange vil huske Rolf Christopher for hvordan han fikk Arbeiderpartiets landsmøte i 2009 til å gå inn for lovfestet rett til lærlingeplass.

Rolf Christopher var en organisasjonsbygger av rang. Han var blant de beste debattantene AUF i Sør-Trøndelag har hatt gjennom tidene. Han har rekruttert og inspirert utallige unge til politisk arbeid. De fleste som har verv i AUF i Sør Trøndelag i dag har lært det å være i debatt, det å få med, og engasjere andre, av Rolf Christopher. Mange har mistet et stort forbilde.

Rolf Christopher var bunnløst lojal mot sine venner. Han hadde alltid tro på folk rundt seg, også når de ikke hadde det selv. Han vil bli dypt og inderlig savnet av sine venner og politiske kolleger i AUF og Arbeiderpartiet.

Vi skulle så gjerne hatt han med oss videre i arbeidet for et bedre Trondheim og et bedre Norge. Ja, for en bedre verden.

Ord blir fattige i møte med en slik tragedie. Vi kan gjøre så lite. Likevel finner vi trøst i at så mange har vist omtanke og medfølelse for Rolf Christopher og hans venner. I Trondheim var flere titalls tusen samlet på Torvet for å gi sin støtte.

Rolf Christopher var sammen med sine venner på Utøya. De var samlet for å lære, for å møte venner fra hele landet og for å kjempe for demokrati, antirasisme, åpenhet og fellesskap. De ble ofre for en ubegripelig ondskap. Vi har mistet så mange av våre beste ungdommer. Nå er det vårt ansvar å fortsette kampen for det Rolf Christopher trodde på.

Vi står sammen i sorgen.

Vi lyser fred over Rolf Christopher Johansen Perreaus minne

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Simon Sæbø til minne

Simon Sæbø fra Salangen i Troms skulle ha fylt 19 år den 25. juli. Så langt kom han aldri. Vi fylles med bunnløs sorg ved tanken på at han ble revet bort under terrorangrepet på Utøya tre dager før. Ord blir en fattig trøst nå. Men de kan i det minste hjelpe oss å hedre Simons minne.

I vår gikk Simon ut av Sjøvegan videregående skole. Han var en synlig og tillitsvekkende person, og medelevene valgte ham både til elevrådsleder og russepresident.

Sorgen og fortvilelsen som Simons nærmeste familie og venner opplever nå, deles av oss alle. Vi er mange som gråter med dere. Vi slår fellesskapets sterke arm rundt dere. Og sammen vil vi hedre minnet om den flotte, kloke og vennekjære gutten som Simon var.

Han kom fra en politisk engasjert familie, som ser betydningen av å delta i demokratisk arbeid. De vet også at det beste vi kan gjøre er å fortsette kampen for demokrati, et mer rettferdig og åpent samfunn.

Mange av oss hadde gleden av å møte Simon på Arbeiderpartiets landsmøte i 2009, der han representerte Troms som landsmøtets yngste delegat. Simon strålte på landsmøtet, særlig når han fikk møte sine politiske forbilder ansikt til ansikt. På landsmøtet til AUF i 2010 tok han til orde for å styrke næringspolitikken for oppdrett og havbruk langs kysten, samt å intensivere kampen mot lakselus.

På Sjøvegan videregående skole var han blant annet engasjert i Water For Life-prosjektet i Kambodsja. Simon var opptatt av mennesker og av samfunnet. Han sparket fotball, spilte innebandy og drev friidrett. Simon var, med det sterke engasjementet og det varme hjertet som banket for de svakeste, et komplett menneske.

Simon ble revet bort sammen med mange av sine AUF-kamerater denne forferdelige dagen, midt i sine spennende, aktive ungdomsår. AUF har mistet en av sine dyktigste tillitsvalgte. Arbeiderpartiet har mistet et stort politisk talent. Og svært mange på Sjøvegan og i Troms har mistet en nær venn og en god kamerat. Nå vil vi stå sammen i sorgen. Takk Simon, for den du var.

Vi lyser fred over Simon Sæbø sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Ruth benedichte Vatndal Nilsen til minne.

Ruth Benedichte ble bare 15 år. Hun var en flott og utadvent jente. En som alltid spredte positivitet og glede. Hun hadde planer for fremtiden. Til høsten skulle hun begynne på Færder videregående skoles design og håndverklinje.

Hun fikk ikke realisert sine planer og vi får ikke lenger ta del i den glede hun omga seg med. Ruth Benedichte ble revet bort fra sine kjære så alt for tidlig. Våre tanker går til hennes nærmeste pårørende og nære venner som har opplevd en tragedie vi knapt kan fatte og forstå.

Dette var Ruth Benedichtes andre sommerleir på Utøya. Hun storkoste seg på fjoråret leir og gledet seg til årets. Ungdommene på Utøya trodde på styrken i å stå sammen. De sto sammen for rettferdighet og solidaritet. Nå står vi sammen med de som sto Ruth Benedichte nærmest og deler sorgen.

Ruth Benedichte fikk ikke muligheten til å forme den fremtiden hun gledet seg til å ta del i. Det er fryktelig, det er opprørende. De gode minnene om Ruth Benedicte vil vi ta med oss i all fremtid.

Vi lyser fred over Ruth Benedichte Vatndal Nilsens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Maria Maagerø Johannesen til minne.

Maria fra Nøtterøy ble bare 17 år da hun falt som en av de mange uskyldige ofrene på Utøya. Hun var et livlig, utadvendt og godt menneske. Et menneske som alltid hadde et smil på lur og som utstrålte positivitet. Hun var blid og elsket å synge og danse. Maria hadde nettopp fullført sitt første år på musikk, dans og dramalinjen ved Greveskogen videregående skole. Maria dro til Utøya full av forventninger til sommerdager sammen med unge fra hele Norge – dager fylt med politikk, konserter, fotball og volleyball, bading, sang, leirbål – nye venner, nye bekjentskaper – med verdier og et utsyn de sammen delte. Dette tok brått slutt. Ingen som ikke har opplevd det kan forstå hva Marias nærmeste pårørende og venner har gått gjennom siden 22. juli. Vi vet at de alltid vil slite med savnet og med tankene på hvordan hun opplevde dramaet på Utøya. Vi står sammen med dem i sorgen og fortvilelsen. Maria rakk mye, men burde få gjort så mye, mye mer. Vi skal ta med oss alle de gode minnene om Maria. Vi lyser fred over Maria Magerø Johannesens minne.

Margrethe Bøyum Kløven til minne

Virkeligheten fremstår brått som ufattelig vond. Vakre, gode og umistelige Margrethe Bøyum Kløven er revet bort fra oss. Hun var blant dem vi mistet i tragedien på Utøya. Margrethe ble bare 16 år. Hun hadde livet foran seg. Hennes bortgang er ubegripelig og meningsløs.

Våre tanker går til Margrethes nære familie. Vi føler dypt og inderlig med dere i denne tunge tiden. Lokalsamfunnet har mistet ei jente som til tross for sin unge alder rakk å engasjere seg på en rekke områder, som ga av seg selv og som hadde mye å bidra med. Gjennom skolen, fotballen, musikken og politikken fikk hun et stort nettverk og mange gode venner. For dem er savnet enormt. Nå står vi sammen i sorgen.

Margrethe hadde et stort hjerte, og et like stort engasjement for samfunnet rundt seg. Så sent som i mai i år la hun fram et manifest mot mobbing i skolen sammen med andre elevrådsledere i Bærum. I Ungdommens kommunestyre var hun, i følge Bærums ordfører, et aktivt og konstruktivt medlem. For vennene i AUF var hun ei omsorgsfull, munnrapp og intelligent jente som var full av liv. Det er slik vi vil huske henne - som den engasjerte og positive jenta som utgjorde en forskjell for menneskene rundt seg.

Midt i sjokket og sorgen har nasjonen vist samhold og kjærlighet, og særlig de unge har gått foran med et godt eksempel. Over hele landet har folk søkt til gater og torg med roser og fakler for å vise sympati med de berørte. Over 6000 mennesker har deltatt på støttemarkeringer i Asker og Bærum. På samme måte har folk over hele landet vist at kjærligheten er sterkere enn hatet. Ingenting vi gjør kan gi oss Margrethe tilbake, og ingen ord kan lindre den smerten de som sto henne nær føler over tapet ved hennes bortgang. Men vi vil hedre minnet hennes ved å arbeide videre for de verdiene ungdommene på Utøya sto for: Toleranse, rettferdighet, samhold og demokrati. Vi vil kjempe for at deres tanker, ideer og visjoner aldri blir glemt. Vi lyser fred over Margrethe Bøyum Kløven sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Eva Kathinka Lütken til minne

Vårt aktive styremedlem i Sarpsborg AUF, Eva Kathinka Lütken, var ett av ofrene for ugjerningene på Utøya den 22.juli. Hun ble bare 17 år gammel. Vår dypeste medfølelse og støtte går til hennes familie og venner. Ord blir fattige nå, men de kan bidra til å minnes Kathinka, som hun kalte seg selv. Dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen.

Foruten å være elev ved St. Olavs videregående skole i Sarpsborg, hadde Kathinka et særlig engasjement for mennesker og kultur. Mange av oss husker hennes innlegg på årsmøtet i AUF i Østfold i år for kulturkortet for ungdom. Hun ville skape flere møteplasser der ulike ungdommer kunne komme sammen og bli kjent. Kathinka kunne være sjenert, men hadde i seg en styrke som gjorde at hun turte å bryte sine egne barrierer. På den måten ble hun en viktig rollemodell for andre i AUF.

Kathinka hadde mange og varierte interesser, og var opptatt av alt fra internasjonale spørsmål til klær og mote. Hun var et medmenneske. Mange satte pris på hennes råd og en hjelpende hånd. Hun så oss som hele mennesker. Der andre kunne se svart og hvitt, så hun nyansene. Denne klokskapen vitnet om refleksjon og modenhet.

Det Kathinka vil bli savnet spesielt for, er hennes varme og omsorg. Hun bidro til å gjøre AUF til et sted hvor det var plass til alle. I hennes omgivelser var det rom for å bare være til. Det var med på å bygge en sterkere og bedre organisasjon. Hennes smittende engasjement gjorde at AUF opplevde å få stor støtte og mange nye medlemmer. Hun ble også lagt merke til i partiet for sine synspunkter og bidro til at AUF fikk betydelig innflytelse.

Vi vil huske hennes engasjement for å stå oppreist for de som kan føle seg små. Vi er mange i dag som vil savne hennes smil og latter og evne til å inkludere alle rundt seg. La oss alle hedre hennes minne ved å etterleve idealene og verdiene hun satte høyest.

Vi lyser fred over Eva Kathinka Lütkens minne

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bøhn til minne.

Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bøhn, eller Sissi som hun ble kalt av de som sto henne nærmest, var en livsglad jente som bare dager før reisen til Utøya hadde feiret sin 14. fødselsdag hjemme hos sin familie i Drammen. Det som skulle bli hennes første av forhåpentligvis mange sommerleirer med AUF-venner på Utøya, ble den siste. Det er ufattelig tragisk og dypt urettferdig. Det er ikke til å tro.

Sharidyn ble født på Palmerston North City på New Zealand, der hennes mor kom fra. Hun var eldst i en søskenflokk på tre, og bodde i Drammen. Til høsten skulle hun starte i 9. klasse på Marienlyst skole. Hun var en jente med mange jern i ilden, og helt i starten av sin ungdomstid.

Venner kan fortelle om en modig jente som tok utfordringer uten å nøle. En av hennes sterkeste sider var hennes store omsorg for andre. Hun var stolt storesøster til sine to små søstre. Hun passet alltid godt på dem. Med sitt store hjerte hadde hun også mye medfølelse for andre. Hun var lojal. Hun var flink til å gi støtte og trøst når andre hadde det vanskelig. Hun var et av disse unike menneskene som gir så mye av seg selv. Foruten å være aktiv i AUF skrev Sharidyn sin egen blogg på internett. Ved å lese hennes personlige blogg ser man en jente med et varmt og godt hjerte. Noe hun skrev tidligere i sommer forteller mye om det mennesket hun var for de av oss som var så heldige å bli kjent med henne: ”Husk at det hjelper enormt å bare være hyggelig”. Dette var Sharidyn. Hun hadde et smil som kunne lyse opp et helt rom, og det smittet over på alle som var i nærheten av henne. Til tross for at hun bare hadde vært på Utøya noen få dager, hadde hun allerede hilst på de aller fleste. Hun var en jente med et usedvanlig godt humør. Hun behandlet alle mennesker rundt seg på samme måte; med respekt. Til tross for sin unge alder hadde hun allerede rukket å gjøre seg sterkt bemerket i AUF. Hun var voksen for alderen og svært reflektert. I tilegg var hun brennende engasjert. Arbeiderbevegelsen har mistet et stort talent og en flott jente som var i starten av sitt politiske virke. Norge har mistet en engasjert ung deltaker i vårt alles demokrati. Vi vil aldri glemme henne og det hun sto for.

Våre tanker går i disse dager først og fremst til Sharidyns nærmeste familie. Dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen. Sissi, vi savner deg.

Vi lyser fred over Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bøhns minne.

Eskil Pedersen Jens Stoltenberg Åsmund Aukrust Helga Pedersen Tonje Brenna Raymond Johansen

Rune Havdal til minne.

Fram til 22. juli 2011 var Utøya en sommeridyll preget av trygghet. Av og til oppsto det likevel noen situasjoner. Det hendte for eksempel at folk på jakt etter en fest la til med båt og skapte problemer på den alkoholfrie leiren. Da var det godt å ha noen voksne og stødige personer til stede.

Rune Havdal var nettopp det. Som mangeårig vekter i et sikkerhetsfirma var han godt trent i å håndtere utfordrende situasjoner på en sindig måte. I hele ti år stilte han opp for AUF og bisto vaktholdet på Utøya. Slik bidro han til å gjøre sommerleirene til det de skulle være for unge mennesker fra hele landet: Et sted for glede, fellesskap og engasjement, et sted for trivsel i trygghet.

Derfor er det så paradoksalt, og så usigelig trist, at Rune selv måtte bøte med livet da det utenkelige skjedde, det som ingen kunne være forberedt på.

Vi som fikk gleden av å bli kjent med Rune på Utøya, vil huske han som en rolig, men alltid tilstedeværende person. Han var hjelpsom og imøtekommende, en lun, snill og livsglad mann, der latteren satt løst.

Rune kom opprinnelig fra Gisnadalen i Rennebu kommune, der han fortsatt hadde sine foreldre og mye av sin øvrige slekt. Som 15-åring flyttet han selv til Øvre Eiker kommune, der han senere skulle etablere seg og få barn.

På fritiden var han en naturens mann, og brukte ofte skogene i Buskerud til elgjakt, turer og annen rekreasjon. Nylig hadde han også startet opp et tømmerhogstfirma, og ville slik gjøre naturen til noe mer enn en fritidsaktivitet. Rune var samtidig aktiv i skytterklubben Aron SK i Drammen med stor interesse for både pistol- og feltskyting. Han tok også ansvar som tillitsvalgt i klubben gjennom flere år på 2000-tallet. I klubben framsto han som en dyktig, rolig og stødig mann, som utførte sine oppgaver på en svært god måte. En beskrivelse vi kjenner så godt igjen fra hans innsats på Utøya.

Gjennom årene som vakt ble Rune et kjent og kjært gjensyn for svært mange AUF-ere. Mange forbinder minner om Utøya med gode minner om han. Rune, du var den voksne som skapte trygghet for de unge. Du vil bli dypt og inderlig savnet, og vi er deg evig takknemlig. Din innsats for Utøya gjennom mange år vil ikke bli glemt. I disse dager går våre tanker først og fremst til Runes barn og hans nærmeste pårørende.

Vi lyser fred over Rune Havdals minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Margrethe Bøyum Kløven til minne.

Virkeligheten fremstår brått som ufattelig vond. Vakre, gode og umistelige Margrethe Bøyum Kløven er revet bort fra oss. Hun var blant dem vi mistet i tragedien på Utøya. Margrethe ble bare 16 år. Hun hadde livet foran seg. Hennes bortgang er ubegripelig og meningsløs.

Våre tanker går til Margrethes nære familie. Vi føler dypt og inderlig med dere i denne tunge tiden. Lokalsamfunnet har mistet ei jente som til tross for sin unge alder rakk å engasjere seg på en rekke områder, som ga av seg selv og som hadde mye å bidra med. Gjennom skolen, fotballen, musikken og politikken fikk hun et stort nettverk og mange gode venner. For dem er savnet enormt. Nå står vi sammen i sorgen.

