FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Ousland-tips for villmarks-ferskinger

Av Bodil Sundbye18.03.08 11:00 | Oppdatert: 18.03.08 11:49

Del saken på:

MOVATN (VG) Har du ikke vært ute en vinternatt før? Polfarer Børge Ousland viser deg hva som skal til.

Polfareren ble med VG på våt vinternatt

- Regn er noe av det verste, konstaterer Børge Ousland (45).
Termometeret i bilen røper fem plussgrader. Vindusviskere durer. Vi er på jakt etter snø for å tilbringe en vinternatt ute. Heller ikke en erfaren polfarer er lysten på en overnatting utendørs nå, men en avtale er en avtale.

- Det er bare å ikke tenke så nøye over det når en først har bestemt seg. Det blir som regel bra på en eller annen måte når du først kommer deg ut, erklærer Børge.

Annonsørinnhold

LES OGSÅ:
10 råd fra polfarer Cecilie Skog

Ekspedisjonens mål er Movatn, et par mil nord for Oslo sentrum. Eventyreren skal være vår guide til å sove ute, så vi er forberedt før påsken. Da kan vi sitte i fjellheimen og briljere med at vi har vært ute en vinternatt før. Selv om mørkeredselen til tider er merkbar.

Trygg med øks

- De største spøkelsene er i byen. Dessuten har vi øks, og klarer oss nok, beroliger Børge, som har bakgrunn som marinejeger i Forsvaret.

Firehjulingen snirkler seg innover i marka. Forbi små mystiske hus med bilvrak utenfor. Selv om Børge Ousland har tilbakelagt 12000 kilometer i arktiske strøk, overnatter han i skogen minst én gang i måneden. Med sønnen Max på 19 eller gode venner.

- Har dere med noe til frokost? Spør Børge.
- Hm. Nei, svarer vi.
- Jeg pleier å ha med matpakke på kortere turer, opplyser Børge.

GAPAHUK: VG-journalist Bodil Sundbye på sin første vinternatt ute. Børge Ousland har vært ute mer enn én vinternatt før. Gapahuken er laget ved hjelp av en presenning festet i fire trær, åpent foran mot den siden hvor en tenner bål. Foto: Espen S. Hoen

Første bom i forberedelsene. Vi hadde fulgt planen slavisk. Børge skulle ta med presenning, øks og sag. Vi skulle ha med spade, sovepose, liggeunderlag og hodelykt. Pluss pølser, for på kortere turer gjør Børge det enkelt. Dessuten sto rødvin på ønskelisten til polarhelten.

- Til slike turer trenger du lite utstyr. Fryser du, kan du hive mer ved på bålet eller ta på en tykk genser, påpeker Børge. Til sammen har han mer enn ett års erfaring med å sove ute. Min erfaring med kalde netter begrenser seg til en septembernatt i fjellheimen. En ny kjæreste skulle imponeres. Men etter én natt i telt bar det tilbake til nærmeste DNT-hytte. Minnene fra den gang handler om to ting:

OPPBLÅSBART: Børge har et kort liggeunderlag, som han benytter på ekspedisjoner for å spare vekt. Som putevar bruker han et soveposetrekk. Foto: Espen S. Hoen

1) Kulde: Selv om soveposen het Ajungilak, som på grønlandsk betyr «varm hilsen», ble søvnen avbrutt av kalde fornemmelser. September er ikke ensbetydende med sommer i høyfjellet.
2) Klaustrofobi: En innsnurt sovepose ga meg følelsen av å være en levende mumie. Min paniske morgenhilsen lød: «Jeg kommer ikke ut!».

På kveldens utflukt er teltet byttet ut med en slitt presenning som lukter surt når den rulles ut. Utfordringen består i å finne stykket med færrest hull, før den knytes fast i trærne. Vanligvis gjør Børge det enkelt og sover ved flammene. Gapahuk bruker han bare hvis det snør eller regner.

Vår turleder peker på en øks og en kjempekniv fra Bhutan.

Husk pølsepinner

- Skaff granbar til å dekke over snøen inne i gapahuken. Pluss pølsepinner, lyder oppdraget.

ALLTID NEVER: Avispapir er for pyser og lampeolje kommer ikke på tale, ifølge Børge. I stedet bruker han never, den ytterste del av barken på bjørken, til å få fyr på bålet. Foto: Espen S. Hoen

Selv tar han seg av bålet. Børge har valgt campingplass der det er mulighet for å finne ved i nærheten. Men nå er alt i skogen vått. Jeg foreslår lampeolje, men det kommer ikke på tale. Og avispapir er for pyser, ifølge Børge. Over en grop i snøen legger han tre tømmerstokker. Oppå lager han små tuer av småpinner. Ut av lommen fisker han biter av bjørkebark som han legger innimellom småpinnene. Og som Børge har erklært på foredragsvis tidligere på dagen: «Alt er mulig». Den våte veden tar faktisk fyr.

- Det skal være en kunst å tenne et godt bål. Vi kunne godt tatt en kubbe fra Esso, men det er ikke det samme, mener Børge.

Og så kom Mehren

Tre timer etter at vi dro fra byen, sitter vi foran flammene og venter på at pølsene skal bli varme. Børge liker å sitte foran ilden å la tankene vandre. I dag får han besøk av sin gode venn Herman Mehren (69) som bor inne i Marka. Klesarvingen kommer fra torskemiddag i byen, og er sobert antrukket i mørk frakk, mørke bukser, hvit skjorte og svarte sko. Han tilbyr oss å sove på gården hans, men vi avslår. Vi skal tross alt tilbringe en vinternatt ute.

Kuldegradene kryper på. Frostrøyken står ut av munnen. Tennene får en omgang med en gammeldags tannbørste, jeg har motstått fristelsen til å ta med den elektriske. Iført ull fra topp til tå, og med lue på hodet, kryper jeg ned i soveposen. Denne gang en lånt variant fra Forsvaret. Men føttene er og blir kalde.

I en trang sovepose har ikke hendene sjanse til å få varmet de kalde undersåttene. Søvnen får sakte overtaket, men avbrytes stadig av en følelse av å ramle ut av «sengen». I halvørska gir det oppblåsbare liggeunderlaget assosiasjoner til en smal flytebrygge.

Neste morgen vekkes jeg av ringelyden på Børges mobil.

- For et vær, konstaterer polarhelten ved min side.

Regnet drypper på presenningen. Alt av klær og utstyr lukter bål. Jeg gleder meg til en varm dusj og å få på meg rene klær som ikke lukter røyk. Men jeg har overlevd min første vinternatt ute. Og tenker at Børge kanskje har rett: At kontraster er en fin ting.

Soundslide - Se bildene

Klikk deg frem til din drømmedestinasjon