FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Slik kan ferien bli bærekraftig og billig

Via Lucas Peterson, The New York Times19.03.19 18:08 | Oppdatert: 22.03.19 15:30

Del saken på:

Å reise bærekraftig trenger ikke koste skjorta. Ofte er det også en triveligere måte å reise på enn om du skulle valgt det mindre miljøvennlige motstykket. Her får du tips om hvordan du kan gjøre det.

Hva tenker du på når du hører ordet «bærekraftig turisme?» Å gå gjennom jungelen på søken etter gorillaer, eller å bo noen dager på en fjern, men velutstyrt øko-hytte i Costa Ricas frodige skoger? Eller muligens et luksuriøst opphold på en safari-leir på Galápagosøyene, med et endeløst basseng og teakmøbler? Du tar ikke helt feil dersom det er denne typen høykostnadsreiser du først og fremst forbinder med bærekraftig turisme. Men det finnes andre måter å gjøre det på.

(Tipsene kommer lenger nede på siden)

Selve begrepet bærekraftig reiseliv har vært uløselig knyttet til overdådige øko-reiser

Samtidig som fokuset på klimaendringer øker, har stadig flere ønsket å kunne flotte seg med eksklusive ferier uten å få dårlig samvittighet. Bærekraft er blitt et misbrukt moteord i reiselivsindustrien, ofte forbundet med avsidesliggende, påkostede ferier.

Men bærekraftig reising trenger ikke å være dyrt. Ikke bare det, «det bør faktisk være billigere enn andre typer reiser», sier Kelly Bricker, nestleder i styret for Global Sustainable Tourism Council, GSTC.

– Det å tenke på miljøet skal lønne seg. Dersom du kjøper lokalproduserte produkter og reinvesterer i nærmiljøet, bør regningen bli lavere enn om du importerte varer fra hele verden.

Her har jeg samlet noen gode tips fra eksperter, i tillegg til noen erfaringer jeg selv har gjort meg. Bærekraftig reising er noe alle og enhver kan ha råd til.

Overturisme-problemet

Turismen er en viktig bidragsyter til den globale økonomien, men har også en stor negativ effekt på miljøet. Ifølge målinger FNs miljøprogram viser til, står turismen for hele 50 prosent av all verdens trafikk. Små, vakre samfunn og kulturer blir de store taperne ettersom flere og flere turister flokker til. Dette er kjent som overturisme. Og verden får stadig flere turister: hele 1,6 milliarder innen 2020, viser nye tall. Derfor øker viktigheten av å tilnærme seg reiselivet på en bærekraftig måte.

Den aller første utfordringen man har som reisende er å definere hva bærekraftig reising faktisk er, og ikke minst differensiere det fra det reiseselskapene og reklamene har forsøkt å lure deg til å tro er bærekraftig.

– Når folk tenker på bærekraftig turisme ser man gjerne for seg små øko-hytter, sier David Picard, tidligere professor i antropologi innen turisme ved Universitetet i Lausanne og mannen bak en UNESCO-studie innen bærekraftig utvikling.

– Økoturisme er noe mange har hørt om; Costa Rica, luksussafari i Øst-Afrika og så videre. Men det er bare en brøkdel av hva det egentlig dreier seg om.

Selv om det også skal være rom for slike alternativer, påpeker han at en liten hytte bygget på et avsidesliggende sted ikke vil være det som påvirker det lokale eller nasjonale mest.

– Den vil ikke skape mange arbeidsplasser eller få en stor inntjening. Kapasiteten vil være for liten. Paradoksalt nok anbefaler vi heller å samarbeide med AccorHotels fordi de har en voldsom arbeidsstyrke. De kan lære opp et helt hotell, enten det dreier seg om 300 eller 500 mennesker, og det vi har sett gjerne skjer i etterkant, er at en del av staben åpner sine egne mindre hoteller når de først har fått den kunnskapen de trenger.

Den slags «du skal hjelpe din neste»-holdning, både når det gjelder ferdigheter og økonomisk ansvarlighet, er helt nødvendig, mener Picard.

– Dette er selve definisjonen av bærekraft. Det å bevare ressursene for fremtidige generasjoner.

Han legger også til at han gjerne vil gi sin offentlige støtte til ethvert hotell som har et såkalt Green Globe-sertifikat.

I takt med at bærekraftig reising har blitt mer vanlig, har mange også fått det for seg at de må forberede seg på mindre komfort dersom de velger denne reiseformen. Men det trenger ikke være tilfelle.

– Det dreier seg absolutt ikke om å skulle drikke vann fra en brønn med en machete klar i den ene hånden, mens du blir spist opp av mygg, sier Geoff Bolan, administrerende direktør for Sustainable Travel International. Ifølge ham handler det enkelt og greit om å faktisk oppleve naturen og kulturen på det stedet du drar til.