Margrethe hadde et stort hjerte, og et like stort engasjement for samfunnet rundt seg. Så sent som i mai i år la hun fram et manifest mot mobbing i skolen sammen med andre elevrådsledere i Bærum. I Ungdommens kommunestyre var hun, i følge Bærums ordfører, et aktivt og konstruktivt medlem. For vennene i AUF var hun ei omsorgsfull, munnrapp og intelligent jente som var full av liv. Det er slik vi vil huske henne - som den engasjerte og positive jenta som utgjorde en forskjell for menneskene rundt seg.

Midt i sjokket og sorgen har nasjonen vist samhold og kjærlighet, og særlig de unge har gått foran med et godt eksempel. Over hele landet har folk søkt til gater og torg med roser og fakler for å vise sympati med de berørte. Over 6000 mennesker har deltatt på støttemarkeringer i Asker og Bærum. På samme måte har folk over hele landet vist at kjærligheten er sterkere enn hatet. Ingenting vi gjør kan gi oss Margrethe tilbake, og ingen ord kan lindre den smerten de som sto henne nær føler over tapet ved hennes bortgang. Men vi vil hedre minnet hennes ved å arbeide videre for de verdiene ungdommene på Utøya sto for: Toleranse, rettferdighet, samhold og demokrati. Vi vil kjempe for at deres tanker, ideer og visjoner aldri blir glemt. Vi lyser fred over Margrethe Bøyum Kløven sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Tina Iversen Sukuvara til minne.

I den vonde tiden etter 22. juli har mange funnet trøst i Sangen ”Mitt lille land” av Ole Paus. Sangen ble også framført under minnestunden for 18 år gamle Tina Iversen Sukuvara i Vadsø Kirke.

Mitt lille land

Et lite sted der en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord

Mitt lille land, der høye fjell står plantet mellom hus, og mennesker og ord.

Der stillhet, og drømmer gror.

Som et ekko, i karrig jord.

Mitt lille land, der havet stryker mildt om rygg, som kjærtegn fra kyst til kyst.

Mitt lille land, der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst, mens natten, står blek og tyst.

”Hun var så utrolig fantastisk!” Det er setningen som går igjen når Tina beskrives av venner. En jente man ble glad i med en gang, og et medmenneske som passet på å fortelle alle rundt seg hvor glad hun var i dem. En som gjorde oss alle bedre og rausere. Det var så mange som trengte henne. Det er så ufattelig at hun er revet bort. Vår dypeste medfølelse går i denne tunge stunden til hennes familie og nære.

Tina preget alt og alle rundt seg med sin varme og sitt engasjement. Hun deltok svært aktivt i politikken både lokalt og i fylket. Tina var leder i Vadsø AUF, styremedlem i både Finnmark AUF og i Arbeiderpartiet i Vadsø. Hun sto på lista til kommunevalget 2011. Tina blir omtalt som et stort politisk talent. Tina var også lærling og fagorganisert i Fagforbundet Finnmark. Hun skulle bli barne- og ungdomsarbeider. Hun var allerede nesten som en mamma for mange av de yngre AUFerne. Vi som står igjen og sørger over tapet av verdens snilleste jente vet at den beste måten å hedre hennes minne er å forsøke å leve i hennes ånd. Ved å være gode med hverandre, ved å jobbe sammen og ved støtte hverandre. Ved å være medmennesker. Vi skal minnes Tina med glede. Med varme og med samhold. Med kjærlighet. Vi lyser fred over Tina Iversen Sukuvaras minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Isabel Victoria Green Sogn til minne

Det er med stor sorg vi mottok budskapet om at Isabel Victoria Green Sogn var en av de unge som mistet livet på Utøya 22. juli. Hun ble bare 17 år gammel. Vår dypeste medfølelse går til hennes nærmeste familie og venner. Våre tanker går også til Stovner AUF, hvor Isabel var leder. Vi er alle berørt av tapet av denne fantastiske unge jenta som med pågangsmot og energi deltok i alle politiske debatter, og som så gjerne ville delta i politikkutformingen som skulle skje på Utøya.

Hun sa selv at det var politiker hun ville bli. Alle vi andre så at hun allerede var en meget dyktig og ikke minst aktiv ungdomspolitiker. Hver eneste kveld skulle hun på AUF-kontoret. Hun likte seg så godt der. Det er ufattelig trist å vite at vi aldri igjen skal se henne i gangene hos oss.

På skolen var det samfunnsfag som interesserte henne mest. Her kunne hun diskutere med lærerne og gi klart uttrykk for sine meninger. Hun hadde sterke meninger om de fleste politikkområder, men var spesielt engasjert i det multikulturelle. Hun var opptatt av fellesskap, samhold og inkludering.

Venner forteller at Isabel Victoria likte å bli fotografert. Vårt bilde av henne, for oss som nå sørger, er dette: Den alltid like blide, sprudlende, engasjerte, ivrige og flotte vennen, som ikke under noen omstendighet tolererte mobbing og urett.

Nå er hun brått revet bort fra oss, og vi vet så inderlig vel at vi aldri får henne tilbake. Der hun tidligere var et naturlig midtpunkt, er det nå et like stort savn. Likevel vil vi la oss inspirere av hennes engasjement og hennes ukuelige tro på at politisk virksomhet kan gjøre verden bedre.

Isabel skrev i et blogginnlegg at det er viktig at ungdom bryr seg. La dette være vår drivkraft til å legge forholdene til rette for akkurat dette, gjennom å bygge ut demokratiet med åpenhet og medfølelse, kameratskap og solidaritet. Det vil være å hedre Isabel Victorias minne i hennes egen ånd.

Vi lyser fred over Isabel Victoria Green Sogns minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Silje Merete Fjellbu til minne

Silje Merete Fjellbu er brutalt revet fra oss. Ord blir fattige. Helst skulle vi malt et bilde som kunne vist hvor fargerik Silje Merete var. Hun blir beskrevet som både en regnbue og skatten der regnbuen ender. Som et spekter av farger, meninger og uttrykk. Et fargerikt menneske, som svært mange var glad i. Hun vil bli dypt savnet.

Silje Merete hadde så mye å bidra med. Hun startet Aust-Telemark AUF, hvor hun også var leder. Hun skapte ungdomsengasjement i sitt lokalsamfunn. Silje Merete brant for rettferdighet, og for at alle skulle få de samme mulighetene. Hun trodde på samarbeid og samhold. Ingen beskriver Silje Meretes bedre enn henne selv, slik hun gjorde på bloggen sin for om lag ett år siden:

Jeg elsker å danse, jeg elsker å synge og jeg elsker å tegne. Bare synd at jeg ikke er flink til noen av delene. Jeg har verdens beste venner, og verdens beste familie. I tillegg til det, så har jeg verdens beste kjæreste!

Hun var en jente med livsmot og en herlig innstilling.

Om politikk skrev hun at hun ikke var med i AUF ”fordi jeg mener at jeg er en super politiker, eller fordi jeg synes at politikk er det kuleste jeg kan gjøre.” Det hun skrev var at hun var lei av dem som ”klager på alt som er galt her i samfunnet.” - uten å gjøre noe med det.

Ordene viser en jente med selvironi, handlekraft og vilje. De gjør oss stolte.

Silje Merete hadde et stort hjerte, hun viste omsorg, og ga av seg selv. Hun viste oss alle litt av den hun var ved å blogge og ved å dele de mange bildene hun tok. Det som hendte på Utøya er meningsløst. Det at Silje Merete er borte, er ufattelig. Det er så mange følelser; sorg, tomhet og fortvilelse. Midt i alt dette kan vi likevel finne trøst i minnene, i det fargerike, og i bildene som hun tok av menneskene hun var glad i, av verden rundt seg, og i selvportrettene. Vi vil fortsette å kjempe for det hun trodde på.

Vi lyser fred over Silje Merete Fjellbu sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Karin Elena Holst til minne

Karin Elena Holst fra Rana ble bare 15 år. Det er vanskelig å fatte, og oppleves så meningsløst og urettferdig. Den unge AUF-jenta gledet seg til Utøya-leiren. Hun gledet seg til å bli kjent med nye mennesker. Hun gledet seg til å ta bilder som hun senere kunne dele på bloggen sin. Og hun gledet seg til å fylle 16 år. Det var så mange drømmer og så mange gleder som ble stanset fredag 22. juli.

Vi husker Karin Elena som ei sosial jente med glimt i øyet og uslåelig godt humør. Hun skapte glede rundt seg. I en kort film en venn har lagt ut om henne på YouTube beskrives hun som ”en fantastisk jente med et smil som lyser opp dagen til alle andre.” Venninnen Unn-Iren skriver i sorg: ”Jeg er så glad for at jeg fikk bli kjent med deg og fikk være en av dine beste venninner. Og videre: ”Du blir ikke så lett glemt, og når jeg blir gammel og har fått barn, så skal jeg fortelle dem om en tapper, nydelig og helt fantastisk jente. (...) De skal være med å tenne lys på graven din på julaften, nyttårsaften, 17. mai, 22 i 7. og på bursdagen din.” Alt dette vitner om ei jente som gjorde et sterkt inntrykk på sine nærmeste. Og det vitner om at Karin Elena vil bli husket. Som medlem i Rana AUF så hun fram til å engasjere seg mer i det politiske arbeidet under høstens valgkamp. Hun var også opptatt av musikk, og på bloggen sin delte hun spillelister. Der delte hun i tillegg tanker om hverdag og framtid.

Ungdommene som møttes på Utøya trodde på demokrati, debatt og diskusjon. De ville bevege verden. Og de hadde viljen, motet og styrken til å gjøre det. De representerte noen av våre viktigste idealer. Nå er det vårt ansvar å føre idealene videre, av respekt for Karin Elena og hennes kamerater. Den beste måten å bære sorgen er å bruke hennes meningsløse bortgang til å styrke troen på det hun sto for. La Karin Elena inspirere oss til å vise raushet, engasjement og omsorg overfor hverandre. Til å løfte menneskene rundt oss, og bruke vårt eget overskudd til å hjelpe andre. Tapet vil vi for alltid bære med oss, men vi kan hedre hennes minne ved aldri å glemme verdiene hun satte høyest.

Vi har den dypeste medfølelse for hennes nære familie, for hennes venner og hennes kamerater i AUF. Ingen ord kan bringe Karin Elena tilbake. Men de kan minne oss om hvem hun var. Sammen sørger vi over tapet av ei livsglad, engasjert jente med store drømmer, som på ubegripelig vis ble revet fra oss fredag 22. juli.

Vi lyser fred over Karin Elena Holst sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Snorre Haller til minne

Det var usigelig vondt å motta budskapet om at Snorre er blant de omkomne etter tragedien på Utøya. Snorre var aktiv i fagbevegelsen og AUF, og hans alt for tidlige bortgang er tragisk. Våre tanker går til hans familie og venner. Dere skal vite at vi står sammen med dere i dyp sorg og medfølelse.

Faglige rettigheter og et anstendig arbeidsliv er hjørnesteinen i Arbeiderpartiet og AUFs politikk. Snorre, som var maler av yrke, engasjerte seg sterkt i denne kampen. Som leder av Fellesforbundets ungdomsutvalg i Sør-Trøndelag, medlem av LOs ungdomsutvalg i Sør-Trøndelag, styremedlem i Fellesforbundets sentrale ungdomsutvalg og klubbleder i sin bedrift, bidro han til å inspirere mange ungdommer til fagforeningsarbeid. Hans mange verv og hans evne til å ta ansvar er en stor inspirasjon i seg selv.

Av sine venner og kolleger beskrives Snorre som en snill og raus person, et politisk og organisatorisk talent. Lederen av LO Roar Flåthen beskriver han som en av de fineste unge tillitsvalgte i organisasjonen.

Snorre Haller deltok på Utøya gjennom Fellesforbundet for å bidra til at flere unge engasjerte seg i faglige spørsmål. Snorre deltok aktivt i debatten, og holdt sitt første innlegg fra Utøyas talerstol i leiren. At han skulle gå bort så alt for tidlig er uforståelig. Han vil bli dypt savnet av sine kamerater i AUF og fagbevegelsen.

Den siste tiden har vært tung, og vi går tunge dager i møte. Snorre Hallers foreldre og venner sørger over tapet av sin sønn og sin venn. Vi står sammen med dem i sorgen. Snorre og hans venner var samlet på Utøya for å møte venner, diskutere og inspirere andre til politisk virksomhet. Demokrati, åpenhet, kamp mot rasisme og fremmedfrykt var tanker de holdt høyt. De skulle kommet hjem med ny kunnskap og nytt engasjement. Vi mistet mange av våre beste unge i tragedien på Utøya 22. juli. Nå hviler ansvaret på oss for å føre deres kamp og deres verdier videre. Sammen skal vi skape et Norge Snorre ville vært stolt av. Snorre Haller, du var en av arbeiderbevegelsens helter. Du vil bli dypt savnet.

Vi lyser fred over Snorre Haller sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Håkon Ødegaard til minne

Det er med dyp sorg vi må se i øynene at Håkon Ødegaard var blant de omkomne etter udåden den 22. juli. Våre tanker går til hans familie og venner. I denne tragedien som har rammet oss alle, har de mistet det kjæreste de hadde.

Vi tapte mange av våre beste unge på Utøya 22. juli. Håkon var en av dem. Han var på Utøya for å lære, møte venner fra hele landet og hente inspirasjon til politisk kamp. Han skulle kommet hjem med ny kunnskap, nye kamerater og et styrket engasjement. Isteden ble han og de andre ungdommene revet bort. Håkon ble bare 17 år. Det er dypt urettferdig. Håkon beskrives av sine venner som en vennlig, glad og godhjertet gutt. Han var aktiv i Byåsen menighet i Trondheim, der han tidligere hadde vært ungdomsleder. Håkon satt også i representantskapet i Trondheim Arbeiderparti. Han rakk ikke å være aktiv i AUF og Arbeiderpartiet lenge. Likevel gjorde han et sterkt inntrykk på de av oss som var så heldig å få jobbe med ham. Han skulle fått mulighet til å dele sitt engasjement med verden så mye lenger.

Håkon Ødegaard var også en aktiv musiker. Han spilte tuba i korps, og han spilte bass i band. Han var en pliktoppfyllende og ambisiøs ung mann, som alltid kom forberedt til øvelsene. Håkon var også tillitsvalgt i skolemusikkorpset. Han hjalp blant annet til med turer med juniorkorpset. Til høsten skulle Håkon begynne på sitt andre år på musikklinjen ved Heimdal videregående skole i Trondheim. Hans fremtidsmål var å jobbe med lyd og lys. At han skulle bli frarøvet muligheten til det er usigelig trist. Musikken er stilnet. Men minnet om Håkon lever videre.

Vi har alle hatt tunge timer og dager siden den 22. juli, og tiden fremover vil bli krevende. Vi kan ikke bære sorgen for hverandre, men vi kan stå sammen. Og det skal vi. Vi finner trøst i at så mange over hele landet har stilt opp for å vise sin sorg og medfølelse med de rammede og de pårørende etter denne tragedien. I Trondheim møtte 20 000 opp for å gi sin støtte. Håkon vil bli dypt savnet av hans familie, venner og politiske kamerater i AUF.

Vi lyser fred over Håkon Ødegaards minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Henrik André Pedersen til minne

27 år gamle AUF-er Henrik André Pedersen fra Porsanger ble brått revet bort under tragedien på Utøya. Han hadde ikke bodd så lenge i kommunen, men rakk allikevel å sette spor i lokalsamfunnet. Henrik var en engasjerende, inspirerende og kreativ person. Han beskrives som en glødende personlighet og rausheten selv. Han etterlater seg et stort tomrom i arbeiderbevegelsen. I dag går våre tanker ført og fremst til hans nærmeste. Deres tap er ubegripelig og dypt urettferdig. Vi håper og tror dere finner trøst i den varme og medfølelse som lokalsamfunnet og landet som helhet viser i denne mørke tiden.

Henrik var et lovende politisk talent. Med et åpent sinn kombinert med å være en samlende person, fikk han mange med seg på sine ideer. Han var med å bygge opp AUF i Lakselv, han satt i fylkesstyret i AUF i Finnmark og han var 6. kandidaten på Porsanger Arbeiderparti sin liste til kommunevalget, samt styremedlem i Porsanger Arbeiderparti. Før han flyttet til Porsanger var Henrik med å bygge opp Karasjok AUF. Også i Bodø AUF var han et aktivt medlem i flere år, og mange merket savnet etter han da han flyttet til Finnmark.

I AUF og Arbeiderpartiet opplevde vi ham som en person med stor kapasitet, og skulle noe bli gjort, var det ofte Henrik man henvendte seg til. Han tok alltid i et tak, like positiv og engasjert, enten det var nattevakter på helgekurs eller annet politisk arbeid.

Til daglig jobbet han på Esso Lakselv. Han grunnla han også firmaet Sámpi Fashion i Porsanger. Henrik hadde en politisk visjon om at alle skal våkne opp til en jobb de trives i. Vi er mange som sørger over tapet av Henrik. La Henrik inspirere oss til å vise raushet, engasjement og åpenhet overfor hverandre. Tapet vil vi for alltid bære med oss. Den beste måten vi kan hedre Henriks minne på er å aldri glemme verdiene han satte høyest.

