Hvilke personer er det som tar opp forbrukslån og hva bruker de det til?

Det har blitt skrevet mye om den kraftige veksten i opptak av forbrukslån i norsk media, men hvem er det egentlig som tar opp slike lån?

Ved utgangen av andre kvartal i år hadde nordmenn totalt 108,4 milliarder kroner i usikrede forbrukslån, ifølge Finanstilsynet. Kredittkortlån utgjorde nesten halvparten av dette.

Vi ser at det særlig er kunder med middels til høy inntekt, og typisk i 40 årene som kommer til oss med de største forbrukslånene. De har et inntektsnivå som raskt kan gi dem store lån fra mange aktører, kan Endre Jo Reite, kredittsjef og spareøkonom i Sparebank 1 SMN, fortelle.
Foto: Endre Jo Reite, kredittsjef i Sparebank 1 SMN

Han mistenker at mange av disse kan få det tøft i tiden fremover:

I de siste årene har vi hatt en stor gruppe som har hatt løpende refinansiering av forbruksgjeld inn i boligen basert på høyere takster. Her stopper spiralen nå opp, og kunder som ikke har tenkt over at forbrukslånene faktisk må betjenes, får avslag når de kommer til banken for å få innfridd dem. De kostbare pengene går ofte til boligen, tror han.

Data fra Finanstilsynet bekrefter at 40-åringene dominerer

Finanstilsynet støtter langt på vei Reites erfaringer.

I sin rapport «Finansielt utsyn juni 2018» går det frem at hoveddelen av forbrukslånene er gitt til låntakere over 40 år.

«Ved utgangen av 2017 var 55 prosent av lånene gitt til låntakere mellom 40 og 60 år. Låntakere i aldersgruppen 40–49 år hadde den største andelen av lånene, med nesten 30 prosent. Andelen utlån til gruppen 18–29 år var i underkant av 8 prosent, og har ligget stabilt på dette nivået de siste årene,» står det blant annet der.

Tallene baserer seg på virksomheten til et utvalg på 28 banker og finansieringsforetak som driver med forbruksfinansiering. Både norske foretak og utenlandske filialer i Norge inngår, og utvalget dekker hoveddelen av det norske markedet.

I og med at opptak av forbrukslån ofte kommer i tillegg til annen gjeld for mange husholdninger, er Finanstilsynet bekymret for hva et tilbakeslag i økonomien kan føre til.

Tall fra SIFO er enda mer detaljerte

Gjeldsforsker Christian Poppe, som jobber ved forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, skrev i fjor sommer en rapport om usikret kreditt på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet.

Foto: Christian Poppe

For å blant annet finne ut hvem som handler på kreditt og tar opp forbrukslån, samt hva de bruker det til, analyserte han data fra 13 forbrukslånbanker og kredittkortselskaper. Poppe fant da at det først og fremst er økonomiske forhold som avgjør om noen har kredittkortgjeld eller ikke.

Har du høy inntekt og/eller lav buffer, øker sannsynligheten for at du også har utestående kreditt på kortene dine. Alder, kjønn og utdanning er derimot lite avgjørende.

Når det gjelder forbrukslån, øker sannsynligheten for å ha det med alder til rundt 45 år, for deretter å avta. Det er flere menn enn kvinner som har slike lån, selv om forskjellen ikke er stor.

Blant folk med høyere utdanning er sannsynligheten for å ha forbrukslån lavere enn hos andre. Den viktigste forklaringsvariabelen er imidlertid størrelsen på bufferen. Akkurat som med kredittkortgjeld, kjennetegnes de med forbrukslån ved at de har lite eller ingen penger i bakhånd.

Størrelsen på inntekten er derimot ikke avgjørende for om du har forbrukslån eller ikke; også folk med lavere inntekter har forbrukslån.

Pengene brukes til varekjøp, reiser og uforutsette utgifter

Poppe undersøkte dessuten hva opptak av usikret gjeld har blitt brukt til de siste fem årene, og delte svarene inn i syv hovedgrupper.