Har tjent på å være bærekraftig

Ikke alle reisende tror de trenger å bry seg om bærekraft. Derfor har miljøforkjempere forsøkt å få store selskaper med på laget. De har makt til å endre dette.

Arnaud Herrmann, direktør for bærekraft hos AccorHotels, forteller at de har forpliktet seg til en mer bærekraftig praksis i stor skala via sitt Planet 21-program.

– Det er ikke sånn at man våkner opp en dag og tenker «Jeg vil bli bærekraftig. Storstilte prosesser skal til for å utvikle bedriftskulturen og å integrere disse prinsippene i, sier han.

Det skader nok ikke at dette skiftet også har gitt et løft når det gjelder AccorHotels bunnlinje. Ved å oppfordre gjestene til å gjenbruke håndklær og være oppmerksomme på vannforbruk, har de spart millioner av euro. Deler av dette har gått til Plant for the Planet-programmet, som har plantet hele fem millioner trær de siste ni årene. (En stor del av hotellene i USA har også lignende initiativer for gjenbruk av håndklær og sengetøy.) Målet er at det skal være enklest mulig for forbrukeren å gjøre smarte miljøvennlige valg, uten å bli pålagt ubegrunnede kostnader. «Bærekraft skal aldri være dyrere enn, eller gå på bekostning av komforten», sier Herrmann.

Rynker på nesen av «bærekraft»

Hva er det da som har gjort at bærekraftig reising ikke har blitt mer populært blant folk flest? Et mulig svar på det kan være de dårlige assosiasjonene mange har til selve begrepet.

– Det er en del som rynker på nesen av ordet bærekraft. Ideen vår er å fortelle om det på en måte som appellerer til de reisende, ved å bruke ord som «autentisk» og «opplevelse» i stedet, sier Ana Duék, redaktør for Viajar Verde, en nyhetsside om bærekraftig reiseliv.

Denne typen avmystifisering av begrepet er noe også organisasjoner som Visit.org prøver å gjøre. Den tilbyr et utvalget av lokale reiseopplevelser – der prisene spenner fra helt gratis til titusenvis av kroner per person – med formål å verne om menneskene i nærmiljøet.

Bærekraft, mener de, er ikke alltid målbart i antall trær som er plantet eller antall kilo matavfall man har klart å redusere. Det handler også om en kulturutveksling. Gjennom The League of Kitchens kan du for eksempel være med på å lage mat hjemme hos innvandrere i New York. Det er eksempel på at bærekraftige opplevelser finnes overalt.

– Disse engasjerende matlagingskursene har som mål å myndiggjøre innvandrer- og flyktningkvinner. Det handler ikke om at besøkende skal dele av sin kunnskap med de lokale, sier Michal Alter, grunnleggeren av visit.org.

– Vi vil at de skal dele av sine erfaringer og sin historie med de besøkende.

Andre opplevelser man kan melde seg på er for eksempel kunstkurs i Siem Reap i Kambodsja, eller et firedagers vinsmakingskurs i Moldova.

– Bærekraftig reising handler i bunn og grunn om det å ha et åpent sinn i forhold til andre kulturer. Å tørre og snakke med noen man ellers ikke ville snakket med. Å sette igjen et positivt fottrykk, enten det gjelder å ha brukt penger i en lokal butikk eller bare det å ha møtt en annen kultur med respekt og et smil. Dirk Glaesser fra World Tourism Organization.

Her følger noen praktiske tips for deg som ønsker å reise bærekraftig, uten at regningen skal bli kjempehøy. I noen tilfeller ender du faktisk opp med å spare penger.

Sjekk sertifiseringen

Det finnes såpass mange varianter av grønne sertifiseringer, at det kan være vanskelig å vite forskjellen på dem. Er Green Globe det samme som Green Key? Er Travelife det samme som EarthCheck? En måte å skaffe seg oversikt på er å sjekke Global Sustainable Tourism Councils nettsider. Der kan man se hvilke sertifiseringer som anerkjennes av denne gruppen, og ettersom GSTC forventer en viss standard er dette et kvalitetstegn. Hotellene eller turoperatørene må blant annet følge lokale arbeidsmiljølover, være korrekt i sin beskrivelse av hva de tilbyr, og støtte lokal infrastruktur og utvikling av nærmiljøet. Men, det er ikke til å komme bort fra at det har vært tilfeller der man ikke har spilt med åpne kort, og i virkeligheten ikke har vært så grønn som man har trodd.

