FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Slik ble annerledeslandet Albania etter at turistene kom

Av Mona Langset07.06.19 15:51 | Oppdatert: 09.06.19 13:40

Del saken på:

Nå er det fem år siden de første skandinaviske charterturistene kom til Saranda. I løpet av disse årene har prisene økt og området blitt mer tilrettelagt for turister. Men Albania er fortsatt fullt av annerledeshet, gudegitt natur og lavere priser enn mesteparten av Europa.

ALBANIA (VG reise) Kanadiske Taylor Hunt (25) flyter på ryggen og kaster skygge på den lyse sanden halvannen meter under seg. Vannet er klart som i et svømmebasseng, men dette er saltvann i Ksamil, en 20 minutters taxitur sør for Saranda by.

Ksamil har en ting felles med Santorini i Hellas: Begge steder er så fotogene at en stor andel av postkortbildene og reklamebildene for landet tas akkurat her.

Albania har mer til felles med Hellas. Naturen er til forveksling lik. Når du befinner deg sør i Albania er også gateskilt skrevet på gresk i tillegg til albansk, fordi det er en stor greskspråklig minoritet i området.

Mange som har besøkt Albania sier at landet ligner på Hellas før turistene kom dit. Og det stemmer på mange måter. Men Hellas har aldri vært et hermetisk lukket og isolert land med kommunistisk ledelse. Det var Albania før murene i Europa begynte å slå sprekker, og landets egne innbyggere gjorde opprør i 1990.

Selv om nye og moderne hoteller nå bygges i rekordfart, og kommunistledernes gamle feriesteder bygges om til femstjernershoteller, er det fortsatt bebyggelse som vitner om tidligere kommunisttider.

Og tidligere diktator Enver Hoxhas hundretusenvis av bunkere over hele landet står fortsatt som synlige minner om hans paranoide frykt for invasjon fra Vesten.

– Nå er bunkerne faktisk fredet, forteller Artin Rrapai. 31-åringen fra Ksamil driver turistservice med hovedsakelig skandinaviske kunder i Saranda.

Noen av bunkerne han snakker om er tatt i bruk som for-lager eller ly for husdyr. Noen er malt i muntre farger, mens de fleste fortsatt er betonggrå med metertykke vegger, armert med jernplater.

– Offisielt er det 260.000 igjen. Men uoffisielt kan det være godt over 750.000, forteller Artin. Vi befinner oss like utenfor Saranda, i en åsside, omgitt av ville sommerblomster, fugler og en geiteflokk. Han anslår at det er rundt 50 bunkere bare her.

Når Artin tar med seg turister på dagstur til turistattraksjoner som Blue Eye, Gjirokaster eller Butrint, stopper han gjerne ved bunkerne.

– Dette er minner om et sort kapittel i Albanias historie. Men det er også en historie det er verdt å fortelle. Jeg ser verdien i å beholde bunkerne som turistattraksjoner, sier Artin Rrapai.

Tilrettelegger for turister

Albania har ikke så mange års erfaring med turister. Det er først nå utlendinger kan si at de skal til Albania på ferie uten at noen ser på dem med forundret blikk og lurer på hva i all verden de skal der.

De første skandinaviske charterturistene reiste fra Sverige til Saranda med Apollo i 2014. Året etter ble Saranda også et tilbud for norske gjester. Nå i 2019 er Saranda en nyhet for Ving i Norge og Sverige, og for TUI i Sverige.

Apollo utvidet sitt Albania-tilbud i fjor med direktefly til hovedstaden Tirana i nord, og hoteller ved Durres riviera. Men det er Saranda-området i sør som har kommet lengst i å tilpasse seg skandinaviske turister.

Nyvasket og fin

Det er 14 år siden VG reise var i Saranda første gang. I 2005 skrev vår reporter at byen er stygg, veiene hullete, og det er søppel overalt. Da jeg selv var i Saranda i 2012 var det ikke søppel overalt lenger, men de hadde en søppelutfordring. Slik er det ikke i dag. Nå fremstår Saranda som en nyvasket feriedestinasjon like striglet som en hvilken som helst gresk eller italiensk konkurrent.

På restaurantene langs strandpromenaden serveres det mye italiensk- og greskinspirert mat. Det går i pizza, pasta, moussaka og pastitsio. Men prisene er lavere enn i Italia og Hellas. Ennå. Du får en hovedrett for 35 til 70 kroner.

– Prisene har gått opp de siste årene, forteller Artin Rrapai. Det gjelder særlig på restauranter, hoteller og taxi.