Disse var investering i hus/hytte, oppussing, bilkjøp, reise, forbruksvarer, uforutsette utgifter og nedbetaling av annen gjeld.

Dette ble resultatet for personer med hhv kredittkortgjeld og forbrukslån:

Kilde: Tall hentet fra rapporten «Usikret kreditt - et samfunnsproblem?» av Christian Poppe/ SIFO.

Som det går frem av tabellen, skyldes kredittkortgjelden vår oftest kjøp av forbruksvarer (51 prosent).

Mange med denne type gjeld har også brukt pengene til å finansiere reiser og til å dekke uforutsette utgifter (begge med 36 prosent hver). Heldigvis er det kun to prosent som svarer at de har brukt kredittkort til å kjøpe bolig, eller kanskje rettere sagt; til å dekke kravet til egenkapital.

Andelen som har brukt forbrukslån til boligfinansiering er derimot noe høyere, med sine 6 prosent. Forbrukslån går også oftest til kjøp av forbruksvarer (41 prosent) og til å dekke uforutsette utgifter (29 prosent).

Legg imidlertid merke til at hele 19 prosent opplyser at de har brukt forbrukslån til å nedbetale annen gjeld. Det meste av dette antas å være kredittkortgjeld, som gjerne har den høyeste renten av alle låneprodukt.

Zmarta Groups lånebarometer

Bank- og forsikringsselskapet Zmarta Group har flere ganger undersøkt nordmenns forhold til usikret gjeld gjennom sitt såkalte lånebarometer.

Det foreløpig siste tar utgangspunkt i data fra tusenvis av nye utbetalte lån i tidsrommet 1. januar til 31. desember i 2016.

Konklusjonen der var blant annet at det ble tatt opp flest lån i forhold til befolkningsmengden i Finnmark, med 1,16 lån per 1000 innbygger. I Nord-Trøndelag ble det tatt opp færrest, med 0,58 lån per 1000 innbygger. Landsgjennomsnittet var på 0,84.

Det var imidlertid personer i Rogaland som tok opp de største lånene, med 152.000 kroner i gjennomsnitt. Oppussing og forbruk ble nevnt som hyppigste årsaker til låneopptakene, med hhv 28 og 19 prosent av tilfellene.

Noen andre fakta om de som tok fikk opp forbrukslån gjennom Zmarta for første gang i 2016:

  • Gjennomsnittsalderen var 42 år
  • Fordelingen mellom menn og kvinner var henholdsvis 63 og 37 prosent
  • Menn tok i gjennomsnitt opp høyere lån enn kvinner. Tallene var hhv 139.000 og 131.000 kroner.
  • Den gjennomsnittlige årslønnen for alle nye låntakere var 291 000 kroner
  • Tre av fire (74 prosent) var fulltidsansatte, 13 prosent var uføretrygdede og fem prosent var selvstendig næringsdrivende

Les også

  1. Dette må du vite før du tar opp forbrukslån

    Hver dag blir vi utsatt for utallige reklamer for forbrukslån på TV, Internett og i sosiale medier. Dette må du vite før du tar opp et forbrukslån.
  2. Her er triksene du må gjøre for å få det beste lånetilbudet

    De effektive rentene på usikrede forbrukslån kan variere fra rundt 7-8 prosent til langt over 100. Skal du først ta opp et slikt lån, bør du derfor gjøre et grundig forarbeid.
  3. Dette er årsakene til at Finanstilsynet vil ha forskriftsregulering av forbrukslån

    Den 31. august i år sendte Finanstilsynet et forslag til forskriftsregulering av forbrukslån til Finansdepartementet. Dette fordi tidligere tiltak mot veksten i forbrukslån ikke har hatt noen virkning.
  4. Slik får du kontroll på økonomien igjen hvis du havner i uføre

    Går store deler av lønnen din til å betale renter på dyre lån? Da er det trolig mange tiltak du kan gjøre for å få en sunnere økonomi, med det forutsetter at du er motivert til å prøve.