FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Helt konge: Delikatesseinvasjon trekker turister

Av Dag Fonbæk 05.04.07 10:25

Del saken på:

- Vi spiser kongekrabbe til og med på julaften, sier Christina Falkengård (64) og løfter til værs et prakteksemplar av den kravlende skrekkdelikatessen.

- også landkrabber

MEHAMN (VG) Tre timer senere kunne hun innta rykende fersk russerkrabbe, så mør og smakfull at tilbehør som majones og vårløk med fordel kunne unnværes.

«Mmmmm» lyder summingen rundt bordet.

LES OGSÅ:
Her kan du fiske kongekrabber

Saks til å klippe opp klørne er nesten overflødig. Krabbekjøttet formelig sklir ut på tallerkenen idet vi knekker av leddene.

Dermed har den svenske kongekrabbeentusiasten fått mer enn oppfylt sitt største ønske under Finnmarksturen - å trekke opp av havet sin egen sjømatfavoritt. Det har hun nærmest fått et lidenskapelig forhold til etter deres første møte i Bugøynes, et annet av Finnmarks kongekrabbesentra.

Har du en spesiell reiseopplevelse? SKRIV EN BLOGG!

Vi ble med Christina og et knippe andre svenske og danske fiskeentusiaster ut fra Mehamn Brygge og Rorbuer - helt på «toppen» av Norge, der Nordkyn-halvøya stuper ut i polarhavet.
Fra det splitter nye rorbuanlegget driver Vidar Karlstad og gutta i Nordic Safari med bl.a. kamschatkakrabbefiske fra den gamle skreiskuta «Odd Tore».

20 min. fra Mehamn

Vidar & co. vet hvor russerkrabben er å finne. De har på forhånd satt ut teiner, ikke mer enn 20 minutters putretur utenfor brygga i Mehamn, fastlans-Norges nordligste Hurtigrutehavn.

Spenningen er likevel til å ta og føle på idet det varmedress-kledde turistfølget kappes om den beste foto- og utsynsplassen på dekk når teinene skal heises om bord.

Vidar vet nok svaret, men later likevel til å være like spent som oss på om de brune krabbekjempene har gått i fella.

Har du et favorittreisemål? LAG DIN EGEN LISTE

Mer enn krabbebestanden, er nok været og de lumske vindene som herjer Finnmarkskysten, en større trussel for krabbefiskeopplevelsen. Selv måtte vi oppgi et lignende krabbetokt ut fra Vardø for to år siden.
Men ute i Mehamnfjorden ble det «napp»:

Snøscootersafari

- Yeahh, istemmer dekksfolket idet den første av de to svære teinene blir vippet over rekka - hver inneholdende drøyt ti prakteksemplarer, klare for oppkok. «Småkrabbene» og hunnene havner tilbake i sjøen, og får en ny sjanse til å vandre vestover mot Lofoten ...

Ved siden av snøscootersafari og hundekjøring seiler kongekrabbefisket opp som den store «turistgreia» i Finnmark vinterstid.

Trenger du reisetips? KLIKK HER

Også Hurtigruten tilbyr nå krabbefiske som utflukt for sine passasjerer i samarbeid med blant annet Vidar Karlstad & co. i Mehamn.

Og sant å si er det temmelig spektakulært å få delta i høstingen av denne lekkerbiskenen, som går for 300 kroner kiloet i fiskebutikkene i hovedstaden.

Myndighetene har besluttet å beskatte gigantkrabben forsiktig. Dermed blir den å betrakte som en eksklusiv eksportartikkel fra det høye nord.

Etter å ha målt, veid og fremfor alt holdt den sprikende kongekrabben opp til ære for fotografen, er det tid for å sette kursen mot havn og grytene. På vei inn gjør skipper Vidar en stopp der flaksende måker indikerer at lodda står stinn.

Det er atter et tegn på at den nylig ankomne skreien er nær. Utenfor Mehamns skal det være tatt skrei på 30 kilo, skrytes det. Så vi hiver stengene uti på styrbord side med skredrømmen i sikte.

Her finner du mange oppskrifter på krabbe

20 minutter senere er det bare å innse at utkommet ble heller dårlig, rent bortsett fra et ørlite innhugg i loddebestanden.

Kokken venter

Men bomfisket er raskt glemt når «Odd Tore» klapper til kai der kokken Kolbjørn «Kolle» Kristoffersen venter på krabbefangsten.
Kokekjelen står allerede over, og «Kolle» lover krabbegilde innen en times tid.
Og hvilket gilde:

Til øredøvende jubel entrer «Kolle» langbordet med favnen full av lyserøde, kjøttfulle, rykende ferske krabbeklør - noen kokt i salsasaus, resten naturell.

Gresk-amerikanske Konstantino får knapt fram et ord.
Han glemmer helt å ta bilder, blir bare mer og mer salig i blikket etter hvert som krabbekjøttet og hvitvinen glir ned, i farlig retning mot akutt forspisning.

Litt absurd er det å tenke på at denne delikatessen angivelig står i fare for å invadere oss.

La den bare komme, sier vi. Der og da.