FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Ta med barna på stølsferie i Valdres

Av Mona Langset18.04.10 18:28 | Oppdatert: 11.07.18 18:21

Del saken på:

Lykken er å få et saftig kyss av en geitekilling. Og fersk melk rett fra kua.

Det å slikke sleiva med karamellaktig masse når budeia er ferdig med å yste, er heller ikke å forakte.

Budeiene på fire av stølene i Valdres, har gått sammen om å gi gjestene en smak av stølslivet.

Og for noen smaker!
Melk rett fra spenene. Like varm som kuas kroppstemperatur, litt salt og litt søt på en gang.

Og nystekte lapper. Tykke, myke, pannekakeaktige, bare mye bedre.

Og brunostmasse. Også den varm når man får skrape den store jerngryta som var i bruk på Rognåstrøe lenge før dagens budeie ble født.

LES OGSÅ:MER ENN FISKING I VALDRES

Stølsamarbeid
Vi har besøkt flere av stølene. Men du kan velge selv: Bo på en av dem, eller vandre, sykle eller kjøre stølimellom.

Du kan sette sammen din egen stølsferie med flere opplevelser. Eller bare komme på dagsbesøk.

Aktivitetstilbudet varierer noe fra sted til sted.

Koke brunost
På Rognåstrøe kan gjestene kan være med på å koke brunost. Den massive karamellsmaken bølger ut i munnen når budeie Vigdis Stavenjord lar medhjelperne skrape gryta og slikke sleiva etter seks timers koking. Den lysebrune myke massen består av myse som er tilsatt litt sukker, fløte og sirup mot slutten av koketiden.

Brunost smaker sjelden bedre enn når den er hjemmelaget, og blir servert på nystekte lapper på en støl i Valdres.

LES OGSÅ:FJELLETS GOURMET-STEDER

Det er en sikker vinner blant de yngste gjestene, mens de voksne kanskje setter enda større pris på rømmegrøt til middag og spekemat til kvelds.

I Valdres kaller de det for «støl.» De fleste andre stedene i landet kaller de det seter. Men i prinsippet er det det samme: Et beiteområde med hus for folk og buskap, så langt unna gården at buskapen må flyttes dit for en periode om sommeren.

Om våren, når dagene blir lengre, begynner både mennesker og dyr på gårdene i dalen å lengte mot fjellet igjen.

Fri fra resten av verden
- Jeg kan ikke tenke meg noe bedre liv enn å være her hele sommeren, sier Eva Fodnes, budeie på Fødnestrøe.

Hun har tenkt på å kanskje reise på ferie til Italia en gang. Men det har ingen hast. Stølslivet er det beste.

- Her har jeg fri fra resten av verden. Ikke TV. Ikke radio. Ikke aviser. Jeg trenger ikke vite alt som skjer i verden når jeg er her, sier hun.

Besøkende fra byen synes også det er deilig å koble helt av på fjellet.

- Også er det veldig fint at barna får oppleve dette. Vi bor i Ålesund, og i byen er det lite kontakt med dyr, sier Ole Øyvind Holte, mens Antonia (4) og Casper (3) får seg en ridetur på shetlandsponnyen Tjoms.

Familien ferierer på en firmahytte i nærheten, men i løpet av uka har de tatt flere turer til dyrene på stølen.

LES OGSÅ:EN BORTGJEMT PERLE

Enkelt liv
- De fleste som kommer hit er foreldre med barn, eller besteforeldre med barnebarn. Og mange er byfolk, sier Bjørg Rye, budeie på Skerpingstrøe.

Selv trøtte byfolk synes det er helt greit å våkne tidlig i ferien, når vekkeklokken er klingende bjeller og levende bæææ og møøø på tunet.

Det er også helt greit at lukten av sau og ku sitter i håret og i klærne helt til vi kommer hjem til vaskemaskin og dusjer.

Tilbake på Fødnestrøe forteller Karin Marie (12) at mange spør om de har ordentlig do inne.

- Men vi har bare denne, sier hun, og nikker mot utedoen på tunet.

– trøe

Karin Marie tilbringer hele sommeren sammen med mor, far, storebrødre, sauer, kopplam, kyr, hester, griser, kaniner, marsvin og ei geit, på Fødnestrøe.

Mange av stølene har navn som ender på -trøe.

- Trøe betyr tun, forteller Bjørg Rye, budeie på Skjerpingstrøe.

Hun har invitert både gjester og naboer til middag rundt langbordet i stuen.

Mens vi sitter der og spiser rømmegrøt og spekemat, passerer budeia fra nabostølen utenfor vinduet. Hun bruker bilen som bjelleku, mens kvigene lunter etter.

- En moderne budeie, konstateres det rundt bordet.

Færre støler
Før i tiden var det 44 levende støler på Stølsvidda i Valdres. I dag er bare fem i bruk.

- En av hovedgrunnene til at mange står tomme, er at eierne har sluttet med gårdsdrift. Når familiene ikke har kyr lenger, blir heller ikke stølene brukt, forklarer Bjørg Rye.

I følge organisasjonen Norsk Seterkultur, er det nå i overkant av 1300 støler og setre med melkeproduksjon i Norge.

- Jeg vil tro at i alle fall mellom 300 og 400 av dem har en eller annen form for turisme i tillegg for å spe på inntektene, sier tidligere styreleder i organisasjonen, Jostein Sande.

Selv driver han Herdalssetra i Norddal, der de tar i mot over 10.000 gjester hver sommer.

- Både nordmenn og utenlandske turister liker å oppleve støls- og seterlivet. Men skal vi ha levende setre, må vi også ha bønder. Hvis ikke tradisjonelle familiegårdsbruk klarer å drive, blir det heller ikke noe seterdrift. Det er et spørsmål om landbrukspolitikk, sier Jostein Sande.

Slik kan du oppleve stølslivet

«Opplev Stølslivet» er et samarbeid mellom fire støler på Stølsvidda i Valdres: Rognåstrøe, Skjerpingstrøe, Fødnestrøe og Gøistrøe.

De tilbyr overnatting, stølsopplevelser og salg av stølsprodukter.

De fleste stølene er i bruk fra midten av juni til rundt 10. september. I sommer er de åpne for publikum fra 25. juni til 13. august. Alle har åpent på faste ukedager, men tar også imot gjester utenom dette etter avtale.

Priser i Valdres:
- Dagbesøk på stølen, med fjøsstell og enkel servering koster 150 for voksne, 50 for barn eller 300 for en familie.
- Overnatting med frokost: I senger 250 per person. I høyet 120 per person.
- Stølsdugurd fredager: Lunsj med lokale matvarer. 150 for voksne, 50 for barn.
- Stølsferie: Overnatting med frokost lunsj og middag: 850 per person. Tillegg for spesielle aktiviteter.

* Mer i Valdres: Det finnes flere åpne besøksstøler og gårder i Valdres. Du finner noen påValdres.no.

Flere av stølene og setrene andre steder i Norge tar i mor gjester. Her finner du noen av dem:

* Organisasjonen Norsk seterkultur
* Seterlandet Sunndal
* Seterlandet Nordøsterdalen og Rørostraktene
* Snåsa seterlag