Gjerningsmannen ville ramme AUF og Arbeiderpartiet for å skremme folk fra å engasjere seg politisk. De overlevende fra Utøya er sterke budbringere av det motsatte budskapet. AUF-erne sier de vil engasjere seg enda sterkere enn før for å skape en bedre verden.

I dyp respekt og medfølelse for hans nære pårørende og venner: Vi lyser fred over Henrik André Pedersens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Kevin Daae Berland til minne.

Kevin Daae Berland hadde hele livet foran seg. Han ønsket å jobbe med politikk. Livet til en slik våken og ressurssterk ung mann kunne tatt mange retninger. Det satte den ufattelige tragedien på Utøya en stopper for. Han ble bare 15 år gammel. Det er så urettferdig at det ikke kan forstås.

På Ravnanger ungdomsskole vil skolestarten bli preget av sorg og savn. I 10. klasse vil en pult stå tom. En god klassekamerat er borte. Et vennlig smil er vekk. Lokalsamfunnet på Askøy er i sjokk, men tusenvis samlet seg til minnestund og fakkeltog for å vise sin støtte og medfølelse. Engasjementet, omsorgen og samholdet som preger landet vårt nå vil forandre Norge. Vi er i ferd med å skape et varmere samfunn. Det er den beste måten vi kan hedre minnet etter Kevin på.

Kevins engasjement i AUF startet så sent som i april. Han gjorde seg imidlertid raskt bemerket som et svært aktivt og dyktig medlem. Han lyttet til hva andre hadde på hjertet, og var opptatt av at folk skulle stå for sine standpunkt og meninger. Kampen mot rus-og gjengmiljøer var noe av det som opptok ham mest. Gjennom sitt engasjement i ungdommens kommunestyre på Askøy, ble han et forbilde for andre ungdommer på Askøy.

Kevin ble konfirmert i humanistisk seremoni i vår. Under konfirmasjonsforberedelsene delte han aktivt sitt syn på verdier som rettferdighet og fellesskap med sine medkonfirmanter. Det ble lagt merke til at han gjorde det på en moden og reflektert måte.

Kevin blir av sine venner beskrevet som en god og glad gutt som alltid stilte opp, og som raust ga omsorg og klemmer til dem som trengte det. Han engasjerte seg fordi han ville gjøre en forskjell. I år skulle han på politisk ungdomsleir og møte andre likesinnede ungdommer med brennende samfunnsengasjement. For dem som var så heldige å bli kjent med Kevin, gjorde han en forskjell.

Vi minnes Kevin med stor glede, og tapet av ham med dyp sorg. Våre tanker og vår dypeste medfølelse er med de etterlatte. Verdiene om rettferdighet og fellesskap lever videre og styrkes gjennom minnet om Kevin og de andre vi mistet. De var våre vakreste roser.

Vi takker hans nærmeste for den tiden vi fikk med Kevin. Han vil bli dypt savnet.

Vi lyser fred over Kevin Daae Berlands minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Henrik Rasmussen til minne

Da 18 år gamle AUF-er Henrik Rasmussen ble stedt til hvile fra Melbu kirke i Hadsel, var det så mange som ville vise sin respekt at mange måtte stå utenfor kirken under seremonien. ”Det er en ufattelig sorg at et så godt menneske er revet bort” sa hans partikamerat Ketil Johnsen. Henrik er et stort tap for arbeiderbevegelsen. I denne tunge tiden går våre tanker først og fremst til hans familie og nære venner. Dere har vår dypeste medfølelse.

Henrik var den store drivkraften i gjenreisningen av Hadsel AUF, som nå har oppunder 100 medlemmer. Ble han først engasjert, ble han det av hele sitt hjerte. Nattetimer kunne gå med til å få arbeidet ferdig, og han hadde et engasjement få kan måle seg med. Han sa aldri nei når andre spurte om hjelp, og han tok utfordringer på strak arm. Med omsorg, engasjement og godt humør var han kjent for å sette andre foran seg selv.

Kommunepartiet la også merke til Henriks engasjement og førte ham på 15.plass på Arbeiderpartiets liste til kommunestyret. Og det var ikke bare i politikken at Henrik hadde sitt engasjement. Også Melbu skolekorps fikk gleden av hans talenter. Henrik hadde dessuten et brennende engasjement mot rasisme og diskriminering - verdier som står i den skarpeste motsetning til det han ble offer for på Utøya.

Vi er mange som sørger sammen med Henriks nærmeste familie og venner. Vi kan aldri få tilbake Henrik, og tapet vil vi være med oss for alltid. Men i sorgen er det en fattig trøst at vi kan la han inspirere oss til å vise engasjement stilt overfor intoleranse. Den beste måten vi kan hedre Henriks minne på er å aldri glemme de verdiene han satte høyest. Sammen sørger vi over tapet av en ressurssterk og engasjert ung mann.

”Dagens ungdomspolitikere er morgendagens regjering”, skriver Dagbladet. De vil ikke bare huske det som skjedde på Utøya og i Oslo. Utøya-generasjonen vil være på vakt mot ekstremisme og hat. Slik gir håp for framtiden. Minnet om Henrik og det han sto for skal være med oss og vise vei. Takk Henrik, for at du var den du var.

Vi lyser fred over Henrik Rasmussens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Espen Jørgensen til minne

”De som ble rammet på Utøya er ungdom som ville noe, ungdom som var engasjert og hadde lyst til å bidra. Folk må ikke slutte å leve etter det som har skjedd. Jeg vet Espen ville ha ønsket det. Ingenting ville holdt ham borte fra å komme tilbake til Utøya neste år dersom han hadde overlevd”. Dette sier Espen Jørgensens far til Avisa Nordland etter tragedien som kostet hans sønn, 17 år gamle Espen Jørgensen, livet. I samme intervju oppfordrer Espens far ungdommen til å engasjere seg politisk, uansett ståsted. Vi kan ikke annet enn å bøye hodet i beundring for styrken og kjærligheten familien viser i denne mørke stunden. Dere skal vite at vi er mange som står sammen med dere i sorgen.

Vi håper og tror den verdige minnemarkeringen i Bodø med mange tusen mennesker til stede, sammen med andre små og store markeringer rundt om i fylket, gir verdifull støtte til Espen Jørgensens pårørende og venner i denne tunge tiden.

En uke før Utøya-leiren ble Espen valgt til leder av Bodø AUF, et tillitsverv han tok imot med engasjement og pågangsmot. I tillegg til hans lederverv var han første varamann til fylkesstyret i AUF i Nordland. Til tross for at han bare hadde vært medlem av AUF i ett år, ble han tildelt store ansvarsområder. Og han likte det. Han var så flink til å få med seg folk. Han vervet nye medlemmer og skapte en aktiv organisasjon. Espen var omsorgsfull, glad i alle og skapte alltid en god og rolig stemning rundt seg.

Utrolig mange vil savne Espen. Som det står blant uttallige avskjedshilsener på Facebook: ”Vi vil også savne bamseklemmene dine, smilet og latteren din”.

Espen skulle startet på helse- og sosialfag til høsten. Ved skolestart vil det stå en plass tom. Ungdommene som møttes på Utøya ville forandre verden. De trodde på demokrati, debatt og diskusjon. De representerte noen av våre viktigste idealer. Nå er det vårt ansvar å føre idealene videre. Av respekt for Espen og hans døde kamerater. AUF ble skutt på. Men en hel generasjon reiste seg i tårevåt protest. 22.juli-generasjonen er våre helter og vårt håp.

Vi lyser fred over Espen Jørgensens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen.

Synne Røyneland til minne.

Synne ble revet bort fra oss på Utøya. Hun var 18 år, og hadde ett år igjen på Bjerke videregående skole. Hennes pult vil stå tom til høsten. Det er ubegripelig og dypt urettferdig. Tankene våre, og vår dypeste medfølelse går til Synnes nære familie og venner. Vi vet at ingen kan ta hennes plass, og at hun vil bli dypt savnet. Vi vil at dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen.

Synne var ny i AUF og på Utøya, men hun kjentes like fullt som en av oss. Hun fant seg fort til rette. AUF-venninner sier hun stortrivdes på øya. Hun koste seg, fikk masse nye kjente, og ble inspirert til å gjøre mer i AUF. Det er ufattelig trist at hun ikke får den muligheten. Og vi skulle så gjerne hatt tid til å lære henne bedre å kjenne.

Mange av Synnes venner beskriver henne som ei jente med sterke meninger, morsomme kommentarer, en som kunne få et helt rom til å brøle av latter, og kunne uttrykke seg som ingen annen. Hun hadde tatovert ”kjærlighet” på armen sin - det sier mer enn tusen ord. Synne var en jente som gjorde folk rundt seg til bedre mennesker.

At hun var oppvakt og hadde ordet i sin makt er det ingen tvil om. I februar skrev hun følgende på bloggen sin:

”Hva gleder meg? Hva gir meg livslyst? Hva holder meg igjen her? Hva er det som får tærne mine til å krype sammen, huden min til å nuppe seg og kinnene mine til å rødme? Det er morgengry. Det er kram snø under vintersko med tykke sokker i. Det er munnspill og gitartoner. Det er hjerteskjell på stranden og tang mellom tærne. Det er latteren til vennene mine. Det er smil på gata. Det er jazz om natten. Det er København og det er Oslo. Det er dagene vi tilbrakte i enga, i hengekøya. Det er å plukke blåbær og markjordbær langs veien. Det er når jeg med én gang kan se Orions belte uten å engang lete på nattehimmelen.” Vi skal hedre Synne hver eneste dag ved å sette pris på de hverdagslige tingene hun har minnet oss om. Ved å lære av livsgleden hun viste. Og de tydelige verdiene: ”Når alt kommer til alt, så er det det og de jeg har kjærlighet til, og de som har kjærlighet til meg”, skrev Synne. ”Det er det som holder meg her, det er det som løfter meg. Så enkelt er det.” Vi skal fortsette å kjempe for kjærligheten. Vi lyser fred over Synne Røyneland sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Diderik Aamodt Olsen til minne

Det er med stor sorg vi mottok meldingen om at Diderik Aamodt Olsen var en av ungdommene som omkom under de tragiske drapene på Utøya den 22.7. Hjertene våre er fylt av smerte. Våre tanker og dypeste medfølelse går til hans familie og mange venner.

Diderik var 19 år, nestleder i Nesodden AUF og en aktivt og populær ung mann. Han sto på kommunestyrelisten til Nesodden Ap ved høstens valg og var en engasjert, kunnskapsrik og dyktig politiker. Diderik var svært opptatt av internasjonal solidaritet og kjempet for rettferdighet og likeverd både i utlandet og her hjemme. Han ivret for at ungdom skulle engasjere seg politisk, og var opptatt av at ungdommens stemmer skulle høres. Den 5. juli i år skrev han i et innlegg i Dagbladet om viktigheten av å stemme ved valg: ”Det viktigste er at vi ikke lar noen andre ta avgjørelser på våre vegne. Vær med og bestem, du også!” Diderik engasjerte seg politisk også i forhold til lokale saker, og deltok i arbeidet med å sikre et bedre båttilbud mellom Oslo og Nesodden.

Diderik var en ivrig debattant, og var en av drivkreftene i AUF Akershus sitt medlemsblad ”Replikk”. Vennene i AUF beskriver ham som en raus og omsorgsfull person. Hans rolige og lune væremåte gjorde andre trygge og komfortable i hans nærhet. Han var et stort politisk talent, som vi så inderlig gjerne skulle hatt med oss videre. Han hadde så mye ugjort, men nå er han brutalt revet bort. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor meningsløst dette er. Når vi ser bildet av Diderik, denne flotte unge mannen, går tankene til Nordahl Griegs ord. ”Det er de beste som dør. De sterke, de rene av hjertet. Som ville og våget mest.” Slik føles det for oss som står igjen.

Ingen ting vi sier eller gjør kan erstatte Diderik, men minnene om ham vil leve videre, og vi vil sammen kjempe videre for de verdier han trodde på. Vi vil hedre minnet til ham og de andre unge som døde på Utøya gjennom aldri å gi etter for dem som bekjemper frihet, demokrati og debatt med vold. Samholdet og kjærligheten det norske folk har vist etter den 22.7. gir håp for framtiden, og kraft til arbeidet for et enda bedre Norge og en bedre verden.

Vi lyser fred over Diderik Aamodt Olsen sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Gunnar Linaker til minne.

Vår kjære Gunnar Linaker fra Bardu er død, bare 23 år gammel. Han mistet livet i den ufattelige tragedien på Utøya. Vi sørger over tapet av en god venn og en primus motor i AUF-aktiviteten i Troms. TIL har mistet en av sine mest trofaste supportere på hjemmekampene på Alfheim. Men tankene våre i denne vonde tiden går først og fremst til Gunnars familie. Dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen.

Gunnar hadde en raus, trygg og varm personlighet. Hans godslige og tillitsvekkende natur sto nesten i kontrast til hans røslige framtoning. Egentlig studerte han statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, men hadde tatt seg studiefri en periode for å jobbe i stillingen som AUF-sekretær i Troms. Han gledet seg stort til valgkampen i Troms.

Gunnar hadde sin hånd over nesten alle aktivitetene i Troms AUF. Han var livsnerven i fylkeslaget og hadde en spesiell interesse for å utvikle organisasjonen videre. Særlig var han opptatt av likestillingsspørsmålet i partiorganisasjonen. Han ivret for å legge forholdene bedre til rette for at jentene skulle få utvikle seg til gode politikere.

Gunnar mente at AUF og Arbeiderpartiet skulle satse enda mer på å få fram kvinnelige kandidater i politikken. Ikke bare fordi dette er riktig å gjøre i et kvinneperspektiv, men også fordi han mente Arbeiderpartiet ville vinne flere valg på det. Resultatet er at AUF nå har et flertall av jenter blant de aktive i Troms. Med sitt store hjerte og sitt organisasjonstalent var han inkarnasjonen av den perfekte AUF-sekretær. Men han var mer enn det. Han var en god venn.

Vi får aldri Gunnar tilbake. Broren, sønnen, kameraten er borte for alltid. Vi må likevel forsøke å beholde troen på det gode i mennesket. Troen på at samfunnet vårt kan bli enda mer rettferdig, enda mer åpent, enda mer inkluderende for alle.

Vi vet at dette er viktige verdier også for Gunnar sin nærmeste familie. Vi kan bare ane hvilken fortvilelse de opplever nå. Og hvordan de for alltid vil slite med savnet etter ham. Vi vet at folket i Bardu vil støtte opp om Gunnars nærmeste pårørende i den vanskelige tiden som kommer.

Det han trodde på – demokrati, samhold og fellesskap – er verdier ingen skal ta fra oss, men som vi må styrke. La minnet om Gunnar være en inspirasjon for oss alle til å fortsette kampen for våre felles verdier. Gunnar Linaker er en av arbeiderbevegelsens falne helter. I dag takker vi hans nærmeste for at han delte av tiden og kreftene sine med oss. Gunnar, vi kommer til å minnes deg for alltid.

Vi lyser fred over Gunnar Linakers minne.

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Eskil Pedersen Jens Stoltenberg Åsmund Aukrust Helga Pedersen Tonje Brenna Raymond Johansen

Even Flugstad Malmedal til minne

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at 19 år gamle Even Flugstad Malmedal fra Gjøvik var blant ofrene på Utøya. Tapet av et godt menneske og en AUF-kamerat er ulidelig tungt å bære. Nå går våre tanker først og fremst til familien og hans nære venner. Det er dypt urettferdig og grusomt at Even er revet bort fra dere. Vi vet at ord er en fattig trøst, men ordene kan være viktig for å hedre minnet etter Even.

Even var en samfunnsorientert og aktiv ungdom som nylig hadde engasjert seg politisk. Helt fra starten ble han beskrevet som en sentral del av Oppland AUF. Han bidro stort til organisasjonens vekst gjennom å verve en rekke nye medlemmer. Han reiste til Utøya for å diskutere, lære, snakke politikk og ha det gøy. Og for å dyrke demokratiske verdier. Han ble et offer for det motsatte.

Idretten var viktig for Even. Han gikk på ski og var aktiv i fotballmiljøet. Ikke bare som talentfull keeper, men også som dommer og trener. Han blir beskrevet som en klippe for Varde idrettslag. Han var en lagspiller som skapte sterkt samhold rundt seg. I en fotballkamp skal han til og med ha stått i mål, for så å løpe bort i pausen og selge vafler, før han så gikk tilbake som målvakt i andre omgang. ”Han var alltid hundre prosent til stede, og han gjorde det til 20 i stil” sier en av lederne på idrettslaget. Vennene har sagt det på en måte vi føler beskriver det meste: ”Nå står målet tomt.” Tomrommet etter Even blir vanskelig å fylle.