– Jeg vil likevel si at det å ha en type grønn godkjenning er et godt tegn. Noen av dem har en høyere anerkjennelse enn andre, men det er bedre å ha noe enn å ikke ha noe i det hele tatt, sier David Ville, direktør for bærekraft hos Thomas Cook-gruppen.

Et grønt eller energieffektivt hotell trenger ikke å være dyrt. Faktisk er Red Roof Inn, et av stedene til AccorHotels-gruppen, blant de billigste hotellkjedene man kan bo på i hele USA. Det kan lønne seg å sette av god tid til research før man bestemmer seg for et sted. Jeg søkte på det å skulle bo en helg på et femstjerners hotell på Manhattan, noe som er i en litt høyere prisklasse. To steder skilte seg i ut: The New York Edition, et hotell med LEED-sertifisering – noe som vil si at det er et nasjonalt sertifisert grønt bygg – og The NoMad Hotel med LEED Gold-sertifisering, som stiller enda strengere krav. De kostet henholdsvis 3464 NOK og 3121 NOK per rom per natt. De to hotellene Langham Place og Gramercy Park, som ligger like i nærheten, har ikke LEED-sertifisering og er enda dyrere; 4150 NOK og 3593 NOK per rom per natt. Her har jeg selvsagt plukket ut bare noen få eksempler, men poenget er i alle fall det at en grønn sertifisering ikke nødvendigvis betyr en høyere pris.

Vurder å reise charter

Det er ikke like naturlig for alle å reise charter, men det er viktig å tenke på at store aktører som Thomas Cook har muligheten til å gjøre en forskjell når det gjelder bærekraft, spesielt på det aller mest utfordrende området, nemlig flyreiser. Luftfart bidrar til enorme mengder karbonutslipp. Ifølge noen målinger kan en flyreise tur/retur fra Europa til New York resultere i et utslipp på 2–3 tonn karbondioksid per passasjer. En løsning er å velge et flyselskap som bruker fornybart biobrensel, for eksempel United Airlines, Singapore Airlines og Alaska Airlines. Alle disse eksperimenterer med brensel som kommer blant annet fra rester fra sagbruk.

En annen løsning kan være å gå for turoperatører som bruker egne fly. Thomas Cook er såpass store at de har sitt eget flyselskap, slik at de har full kontroll over variabler som flykapasitet.

– Vi flyr praktisk talt ikke med mindre flyet er fullt. Vi flyr kun til steder der vi vet at det kommer til å være kjempepopulært å dra visse deler av året, sier David Ville, deres direktør for bærekraft.

Thomas Cook har satt seg som mål å forbedre effektiviteten per passasjer med 12 % innen 2020, forteller han. De har ulike strategier for å nå dette målet, blant annet å kun bruke én motor når flyet takser ut på rullebanen og å redusere vekten om bord.

Bruk bolig-delingssider fornuftig

Man kan gjøre helt fantastiske kupp gjennom boligdelingssider, men det er viktig å lese mellom linjene. Klikk deg inn og grav litt rundt på vertens profil. Tilbyr vedkommende også ti andre eiendommer? Da kan det være en idé å lete videre. Kritikerne mener at nettsider som Airbnb gjør boligmarkedet vanskeligere for de lokale, ettersom små Airbnb-imperier dukker opp. Picard, som bor i Lisboa i Portugal, forteller at halvparten av byens historiske områder har blitt til «hele nabolag for Airbnb».

I et mulig forsøk på å bryte ned denne typen oppfatning har selskapet begynt å gjøre en innsats for bærekraft ulike steder. Airbnb støttet blant annet en konferanse om bærekraftig turisme på Jamaica i 2017 med 560 000 kroner. Den karibiske øystaten alene er vertskap for rundt 32 000 Airbnb-gjester i året. Edmund Bartlett, Jamaicas turistminister, skriver i en e-post at Airbnb «gjør at flere får et eierskap innen turisme og at det muliggjør mer entreprenørskap».

Revurder hostellet

For en del vekker nok ordene hostel, ungdomsherberge eller vandrerhjem assosiasjoner til plutselige, mistenkelige insektbitt, men her har det også skjedd en utvikling. Mange vandrerhjem er i dag like gode som hoteller. Ønsker du ikke å ligge på rom med ti andre i køyesenger fra gulv til tak, er det ofte mulig å velge et eget rom. Hosteller er også som regel rimeligere enn hoteller, og frokost er gjerne inkludert.

Ikke bare dét – Louise fra Travel+SocialGood kan fortelle at «hosteller ofte er godt plassert midt i et område der man kan være i nærkontakt med lokalmiljøet».

