FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Ny WWF-rapport: Så mye bidrar turistene til plastforsøpling i Middelhavet

Av Mona Langset07.06.19 00:03 | Oppdatert: 07.06.19 10:42

Del saken på:

Hvert år havner over en halv million tonn plast i Middelhavet. Det tilsvarer 33.800 plastflasker hvert minutt, viser en ny rapport fra WWF Verdens naturfond.

Ifølge rapporten bidrar turismen til at den månedlige produksjonen av plastsøppel øker med en tredjedel i sommermånedene.

– Plasten ikke bare skader livet i havet, den forsøpler strender som lokalbefolkning og turister bruker, og ødelegger næringer for mennesker som bor i middelhavslandene, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF, Fredrik Myhre.

Det er turistenes forbruk av plastartikler som bidrar til den sesongvise økningen av plastavfall. Forbruk av alt fra godteriposer og ispapir til vannflasker og solkremflasker av plast øker. Samtidig har lokale søppelmottak en tendens til å flomme over, og da kommer plast lett på avveie.

Vær plastbevisst

Derfor oppfordrer WWF på det sterkeste til å ha en bevisst holdning til bruk av plast også når du er på ferie. Unngå alt av unødvendige engangsprodukter, som sugerør, bestikk, tallerkener og rørepinner av plast. Og la være å kjøpe for mange billige suvenirer og leker av plast. I stedet for å kjøpe mange små vannflasker av plast, kjøp en stor tank og fyll heller opp drikkeflasken gjentatte ganger.

Og sørg for at alt søppel legges i riktig kasse der det er mulig å sortere, selv om noen forteller deg at «det spiller ingen rolle, for det havner på samme sted uansett.»

– Det du ikke sorterer blir i alle fall ikke resirkulert, påpeker han.

Han oppfordrer også alle som skal på ferie til middelhavslandene til å undersøke hvilke rutiner de har for resirkulering på reisemålet. Jo oftere norske og lokale turoperatører får spørsmål om dette, jo mer oppmerksomme blir de på problemstillingen, sier han.

Her havner plasten

Ifølge rapporten havner 0,57 millioner tonn plast i Middelhavet hvert år.

– Vi vet at bare én prosent av plasten som havner i havet på verdensbasis flyter på overflaten. Fem prosent havner på strendene, mens opptil 94 prosent ender på havbunnen. Stadig oftere ser man at hvaler som skylles i land på strendene har store mengder plast i magen. Dette er for eksempel spermhvaler som jakter mat i havdypet. De spiser hovedsakelig blekksprut, og på dypet bruker de ekkolokalisering for å finne maten. Der ser de nå ikke forskjell på plast og blekksprut, forklarer marinbiologen.

Mange av spermhvalene som har skylt i land på Middelhavs-strendene har hatt store plastduker fra landbruket i magen. Men alle typer plast er funnet i hvalmagene, fra kleshengere til avkappede ledninger.

– Plasten som havner i havet brytes ikke ned, men brytes opp i mindre og mindre biter. Det påvirker alt liv, fra de minste mikroskopiske plankton til de største hvalene, sier Myhre.

Sårbart Middelhav

– Små partikler havner lettere i næringskjeden. De spises av småfisk, som igjen spises av større fisk. Plast råtner ikke, det blir bare til mindre og mindre partikler som forblir i havet, sier forsker ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen, Christoph Noever.

Men han påpeker at problemet med plast i havet er enda større enn at fisk og sjøfugl spiser det. Dyr setter seg også fast i plastavfall og dør. Forsøplede strender er også et problem blant annet for havskilpadder som kommer opp på sanden for å legge egg.

– Middelhavet er spesielt sårbart for plastforsøpling fordi det er så lukket. Plasten akkumulerer her, sier han.

Selv om forskeren synes det høres mye ut at turistene bidrar til så mye som en tredjedels økning av plastforsøplingen om sommeren, sier han det er all grunn til at hver og en av oss gjør hva vi kan for å begrense mengden plast i havet, spesielt når vi er på ferie i land hvor avfallshåndteringen ofte er dårligere en hjemme i Norge.

EU på banen

EU-parlamentet har nylig vedtatt å fase ut engangartikler i plast som sugerør, bestikk, tallerkener, ballongpinner, bomullspinner og rørepinner, og forby det helt innen 2021.

Norge vil være i forkant av dette, og i mai sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at Norge ønsker å forby dette allerede neste år.

Dyrt avfall

Den nye WWF-rapporten har også beregnet hva plastavfallet i Middelhavet koster for landene i regionen. Regningen kommer på minst 641 millioner euro i året. Ifølge rapporten fordeler det seg slik:

  • 268 millioner euro knyttet til turismen: Lokale myndigheter må håndtere en store mengde tilleggsavfall på grunn av alle turistene. Ikke alle klarer å ta seg av dette i tillegg til det vanlige avfallet, og da må turistindustrien selv gjøre opprydningstiltak.
  • 235 millioner euro er knyttet til transport på havet: Båter må repareres fordi de har kollidert med større plastobjekter, fått plast i propellen eller i vanninntaket til kjølesystem for motor eller avløp.
  • 138 millioner euro er knyttet til fiskerisektoren: Fiskebåtene møter de samme utfordringene som transportbåtene på havet. I tillegg setter de fast fiskeredskaper i plast.