At Even hadde en positiv innstilling til livet, viste seg i alt han engasjerte seg i. Ved siden av AUF og idretten var han ungdomsleder i Ynglingen. Han hadde et meget stort nettverk, og vi vet han kommer til å bli savnet av mange.

Vi får aldri tilbake Even. Men vi kan hedre hans minne ved å la oss inspirere av det mennesket han var. Av hvordan han gjorde seg selv tilgjengelig for andre. Akkurat som Even brukte sin vilje og sitt overskudd til å bidra til nærmiljøet, skal vi bruke minnene om ham til å skape et rausere og varmere samfunn. Vi skal hylle verdiene han satte høyest, og kjempe videre for det han trodde på.

Vi lyser fred over Even Flugstad Malmedal sitt minne.

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Eskil Pedersen Jens Stoltenberg Åsmund Aukrust Helga Pedersen Tonje Brennan Raymond Johansen

Monica Elisabeth Bøsei til minne.

Vi kjente mange på Utøya. En av dem vi kjente best var Monica. I over 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya. Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte trygghet og glede for ungdom fra hele landet. Det er så urettferdig! Kjære pårørende og venner: Vi gråter med dere. 45 år gamle Monica Elisabeth Bøsei, var selve ”Mor Utøya”. Hun hadde et sterkt engasjement for arbeiderbevegelsens ideer, langt ut over den daglige driften av Utøya. Gjennom LOs sentrale ungdomsarbeid kom hun i kontakt med AUF. Hun ble nestleder og fylkessekretær i AUF i Oslo, og senere også sentralstyremedlem.

Ikke noe enkeltmenneske har betydd mer for arbeiderbevegelsens grønne øy i Tyrifjorden. Monica var glødende opptatt av å gjøre Utøya til det trygge og inspirerende stedet det skulle være for engasjerte ungdommer fra hele landet. Der var hun alt fra arbeider til mor. Hun var en god organisator, myndig og bestemt når det krevdes. Alltid tilstedeværende og omsorgsfull. Spesielt opptatt av at de som var der for første gang, skulle trives og ha det bra. Alltid blid og imøtekommende.

Årets sommerleir på Utøya skulle bli Monica sin siste som ”leirgeneral”. Hun skulle tiltre som direktør ved Norsk Maritimt Museum fra 1.august. Hun hadde ikke tenkt å være på Utøya denne sommeren. Men fordi hun var sterkt ønsket, valgte hun å ta ansvaret en siste sommer.

Monica var svært bevisst på at den daglige driften og profilen til Utøya skulle være en del av AUF sitt virke, og en del av bevegelsens totale profil. Hun ga aldri opp selv da ressursene var små og utbyggingsplaner ble utsatt. Hun så alltid framover og fikk mye ut av det man hadde til rådighet. Med sin ukuelige optimisme spredte hun framtidstro til alle rundt seg. Det finnes knapt ord som er dekkende for hva hun gjorde og betydde for Utøya. Hun vil bli inderlig savnet av så mange. Hun er rett og slett en av våre falne helter, og det kommer vi alltid til å huske henne som.

Men nå går tankene våre først og fremst til Monicas aller nærmeste, framfor alt til mannen Jon og døtrene Victoria og Helene.

Vi lyser fred over Monica Elisabeth Bøsei sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Syvert Knudsen

Med dyp sorg må vi erkjenne at 17 år gamle Syvert Knudsen er blant de omkomne etter tragedien på Utøya 22. juli. Det er forferdelig å tenke på hva Syverts nærmeste familie og venner har gått gjennom siden den mørke fredagen. Vi skriver dette for å uttrykke vår inderligste medfølelse.

Syvert ville bli kokk, og i vår fullførte han Vg2 i kokk- og servitørfag ved Mandal videregående skole. Han ventet nå på lærlingplass. Syvert var også veldig interessert i musikk, og har deltatt i ungdommens kulturmønstring. På Utøyaleiren ble han kjent med Torjus Blattmann og de oppdaget den felles interessen for spilling. Nå er de begge døde. Det er vondt å tenke på alt de kunne fått til, både sammen og hver for seg.

Syvert var initiativtaker til oppstarten av Lyngdal AUF i vår. Da var han allerede sekretær i Mandal AUF. I AUF ble han oppfattet som ivrig, hjelpsom og samtidig med en unik evne til å lytte og være ydmyk. Planen var at Syvert som nyvalgt leder i Lyngdal AUF skulle stå i spissen for AUFs valgkamp og vervekampanje til høsten. De som er igjen i Lyngdal AUF er bestemt på å fortsette Syverts arbeid. Vi vet det kommer til å bli tungt, men at det samtidig er det eneste riktige.

Også i lokalpartiet omtales Syvert som en svært ressurssterk ung mann. Han var spesielt engasjert i tilgangen på lærlingeplasser og i å få pusset opp ungdomsklubben i Lyngdal. Lederen i Lyngdal Arbeiderparti forteller at han var oppvakt, blid og enormt entusiastisk. Ingenting kunne stanse ham, sier han. Han ble stanset av en feig voldshandling. Vi må søke håp og arbeidslyst i minnet om hans entusiasme. Det føler vi også er den beste måten å hedre hans minne. Dikteren Nordahl Grieg har skrevet at det er de beste som dør. Slik føles det for oss som står igjen.

Familiens tap er ufattelig stort. Vennenes sorg er bunnløs. Vi har mistet en viktig representant for våre verdier. La oss stå sammen i sorgen, håpet og troen på det ungdommene på Utøya kjempet for. Et bedre samfunn. Vi strekker hånden ut til familien, og sier takk for at Syvert delte av tiden og kreftene sine med oss.

Vi lyser fred over Syvert Knudsen sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Tore Eikeland til minne

Tore Eikeland fra Osterøy ble bare 21 år. Han ble frarøvet livet den 22.07 på Utøya. Det er ufattelig og uvirkelig. Han var umistelig. Nå er han likevel borte for alltid. Hele AUF og Arbeiderpartiet føler at vi har mistet en som stod oss nær. Nå vil vi også si til familien at vi står sammen med dere i sorgen. Vi savner alle Tore dypt.

Tore var aktiv i AUF i flere år, og var en markant og engasjert leder av AUF i Hordaland fra september 2009. Han var svært inkluderende med sitt lune vesen, underfundige humor, åpne sinn og brennende engasjement. Som hans venner i Skrivekollektivet har uttrykt det etter Mikael Wiehe:

Vi har vandrat samma vägar Vi har burit samma bördor Vi har sett mot samma stjärnor Vi har sjungit samma sånger Vi har delat samma drömmar

Sporene han har satt er tydelige i AUF, i Arbeiderpartiet og ikke minst blant de mange som sto ham nær.

Tore gjorde seg bemerket på to landsmøter i Arbeiderpartiet, både i 2009 og 2011. Vi husker godt hvordan han i april fikk hele landsmøtet til å juble for hans engasjerte innlegg mot EUs postdirektiv. Han ble spådd en lysende politisk karriere og var ungdomskandidat på fylkestingslista for Hordaland Arbeiderparti til høstens valg. Han var stolt over nominasjonen og så fram til å bli folkevalgt.

Også Fagbevegelsen fikk glede og nytte av Tores evner og talent. Som styremedlem i LO Bergen var han levende opptatt av faglige rettigheter og arbeidsfolks vilkår. Han titulerte seg selv som student og industriarbeider, ettersom han jobbet deltid i fiskeforedlingsindustrien. Tore var en sann tillitsmann, i alle positive betydninger av ordet.

Tore var svært aktiv i internasjonalt solidaritets- og demokratiarbeid. Han var på flere utenlandsturer i regi av AUF, både til Georgia og Uganda, for å lytte og for å dele sine ideer og verdier med medmennesker der. Han var et aktivt medlem av Europeisk ungdom og tok initiativ til nettverket Europeisk Arbeiderungdom. Tore var en ekte internasjonalist.

Med sin humor og sine imitasjoner var Tore et sosialt midtpunkt som skapte god stemning. Han var en ordsmed av rang og stolt nynorskbruker. Han var en etterspurt foredragsholder og skribent og han elsket å delta i spørrekonkurranser og quiz.

Tore var svært fotballinteressert og opptatt av sitt lokale fotballag Valestrand/Hjellvik og sitt kjære Newcastle. Også her var han en viktig bidragsyter som spiller, trener og dommer for VHFK og som ivrig skribent på Newcastles norske hjemmeside.

Tore var AUFer og Arbeiderpartimann på sin hals. For å hedre hans minne vil vi fortsette kampen for de verdiene og sakene han brant for. Han vil alltid ha en stor plass i våre hjerter.

Vi lyser fred over Tore Eikelands minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Sverre Flåte Bjørkavåg til minne

Beskjeden vi hadde fryktet er dessverre bekreftet. Sverre Flåte Bjørkavåg er en av de omkomne etter tragedien på Utøya. Våre tanker går til familien, venner og kolleger. Vi har mistet en dyktig og engasjert politiker som allerede har gjort en betydelig innsats for fagbevegelsen og partiet.

Sverre døde 28 år gammel. En omsorgsfull ung mann med respekt for meningsmotstandere er borte, etter et angrep fra en som satte seg over demokrati og menneskeverd. Det er dypt urettferdig. Det er ufattelig.

Sverre var et menneske som gjorde andre trygge, en som folk lente seg på og et sosialt midtpunkt. Han arbeidet både i hjemmetjenesten i Sula kommune og som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet i Møre og Romsdal. Sverre var i ferd med å fullføre sykepleierutdannelsen. Arbeidskolleger og venner forteller om en omsorgsfull og klok mann som de hadde stor tillit til. Derfor ble han tillitsvalgt på arbeidsplassen sin. Sverre var også nyvalgt leder av LOs ungdomsutvalg i Møre og Romsdal, og har deltatt flere ganger i LOs sommerpatrulje. Sverre var på oppdrag for Fagforbundet da han omkom på Utøya.

Sverre sto på Sula Arbeiderpartis liste til kommunevalget i september. Partiet har mistet en reflektert og veloverveid lokalpolitiker som skulle fått utrettet enda mye mer. Den siste politiske innsatsen Sverre gjorde var å formulere lokalpartiets engasjement mot sosial dumping i arbeidslivet sammen med kommunepartiets leder. Sverre var også spesielt opptatt av boligpolitikk for ungdom. Nå må vi andre må videreføre arbeidet med disse viktige sakene og de verdiene Sverre representerte. Det skal vi gjøre, også for å hedre Sverres minne.

Over hele landet har folk reist seg mot de holdningene som ligger bak ugjerningene. I Ålesund var oppslutningen overveldende, nærmere 20 000 mennesker deltok i fakkeltoget. Dette er en folkelig maktdemonstrasjon som varmer og som bærer med seg et sterkt budskap: Kjærlighet skal vinne over hat. Vold skal ikke hindre oss i å skape et varmere samfunn.

Vi skal alle ta over der Sverre ble tvunget til å slippe. Og vi skal fortsette hans arbeid for mer rettferdighet og omsorg. Det er i Sverres ånd.

Vi lyser fred over Sverre Flåte Bjørkavåg sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Guro Vartdal Håvoll til minne.

Det er i dyp sorg vi erkjenner at Guro Vartdal Håvoll omkom i tragedien på Utøya 22. juli. Vi vil med disse ordene uttrykke vår helhjertede medfølelse med familien og vennene.

Guro utstrålte livsglede, og vennene i AUF snakker mye om Guros gode humør og sterke vilje. Guro har selv uttrykt det slik til en venninne:

”Hvorfor skal vi leve som om vi skulle dø i morgen? Eller som om denne dagen var vår første? Hvorfor kan vi ikke bare leve som om livet er fantastisk hver eneste dag.”

Guro var 18 år og gikk på musikklinja på Volda vidaregåande skule. Hun var glad i fjellet og arbeidet mye med miljøpolitikk i AUF. Hun mente blant annet at vi bør la oljen ligge. Hun var også sterkt engasjert for nynorsk. I AUF og partiet ble det lagt merke til at Guro var belest og at standpunktene hennes var godt begrunnet. Vi er heldige som fikk nyte godt av kunnskapen og engasjementet hennes. Vi skulle så gjerne hatt Guro med på laget videre.

Guro arbeidet aktivt for det hun trodde på gjennom de demokratiske kanalene. Hun var leder i Ørsta og Volda AUF, og lokallaget blomstret under Guros ledelse. Guro var organisatorisk nestleder i AUF i Møre og Romsdal og har mye av æren for at laget vant AUFs vervekampanje. Premien skulle deles ut i teltleiren på Utøya dagen etter tragedien.

Samtidig sto hun på fjerdeplass på Ørsta Arbeiderpartis liste til kommunevalget, og vi vet at hun ønsket sterkt å få arbeide med politikk i kommunestyret. Det er uendelig urettferdig at hennes ønske om å delta aktivt i lokaldemokratiet er stoppet av en feig og antidemokratisk voldshandling. Vårt svar er at vi skal engasjere oss enda mer for rettferdighet og demokrati.

”Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.” Disse ordene er skrevet av en av Guros AUF-venninner fra Møre og Romsdal. Dersom det finnes ord som kan gi trøst, ja så må det være disse ordene. Vi skal møte de hatefulle handlingene med kjærlighet, slik det norske folk har vist i tiden etter tragedien. I Ørsta viste 3500 mennesker sin varme støtte til Guros nærmeste i en verdig minnemarkering. Familien har lidd et ufattelig tap. Vi har mistet ei fantastisk jente som representerte partiets håp og framtid. Vi har alle mistet Guro, men vi nekter å miste håpet.

Vi lyser fred over Guro Vartdal Håvoll sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Johannes Buø til minne

Johannes Buø var en av de flotte ungdommene vi mistet på Utøya. Han ble bare 14 år gammel. Han ble revet bort, som så mange andre denne grufulle dagen, midt i sine spennende og givende ungdomsår. Vi fylles av sorg og tomhet over å ha mistet Johannes. Den bunnløse sorg og fortvilelse hans nærmeste familie opplever nå, deles av oss alle.

Johannes kom fra Mandal i Vest-Agder, men flyttet for tre år siden med familien sin til Longyearbyen på Svalbard. Her ble han styremedlem i Svalbard AUF, som han meldte seg inn i for et halvt år siden. Med sin bakgrunn representerte Johannes på et vis hele Norge, fra lengst i sør til lengst i nord.

Johannes var interessert i hunder, jakt, og i å kjøre snøskuter. Han trente også judo i kampsportgruppa til Svalbard Turn og var med i CISV( Children’s International Summer Villages). Han tok aktiv del i ungdomsmiljøet i Longyearbyen, og blir husket for sitt gode humør og for humoren sin. Johannes likte at folkene rundt ham var glade. Hvis han kunne få folk til å smile gjennom ablegøyer eller morsomme kommentarer var han fornøyd.

Johannes Buø var sammen med mange av sine kamerater fra Troms og Svalbard på Utøya denne skjebnesvangre ettermiddagen. Ungdomsdelegatene hadde reist på sommerleir fordi de ville forandre verden til et bedre sted. Førti flotte ungdommer fra Troms og Svalbard som trodde på demokrati, på debatt, på samfunnsengasjement. De representerer våre viktigste idealer.

Nå er Johannes og tre andre AUF-ere fra Troms borte for alltid. Så unge, men likevel har de på hver sin måte rukket å sette sitt tydelige preg på sine omgivelser. Nå blir det vår oppgave å bære fakkelen videre.

Vi kan hedre hans minne ved å la oss inspirere av det mennesket han var. Akkurat som Johannes brukte sin vilje og sitt overskudd til å bidra til nærmiljøet, skal vi bruke minnene om ham til å skape et rausere og varmere samfunn. Vi skal hylle verdiene han stod for, og kjempe videre for det han trodde på. For Johannes. For oss alle.

Vi lyser fred over Johannes Buø sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Mona Abdinur til minne.

Mona ble bare 18 år. Vi sørger over en optimistisk og aktiv jente som ble revet bort fra oss i udåden på Utøya.

Våre tanker går til hennes mor og søsken, blant dem hennes lillesøster Amal som selv var på vei over til Utøya den dagen det ufattelige hendte.

Vårt budskap er klart: Vi står sammen med dere i sorgen.

Våre tanker går også til alle andre som sto henne nær. ”Mona var vår sol” sier hennes venner. Hun var snill og grei, tenkte alltid på andre, er ordene hennes krets av ungdom på Bjørndal i Oslo bruker når de omtaler Mona. For dem er sorgen overveldende. Vi føler også med dem i denne tunge tiden. Det er et lyspunkt og en kilde til trøst at vennene står sammen og støtter hverandre. Ugjerningen var brutal og ubegripelig, men den kan ikke ta fra oss håpet. I stedet for hat, har den 22.07 skapt større samhold og kjærlighet.

