FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Roadtrip til slaraffenliv på Key West

Av Tomm Wilgaard Christiansen (tekst og foto)23.02.19 19:58 | Oppdatert: 01.03.19 14:40

Del saken på:

Det er noe magisk over å suse nedover US highway One som binder sammen Floridas karibiske øyer. Atlanteren til venstre, Mexicogolfen til høyre og Pina Colada og slaraffenliv rett forut.

FLORIDA KEYS (VG reise) Øygruppen som strekker seg 160 kilometer ut i det karibiske hav, fra sørspissen av Florida og halvveis ned til Cuba, har tiltrukket seg reisende i flere århundrer.

Fra fiskere og pirater som gikk i land på det som den gang het Cayo Hueso, Skjelettøya, til dagens turister som slumrer dagene bort med en longdrink i den ene hånden og «Den gamle mannen og havet» i den andre.

Flippers barnebarn

På Grassy Key, drøye to timers kjøring ut på øyene, ligger Dolphin research center. Her bor datteren og barnebarna til Flipper, den populære delfinen vi ble kjent med gjennom barne-TV på 70 tallet. Flipper, som egentlig het Mitzi, hjalp til med å passe på dyrene i Coral Key park.

– Jeg kom hit på ferie da jeg var barn, forteller Mary Stella (61). Hun er informasjonssjef ved senteret.

– Jeg maste meg til å få svømme med Flipper. Den opplevelsen var så sterk at jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle jobbe med delfiner når jeg ble stor.

Hun er tydelig beveget når hun forteller om delfinene som er hennes livs kjærlighet.

Da stormen Irma herjet på øyene for et år siden, steg vannstanden så høyt at alle delfinene lett kunne ha rømt.

– Ingen rømte, forteller Mary.

– Det er et tegn på at delfinene trives og ønsker å være hos oss, sier hun stolt.

Hver dag strømmer hundrevis av turister inn på senteret for å se Flippers etterkommere ta doble saltoer for en håndfull sild.

Fritert ostekake

Vi svinger av motorveien på Key Marathon. Øya er kjent for å være rolig og familievennlig. Her ligger en av øygruppens berømte strender, Sombrero Beach. Den lange stranden har fått navnet sitt fra korallrevet som ligger en snau kilometer ut i det turkise havet.

Langs hele atlanterhavssiden av Florida Keys, ligger Sombrero Barrier Reef, verdens tredje største korallrev. Det strekker seg helt fra Miami og ned til Key West.

– Jeg kan garantere havskilpadder og delfiner, sier Samuel García (36), som lever av å frakte turister ut til revet for sportsdykking og fridykking.

Han er født i Miami, men vokste opp på Long Key, så han ser på seg selv som en innfødt øyboer.

– På fritiden fisker jeg hai, forteller han, tag and release. Han smiler i skjegget når han lyver om størrelsen på oksehaien han fikk på kroken for noen dager siden.

Han er bestyrer på brygga til Captain Pipps, et koselig lite leilighetskompleks med overkommelige priser på overnatting. Stedet har egen restaurant, en såkalt tiki-bar, uten vegger og med stråtak. Her kan du spise middag og se solen gå ned. Porky’s, som etablissementet heter, har livemusikk. En skjeggete og rusten stemme ifra Alabama synger om tapt kjærlighet. Men mest kjent er Porky’s for sin friterte ostekake. En kaloribombe som etter sigende er berømt langt utenfor øyriket.

Tørste sjøkuer

Dersom fisking er din store lidenskap er Florida Keys stedet for deg. Butikker som selger fiskeutstyr og agn ligger tett i tett langs veien fra Miami og ned til Key West. Kun avløst av steder som leier ut båter fiskerne trenger i jakten på en Blue Marlin, sverdfisken som skal være noe av det gjeveste en sportsfisker kan hale om bord.

– Når jeg ikke frakter turister ut for å fiske, vanner jeg sjøkuer, smiler Captain Chris Purcell. Han er tredje generasjon fiskebåtskaptein og driver Sea Dog Charters på Key Marathon.

– Min bestefar startet Seadog, forteller han, mens to enorme sjøkuer drikker vann rett fra vannslangen han har stukket ned i vannet.

– Vi har vannet dem i femti år. Det er ikke lov, men om vi slutter med det dør de, forklarer Chris.

Sjøkuene, eller Manatees som de kalles, er helt avhengige av opp mot 120 liter ferskvann hver tredje uke. Når de ikke drikker vann, beiter de på sjøgresset som vokser inne ved land.

– Sjøkuene lever et farlig liv, sier Chris, og peker på ryggen til et av de gigantiske dyrene. Arrene etter en propell snor seg nedover ryggen på den godlynte kua.

Sjømat og doggybag

Liker du fastfood, typisk barmat som burgere, fish `n chips eller litt forsoffen sjømat, kan du spise nært sagt hvor som helst. Porsjonene er gigantiske, som ellers i USA, og det er vanskelig å komme seg ut av en restaurant uten en full doggybag.

Med hav på alle kanter er tilgangen på fersk sjømat god. Dessverre er det ikke like lett å finne steder som er flinke til å foredle råvarene.

Men leter du litt rundt i bakgatene på Key West, eller jukser på Tripadviser, kan du finne små bortgjemte perler av spisesteder. Har du flaks får du bord. Men stort sett er det nødvendig å bestille i god tid.

Spøkelsestog

På dagtid er byen Key West nærmest som et museum å regne. Mange av de fantastiske bygningene her vitner om innbringende år den gangen seilskutene lå tett i havnen. Nå er mange av bygningene gjort om til små hoteller og sjarmerende gjestehus.

Her kan du besøke The little White House, president Trumans vinterbolig. Eller ta en tur innom Hemingways residens for å hilse på kattene før runden avsluttes med den obligatoriske margaritaen på Sloppy Joes. Ernest`s berømte bar.

Når mørket senker seg begynner spøkelsestoget å tøffe rundt i gatene. Det tøffer for så vidt rundt i byen på dagtid også, men da heter det bare toget. Så dersom du ønsker deg full oversikt over alle, og det er mange, som har dødd en grusom og unaturlig død her på øya, og som siden har spøkt for blant annet turistene, er det bare å løse billett.

Wasting away again in Margaritaville

I enden av veien, lengst mot sør, på en strand utenfor Key West, sitter en solbrun kar og klimprer på gitaren.

– Jeg synger til livets opphold sier han poetisk.

Robin Sunquiet (32) er fra Vermont. Han rister på hele kroppen for å fortelle meg hva han syns om snø og kulde.

– Alle spør om jeg kan spille Margaritaville, så nå må jeg bare lære meg den. Det er jo nasjonalsangen her.

Livet går herlig sakte her ute på Amerikas karibiske øyer. Har man hastverk er det fordi det står en drink et eller annet sted og venter. Alt foregår i et rolig tempo. Kanskje med unntak av utelivet i Duval street i byen Key West. Her syder det av liv. Barer og utesteder frister med livemusikk, iskald øl og transeshow.

Florida Keys har alltid vært et fordomsfritt sted, får jeg høre. Kanskje henger det sammen med at øygruppen er strategisk plassert i forhold til å ta imot smuglervarer. Under forbudstiden var det ingen som tok så nøye på spritforbudet her nede. Dermed fikk Florida Keys status som et sted for fest og moro.

Noe det fortsatt er.

På spørsmålet om hvor lenge han skal bli her nede trekker Robin på skuldrene.

– Jeg husker ikke engang når jeg kom hit, sier han og ler.

Etter brunfargen å dømme har han vært her en stund.