FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Derfor bør du tenke deg om før du geo-tagger steder i sosiale medier

Av Iben Kalberg Av Melina Pambou Sundfør 04.09.19 16:54

Del saken på:

Tagger du stedet du besøker når du legger ut feriebildene dine på Instagram? Det kan få konsekvenser du kanskje ikke har tenkt på.

VG Reise har tidligere skrevet om appene du burde laste ned til ferieturen. Der nevnte vi Instagram som et verktøy for å navigere seg frem til spennende steder og restauranter.

Mange bruker såkalt geo-tagging i sosiale medier, enten det er en restaurant, gå-rute, et utsiktspunkt eller en strand, for å vise hvor man er. Instagram er en inspirasjonskilde for mange, ikke minst når man skal velge seg neste reisemål.

Men ikke alle er like glade for de ekstra turistene som kommer som en følge av dette. Enkelte steder har geo-taggingen blitt en så stor utfordring at turistene blir bedt om å slutte med det.

New York Times er blant mediene som har omtalt flere steder i USA hvor lokale turistforeninger har gått hardt mot geo-tagging som de mener truer skjøre økosystemer og ville dyr. Det som før gjerne var steder hvor få ferdes, valfarter nå folk til for å finne stedet de har sett i sosiale medier. Avisen nevner blant annet Grand Tetons nasjonalpark, hvor det lokale turiststyret gir geo-taggende influencere skylden for en sterk økning i antall besøkende.

Horseshoe Bend i Arizona har gått fra å være en lokal hemmelighet til å bli en viral turistdestinasjon mye takket være Instagram. Vox skriver at slike områder som blir populært etter å ha blitt geo-tagget, krever omfattende tiltak for å beskytte både besøkende og miljøet.

Marianne Evju og Odd Inge Vistad, seniorforskere hos Norsk institutt for naturforskning, mener at geotagging alene ikke fører til overturisme, men at det kan være en viktig med-driver.

– Undersøkelser viser at folk ofte blir klar over attraktive områder gjennom venner og bekjente, forklarer de og legger til:

– Opplevelse av trengsel og at stedet blir for «urbant» kan medføre at de besøkende søker seg til nye områder som har de kvalitetene de etterspør, for eksempel å være alene, stillhet og uberørthet. Nye besøksmønstre kan dermed gi økt belastning på nye sårbare områder.

Må tilrettelegges

Gudrun Helgadottir, professor, forsker og underviser hos Universitetet i Sørøst-Norge, forteller at forvaltere ofte ikke er klar over at steder blir geo-tagget.

– Geo-tagging skjer ofte uten at de som forvalter stedet vet om det. Dermed kan de ikke ta nødvendig grep for enten å gjøre stedet i stand til å ta imot besøkende, eller sikre at stedet ikke blir besøkt, sier hun.

Helgadottir forteller videre om eksempler på hva som må tilrettelegges.

– Man må tilrettelegge for at kjøretøy kan stoppe på et utsiktssted uten å skape fare for annen trafikk, grep mot forsøpling og nedtråkking, ekstra vakthold med husdyr og verne om innbyggeres privatliv.

Øker ferdselen

Miljødirektoratet mener også at sosiale medier påvirker reiselivet, men kan likevel ikke si noe om sammenhengen mellom geo-tagging og ødeleggelse av naturområder.

– Det at sosiale medier fungerer som markedsføring, og påvirker reiselivet, er åpenbart. Miljødirektoratet har likevel ingen spesifikk kunnskap som sier noe om sammenhengen mellom geo-tagging og økt trykk på naturområdene. Vi kjenner heller ikke til at det er kartlagt og gjort undersøkelser som ser på denne sammenhengen, men vi er oppmerksom på at geo-tagging kan øke ferdsel i enkelte områder, forklarer Knut Fossum, seksjonsleder hos Miljødirektoratet.

– Svært mange verneområder er attraktive turmål, for friluftsliv og for reiselivet. I verneområder lages det besøksstrategier som ledd i å møte utfordringer knyttet til økt ferdsel. Et viktig element i disse er å kanalisere ferdsel til områder som tåler økt besøk sammenlignet med dagens omfang. Alle nasjonalparker skal ha en besøksstrategi innen 2020, avslutter Fossum.