FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

På utkikk etter det ekte Santorini? Dropp stranden. Gå heller tur

Via Shivani Vora, The New York Times11.03.19 16:25 | Oppdatert: 15.03.19 13:45

    Del saken på:

    I det jeg beveger meg gjennom landsbyen Oia på Santorini i Hellas, noe andpusten etter å ha gått opp de bratte bakkene, slår det meg at få steder i verden kan måle seg med dette.

    Med sin majestetiske beliggenhet helt på toppen av en klippe er Oia et syn med sine skimrende hvite villaer, bygget inn i åssidene ned mot det glitrende Egeerhavet.

    Mange reisende tenker nok på Santorini som en stranddestinasjon, slik som Mykonos. De lokale har likevel lenge visst at øyas virkelige magi ligger i utsikten man har fra de bratte klippene. Og den aller beste måten å få sett dette på er ved å ta fatt på en av Santorinis mer enn 12 naturskjønne turstier, som varierer i lengde fra tre kilometer til 1,2 mil. Hotelleiere, turguider og lokale reiseselskaper fremmer stadig oftere ideen om å oppleve Santorini til fots.

    Markos Chaidemenos, den omgjengelige eieren av luksushotellet Canaves Oia, som også tilbyr gjestene turkart, var min uoffisielle guide på fotturen som varte i to – tre timer. Den starten ved Ammouidi-havnen ved foten av Oia, og fulgte en sti med 300 trappetrinn opp og inn i hjertet av landsbyen. Vi passerte kunstgallerier som lå på rekke og rad langs gjennomfartsåren, og gikk opp og ned kryssende, smale smug, hvor han stadig pekte ut lokaleide butikker og fiskerestauranter med sjøutsikt.

    Til sist stoppet vi ved kirkene med de blå kuplene, som så ofte er blitt fotografert, og jeg klarte heller ikke å dy meg fra å ta et bilde. «Turer som dette», sier Chaidemenos, «er selve essensen av hva Santorini handler om.»

    Ifølge ham var det få biler på øya helt frem til sent 50-tall, like etter at et jordskjelv i 1956 skapte massive ødeleggelser. «Før den tid kom Santorinianerne seg rundt til fots eller ved hjelp av et esel.»

    – Aressana Spa Hotel and Suits i byen Fira, oppfordrer også gjestene til å ta bena fatt, forteller hotellets medeier Evangelia Mendrinou, som er oppvokst på Santorini. Gjestene blir sendt av gårde med turkart, gratis vannflasker og tørkede fiken, som hotellet produserer selv, i tillegg til mobiltelefoner de kan bruke dersom de blir utslitte eller går seg bort.

    – Vi kjører ut og henter dem dersom det skjer, forteller Mendrinou.

    Hennes personlige favoritt er en tursti mellom Oia og Fira på i underkant av 1 mil, der man går langs øyas vulkankrater med utsikt over havet. Ifølge henne ville denne turen ta omtrent to timer. Selv om de bratte åssidene gjorde at det tok lengre tid enn som så, var det de postkort-lignende omgivelsene som virkelig fikk meg til å stoppe opp.

    Jeg hadde begynt turen helt i utkanten av Oia og fulgt en sti langs sjøen, forbi terrasserte, blomstrende hager og de pittoreske landsbyene Firostefani og Imerovigli. Jeg endte opp i Fira nesten fire timer senere.

    For reisende som ikke vil gå alene, eller ønsker å bevege seg litt utenfor allfarvei, er det mulig å leie en turguide.

    Det greske reiseselskapet TrueGreece, for eksempel, tilbyr private vandreturer fra halvdags til flere dager på Santorini.

    Det lille selskapet Santorini Walking Tours tilbyr også både gruppeturer og private utflukter. Eier og hovedguide Nikos Boutsinis forteller at ideen bak virksomheten hans ble født etter en ferietur til Santorini for noen år siden, der han oppdaget øyas utbredte nettverk av stier. «Jeg ble inspirert til å starte for meg selv mens jeg gikk på en av disse stiene», forteller han.

    Nettopp denne turen – som må sies å være en ganske utfordrende heldagsutflukt – er den Boutsinis valgte å ta meg med på. Vi møttes i landsbyen Pyrgos midt på øya, hvor han ville vise meg ruinene etter et Venetiansk slott fra 1400-tallet, fra den tiden da Venetianerne regjerte Santorini. Han pekte også på middelaldersk arkitektur i de omkringliggende smale gatene, som nærmest kunne minne om en labyrint.

    Deretter spaserte vi ut på landsbygda, gjennom mengder av frukttrær, langs åkrer fulle av bygg og hvite auberginer. Vi stoppet for å ta en pust i bakken ved en forlatt Bysantinsk kirke, før vi gikk i en time til for å nå galleriet og vinprodusenten Art Space Winery. Det ligger i en bygning fra 1800-tallet ved foten av fjellet Pyrgos.

    Der kunne jeg beundre malerier, skulpturer og andre lokale arbeider samtidig som jeg smakte på eieren Antonis N. Argyros tørre hvitviner og en søt Vinsanto-variant.

    Lunsjen inntok vi en time senere på Metaxi Mas, en fortausrestaurant i landsbyen Exo Gonia. Måltidet som besto av granateplesalat, pannestekt fetaost, og orzo med reker og blåskjell må sies å ha vært dagens høydepunkt for meg.

    Fra restauranten gikk turen oppover mot fjellet Profitis Ilias, og de voldsomme bakkene fikk pulsen min opp. Deretter gikk Bousinis og jeg på en sti som førte oss langs fjellryggen, der vi hadde 360 graders utsikt mot havet.

    Vi ankom landsbyen Kamari i solnedgangen, i det Santorini var badet i et fortryllende lys. Dette var den siste av mine tre dager med spaserturer rundt om på øya, og dersom jeg hadde hatt mer tid, ville jeg gjerne gått enda mer.

    © 2019 New York Times News Service