Mona var en livsglad 18-åring, og brukte tid på både fotball og dansing. Ikke minst var hun engasjert i og opptatt av samfunnet vårt. I AUF var hun aktivt med, hun stilte opp på valgkampsamlinger og på Utøya. Hun likte å være der, ikke bare på grunn av de politiske sakene, men for fellesskapet og samholdet som finnes i AUF. Hun var ifølge sine AUF-venner kul, tøff og en som det var spesielt stas å ha som aktivt medlem. Mona var dessuten uvanlig god i fotball og Oslo AUF sitt beste kort i fjorårets fotballturnering på Utøya. Hun spilte spiss fordi hun var den beste. Mona var av somalisk opprinnelse, og var dermed en av de som brakte det flerkulturelle inn i AUF. Det bringer en egen dimensjon til sorgen, ettersom terroristens mål var det Mona sto for og bidro med til det norske samfunn: Et felleskap som ikke kjenner hudfarge, kjønn eller religion. Mona brakte glede til alle dem som kjente henne. Hun var blant de beste av norsk ungdom. Hun var det nye Oslo og den nye Norge. Det kommer vi aldri til å glemme. Hun vil, til tross for sin unge alder, forbli en stor kilde til inspirasjon. Men først og fremst, hun vil bli dypt savnet av oss alle. Vi lyser fred over Mona Abdinur sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Rafal Jamil Mohamad til minne.

Rafal, opprinnelig fra Irak, men bosatt sammen med familien sin i Egersund, var en av 33 i Rogaland AUFs delegasjon til Utøya. Rafal Jamil Mohamad hadde bare bodd i Norge i litt over ett år da hun brått ble frarøvet sine drømmer. For vi vet at hun var en 20-åring som hadde mange drømmer for framtiden. Hun var blitt glad i Norge, sitt nye fedreland. Hennes venner i AUF omtaler henne med heder og ære. De forteller at Rafal kunne fremstå som litt stille og tilbaketrukket. Men, hun hadde ben i nesen, og var aldri redd for å si hva hun mente. Det kan vi levende se for oss.

På tross av sitt korte opphold i Norge rakk hun å engasjere seg på et bredt område: Hun var svært aktiv i AUF, men viet også mye av sin tid til Frelsesarmeen der faren har vært aktiv i mange år. Rafals bror var også på Utøya. Han ble skutt og skadet, men overlevde. Vår dypeste medfølelse går til familien og venner, både i Irak og Norge, som har mistet den som egentlig er umistelig.

Rafal brukte sitt første år i Norge godt, og hadde blant annet forberedt seg for å kunne begynne i norsk videregående skole. Hun gledet seg over sin plass på Helse- og sosialfag på Time Videregående skole fra høsten av.

Hun var i startfasen av sitt politiske engasjement, men var allerede blitt en svært levende del av miljøet i Dalane AUF.

Hennes drøm om å bidra til en bedre verden ble brutalt knust. Nå må vi stå sammen i sorgen og vise at Rafal og alle de andre ikke døde forgjeves. Det hun trodde på: demokrati, engasjement, samhold og omsorg for de svake, er verdier ingen skal ta fra oss. Det er verdier vi nå skal arbeide etter vår beste evne for å styrke. Vi føler dette er i Rafals ånd, og den beste måten å hedre hennes ettermæle på. Rafal: å miste deg er et stort tap for oss alle. Vi lyser fred over Rafal Jamil Mohamad sitt minne.

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Eskil Pedersen Jens Stoltenberg Åsmund Aukrust Helga Pedersen Tonje Brenna Raymond Johansen

Gizem Dogan til minne

17 år gamle Gizem Dogan fra Trondheim var på sin første sommerleir på Utøya i år. Det er med dyp sorg og medfølelse at vi må erkjenne at hun er blant de omkomne etter tragedien den 22. juli.

Våre tanker går ført og fremst til hennes foreldre, familie og venner i denne tunge tiden. Det er vanskelig å forestille seg hvordan de må ha det. Tragedien som rammet alle så hardt, har rammet dem spesielt.

Hun beskrives som en snill og omtenksom jente av sine venner fra Tiller. Til høsten skulle hun begynne på dramalinjen ved Ringve videregående skole i Trondheim. Gizem fikk aldri mulighet til dette. Hennes alt for tidlige bortgang er uvirkelig, og ufattelig trist. Tapet for hennes nærmeste kan vi vanskelig forestille oss. Det vi vet er at tapet av Gizem også er et stort tap for byen sin, og landet vårt. Hun var en som engasjerte seg, og hun var en av våre fineste ungdommer.

Gizem hadde vært aktiv i AUF i snart to år. For litt over en måned siden ble hun valgt inn i styret i AUF i Trondheim. Hun reiste til Utøya for å møte venner, ha det kjekt, og ta del i politiske diskusjoner. Hun reiste på politisk sommerleir for å dyrke ordets makt, troen på at diskusjon og debatt nytter. Hun ble et offer for krefter som ville det annerledes. Vi får aldri Gizem tilbake. Men vi føler at den beste måten å hedre hennes minne er gjennom å aldri – aldri - gi etter for dem som vil bekjempe debatt og demokrati med vold.

Gizem ble født på den internasjonale solidaritetsdagen 1. mai. Det er en dag som er viktig for alle i arbeiderbevegelsen. I lys av den tragiske hendelsen og hennes bortgang blir 1. mai desto mer betydningsfull. Vi må holde sammen i denne vanskelige tiden, og aldri gi slipp på de verdiene Gizem kjempet for gjennom sitt politiske engasjement. Demokrati, medmenneskelighet, antirasisme og åpenhet er verdier vi må fortsette å holde høyt, i minne om Gizem og hennes venner som falt på Utøya.

Vi lyser fred over Gizem Dogan sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Torjus Jakobsen Blattmann til minne

Torjus Jakobsen Blattmann er blant de omkomne etter den fryktelige ugjerningen på Utøya fredag 22. juli. Den blide 17-åringen døde fordi han trodde på noe. Det er vanskelig å fatte, og det er dypt urettferdig. Vi vil så gjerne bære fram vår sterkeste medfølelse til hans nærmeste. Ingen ord kan bringe Torjus tilbake. Men som en fattig trøst kan de minne oss om hvem han var, og være med på å hedre hans minne.

Torjus likte seg på Utøya, og på årets leir ble han godt kjent med Syvert Knudsen. De to 17-åringene hadde blant annet en felles interesses i musikk. Nå er de begge døde. Det er uutholdelig vondt.

En av grunnene til at Torjus ble aktiv i AUF var fordi han brant for et inkluderende og flerkulturelt samfunn. De grusomme voldshandlingene har stilnet Torjus stemme, men det skal ikke stoppe hans budskap. Hans budskap skal være vår politikk, og vi skal hevde budskapet med stadig sterkere røst. Slik skal Torjus bli hørt.

Torjus satt i styret i Kristiansand AUF. I partiet og AUF er han kjent for sitt utrolig gode humør, han var glad og imøtekommende. Han var også veldig inkluderende, for Torjus gikk prat og praksis hånd i hånd.

Torjus ønsket å bli barne- og ungdomsarbeider, og i vår var han utplassert i småbarnsavdelinga i Hellinga Barnehage i Kristiansand. Det var spesielt hyggelig, siden han selv hadde gått i den barnehagen som liten. Han hadde godt lag med de små. Derfor har Torjus mange bitte små venner i Hellinga Barnehage. At de ikke får leke og lære mer med Torjus er vondt å bære.

Over hele landet har folk søkt til gater og torg, kirker og moskeer, for å vise sympati med de berørte og avsky for voldshandlingene. Hele 15 000 medmennesker møtte opp på Torvet i Kristiansand. På den måten viser vi at kjærligheten er sterkere enn hatet. Og at ”Friheten er viktigere enn frykten,” som Kong Harald har uttrykt det. Midt i tragedien opplever vi at mulighetene til å skape et mer inkluderende samfunn kan være bedre enn noen gang. Vi savner deg, Torjus. Og vi bærer det du stod for med oss videre for alltid.

Vi lyser fred over Torjus Jakobsen Blattmann sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Bano Abobakar Rashid til minne.

Tapet av Bano Abobakar Rashid er nesten ikke til å bære. Hun skulle vært russ i 2012. Hun viet sitt liv til å kjempe for demokrati og antirasisme. En venn beskriver henne som det ”blideste, søteste menneske jeg har møtt, full av liv.” I bildet av henne i avisen lyser et sterkt ungt ansikt mot oss. At hun er revet bort, er ikke til å forstå.

Bano kom med sin familie til Norge for trygghet og beskyttelse, som flyktninger fra Kurdistan-regionen i Irak. Norge skulle være deres trygge havn. Utøya skulle være sommerens vakreste eventyr, for Bano og for mange andre unge AUF-ere. Den grusomme ugjerningen gjorde i stedet 22.07 til vårt alles verste mareritt.

Bano var leder for Nesodden AUF og stod som nummer 11 på Arbeiderpartiets liste på Nesodden ved kommunevalget til høsten. Hun var aktiv i lokalmiljøet og spilte håndball for Nesodden HK. I tillegg jobbet hun på Tusenfryd, til glede for både barn og voksne. Penger hun tjente skulle blant annet gå til en bunad. Hun var også, i tråd med sine verdier, leder av Operasjon Dagsverk og rettighetsansvarlig i elevrådet på Nesodden videregående skole. Alt dette vitner om det som Banos far forteller: Hun hadde en plan for livet. Hun var en jente som visste hva hun ville, og hadde viljen til å arbeide hardt. Det er noe alle som fikk gleden av å jobbe med henne i AUF kan bekrefte. Og de som har lest tekstene hennes i avisen har sett en ungdomspolitiker, med stor nestekjærlighet og omsorg for de svakeste i samfunnet.

”Det er ingen i hele verden som har klart å overbevise meg om at kvinner er det svake kjønn”, skrev Bano i et innlegg 19. februar i år. Og vi kan tenke at denne jenta, som kom til Norge som flyktning, hun hadde nok i seg til å fylle vår første kvinnelige statsministers sko. For Gro Harlem Brundtland fylte gladelig hennes. Slik kan det skje i vårt lille land: Bare timer før tragedien rammet Utøya lånte Bano bort gummistøvlene sine til Gro. De møtte hverandre for første gang den 22.07. Det er en stor ulykke at de ikke skal møtes igjen.

Banos mamma, Beyan, har sagt noe som i denne mørkeste av alle timer som gir støtte til en hel nasjon, ja en helt verden: ”Svaret er ikke hat – men mer kjærlighet”. Vi slutter oss til Beyans ord, og står sammen med dere i sorgen. Vi kjenner oss alle som Banos familie nå.

Vi lyser fred over Bano Abobakar Rashids minne

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Steinar Jessen til minne

Steinar Jessens 16-årsdag skulle bli hans siste. Det er med stor sorg vi minnes Steinar, en av våre flinke og flotte ungdommer, en gutt som var med på å prege AUF og imponere partiet. Det er ubegripelig at vi ikke skal treffe ham igjen. Vår dypeste medfølelse går til Steinars nærmeste familie og venner. Dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen.

Til tross for sin unge alder rakk Steinar å sette tydelige spor etter seg. Han rakk å gjøre en forskjell. Steinar meldte seg inn i AUF allerede som 14-åring, og stilte til valg som styremedlem på sitt aller første møte. Han ble sekretær og nøkkelperson i Alta AUF, et av de største AUF-lagene i Finnmark.

Han var spesielt opptatt av skolepolitikk. Han ville være med på å skape en bedre skole, en skole uten mobbing. Hans sterke engasjement kom tydelig frem i diskusjoner og meningsytringer, blant annet i elevråd og samarbeidsutvalg. Steinar ville bidra for å få til et bedre samfunn. Han kjempet utrettelig for det han trodde på.

AUF-kamerater beskriver ham som kunnskapsrik, sosial, omsorgsfull og som en varm person. Han var en som brydde seg om andre. Steinar var umistelig. Uendelig mange vil savne ham - hver eneste dag, ikke bare i AUF, men i lokalsamfunnet, i Arbeiderpartiet, på skolen og i svømmemiljøet. Svømming var viktig for Steinar. Den nordnorske ”svømmefamilien” var et annet fellesskap han rakk å prege før han ble tatt fra oss.

Steinar visste hva han ville og trodde på. Over hele landet vil vi hedre ham og de andre som falt på Utøya. Vi skal hedre ham ved å fortsette å jobbe for en bedre skole, mot mobbing, for felleskap og mot intoleranse. Vi skal jobbe for det Norge han ønsket. Vi skal fortsette å kjempe. Vi skal gjøre det med kjærlighet. Til minne om Steinar.

Vi lyser fred over Steinar Jessens minne. Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Modupe Ellen Awoyemi til minne.

Modupe Ellen Awoyemi skulle ha fylt 16 år den 14. august. Hun gledet seg til å begynne på Drammen videregående skole. Men først skulle hun ha en fin sommerferie, med Utøya-leiren som ett av høydepunktene. Der tok hennes unge liv slutt, på ufattelig vis. Vi sitter igjen med tomhet, smerte og sorg. Og vi har dyp medfølelse med familien og vennene hun etterlater seg.

Modupe var kjent som både Dupe og Ellen blant dem som sto henne nær. Hun var yngst i en søskenflokk på fire, og spredte glede til alle rundt seg med sitt fantastiske smil, sin hjertevarme og sitt gode humør. Hun var en jente det var lett å bli kjent med, og lett å bli glad i.

På fritiden var Modupe svært aktiv. Hun elsket musikk, og hun sang i Bragernes kirkes ungdomskor. Hun var også aktiv i andre deler av arbeidet til Bragernes menighet. Dagen etter det som skulle bli hennes gravferdsdag, skulle hun igjen ha deltatt som leder på konfirmantleir.

Modupe var ikke minst et talentfullt medlem i Drammen AUF. Hun hadde et sterkt engasjement for solidaritet og rettferdighet, og ville ta tak i samfunnet rundt seg. Årets Utøya-leir var hennes første. Etter kort tid på øya kunne hun ikke få fullrost sommerleiren nok. Til sine meddeltakere på leiren fortalte hun hvor fantastisk hun syntes det var der ute, og at hun syntes alle var så greie med henne. Modupe storkoste seg sammen med sine AUF-venner. Det gjør uendelig vondt å tenke på at hun ikke skal få oppleve dette igjen, og at hun ikke lenger kan være med oss. Vi skulle så gjerne ha delt opplevelser og gleder med Modupe i årene som kommer.

Det er så lite vi kan gjøre nå. Dette lille er likevel så viktig. Vi må fortsette å støtte Modupes familie og nærmeste venner, også når medias oppmerksomhet rundt tragedien avtar. Og vi må hedre hennes minne, og minnet om alle de andre flotte ungdommene vi mistet denne grufulle julidagen. Det gjør vi best dersom vi klarer å ta med oss det beste Modupe viste oss: Smilet i hverdagen, omtanken for hverandre, og engasjementet for rettferdighet og en bedre verden.

Vi lyser fred over Modupe Ellen Awoyemi sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Andrine Bakkene Espeland til minne

Det siste 16 år gamle Andrine Bakkene Espeland skrev på Facebook var at hun ”rågledet” seg til Utøya, ”sommerens vakreste eventyr”. I følge hennes nærmeste pårørende var ikke livet alltid like lett. Men de siste månedene i Andrines liv var en festreise, med blant annet mange nye venner i AUF-miljøet. Hun fikk bedre karakterer på skolen og hun gledet seg til å starte på utdannelsen som konditor.

AUF-engasjementet utløste en ny glød hos Andrine. Hun formelig blomstret opp. Vi som fikk oppleve dette engasjementet føler en ekstra sorg ved tanken på at dette ikke fikk lov til å leve og utvikle seg videre.

Høstens valgkamp ville, i følge Andrine, ble kjempeartig. Hun hadde bare vært medlem av AUF i et halvt år, men hadde allerede fått vist hvilket engasjement som bodde i henne. Hun var nyvalgt nestleder i Fredrikstad AUF.

Andrine hadde hjerte for dem som ikke hadde det så bra. Hun tålte ikke urettferdighet. Historiene om hvordan hun stilte opp for andre, er mange. Det kunne være den unge jente som gruet seg til skoledagen eller klassekameraten som ville slutte på skolen. Andrine utgjorde en forskjell. Mens noen tror at demokratiet er noe vi får, visste Andrine at demokrati er noe vi må kjempe for. Hun og de andre var usvikelige i sin kamp for menneskeverdet og mot den økende rasismen.

Nå går våre tanker først og fremst til Andrines familie og nære venner. Vi vil dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen. Vi håper og tror at støtten det norske folk har vist i dagene og ukene etter 22.07 er en trøst i sorgen.

Mange hundre mennesker har sendt sin siste hilsen til Andrine på Facebook. La minnet om henne være en inspirasjon for oss alle til å fortsette arbeidet for hennes verdier og idealer.