– Jeg fikk erfare dette da jeg var i Johannesburg for ikke så lenge siden. Selv om jeg hadde bestilt et rom på vandrerhjemmet Curiocity Backpackers, endte det med at jeg ikke sov der. I stedet ble det en viktig ressurs for å bli kjent med nye folk og å finne en lokal turguide som kunne vise meg rundt om i byen.

Louise nevner Hostelling International som et nyttig sted å finne informasjon om ikke-statlige organisasjoner og steder som jobber direkte med samfunnsgrupper i nærmiljøet.

Tenk utenfor de mest populære områdene

Overturisme kan i likhet med overfiske være med på å tømme de lokale ressursene. For å unngå dette kan man ifølge Louise velge å bo helt i utkanten av de mest populære turistområdene, og også ende opp med å spare penger og minske stress.

– Selv bor jeg for eksempel i Long Island City i stedet for på Manhattan, forteller hun.

Men det skal sies at Long Island City ikke lenger er det billige, lavtliggende industrielle området det én gang var. I det siste har nemlig også dette nabolaget i Queens begynt å bli populært, og med det har prisene steget. Men det er selvsagt fremdeles en del penger å spare i forhold til det å bo på Manhattan, og det tar heller ikke lang tid å komme seg inn til de mest populære attraksjonene.

Jobb frivillig, men ikke hvor som helst

Det å være frivillig kan være både en billig og fantastisk måte å bidra positivt til et lokalsamfunn på. Men det er viktig at man gjør grundig forarbeid før man forplikter seg til å være frivillig i utviklingsland, spesielt om det gjelder arbeid med barn.

Ellie Cleary skriver på bloggen sin Soul Travel om et tilfelle der hun betalte en organisasjon i Kambodsja for å la henne være skolelærer for en klasse med 6–11-åringer. Kort tid etter at hun startet oppdaget hun at flesteparten av barna hadde solgt skolebøkene hun hadde gitt dem.

– Det var da jeg skjønte hvor lite jeg faktisk forsto av situasjonen. Jeg visste jo hverken noe om de kulturelle eller utdanningsmessige normene i landet.

– Meld deg gjerne frivillig, men vær skeptisk. Unngå barnehjem. Mange av dem er mer fokusert på å tjene penger enn å faktisk gjøre gode gjerninger, sier Duék hos Viajar Verde.

Som frivillig bør du tenke på hvilke ferdigheter du har som du kan bruke for å hjelpe.» Nettsiden ChildSafe Movement forteller i detalj hvordan reisende kan bidra til å beskytte barn i lokalmiljøet.

Da jeg meldte meg frivillig som lærer i løpet av et syvdagers Fathom-cruise i Den dominikanske republikk, hadde jeg mine betenkeligheter til hvorvidt mitt bidrag kom til å ha noen varig, positiv effekt. Men dette ble kjapt oppveid av det faktum at jeg har erfaring som lærer, og at selve undervisningen skjedde i barnets hjem, med familien rundt.

Spis og handle lokalt

For mange er dette kanskje helt åpenbart, men en god ting kan ikke sies for ofte: Forsøk å spise og handle lokalt så langt det er mulig. Det vil både gi deg en bedre opplevelse og som regel være billigere.

– Velg et sted som har et lokalt preg, som bruker lokalproduserte varer, eller engasjerer nærmiljøet kulturelt, sier Ville hos Thomas Cook. Er du usikker på om et sted tilbyr lokalproduserte matvarer og produkter? Da er det bare å spørre.

Bruk hodet

Både en reisende og en bedrifts beste hjelpemiddel når det gjelder å fremme bærekraftig turisme er simpelthen det å bruke hodet, noe som i seg selv er gratis. Skru av lysene. Ikke kast mat. Unngå å skape mer søppel enn du må.

– Det er ingen som på død og liv må ha en engangskopp i isopor, eller en plastflaske som rommer en liter, eller ha taklyset på selv når man ikke er der, sier Bolan fra Sustainable Travel International.

For bedrifter nevner Ville helt enkle ting man kan gjøre, som å administrere hotellets strømbruk, bytte ut klimaanlegget og redusere mengden matavfall. Dette er helt nødvendig om man skal drive en bærekraftig bedrift. Å spare vann er også utrolig viktig, ettersom prisene på vann og bassenger bare stiger.

Og sist, men ikke minst: ikke vær redd for å si ifra. Synes du ikke noe om at hotellet eller flyselskapet gir deg vann i en plastflaske, kan du gi si klart ifra om det. Store forandringer begynner i det små.

– Alle og enhver kan spille en rolle i dette, sier Bolan, før han kjapt demper seg litt, for ikke å gi folk altfor høye forhåpninger.

– Det tar kanskje 30 sekunder for deg å si ifra, men det tar selvfølgelig lengre tid å endre lovverkene.

© 2019 New York Times News Service