FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

I ballong over Namibias ørken

Av Gjermund Glesnes14.11.10 18:45

Del saken på:

SOSSUSVLEI (VG) Å leve er å sveve, i hvert fall i en lydløs ballong over rød ørkensand i Namibia.

Verdens vakreste ballong-tur?

- Se der. Der er én-to-tre-fire, fem struts.

Ballongfører Paul Decray peker mot vest og der, langt under kurven, beveger fem runde knappenålshoder seg over marken. Her oppe fra er de bare brune flekker, men strutsene avslører seg på skyggene: De begynner mange meter bortenfor dyrene på grunn av de lange beina.

Vår egen skygge er flere kilometer borte.

BILDESPESIAL: Se de fantastiske ballong-bildene fra Namibia her!

Vi er 400 meter over den namibiske ørkenen. Det er like etter soloppgang, luften er fortsatt kjølig, og i morgenlyset ser gresstustene ut som sandkulene som strandkrabber graver opp. Et par flomelver tegner gylne furer, noen hjulspor skjærer snorrette streker i bakken. Ellers er sletten skyggeløs.

HAR DU ET REISETIPS FRA NAMIBIA? Legg det inn her!

Paul presser inn hendelen under en av gassflaskene. En gul flamme stikker opp i ballongen. Eimen av gass kiler neseborene og det varmer i luggen.

Ni mil med sanddyner

Vi stiger langsomt høyere. Vest for oss reiser Namibørkenen seg fra steppen: 90 kilometer med bølgende dyner, gresskarfargede på siden som vender mot morgenlyset, svarte på baksiden. Bakenfor dynene ligger havet.

Før europeerne kom, krysset namibierne sandbarrieren til fots. Først gikk mannen med ti strutseegg fylt av vann. Halvveis gjennom dynehavet grov ham dem ned i sanden. Så gikk han tilbake og hentet familien. De drakk halvparten av vannet på vei ut, jaktet sel og samlet salt langs kysten, og på vei tilbake gravde de frem og tømte resten av eggene.

Hvis varmen ble for stekende, gravde de seg selv ned i sanden og pustet gjennom nesa.

Det er dynehavet som gjør området rundt Sossusvlei spesielt, men dit går ikke ferden i dag.

- Jeg kan gå opp eller ned. Vinden bestemmer hvor vi drar, fortalte Paul allerede da vi lettet.

Det gjør ingenting. Vi svever i en ballong og hele verden er stillhet. Bare gassflaskene hveser av og til.

Tidlig start

Vi har alle blitt hentet i svart nattemørke, og ristet våkne på grusveiene mens en stålblå gryning gradvis har tatt over himmelhvelvingen.

Vi har sett vifter blåse varmluft til duken strakk søvnig på seg. Deretter har gassbrennerne tatt over. Som ildsprutende drager har de stukket flammetunger inn i gapene til to ballonger.

Så har vi lettet. Først den andre ballongen, så vår. Nå flyr vi. I en kurv med 16 mennesker, under en lomme av varm luft.
Solen begynner å ta mens vi driver over en fjellrygg. På skyggesiden er luften kaldere, vi synker nesten til bakkehøyde før Paul igjen får oss til å stige.

Høyt der oppe slipper Paul en gresstust ned fra kurven. Den daler og daler som en miniatyrfallskjerm. Tusten blir til en sommerfugl, en møll, så et støvkorn før den blir borte blant støvet.

Vi ser springbukker og oryxer springe nede på sletten.

Presisjon

Så går vi langsomt ned for landing. Da vi nesten subber bakken, springer to hjelpemannskap til og tar tak i kurven for å bremse oss.

Til slutt lander vi. Paul har buksert kurven oppå en tilhenger. Klaringen er fem centimeter på hver side.

- Kurven veier 450 kilo. Det er bedre på denne måten, sier han.

Hatten, det brunbarkede ansiktet, rynkene - han ser ut som Crocodile Dundee. Men Paul Decray er ikke som Paul Hogan. Vår Paul er best på luftige svev og myke landinger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Imponerende egentlig, av en mann som inntil for ti år siden jobbet som agronom og ikke hadde ballongsertifikat.

Drømmen oppfylt

Rosetta Rosenfeld fra Chicago er helt fra seg. Ordet er himmelfallen, men det er nettopp det hun ikke er. I stedet er vi satt ned like skånsomt som om vi var en kurv med egg.

- Jeg har fløyet ballong to ganger tidligere: I Tyrkia og Colorado. Da ble vi slept over bakken i kilometervis. Og her ... Dette var gain with no pain, smiler hun.

Judie Baker fra Florida er ikke mindre henrykt.

- Å fly ballong over Afrika var nummer én på min liste over ting å gjøre. Og det var outstanding, så fredelig, sier hun.

LES OGSÅ:
Se Oslo fra ballong

Champagnefrokost

Nå er det tid for frokost. Med jeeper kjøres vi til en oppdekket buffét midt i grusørkenen.

Men før maten er det tid for champagne. Den åpnes med sabel av de to flygerne.

Den andre, Eric Hesemans, er sjefen i selskapet Namib Sky Balloon Safaris. Han er tredje generasjons kongoleser med aner i Belgia, men flyttet til Rwanda for å gjøre ballonghobbyen til levebrød.

Han kom til et Rwanda i borgerkrig. Dermed ble det Namibia og Sossusvlei, der han startet flyvninger og en leirplass med seks senger i 1991.

De første to årene hadde han ti prosent belegg på sengene. Men Eric ga ikke opp. Nå er Sossusvlei Namibias fremste turistmål, med rundt ti store leirer der det kan være lurt å bestille rom på forhånd.

FRISTER AFRIKA? DISSE ARTIKLENE KAN VÆRE NYTTIGE:
Slik planlegger du en reise til Afrika | Afrikas beste reisemål | Lag din egen drømmesafari | Slik jobber du som frivillig | Hold deg unna disse flyselskapene

Tur/retur med vinden

Eric forklarer hvordan han kan fly over sandbeltet og likevel komme tilbake til grusørkenen og jeepene: Én vind høyt oppe driver utover, luften nærmere dynene tar luftturistene hjem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- I løpet av 20 år har jeg blitt fast i dynene én gang. Da brukte vi to dager på å få ut ballongen, forteller han.

Denne gangen ble Kalahari-sanden fra postkortene kun et bakteppe, men ingen klager. Vi har et langbord fylt av oster, skinke, egg, syltetøy, frukt og sebrakjøtt, og stetteglass med champagne.

Alle smiler. Spesielt Rosetta Rosenfeld, for hun har en pønsjlinje.

- Her sitter jeg midt i inkjevetta. Og det er hvite duker, champagne og ordentlig bestikk. Det eneste som mangler, er skikkelige tøyservietter.

Bli tilhenger av VG Reise på Facebook!