Vi lyser fred over Andrine Bakkene Espelands minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Eivind Hovden til minne

Som eneste AUF-er fra Tokke og Vest-Telemark reiste 15 år gamle Eivind Hovden med friskt mot til Utøya-leiren. Han gledet seg stort til det som skulle være sommerens vakreste eventyr. Nye venner, spennende opplevelser. Så kom ettermiddagen den 22. juli. Eventyret ble tragedie. Det er usigelig vondt å tenke på. Vi føler dypt med familien og vennene han etterlater seg.

Bare en uke før Utøya-leiren meldte Eivind seg inn i Arbeiderpartiet. På sms til stortingsrepresentant og sambygding Lene Vågslid, skrev han: "sei i frå om det er noko eg kan hjelpe til med då!". Han gledet seg til å drive valgkamp, til å delta, til å bidra. Det er så kort tid siden, så nært, men likevel så fjernt. Det var før Utøya 2011, før det som skulle bli starten på et aktivt engasjement, men som i stedet ble slutten på et altfor ungt liv.

Eivind besøkte Stortinget sammen med klassen sin i mai. Ikledd sin røde T-skjorte med LO-emblem var han som alltid engasjert og hadde mange spørsmål og kommentarer. Han var ikke minst opptatt av likestilling og av at skolen ikke måtte privatiseres.

I tillegg til å være politisk engasjert var Eivind opptatt av bil og moped. Han var også musiker. Han spilte gitar og sang, han var en fantastisk entertainer. Eivind smilte mye. Han var omtenksom og hjelpsom. Han beskrives som svært dyktig på skolen, som uredd og morsom.

Det siste Lene skrev til Eivind var; ”Velkommen i partiet, kos deg så mykje på Utøya og hels Telemarksdelegasjonen frå meg.” Han svarte: ”Takk, det skal eg gjere Lene! Me snakkast:)” Det er så smertefullt å tenke på at Eivind ikke lenger er her. Han var en av mange roser vi mistet på Utøya, den dagen som vi aldri kan glemme.

Forfatteren Olaf Bull sa følgende: For hver venn som dør, må man leve sterkere selv. Vi utfordres nå til å gå videre uten Eivind, men samtidig til å ta med oss det vi vil huske ham for: Smilet. Gleden. Engasjementet. Verdiene.

Vi lyser fred over Eivind Hovden sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Victoria Stenberg til minne

Victoria Stenberg fra Årnes ble bare 17 år. Hun var en av de unge som så brått og brutalt ble frarøvet livet på Utøya den 22. juli. Våre varmeste tanker og dypeste medfølelse går nå til Victorias familie og nære venner. Vi står sammen med dere i sorgen.

Victoria sto midt i sine spennende og givende ungdomsår, med livet foran seg. Hun var klar til å ta fatt på avgangsåret ved Nes videregående skole, og hun gledet seg til russetiden. Den flotte, positive og blide jenta, som elsket katter, hadde en stor vennekrets og betydde så mye for så mange. På fritiden spilte hun håndball for Raumnes og Årnes IL. Hun hadde nettopp meldt seg inn i AUF, og i likhet med ungdom fra hele landet gledet hun seg til å reise på sommerleir på Utøya. Det at hun aldri kom hjem gjør ufattelig vondt.

Vi får aldri vite om Victoria ville ha fortsatt med politisk arbeid, eller om hun ville valgt å engasjere seg i noe annet hun fant meningsfylt. Det vi vet, er at hun var umistelig. Nå er Victoria borte, og tilbake sitter foreldre, søsken og en stor venneflokk i dyp sorg. Vi er mange som gråter med dere i tapet av Victoria. Vi som står igjen, vil hedre minnet hennes ved å la oss inspirere av den fine jenta hun var. Vi vil kjempe videre for de verdiene de unge som var samlet på Utøya sto for: Demokratisk samfunnsdeltakelse og engasjement for et bedre samfunn og en bedre verden.

Som Nordahl Grieg skrev så fint i ”Til Ungdommen”, diktet og sangen som har blitt selve symbolet på reaksjonene etter 22. juli 2011:

”Dette er løftet vårt fra bror til bror:

Vi vil bli gode mot menneskenes jord

Vi skal ta vare på skjønnheten, varmen

Som om vi bar et barn varsomt på armen”

Vi lyser fred over Victoria Stenberg sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Ida Beathe Rogne til minne

Sorgtynget mottok vi budskapet om at 17 år gamle Ida Beathe Rogne fra Kraby i Østre Toten var blant de omkomne etter tragedien på Utøya 22. juli. Familien og vennene skal vite at de har vår helhjertede medfølelse. Ord kan kjennes meningsløse nå. Men de kan i det minste hjelpe oss å minnes Ida Beathe slik som hun var – et fantastisk godt menneske.

Ida Beathe skulle i høst ta fatt på det siste året på Lena videregående skole, der hun hadde valgt samfunnsfaglig studieretning. Hun var en ambisiøs og strukturert elev og var fast bestemt på at hun skulle ha en god utdanning.

Klassekameratene omtaler Ida Beathe som raus og omtenksom. Raushet er et utrolig godt skussmål å få fra sine venner. Hun var også kjent for godt humør, sterk rettferdighetssans og engasjement.

I november i fjor deltok hun sammen med tre andre jenter fra skolen sin på European Youth Meeting i Bologna i Italia. Der diskuterte hun blant annet barnefattigdom og ungdomsledighet med flere hundre unge fra hele Europa. Dette tente ytterligere engasjement i Ida Beathe. Nylig meldte hun seg inn i AUF, og sommerleiren på Utøya var det første arrangementet hun deltok på. Mange har startet sitt politiske arbeid med å delta på sommerleiren. De andre AUF-erne fra Oppland var glad for å få med den sprudlende jenta. Hun deltok med stor entusiasme i volleyball- og fotballturneringene. Ida Beathe hadde spilt fotball for Lena IF i mange år, og var et godt tilskudd til Opplandslaget.

Midt i tragedien ser vi at det gror kjærlighet av Ida Beathes og de andre AUF-ernes død. Norge skal bli et varmere samfunn etter dette. En av de mørkeste dagene i landets historie har skapt et sterkt samhold i det norske folk. Og samhold gir styrke. De mange rose- og fakkeltogene er et uttrykk for dette. Hele 2000 mennesker deltok i minnemarkeringen i Østre Toten. Det var en verdig markering med taler, sang og tog i Ida Beathes hjembygd. Over hele landet har hundretusenvis av mennesker reist seg mot voldshandlingene og det dype hatet som ligger bak. Kronprins Haakon sa det slik i sin tale på Rådhusplassen i Oslo: ”I dag er gatene fylt av kjærlighet. Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet. Vi har valgt å møte hat med samhold. Vi har valgt å vise hva vi står for.”

Vi lyser fred over Ida Beathe Rogne sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Fredrik Lund Schjetne til minne

Fredrik Lund Schjetne fra Dal på Eidsvoll var en av de unge som brått og brutalt ble revet fra oss på Utøya 22. juli. Tilbake står familie og venner i bunnløs sorg. Dere har vår dypeste medfølelse og fulle støtte. Vi er mange som gråter sammen med dere.

Fredrik var kokkelærlingen med det brennende engasjementet. Som aktiv i Eidsvoll AUF engasjerte han seg ikke minst i å sikre et godt kollektivtilbud til studenter og pendlere. Han var en utpreget ledertype som gikk foran med et godt eksempel, tok ansvar og alltid var hjelpsom.

Og han hadde framtida foran seg. Bare 18 år gammel. Det er ubeskrivelig vondt å tenke på at turen til Utøya skulle bli hans siste opplevelse i livet.

Til Utøya reiste han sammen med flere venner fra det lokale AUF-laget. De har beskrevet hvordan han tok vare på folk rundt seg, også under det fryktelige angrepet. Han hjalp vennene sine helt til det siste, samtidig som han kjempet for sitt eget liv. Han var en sann helt, en som vi i AUF og Arbeiderpartiet så inderlig gjerne skulle hatt med oss videre.

Fredrik var fra Eidsvoll, det norske demokratiets vugge. Gjerningsmannens mål var å angripe nettopp demokratiet og den politiske deltakelsen. En hel nasjon og et samlet politisk Norge har reist seg til svar. Tusenvis har tatt til gater og torg over hele landet med roser og fakler. Midt i sjokket og sorgen har nasjonen vist samhold og kjærlighet, og med de unge i fremste rekke. Viljen til å møte vold og frykt med mer åpenhet og demokrati har rørt en hel verden.

Vi kan ikke få Fredrik tilbake. Men minnene om ham vil leve videre. Vi vil hedre minnet om ham og alle de andre unge som døde på Utøya med å kjempe videre for de verdier de sto for, og aldri gi etter for dem som vil bekjempe friheten og demokratiet med vold.

Vi lyser fred over Fredrik Lund Schjetne sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Maria Maagerø Johannesen til minne

Maria Maagerø Johannesen ble en av de mange uskyldige ofrene for ugjerningen på Utøya. Hun var bare 17 år gammel. I en tid preget av tung sorg over et ubegripelig tap går våre tanker til den nærmeste familien og alle andre som sto Maria nær. Dere skal vite at dere har vår dypeste medfølelse og støtte i denne vanskelige tiden.

Maria var et livlig, utadvendt og godt menneske. Et menneske som alltid hadde et smil på lur og som utstrålte glede og åpenhet. Vennene hennes beskriver henne som en solstråle, en som alltid snudde noe negativt til noe positivt. Hun var ei kreativ jente, og hun elsket å synge og spille musikk. Hun behersket flere instrumenter, og var særlig flink til å spille piano. Derfor var det naturlig for henne å begynne på musikk, dans og drama-linjen ved Greveskogen videregående skole. Hun hadde akkurat fullført sitt første skoleår. Det er vondt å tenke på at pulten hennes står tom til høsten.

Maria engasjerte seg også i samfunnet. Det var derfor hun dro til Utøya, full av forventninger til sommerdager sammen med unge fra hele Norge. Dager fylt med politikk, konserter, fotball og volleyball, bading, sang, leirbål – nye venner, nye bekjentskaper – med verdier og et utsyn de sammen delte. Ungdommene i AUF kom sammen for å gjøre en forskjell. De ville sette sitt preg på samfunnet, og de ville gjøre det med demokratiske virkemidler. Ugjerningene de ble offer for var ikke bare et angrep på noen av våre flotteste ungdommer – det var et angrep på hele vårt frie demokrati.

Maria rakk mye, men burde få gjort så mye, mye mer. Vi sørger over tapet, men er også fast bestemt på å la Marias minne inspirere oss til å fortsette kampen for verdiene hun trodde på. Hun var solstrålen, den som alltid hadde et smil å gi til de rundt seg. Nå er hun borte. Vi skal ta vare på godheten og åpenheten Maria utviste. Og vi skal hedre hennes minne ved å aldri glemme henne.

Vi lyser fred over Maria Maagerø Johannesens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Thomas Margido Antonsen til minne

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at Thomas Margido Antonsen fra Oslo var en av våre unge som ble revet bort under tragedien på Utøya 22. juli. Han ble bare så vidt 16 år. Det er ubeskrivelig trist at Thomas nå er borte, fra talerstolen og den politiske debatten, fra en pult som vil stå tom til høsten, og borte fra en speidergruppe som har mistet en gryende leder. Det gjør oss vondt å tenke på, og vår dypeste medfølelse og varmeste tanker går til hans familie og venner.

Thomas bodde på Romsås i Groruddalen. Han ble fort glad i andre mennesker, og andre ble fort glad i ham. Til tross for hans unge alder var han en ledestjerne på mange arenaer. Han var en ledertype som satte andre foran seg selv og stilte opp mot urett selv om det kostet.

Han var en engasjert elev og en naturlig elevrådsleder. 17. mai i år holdt han tale på Bjøråsen skole. Der snakket han om hvor fint det var å vokse opp på Romsås. Han trakk særlig frem det positive i det flerkulturelle miljøet. Det var dette han brant for: Kampen mot urett og hat, kampen for fellesskap og inkludering.

Thomas var en aktiv gutt. Han spilte på bandylaget Målløs, og han var svært engasjert i Speideren ,hvor han nå skulle bli speiderleder. Det gledet han seg til. Hans engasjement i Speideren førte ham til Speidertinget. Savnet er stort etter en speider som alle så opp til.

I lang tid har Thomas også vært aktiv i Framfylkingen, og i juni ble han valgt inn i sentralstyret. Han gledet seg til Utøyaleiren, til kameratskapet, den sosiale aktiviteten og til de politiske verkstedene, hvor vi vet han deltok med stor iver.

Vi skal aldri glemme Thomas. I stedet skal vi hedre ham gjennom å videreføre hans engasjement for rettferdighet, solidaritet og medmenneskelighet. Vi skal lære av hans evne til å inspirere og glede andre. Det vet vi Thomas ville satt pris på.

Vi lyser fred over Thomas Margido Antonsen sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Andreas Dalby Grønnesby til minne

Andreas Dalby Grønnesby var en av de mange flotte ungdommene vi mistet på Utøya. Han ble bare 17 år gammel. Vi sørger over tapet, og har den dypeste medfølelse for den nærmeste familien. Vi står sammen med dere i denne ubegripelig tunge tiden.

Andreas var en aktiv gutt med mange og varierte interesser. Han fikk utløp for sin kreativitet på linjen for design og håndverk ved Hamar katedralskole. Han hadde akkurat fullført det første skoleåret, og så frem til å komme i gang med det neste. Det var musikken som var hans store lidenskap, og venner forteller at han var i sitt ess når han selv kunne skrive og skape musikk. Det vitner om en gutt som kunne glede seg over egen skaperkraft, og som også så verdien i å glede andre. Andreas vil bli savnet av dem han gledet. Han vil bli savnet av oss. Noen av de ordene som uttrykker savn og medfølelse best er Bjørn Eidsvågs sang ”Eg ser”, som også ble sunget i minnestunden for Andreas i Ottestad kirke.

Eg ser du har det vondt

Men eg kan ikkje grina

Alle tårene for deg

Du må grina de sjøl

Men eg vil grina med deg Eg vil grina med deg

Andreas hadde ikke vært medlem av AUF i mer enn et halvt år. Han rakk allikevel å sette spor etter seg, og slik andre satte pris på hans gode vesen, satte Andreas pris på fellesskapet og samholdet i AUF. Årets leir på Utøya var hans første. Han så frem til å møte nye mennesker, sosialisering med likesinnede, sol og sommer, lek og diskusjon. Det er vondt og dypt urettferdig at han, og så altfor mange av de andre ungdommene, aldri skal vende tilbake til øya.

Midt oppe i sorgen er minnene om Andreas gode å ha. Vi husker ham som en livsglad, positiv og kreativ ung mann, en gledesspreder og en god venn. En som brydde seg om andre. Nå sørger vi over tapet. Men vi husker samtidig en blid, omsorgsfull og inspirerende gutt. Nå er det opp til oss å vise omsorg og kjærlighet for hverandre.

Vi får aldri tilbake Andreas. Men vi som står igjen, kan hedre hans minne gjennom å bygge vår fremtid på verdiene og holdningene han representerte. Vi har mistet en av våre beste. Men vi skal aldri glemme Andreas.

Vi lyser fred over Andreas Dalby Grønnesbys minne

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av Arbeiderpartiet og AUF

Ruth Benedichte Vatndal nilsen til minne

Ruth Benedichte ble revet fra oss på Utøya, bare 15 år gammel. Det er vondt å erkjenne at en av våre flotteste ungdommer ikke lenger er blant oss. Våre tanker går til hennes nærmeste familie og venner i denne tunge tiden. Dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen, og har den dypeste medfølelse for tapet dere har lidd.

Ruth Benedichte var en flott og utadvent jente, som alltid spredte positivitet og glede. Hun var kreativ og skapende, og hun hadde planer for fremtiden. Til høsten skulle hun begynne på design og håndverklinjen ved Færder videregående skole. Det er trist at hun aldri fikk muligheten til dette, og at vi ikke lenger får ta del i den glede hun omga seg med. Ruth Benedichte ble revet bort fra oss alt for tidlig.

Venner beskriver Ruth Benedichte som glad, positiv og uten fordommer. Hun ga styrke til dem rundt seg. Det er fantastiske egenskaper å ha. Veninnen Camille beskriver et møte med Ruth Benedicte slik: "Du hadde blitt en så vakker jente. Smilet ditt lyste over hele Farmandstredet, og du småløp bort til meg og ga meg klemmen jeg for alltid vil huske." Nå er det opp til oss som står igjen å videreføre gleden og åpenheten hun representerte.

Dette var Ruth Benedichtes andre sommerleir på Utøya. Hun storkoste seg på fjorårets leir og gledet seg til årets. Ungdommene på Utøya trodde på styrken i å stå sammen. De sto sammen for rettferdighet og fellesskap. De samlet seg til debatt og diskusjon, lek og læring. Nå står vi sammen med dem som sto Ruth Benedichte nærmest og deler sorgen.

Det er dypt tragisk at ugjerningene som rammet hele nasjonen, skulle ramme engasjerte og aktive ungdommer aller hardest. Ruth Benedichte fikk ikke muligheten til å forme den fremtiden hun gledet seg til å ta del i. Det er fryktelig og det er dypt urettferdig.

Nå er det vårt ansvar å hedre Ruth Benedichte og de andre ungdommene ved aldri å glemme verdiene de sto for, ved å besvare hat med kjærlighet, ved å skape en bedre fremtid. De gode minnene om Ruth Benedicte vil vi alltid bære med oss.

Vi lyser fred over Ruth Benedichte Vatndal Nilsens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

RONJA SØTTAR JOHANSEN TIL MINNE

Den 17 år gamle AUF-jenta Ronja Johansen fra Vefsn var svært aktiv i sin blogg på Internett. I sitt siste innlegg skriver hun; ” Sååååååå skal jeg til Utøya. I en uke. Jeg håper det blir morsomt. Krysser fingrene for det! Hallo, jeg får se Jens Stoltenberg, Datarock og Terje Sporsem! Jeg klager ikke!”

Så ble Ronja rammet av tragedien på Utøya. Det er vanskelig å fatte og det er dypt urettferdig. Ronja døde fordi hun trodde på noe. Ronja var en engasjert, raus og positiv person. Hun hadde alltid ei positiv holdning til andres meninger og hun viste mye omtanke og godhet overfor andre. Og hun hadde en underfundig humor, forteller de som kjente henne godt.

Hun var svært engasjert som sekretær i Vefsn AUF. I dagene før sommerleiren deltok hun på lokallagslederkurs på Utøya. Hun hadde drømmer og visjoner for Vefsn AUF og gledet seg til å komme hjem og jobbe videre i lokallaget sitt. Politisk var hun opptatt av sette mer fokus på psykisk helse, kulturarbeidsplasser og et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Å få avviklet pelsdyrnæringen var en annen sak Ronja var opptatt av.

Ronja var også fylkesstyremedlem i AUF i Nordland, der hun hadde spesielt ansvar for å følge opp lokallagene. Musikk var viktig i Ronjas liv, og hun var svært musikalsk, noe mange har hatt stor glede av.

Vi får ikke Ronja tilbake. Men vi kan bruke hennes meningsløse bortgang til å styrke troen på det hun stod for. La Ronja inspirere oss til å vise raushet og jobbe for et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Hun hadde et stort nettverk, og mange bærer på stor sorg over tapet av Ronja. Tapet vil vi for alltid bære med oss, men vi kan hedre hennes minne ved aldri å glemme verdiene hun satte høyest.

Vi har den dypeste medfølelse med hennes nære familie, venner og kamerater i AUF. Våre tanker går også til hennes medelever og lærere ved linjen for dans og drama ved Mosjøen videregående skole.

Vi lyser fred over Ronja Søttar Johansens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

TROND BERNTSEN TIL MINNE

Det er ikke usannsynlig at Trond Berntsen ved sin opptreden den 22. juli reddet mange unge liv, blant annet sin egen sønn, da han sammen med daglig leder på øya konfronterte gjerningsmannen tidlig ved ankomst. Det kostet ham livet.

Nok en sommer skulle politimannen Trond Berntsen, på privat overtid, sørge for at deltakerne på AUFs sommerleir på Utøya skulle være trygge. I mange år hadde Trond, sammen med gode venner, tatt på seg ansvaret for denne jobben.

Trond likte Utøya og ungdommene der. Og ungdommene likte Trond. For AUFere som hadde vært der før, var det alltid gjensidig glede over å møte hverandre igjen. Hans tilstedeværelse ga ungdommen trygghet. For mange av dem var han en uadskillelig del av minnene om Utøya.

Trond stilte ikke store krav til komfort når han ankom Utøya. Han innlosjerte seg gjerne på låven, der han alltid var tilgjengelig. Ofte hadde han med familiemedlemmer på disse oppdragene.

Trond stilte også opp langt ut over det man kunne forvente gjennom vaktoppdragene, enten det var hjemkjøring av ungdommer eller andre tjenester. Han var lett å be, og det var sjelden nei i hans munn.

Han var utadvendt og lett å prate med. Som tidligere Norgesmester i boksing var det en tidligere toppidrettsutøver som passet på oss alle på Utøya. Trond var nå ansatt i politiets utlendingsenhet, der han som politimann hadde mange oppgaver. Før det hadde han gjennom mange år virket som lensmannsbetjent i hjemkommunen Øvre Eiker.

Visepolitimester i Søndre Buskerud politidistrikt, Jan Erik Strøm, har beskrevet Trond på en måte som vi kjenner oss igjen i: ”Trond var ærlig, profesjonell, veldig «fair», sa aldri nei og var veldig sosial. Han var en meget dyktig politimann. Han var en bauta; pålitelig og bunnsolid.”

Trond vendte aldri ryggen til noen, blir det sagt. Han var en du kunne stole 100 prosent på, og han tenkte alltid på sikkerhet, sikkerhet for seg selv og de rundt ham. Dette viste han helt til det siste. Vi vil savne Trond dypt og inderlig, og være ham evig takknemlig. Hans innsats for Utøya gjennom mange år vil ikke bli glemt.

Våre tanker går i disse dager først og fremst til Tronds pårørende; hans to barn og samboer.

Vi lyser fred over Trond Berntsens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Emil Okkenhaug til minne

13 ungdommer fra Levanger AUF reiste til Utøya-leiren fulle av forventninger til fine sommerdager med likesinnede fra hele landet, til dager fylt med politikk, konserter, fotball og volleyball, grilling, bading og soling, sang rundt leirbål og spennende bekjentskaper.

Én kom aldri tilbake. Emil var bare 15 år, på Utøya for første gang. Den flotte gutten fra Nesset stod på terskelen til sine mest spennende og givende ungdomsår. Han skulle begynne på Levanger videregående skole om få uker. Nå blir det skolestart uten Emil. Og det aktive AUF-laget må gå videre uten hans deltakelse og kameratskap.

Vår dypeste medfølelse går til Emils nærmeste familie i denne tunge og vanskelige tiden. Ingen ord kan lindre smerten over tapet dere har lidd. Men dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen. Som sogneprest Kjartan Bergslid beskrev det i Emils begravelse: ”Levanger er i sorg. Trøndelag og Norge er i sorg.”

Det gjør godt for de etterlatte og de overlevende når folk samles til minnemarkeringer for å vise sin støtte, slik så mange gjorde i Levanger sentrum. Det gjør også godt for hele lokalsamfunnet. Vi er alle berørt av det som har skjedd. Derfor er det så viktig at vi står sammen i sorgen og møtes i fakkel- og blomstertog, i kirkerom og forsamlingshus, og andre steder der vi føler fellesskap i den tunge tiden. Det er så lite vi kan gjøre, men det lille vi gjør er så viktig. For vi skal komme oss gjennom dette, som lokalsamfunn og som nasjon.

Emil får vi aldri tilbake. Det er ufattelig tungt å tenke på. Han var en ungdom med livet foran seg, med et bredt interessefelt. Ikke minst var han aktiv i mange idrettsgrener.

Men han var også AUF-er. Han var opptatt av samfunnet, og delte AUFs verdisyn. Vår beste måte å hedre ham på, sammen med alle de andre vi mistet, er å gjøre vårt for å styrke verdier som demokrati og deltakelse, samhold og rettferdighet. Klarer vi det, har kjærligheten vunnet over hatet. Da er det norske samfunnet styrket.

Vi skal aldri glemme Emil. Vi skal minnes ham som den gode, aktive og engasjerte gutten han var. Og vi skal la minnet om Emil inspirere oss til aldri å gi opp kampen for det vi tror på. Vi skal kjempe videre i Emils ånd.

Vi lyser fred over Emil Okkenhaugs minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Monica Iselin Didriksen til minne

Monica Iselin Didriksen fra Sund var blant AUF-erne som aldri kom hjem fra Utøya-leiren 2011. Savnet, sorgen og smerten er ubeskrivelig. Monica betydde så mye for så mange. Vi skulle så inderlig gjerne hatt henne blant oss nå. Vi tenker på, og sørger med, hennes nærmeste pårørende og venner.

Hun var 18 år og skulle begynne i tredje klasse ved Bergen katedralskole til høsten. Monica var flink til å vise menneskene rundt seg at hun var glad i dem. Livsgleden hun utstrålte var smittende, og mange opplevde å få fornyet energi av hennes varme hilsener og klemmer.

Samtidig var rettferdighetssansen en av Monicas dypt forankrede verdier. Hun hadde mot til å si fra når hun opplevde urettferdighet, og tok skarp avstand fra all form for mobbing. Hun var også opptatt av fellesskap, både i ord og gjerning. Disse verdiene tok hun med seg inn i AUF. Sin unge alder til tross, hadde Monica vært aktiv AUF-er i flere år. Hun var mange ganger på Utøya, og gledet seg til årets sommerleir. Det er så vondt å tenke på at det skulle bli hennes siste.

Hun jobbet for et trygt og inkluderende samfunn. Da det ble holdt minnesamvær for Monica og de andre ofrene for 22. juli-massakren i Sund kyrkje, møtte flere titalls kurdere, tsjetsjenere og afghanere fra Sund asylmottak opp med roser. Det forteller mye om hvem Monica var, og hva hun stod for. Hun deltok begeistret i organisasjonen Refugee Norge, der hun var spilleder i rollespillet ”Refugee”. Målet var å opparbeide høyere toleranse blant deltakerne ved å gi dem en forenklet opplevelse av problemene som flyktninger utsettes for. Organisasjonen uttaler selv at de skal hedre Monica gjennom å fortsette den jobben hun gjorde; å bekjempe fremmedfrykt og rasisme.

Ungdommene på Utøya symboliserer våre fineste verdier: Demokrati og åpenhet, rettferdighet og fellesskap, toleranse og kamp mot rasisme. Monica vil ikke minst hedres ved at vi styrker disse verdiene i samfunnet vårt. Monica, takk for at du var den du var.

Vi lyser fred over Monica Iselin Didriksens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Marianne Sandvik til minne

Marianne Sandvik fra Hundvåg i Stavanger var bare 16 år da hun mistet livet på Utøya. Hennes godhet måtte gi tapt i møtet med ondskap. Nå skal vi sammen arbeide for et samfunn med mer godhet, og ordene fra en annen AUF-jente skal vise oss vei: ”Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.” Dere som stod Marianne nærmest, skal vite at dere har vår inderligste medfølelse.

Marianne var nummer fire i en søskenflokk på fem. Det er bare et halvt år siden hun meldte seg inn i Stavanger AUF. Ifølge Mariannes far hadde hun bare hatt gode opplevelser i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Hun trivdes i AUF og var blant annet med på en felles utflukt til Prekestolhytten tidligere i år.

Marianne Sandvik hadde stor omsorg for andre mennesker. Hun var opptatt av å bekjempe urettferdighet. Til høsten skulle hun begynne på Helse- og sosialfag på Jåttå videregående skole, et valg som sto godt til personligheten og interessene hennes. Hun ble oppfattet som en omtenksom, rolig og stø person som alltid stilte opp for andre. Derfor ble også så mange glad i den unge jenta.

Det er så urettferdig og uendelig trist at Mariannes liv og drømmer ble så brutalt stoppet. Våre tanker går i dag til Mariannes nærmeste familie og venner som har opplevd en tragedie vi knapt kan fatte, langt mindre forstå.

Marianne og de andre på Utøya trodde på styrken i å stå sammen. I fellesskap ville de gjøre Norge og verden til et bedre sted. De sto sammen for rettferdighet og solidaritet, for likeverd og mot rasisme. Det prøvde noen å ta fra oss, men aldri har vi stått mer sammen enn vi gjør i dag. Aldri har vi kjent et slikt samhold. Med dette samholdet skal vi fortsette å kjempe for verdiene som er så viktige for hele Norge. Da hedrer vi også de som falt. Deres engasjement skal ikke bli glemt. Det skal inspirere oss andre.

Vi lyser fred over Marianne Sandviks minne

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Åsta Sofie Helland Dahl til minne

16 år gamle Åsta Sofie Helland Dahl fra Vadsø var blant de mange unge menneskene som brått og brutalt ble revet bort fra oss på Utøya 22.juli. At et ungt liv er gått tapt på denne måten, er ufattelig. Våre tanker og medfølelse går til hennes familie, venner og kamerater i AUF i disse tunge dagene.

Åsta Sofie vokste opp i Vadsø, men hadde sine røtter i Øksnes i Vesterålen. I fjor avsluttet hun Vadsø ungdomsskole, og det siste året var hun elev ved Trondarnes Folkehøyskole i Harstad. En av lærerne minnes henne som en fantastisk elev, som ofte kom innom kontoret hennes om morgenen for å gi en klem som en god start på dagen.

Åsta Sofie vil bli husket som åpen, positiv, omsorgsfull og blid. Hun brydde seg om alle rundt seg. Hun tok ansvar, og stilte opp når det gjaldt. Hun var opptatt av at andre hadde det godt, noe som var et flott utgangspunkt for hennes politiske engasjement i AUF.

For familien var Åsta Sofie en solstråle og ei jente som var full av omsorg for andre. Hun var inkluderende og hjertevarm. Hun tok gjerne en livlig, politisk diskusjon med sin tante, som er tillitsvalgt for Senterpartiet.

Tilbake står lokalsamfunnet både i Øksnes i Nordland og Vadsø i Finnmark i dypt savn etter Åsta Sofies bortgang. Sist lørdag ble det holdt en minnemarkering i Myre, der 500 mennesker møtte opp i sorg for å minnes Åsta Sofie. Samme dag møtte 100 mennesker i Vadsø kirke med samme ønske.

Åsta Sofie trodde på et bedre samfunn. Ungdommene som møttes på Utøya ville bevege verden. I likhet med Åsta hadde de viljen, motet og styrken til å gjøre det. De trodde på demokrati, debatt og diskusjon, og de representerte noen av våre viktigste idealer.

En mor har uttalt: ”Det er krefter i samfunnet som vil splitte samfunnet, menneskene og verden. Vi kan historien, vi har hørt den før, og den må bekjempes igjen og igjen." De grusomme handlingene denne fredagen i juli har stilnet Åsta Sofies røst, men de skal ikke få stoppe hennes budskap. Vi får ikke Åsta Sofie tilbake, men vi kan bruke hennes meningsløse bortgang til å styrke troen på det hun sto for. ”

Vi lyser fred over Åsta Sofie Helland Dahls minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

HANNE ANETTE BALCH FJALESTAD TIL MINNE

43 år gamle Hanne Anette Balch Fjalstad viste et enestående heltemot da hun stilte seg opp som et levende skjold for å beskytte en flokk ungdommer på Utøya. Vitner har fortalt at Hanne gikk mot gjerningsmannen mens hun ropte: ”Man skyter da ikke på barn!” Hun forhindret sannsynligvis at flere ble skutt, men ble selv offer for gjerningsmannens kuler.

Danske Hanne var i frivillig tjeneste for Norsk Folkehjelp på Utøya da katastrofen inntraff. Mens Hanne gjorde hva hun kunne for å beskytte en flokk AUF-ere utendørs, hjalp hennes datter Anna, også hun fra Folkehjelpen, til med å samle flest mulig leirdeltakere i skolestua. Her barrikaderte de seg med madrasser og møbler foran vinduene. Anna gjorde en flott jobb med å trøste og berolige ungdommene. 47 kom levende ut fra skolestua.

Hanne Anette Balch Fjalestad meldte seg inn i Norsk Folkehjelp Sanitet Hadeland i 2009. Hun var blant annet svært aktiv i den frivillige redningstjenesten og i det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. Hanne var omsorgsfull, med et varmt blikk for sine medmennesker. Hun var engasjert og ikke redd for å si ifra hvis hun var uenig med andre i ulike saker. Med sin saklige og konstruktive væremåte skapte hun forståelse og toleranse for meningsforskjeller.

Hanne var også aktiv i barnemisjonen på Grua og engasjert korpsmamma for barna sine. Hun var til stede for barn og unge i lokalmiljøet, og satte alltid andres behov foran sine egne.

Frivillighet og dugnadsånd er tuftet på verdier som deltakelse, omtanke og solidaritet. Hanne Anette Balch Fjalestad ble offer for en meningsløs og feig ugjerning, men helt til det siste prøvde hun å skjerme og beskytte andre.

Hannes heltemodige innsats var ikke forgjeves. Den vil alltid stå som en påminnelse og inspirasjon for oss alle. Hun etterlater seg fire barn. Vår varmeste medfølelse og tanker går til dem og til de andre som stod Hanne nærmest. Hanne Anette Balch Fjalestad, du var en sann heltinne!