Det bekrefter Marta Elisebeth Grødem (57) fra Stavanger, som kjøpte leilighet i Saranda for fem år siden.

– Men det er fremdeles rimelig for nordmenn å feriere her, sier hun, og gir noen eksempler: En espresso koster 6,50, filterkaffe åtte og cappuccino 12 kroner på kafé. En halvliter lokalt øl koster 24 kroner på restaurant, og seks til åtte kroner i butikken. Nylig betalte hun 105 kroner for en middag med grillet fersk fisk, grillede grønnsaker, pommes frites, et glass vin og vann.

Men selv om mye koster lite, er det ikke først og fremst prisnivået som gjør at hun liker seg i Albania. Det er albanerne.

– De er så hyggelige, så upolerte og ekte. Det er varmen de møter deg med, åpenheten, ærligheten og stoltheten over eget land. Jeg følte meg umiddelbart hjemme her, sier hun.

Jeg ble også slått av den gjennomførte hjerteligheten og viljen til å gjøre det beste for turistene som fant veien hit, da jeg besøkte Albania første gang i 2012. Noen ganger fikk det riktig nok litt underlige utfall. Som da fire mennesker bestilte lunsj samtidig, og ingen fikk maten på likt. Vi ble forklart at maten kom på bordet med en gang den var klar, selv om det også kunne bety at kjøtt og tilbehør kom hver for seg.

– Det kan du oppleve ennå. Det viser bare at den er laget akkurat nå, og ikke for to–tre dager siden, sier Artin Rrapai.

Skandinaviske stemmer

Mye har likevel skjedd i løpet av disse årene. Den mest hørbare forskjellen er alle samtalene på svensk og norsk ved restaurantbord og strender i Saranda.

På baren «No Name» liker ovenfor bystranden, henger et norsk og et svensk flagg ved siden av det albanske, polske og italienske.

– Det er av respekt for turistene, forklarer servitøren.

Albanerne er glade i sitt eget flagg. Den svarte tohodede ørnen på rød bunn vaier fra husfasader i byer og landsbyer, også når det ikke er offentlig flaggdag. Men selv om de skandinaviske turistene æres med flagg i Saranda, er de aller fleste menyene fortsatt bare skrevet på albansk og engelsk, og ikke norsk eller svensk. Den engelske menyen på baren No Name viser at mojito koster 40 kroner og margarita 48.

Saranda sentrum

Sentrum av turistbyen har ikke bare blitt renere siden sist. Det har kommet nye marmorfigurer mellom den offentlige stranden og promenaden.

Ved inngangen til restaurantene står det smilende kelnere som spør om du vil sitte ned hvis du stanser for å studere menyen. Men ingen maser på at du skal komme inn.

Med stor vekst av pengesterke turistene har det også kommet utenlandske tiggere til Saranda, slik det er i de fleste europeiske byer. Tiggere så jeg ikke sist jeg var her. Men da–som nå–møtte jeg albanere som i stedet for å tigge prøver å tjene noen slanter ved å tilby forbipasserende å sjekke hva ferielivet gjør med vekten. Å veie seg koster 20 lek–1,60 kroner.

På bystranden midt i sentrum møter vi Magnar Wermskog fra Bærum og Cecilie Gramstad (22) fra Oslo. Ennå er det så tidlig på sesongen at solsenger ikke er satt ut, så paret har brettet ut håndklærne på sanden. Den er mer grovkornet her enn i Ksamil. Slik som engelskspråklige kaller «pebble beach». Men paret har også tenkt å besøke de myke strendene i Ksamil mens de er her. Og den berømte kulpen «Blue Eye»

– Vi valgte Albania fordi det er billig, og hotell Brillant på grunn av frokostbuffeten. Det var bilde av frokosten på Apollos nettside, og den er virkelig like lekker som den så ut på bildet. Hotellet er suverent. Vi synes at vi får veldig mye ferie for pengene her, sier de.

Det blå øyet

En av de største turistattraksjonene i Saranda-området er «Blue Eye,» en kilde som springer opp i en lite innsjø inne i et tidligere forbudt område. Her vrimler det av mørkeblå sommerfugler mellom de frodige løvtrærne.

Kulpen som holder 10 grader hele året kan synes som om den stirrer på deg som et blått øye, når du ser den i riktig lys og vinkel.

Sist jeg var her var det bygninger helt nede ved elven. Nå er disse fjernet for å gjøre vannet mer tilgjengelig for publikum.

–Hele dette området skal bli lettere for publikum å bevege seg i. Men samtidig skal veien stenges for biler, slik at de må gå det siste stykket. På den måten blir ikke belastningen på området for stort, forklarer Artin Rrapai.

