TUNISIA: Her kan turister være beduin for en dag. Foto:Terje Bringedal,VG

Kameltur og ørkenliv i Sahara: Beduin for én dag

TUNISIA (VG) Et par mil inn i Sahara ligger beduinleiren. Tre kameler vugger innover det bølgende landskapet med to nordmenn og en lokal kameldriver. Til natten skal vi sove i ørkenen.

Vi rir mellom lysebrune sanddyner. Vinden øker på, så den støvfine sanden fyker over fonnene som snøen på Hardangervidda.

Før vi steg om bord i ørkenens svar på Toyota Corolla surret kyndige beduiner skjerf rundt hodene våre, på samme måte som beduinene har brukt skjerf rundt hodet i århundrer. Det beskytter mot sol og sand.

Toyota Corolla? Kamelene er ikke luksuriøse. Men de er funksjonelle. Kan gå 20 mil om dagen, i 15 dager uten å fylle drivstoff. Og hver kan frakte 300 kilo bagasje.

Men kameler er mer kjent som ørkenens skip. Det er ikke bare fordi de gjør samme nytte i ørkenen, som skipene gjør på havet.

Her vi sitter som passasjerer bak hver vår pukkel, gynger vi kjapt fra side til side som i en liten båt, fordi kamelene flytter begge høyrebena og begge venstrebena samtidig.

Vi klatret opp på de enorme dyrene i landsbyen Zaafrane utenfor Douz. Målet er leiren Mehari Zafraane, der turister som oss kan late som vi er beduiner.

Porten til Sahara

Dette området er porten til Sahara. Sivilisasjonens endestasjon. Her begynner verdens største ørken, som brer seg gjennom 11 nordafrikanske land.

ØRKENSKIP: Kamelene har gjort samme nytte i ørkenen, som skipene på havet. Før var de uunnværlige for varetransporten. Nå er de viktige for turismen. Foto: Terje Bringedal

Men beduinlivet er ikke helt som før. Kamelen kan gå i dagevis uten mat og vann i ørkenen. Men eierne vet av erfaring at nordeuropeiske turister i ørkenen kan være like hjelpeløse som afrikanere på høyfjellet.

Etter en time er det slutt. Da dukker en jeep opp bak sanddynene, og vi får beskjed om at vi må kjøre de siste kilometerne til leiren, fordi vinden øker på. Det er for vår egen sikkerhet.

Det er først når vi kommer inn i jeepen, vi merker sanden som er overalt. I øynene, nesen, ørene, håret, i hver pore av huden.

Men det kan vi leve med. For i beduinleiren kan vi ta en dusj! Midt i ørkenen.

I Mehari Zafraane camp blir vi ønsket velkommen av en høy mann i blå kappe og blått skjerf rundt hodet. Vi ser bare øynene, men de smiler når han presenterer seg som Mohammed.

Kvinner for seg

Han viser oss teltet vi skal bo i om natten, og bretter til side duken som dekker inngangen.

LEIREN: Porten inn til det moderne og behagelige beduinlivet. Foto: Terje Bringedal

På beduinvis er det delt i to av en vegg på midten. I beduinenes telt er den ene siden for kvinner, og den andre siden for menn. Fotografen og jeg inntar hver vår halvdel.

Men beduinlivet er ikke som før. I teltet er det ordentlige senger, redd opp med laken og flere lag tykke ulltepper, og det er satt fram en kurv til hver av oss med håndklær og kluter.

I taket henger en lyspære. Riktig nok slår de ikke på strømmen før til kvelden, men det blir lys når vi senere skal finne sengene i nattemørket.

Kalde netter

Før dagen er slutt rekker vi å klatre opp på høyden ved siden av leiren for å se solnedgangen over ørkenen. Må innrømme at jeg ble litt skuffet, etter å ha lest maleriske reisereportasjer om fantastiske ørkenhimler og sol som farger sanden rød.

På vår kveld i Sahara forsvant solen bak en mørk sky, før den brått sa god natt.

SOVETELT: Teltene har senger med myke madrasser, matter og sand på gulvet, og etter hvert en god del sand i sengene også. Foto: Terje Bringedal

Med mørket blir det merkbart kaldere i ørkenen. Temperaturen synker raskt, og kan gå helt ned i null. Vi henter fram flere klær fra bagasjen, og konstaterer at det ikke tar mer enn et par minutter før også de nye klærne er dekket av et fint lag med sand. Det er sand overalt.

Å gni hendene mot ansiktshuden kjennes som peeling. Det fine sandstøvet knaser i munnen. Snart skal vi skylle det vekk med tunisisk vin.

Selv om vi er de eneste gjestene i leiren før sesongen er ordentlig i gang, vartes vi opp med tradisjonell tunisisk mat og drikke, av beduiner kledd i samme blå klær som Mohammed.

Beduiner har tradisjon for å være gjestfrie. En ørkenvandrer kan alltid regne med å få husly og mat hos en beduinfamilie. Men man kan ikke bli der i det uendelige. Beduinsk tradisjon begrenser forpliktelsen til maksimum tre dager.

