FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Guddommelige Georgia - helt på Europas grense

Av Gjermund Glesnes16.10.11 20:30 | Oppdatert: 18.10.11 08:18

Del saken på:

GEORGIA (VG) Du kan komme langt av gårde med en billigbillett med fly. Helt til den andre siden av Kaukasus.

Etter fem mil med tomhet og skogkledde lier er det nesten som å treffes av lyssveipet til et fyr: På en grønn pynt over et blått vann ruver Ananuri med sine to butte, georgiske kirkespir stikkende opp innenfor festningsmurene.

Etter å ha gitt drøye 1600 kroner for flybillettene, har jeg slått på stortromma. Jeg har betalt 320 kroner for drosje de tre timene fra Tbilisi til Kazbegi. Dermed kan jeg stoppe for sightseeing.

Annonsørinnhold

I Marias himmelfart-kirken er det messe. Korsang og duften av røkelse fyller rommet, og menigheten har tent lys.

BILDESPESIAL: Se flere bilder fra Georgia

Religiøs arv

Georgia var det andre landet i verden som ble offisielt kristent - etter naboen Armenia - og kirken står for brorparten av landets severdigheter.

Ikke bare er de georgiske gudshusene karakteristiske, de står også plassert på de mest spektakulære steder.

Aller flottest til ligger kirken Tsminda Sameba, 500 bratte høydemeter over Kazbegi. Med snødekte tinder som bakteppe uansett hvor du ser den fra, har den blitt et slags symbol for landet.

Overnatting hjemme hos

Kazbegi er Georgias mest besøkte fjellsted, men har bare ett hotell. Jeg velger heller «homestay», og havner i varmen på kjøkkenet til Nazi og Genri Chkaureli.

- Jeg vil at alle skal bli sånn, smiler Nazi og viser med hendene godt utenfor de ferme hoftene. Så setter hun grønnsakssuppe, salat, ovnsstekt kylling og to sorter fylte khachapuri-brød på bordet.

Ved enden av kjøkkenbordet sitter Genri og gliser.

Neste dag kjører han meg opp i fjellene.

- Her er bilveien, der er stien, forklarer han og ratter bortover sølesporet. Lada Nivaen rister som en hund etter et bad, men firehjulstrekkeren beviser at i hvert fall noe fungerte selv i Sovjetunionen.

EKSPERTENES TIPS: Hit reiser vi om 5 år

Da jeg forlater dem, er det til en annen verdensdel, ifølge Nazi.

- Kazbegi er i Europa. Resten av Georgia er i Asia. For grensen er Kaukasus, sier hun.

Vinland

«Asia» ønsker - paradoksalt nok - velkommen med mer kjent landskap. Tbilisi er en storby som murpussen har gitt opp, og østenfor ligger bølgende vinåkrer og byen Sighnaghi, som ser nesten italiensk ut der den ligger på toppen av en åsrygg.

LESER-REISEBREV FRA GEORGIA: Gjestfrihetens land

På veien til Davit Gareja, et klosterkompleks på grensen mot Aserbajdsjan, viker det kjente. Grønt gress strekker seg som et skrukket laken helt til det blåner, og gjetere til hest driver bølinger og saueflokker. Det ser ut som bilder fra stan-landene lenger øst.

Artikkelen fortsetter under bildet.

RUNDT KJØKKENBORDET: Nazi Chkaureli har tatt imot gjester i sitt eget hus i fem år. Kjøkkenet er husets hjerte, og dufter av lokale urter når hun serverer suppe. Shay (t.v.), Yoram og Ariel Fellner fra Israel spiser med god appetitt. Foto: GJERMUND GLESNES / VG

Klosterets huleboere

Davit Gareja er som å komme til middelalderen. Det er murer, tårn og spir, og i kjøkkenhagen står en munk i svart kutte og sliper ljåen.

Munkene bor fortsatt i huler.

- De har ingenting. Bare steinsenger. Ikke elektrisitet eller innlagt vann, forteller Merab Chikashvili, som bodde i klosteret en måned i 2009.

FLERE TIPS TIL STEDER FÅ HAR REIST TIL:
Her er de nye verdensarv-stedene

- Jeg havnet i fengsel etter en demonstrasjon mot presidenten. Etterpå var det viktig for meg å være litt for meg selv. Å få ro. Nå drar jeg hit ofte, av og til med venner. Mange i Tbilisi har aldri vært her, sier han.

Nordmennene er enda sjeldnere. Men det går i hvert fall fly.

EGET ALFABET: Det er ikke lett å skjønne hva det står på disse skiltene, ved et vekslingskontor og en ostebutikk langs gaten Marjanishvili i Georgias hovedstad Tbilisi. Foto: GJERMUND GLESNES / VG


Bli tilhenger av VG Reise på Facebook!

Klikk deg frem til din drømmedestinasjon