Vi lyser fred over Hanne Anette Balch Fjalestads minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

ALEKSANDER AAS ERIKSEN TIL MINNE

Janette, kjæresten til Aleksander, var i Oslo da bomben eksploderte i sentrum. Da fikk hun tekstmelding fra Aleksander, som skrev at han var bekymret for henne. Han skrev at hun måtte skynde seg hjem for å møte ham der.

Slik gikk det ikke. Aleksander Aas Eriksen ble brutalt tatt fra oss på Utøya. Verdiene han sto for, kan derimot ingen frarøve oss. Aleksander var en ung mann som ville at alle skulle behandle hverandre godt.

Det mye brukte fotografiet av Aleksander Aas Eriksen som møter oss sammen med alle de andre portrettbildene, forteller en historie. Vi ser en 16 år gammel gutt med hatt på hodet og et skøyeraktig smil. Bildet stråler av energi. En energi Aleksander brukte på å spre glede og god stemning blant sine mange venner. En energi han brukte på bandet hjemme i Meråker, og ikke minst på Røde Kors Ungdom Stjørdal, der han ble leder i februar i år. Han påpekte ofte hvor godt han likte mandatet til Røde Kors: ”Hindre og lindre menneskelig nød og lidelse.”

Sammen med skolegangen på Ole Vig var dette likevel ikke nok for Aleksander. Han ville også få utløp for sitt engasjement gjennom Stjørdal AUF, der han meldte seg inn i vår. Og han så fram til å reise sammen med sine AUF-venner på Utøya-leiren. Det som skjedde 22. juli var et feigt angrep på det fineste vi har: Unge mennesker, fulle av livsglede og framtidstro, som engasjerer seg i noe som går ut over dem selv.

Når tusenvis av mennesker i Stjørdal, Meråker og resten av Nord-Trøndelag møter opp til verdige minnemarkeringer, viser de sin støtte til Aleksanders nærmeste. Samtidig hjelper det oss å bearbeide den følelsen av uhygge og vantro vi alle bærer på.

Vi kan bare forestille oss hvordan savnet og sorgen må være for Aleksanders nærmeste. Dere skal vite at vi står sammen med dere og vil gjøre vårt beste for å støtte dere. Vi vil også jobbe for at både lokalsamfunn og nasjon skal gå videre med styrket engasjement for det Aleksander trodde på: Godhet overfor dem som er rundt oss og innsats for samfunnet.

Aleksander, du var slik en god, ung mann. Tapet av deg er tungt å bære.

Vi lyser fred over Aleksander Aas Eriksens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Anders Kristiansen til minne

Den morsomme og livsglade Anders Kristiansen fra Bardu var blant alle dem vi mistet på Utøya den 22. juli. Han ble bare 18 år. Vi sitter igjen med følelser av tomhet, sorg og smerte og tanker om hvordan hans nærmeste pårørende og venner har det nå. Vi står ved deres side.

Som 16-åring startet Anders AUF-lag i Bardu og fikk raskt med seg andre unge i kommunen. At Anders også ble elevrådsleder på Bardufoss Høgtun, var på mange måter helt naturlig. Han var et åpenbart politisk talent, og spøkte ofte med at han skulle bli både ordfører og statsminister når han ble stor. Av bestefaren fikk Anders kjælenavnet «lille Obama».

Anders hadde sine meningers mot. Hans ukuelige entusiasme og gode humør smittet over på dem som var rundt ham. Hans engasjement for unges vilkår i hjemkommunen og hjemfylket inspirerte mange. Han glødet for en offensiv distriktspolitikk, og var som leder av Ungdommens fylkesråd på full fart inn i politikken på fylkesplan. Anders hadde allerede et stort kontaktnett, og hadde blant annet utviklet et godt forhold til fylkesmann Svein Ludvigsen til tross for forskjellene i alder og politisk ståsted.

Planen var å ta det siste året på videregående skole på Kongsbakken i Tromsø, der han hadde fått plass. Han ville fortsette arbeidet med Ungdommens fylkesråd, som han satte så høyt. Han kom aldri så langt.

Vi får ikke Anders tilbake, men vi kan bruke hans meningsløse bortgang til å styrke verdiene han sto for. La Anders inspirere oss til å løfte menneskene rundt oss, ta del i demokratiet og jobbe for et enda bedre samfunn.

Når vi skal minnes Anders, kan vi bruke ordene Gudmund Hernes skrev etter 22. juli-tragedien: ”Han tok alle disse unge liv. Men i det grusomme glimt har vi sett hva vi ønsker å være. Over hele landet ble det løftet, ikke knyttnever, men roser. Han gikk seg vill - vi har funnet oss selv på nytt.” Den beste måten å hedre Anders på, er å forsøke som best vi kan å leve i hans ånd. Takk Anders, for at du var den du var.

Vi lyser fred over Anders Kristiansens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Tarald Kuven Mjelde til minne

18 år gamle Tarald Kuven Mjelde fra Osterøy var blant de omkomne etter tragedien på Utøya 22. juli. Han hadde så mye å leve for, han ville så mye. Han ble frarøvet denne muligheten. Det er dypt urettferdig og helt ubegripelig. Nå sørger vi sammen med hans nærmeste familie og venner.

Tarald var en aktiv og engasjert elev ved Bergen Handelsgymnasium. Han var en lun, trivelig og samfunnsengasjert gutt, som hadde lett for å komme i kontakt med andre. Til høsten skulle han begynne i tredje klasse, før planen var å dra til Oslo. Hans medelever vil savne ham og sørge over tapet av en god kamerat.

AUF fikk glede av Taralds engasjement og innsats gjennom flere år. Han var nestleder i Nord-Hordaland AUF, og i februar i år ble han nestleder i fylkeslaget. Han gjorde seg bemerket som et politisk talent på møter og årsmøter i Arbeiderpartiet. Osterøy Arbeiderparti knyttet ham til sitt valgkamputvalg, der han skulle ha ansvaret for å mobilisere AUF-erne. Han fikk også tilbud om å stå høyt på lista til kommunevalget, men takket nei til det som sannsynligvis ville gitt ham plass i kommunestyret. Siden han skulle reise til Oslo om et år, mente han det var bedre at en annen fikk plassen. Han ville ikke lure velgerne.

Tarald var også svært aktiv i Europabevegelsen. Han var leder av Europeisk ungdom på Bergen Handelsgymnasium samt styremedlem i Hordaland Europeisk ungdom. Venner i organisasjonen beskriver ham som en svært engasjert og nysgjerrig person med en smittende entusiasme. Han delte engasjementet for internasjonal solidaritet, klima og miljø med AUF-venner fra hele landet. At han var i mindretall når han argumenterte for norsk EU-medlemskap, var noe han gjerne spøkte med. En av Taralds siste twittermeldinger lød: ”Skal sove i det eneste teltet på Utøya med mer enn tre personer som er for EU.”

Det er usigelig vondt å tenke på at vi ikke lenger har Tarald blant oss. Sammen med sine mange venner på Utøya jobbet han for en bedre verden, for frihet, rettferdighet og et mer inkluderende samfunn. Tarald er borte, men verdiene han sto for, skal leve videre med fornyet styrke. Tarald, vi savner deg.

Vi lyser fred over Tarald Kuven Mjelde sitt minne

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Monica Iselin Didriksen til minne

Monica Iselin Didriksen fra Sund var blant AUF-erne som aldri kom hjem fra Utøya-leiren 2011. Savnet, sorgen og smerten er ubeskrivelig. Monica betydde så mye for så mange. Vi skulle så inderlig gjerne hatt henne blant oss nå. Vi tenker på, og sørger med, hennes nærmeste pårørende og venner.

Hun var 18 år og skulle ta fatt på skoleåret ved Bergen katedralskole til høsten. Monica var flink til å vise menneskene rundt seg at hun var glad i dem. Livsgleden hun utstrålte var smittende, og mange opplevde å få fornyet energi av hennes varme hilsener og klemmer.

Samtidig var rettferdighetssansen en av Monicas dypt forankrede verdier. Hun hadde mot til å si fra når hun opplevde urettferdighet, og tok skarp avstand fra all form for mobbing. Hun var også opptatt av fellesskap, både i ord og gjerning. Disse verdiene tok hun med seg inn i AUF. Sin unge alder til tross, hadde Monica vært aktiv AUF-er i flere år. Hun var mange ganger på Utøya, og gledet seg til årets sommerleir. Det er så vondt å tenke på at det skulle bli hennes siste.

Hun jobbet for et trygt og inkluderende samfunn. Da det ble holdt minnesamvær for Monica og de andre ofrene for 22. juli-massakren i Sund kyrkje, møtte flere titalls kurdere, tsjetsjenere og afghanere fra Sund asylmottak opp med roser. Det forteller mye om hvem Monica var, og hva hun stod for. Hun deltok begeistret i organisasjonen Refugee Norge, der hun var spilleder i rollespillet ”Refugee”. Målet var å opparbeide høyere toleranse blant deltakerne ved å gi dem en forenklet opplevelse av problemene som flyktninger utsettes for. Organisasjonen uttaler selv at de skal hedre Monica gjennom å fortsette den jobben hun gjorde; å bekjempe fremmedfrykt og rasisme.

Ungdommene på Utøya symboliserer våre fineste verdier: Demokrati og åpenhet, rettferdighet og fellesskap, toleranse og kamp mot rasisme. Monica vil ikke minst hedres ved at vi styrker disse verdiene i samfunnet vårt. Monica, takk for at du var den du var.

Vi lyser fred over Monica Iselin Didriksens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Lene Maria Bergum til minne

”Vår fineste ungdom” har de blitt omtalt som, de mange som mistet livet på Utøya den ufattelige dagen. Lene Maria Bergum, 19 år gammel fra Namsos, var uten tvil en av disse. Full av liv, livslyst og drømmer.

Som så mange andre som har vært på Utøya-leir opp gjennom tidene, kombinerte hun sitt politiske engasjement med en interesse for media og journalistikk. Etter tiden på Olav Duun i Namsos, avsluttet hun videregående skole ved media- og kommunikasjonslinja på Byåsen videregående skole i Trondheim. Den 1. august skulle hun ta til på et sommervikariat i Namdalsavisa, og deretter studere i Barcelona sammen med en venninne. Vi kan forestille oss gleden og forventningene. Men først skulle hun på noe annet hun hadde sett fram til, som nyinnmeldt AUF-er og styremedlem i Stjørdal AUF: Sin første Utøya-leir. Lene Maria kom aldri tilbake. Hennes nærmeste har nå vår dypeste medfølelse.

Vi må være der for dem så best vi kan. Også for å bearbeide smerten og tomheten vi alle kjenner på. Det er godt å se hvordan folk i Namsos og ellers i Nord-Trøndelag har møtt opp i tusentalls på minnemarkeringer for å vise sin støtte til de pårørende og stå sammen i sorgen.

Vi får aldri vite om Lene Maria ville ha fortsatt lenge med politisk arbeid, eller om hun hadde blitt en av landets mange dyktige journalister og reportere. Kanskje ville hun gått videre til noe annet hun fant meningsfylt. Det vi vet, er at hun var et menneske med den viktige evnen til å beskrive den verden vi lever i. På den måte blir det å miste Lene Maria er et stort tap for oss alle. Men dette er til tross, ikke det viktigste nå. Det som teller er at vi gir de nærmeste vår støtte også i tiden framover, at vi minnes Lene Maria som den flotte jenta hun var, og at vi tar med oss og styrker verdiene hun delte med sine AUF-venner: Demokratisk samfunnsdeltakelse og engasjement for et bedre samfunn og en bedre verden. Vi lyser fred over Lene Maria Bergum sitt minne. Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet

Ismail Haij Ahmed til minne.

Det er med stor sorg vi mottok budskapet om at Ismail Haij Ahmed var en av de unge som ble rammet av tragedien på Utøya. Han ble bare 19 år gammel. Vi kan bare ane hvordan hans nærmeste opplever tapet. Vi har den dypeste medfølelse for hans nære familie, for hans venner og hans kamerater i AUF. Sammen sørger vi over tapet av en fantastisk ressurssterk gutt som på ubegripelig vis ble revet fra oss fredag 22. juli.

Ismail – Isma blant venner – var en positiv, fargerik og omsorgsfull gutt. Han tok sterk avstand fra rasisme, og var tillitsfull, åpen og imøtekommende. ”Det skulle vært flere som Isma”, sier en som sto ham nært. Han var en gledesspreder og et stort forbilde.

Det var fantastisk å se ham danse. Han var en ledestjerne for de andre unge i dansemiljøet på Ringsaker, Hamar og andre steder i regionen. Gjennom sin rolle som instruktør bidro han til å overføre sitt talent til de yngre i miljøet. Barna forgudet ham, og mange beundret hans evne til å løfte andre frem. På den måten gjorde han alle rundt seg litt sterkere. Det kan vi alle lære noe av.

Det at Isma som flerkulturell var aktiv i AUF gir sorgen en ekstra dimensjon. Terroristens mål var nettopp å angripe det Isma bidro til – et felleskap for alle som føler seg hjemme i landet vårt. Det er en viktig lærdom å trekke ut av det forferdelige som har skjedd. Ondskap kjenner ingen religion, ingen landegrenser. Vi som står igjen skal klare å se hverandre over religion og landegrenser i tiden fremover. Minnet etter Isma vil være en av våre viktigste ledestjerner i dette arbeidet.

Ungdommene som møttes på Utøya ville bevege verden. De hadde viljen, motet og styrken til å gjøre det. De trodde på demokrati, debatt og diskusjon. De representerte noen av våre viktigste idealer. Nå er det vårt ansvar å føre idealene videre. Av respekt for Isma og hans falne kamerater.

Vi får ikke Isma tilbake, men vi kan bruke hans meningsløse bortgang til å styrke troen på det han sto for. La Isma inspirere oss til å vise raushet, åpenhet og omsorg for hverandre. Til å løfte menneskene rundt oss, og bruke vårt eget overskudd til å hjelpe andre. Tapet vil vi for alltid bære med oss. Men vi kan hedre hans minne ved å aldri glemme verdiene han satte høyest.

Vi lyser fred over Ismail Haij Ahmed sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen

Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.

Hanne Kristine Fridtun til minne

”Blant de savnede er Hanne Kristine Fridtun fra Stryn i Sogn og Fjordane.” Vi forstod så altfor tidlig hva denne meldingen betød. Like fullt kom følelsen av gru og sorg på nytt da AUF sin fylkesleder i Sogn og Fjordane ble bekreftet omkommet. Vår dypeste medfølelse går nå til Hannes pårørende og nære venner. Det er så lite vi kan gjøre. Men det vi kan gjøre, er samtidig så viktig. Den verdige minnemarkeringen med nær 2000 mennesker i Stryn sentrum, sammen med små og store markeringer i hele Sogn og Fjordane, gir verdifull støtte til Hannes nærmeste i denne tunge tiden. De vil trenge vår støtte lenge, også når hverdagen etter hvert kommer tilbake i medier og samfunnsliv forøvrig.

Samtidig er vi alle berørt av tragedien. Derfor er det så viktig å søke sammen, og sørge sammen. I fakkeltog og blomstertog, i kirkerom og forsamlingshus, i samtale med familie, venner og kollegaer. Stryn som lokalsamfunn, og Norge som nasjon, skal komme seg gjennom dette med våre beste verdier i behold. Hanne får vi likevel aldri tilbake. Den flotte og positive jenta fra Flo ble revet bort, som så mange andre den grufulle dagen, midt i sine spennende og givende ungdomsår.

Hun var godt i gang med sykepleierstudier i Førde. Få ble overrasket over at hun valgte den veien. Hun gikk helse- og sosiallinja på Stryn vidaregåande skule. I sommer jobbet hun i hjemmesykepleien i Stryn. Også som AUF-er hadde Hanne et sterkt engasjement og et varmt hjerte, som ikke minst banket for de svakeste i samfunnet. Det viste hun blant annet ved den inspirerende talen hun holdt til Arbeiderpartiets landsmøte 2011. Vi føler oss sikre på at landet vårt har mistet en god sykepleier. Og vi vet at AUF har mistet en av sine dyktigste tillitsvalgte. Hanne hadde mange jern i ilden, og var ikke minst en talentfull felespiller. Hun mottok Emil Bolstads legat i 2008, og var aktiv – blant annet gjennom tre år som styremedlem - i Spelemannslaget Fjelljom. Vi har blitt fortalt at Fjelljom i gravferden vil spille Per Bolstads ”Blomsten i Stryn”. Ingenting kan passe bedre

Nå må vi stå sammen i sorgen, og vise at hun ikke døde forgjeves. Det hun trodde på – demokrati og deltakelse, samhold og omsorg for de svakeste – er verdier ingen skal ta fra oss, men som vi må styrke. Inspirert av Hanne og de andre ungdommene vi mistet på Utøya. Vi lyser fred over Hanne Kristine Fridtun sitt minne. Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.