Blue Eye er en av de store utfluktsmålene for turister i Saranda. En annen er ruinene av byen Butrint, som ble bygget for mer enn 2000 år siden. Den står på UNESCOS verdensarvliste. Men minst like interessant som den historiske byen, er veien dit. Sist jeg var der, stoppet den plutselig, og vi måtte kjøre bilen inn på en gammel treferge som ble sveivet over en fjordarm.

Bedre veistandard

Siden sist er veien forbedret. Ikke med en bro, men med en ny ferge. Nå ser flåten større og mer solid ut, og er det plass til to store bobiler, pluss en motorsykkel.

– Sikkerheten er også forbedret. Kablene er forsterket, og det er satt inn en Mercedes dieselmotor som sikrer at flåten kommer seg over selv om elektrisiteten skulle bli, forteller Artin.

I 2012 skrev VG reise også om utfordringene med å kjøre bil på ville veier. Men det har skjedd mye siden da. Selv om det ikke har kommet noe ny bro akkurat her, har det kommet mye ny asfalt. Allerede i 2012 sa daværende samferdeslpolitiske talsmann for Frp, Bård Hoksrud, at Norge har mye å lære av Albania når det gjelder satsing på veibygging og infrastruktur.

Ifølge Artin har ikke bare veistandarden blitt bedre de siste årene. Det har også vært massive holdningskampanjer om trafikksikkerhet, og politiet har begynt å slå hardt ned på blant annet promillekjøring og manglende bruk av sikkerhetsbelte.

Gjirokaster

Et annet populært utfluktsmål fra Saranda er den gamle fjellandsbyen Gjirokaster. Der gjør de sin egen form for veiarbeid nå: Alle de mer enn 100 år gamle brosteinene tas nå opp legges på nytt, for å ta vare på de originale gatene.

Samtidig blir alle hustak som har blitt «modernisert» i den gamle landsbyen byttet ut med steintak som legges på gamlemåten. Gjirokaster står på UNESCOS verdensarvliste, og vedlikeholdes for å ta vare på den.

–Eventyrlig vakkert

Taylor og Andrew Hunt fra Canada som vi traff i Ksamil er på rundreise i Europa. De har valgt seg ut flere av de landene som er kjent for å ha lavest priser til sin store Europa-reise. Men etter å ha besøkt blant annet Tyrkia, Nord-Makedonia, Bulgaria, sier de at de ikke har fått like mye for pengene noe annet sted som i Albania.

– Her er det gode hoteller, god mat og eventyrlig vakkert, sier Taylor Hunt.

Her kan du bo

Hotel Epirus: Trestjerners lavprishotell like nord for strandpromenaden i Saranda. Dobbeltrom med frokost fra 474 kroner i juni. Også tilgjengelig gjennom Ving. Adresse: Rruga e Arbrit Koder, Saranda

Hotel Delfini: Firestjerners hotell med egen strand like sør for strandpromenaden i Saranda. Dobbeltrom med frokost fra 780 kroner i juni. Også tilgjengelig via Apollo Adresse: Rruga Butrinti L1

Santa Quaranta: Femstjernershotell med bassenger og egen strand, ti minutter å gå sør for sentrum. Dobbeltrom med frokost fra 1200 kroner i juni. Også tilgjengelig via Apollo. Adresse: Rruga Butrinti 9701

Her kan du spise

Alfa Pizza: Italiensk og sjømat ved strandpromenaden. Kjent for god pizza. Adresse: Rruga Butrinti.

Mama’s Kitchen: Middelhavsmat og lokal, litt sør for sentrum. God mat til en rimelig penge. Adresse: Rruga Butrinti

Centrali: Middelhavsmat, kjøtt- og sjømat. Finere restaurant og blant de dyreste i Saranda, men likevel rimeligere enn vi er vant til. Adresse: Shëtitorja Naim Frashëri

Reise til Saranda: Det enkleste er å fly til Korfu og ta båt over. Det tar en havtime med hurtigbåt og halvannen time med ferge. Reis på egen hånd med rutefly (Norwegian direkte) eller charter med Apollo og Ving.

Valuta: Offisiell valuta er Lek. 100 Lek er 8 norske kroner. De aller fleste butikker, restauranter, hoteller og gateselgere tar også euro. Det er ikke så vanlig med kortbetaling. Du kan ikke veksle Lek i Norge, men det finnes mange minibanker i Saranda. Du kan også veksle fra Euro til Lek på vekslingskontorer.