Et stille sted

Etter middagen dukker Mohammed opp igjen. Nå må vi se på stjernene, sier han. Himmelen er bare delvis dekket av skyer, og vi kan skimte noen stjerner bak.

VARMER: Bålet av palmeblader varmer godt. Når mørket senker seg, faller temperaturen raskt i ørkenen. Foto: Terje Bringedal

Så følger han oss ut av leiren, over en åskam, og graver en grop i sanden. I den legger han tørre palmegrener, som snart brenner godt.

Det er stille i ørkenen. Alle lyder dempes, også knitringen fra de brennende palmegrenene. Det gjør at det føles naturlig å også snakke med lav stemme.

Mohammed forteller at han egentlig er fra byen Sfax, og bare jobber som beduin. En beduin som gir turistene en god opplevelse i ørkenen.

Før vi tar kvelden i beduinteltet går jeg innom badet for å pusse tenner. I det jeg slår på lyset, letter 25 svaler fra kanten over speilet, og flakser forvirret rundt i rommet, til jeg slukker og går igjen. Nå skal fuglene få være i fred til i morgen tidlig.

Natten i Sahara er uten en lyd. Ingen sirisser. Ikke noe fuglekvitter. Men plutselig blir vi vekket av regn som dundrer mot teltduken og trenger seg igjennom taket. Jeg blir våt i ansiktet, og kryper lenger ned under lakenet og tre lag med tykke tepper.

«Sahara i halsen»

Neste morgen har uttrykket «Sahara i halsen» fått en ny og helt bokstavelig betydning. Det kjennes som om det fine sandstøvet har lagt seg som et tynt lag i munn og svelg.

Når sollyset begynner å trenge igjennom sprekkene i teltduken ser jeg at også sengen er full av sand. At jeg ikke har kjent det i løpet av natten, sier sitt om hvor finkornet og myk denne sanden er.

VAKKER MORGEN: Soloppgangen farger ørkenlandskapet blårosa. Foto: Terje Bringedal

Håndklærne som var lagt fram til oss i teltet er også dekket av den myke sanden. Etter morgendusjen blir det peeling en gang til.

Etter frokost blir vi hentet i en jeep. Så kjører vi ørkenrally over veier som har blitt vasket bort i nattens regn, tilbake til Zaafrane, og videre til Douz.

Der er byen er ferd med å våkne, og barna er på vei til skolen. Både gutter og jenter er kledd i moderne jeans.

Jentene har blå skoleuniformsvester over de jeansene, mens guttene har hettegensere eller tøffe jakker. Beduinlivet er ikke helt som før.

Ørkentips

Ut på ørkentur: Det finnes mange arrangører, og mange ulike turmuligheter, fra en time til en uke, eller to uker. Få av de lokale arrangørene er på Internett: men disse to har franske nettsider:

* Les Amis du Sahara:! www.lesamisdusahara.com

* Douz Voyages: www.chez.com/douzvoyages

* Engelsk nettside med mye informasjon om ørkenturer i Tunisia: www.gonomad.com/destinations/0009/exp_tunisia.html

* Den enkleste måten å komme seg ut i ørkenen på, er å bli med på en organisert tur i regi av charterselskapet. Alle de norske selskapene arrangerer todagersturer fra turistbyene i nord, der en times kameltur i Sahara inngår i et rikholdig program.

* DeTur flyr fra Oslo til Monastir hele året, og fra Ålesund og Trondheim vår og høst.

* Apollo flyr fra Oslo til Monastir i perioden 10/5 - 11/10, og til Djerba i perioden 24/5-9/11. Ving og Star Tour flyr fra Oslo til Monastir fra 23/6 til 4/8.

* Det tunisiske nasjonale turistkontoret: www.tourismtunisia.com

Beduinleir i ørkenen: Vi bodde i leiren Mehari Zafraane som er lettest tilgjengelig fra landsbyen Zaafrane. Det tar ca. to timer å ri dit på kamel, og det koster ca. 20 dinarer. Jeeptransport én vei koster 140 dinarer per bil.

* Overnatting koster 65 dinarer per person i dobbelttelt inkludert frokost, og 85 dinarer for fullpensjon.

På internett: www.goldenyasmin.com/mehari-zaafrane/en/index.htm

Viktig å vite om ørkenen:

* Temperaturen kan stige til over 50 grader midt på dagen, og synke ned til null om natten. Ha med solbriller, solkrem, leppekrem, halspastiller, klær som beskytter mot solen om dagen, og eventuelt varme klær til natten.

* Ta med et stort skjerf for å beskytte mot sol og sand.

* Sandstorm i ørkenen kan være like farlig som snøstorm på fjellet. Begi deg aldri ut i ørkenen alene, hverken på kamel eller leiejeep. Det sikreste er å være ifølge med en anerkjent turoperatør.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder