FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Gran Canarias «hemmelighet»: Den ville vestsiden.

Av Mona Langset09.02.14 17:15 | Oppdatert: 05.11.18 09:27

Del saken på:

GRAN CANARIA (VG) Puerto de Mogán er siste stopp for bussene med charterturister fra flyplassen. Der slutter motorveien. Videre nordvestover slynger veien seg langs stupbratte fjellsider innom landsbyer hvor du sjelden ser en turist.

Tenk deg Gran Canaria som en klokke der Puerto de Mogán ligger på syvtallet og Aegate er klokken ti. Øst for disse landsbyene - det vil si rundt mesteparten av øya - går det firefelts motorvei.

Vestsiden minner til tider mest om Trollstigen, og fremkommeligheten er for spesielt interesserte. Her slynger veien seg langs stupbratte fjellsider innom landsbyer hvor du sjelden ser en skandinavisk turist.

Annonsørinnhold

Men du kan treffe fiskeren fra Tasarte som kommer med dagens fangst til familierestauranten. Eller motorsyklistene fra Las Palmas som ikke kan tenke seg noe bedre enn å kjøre søndagstur på de svingete veiene. Eller den lokale ungdomsgjengen som nyter utsikten fra Mirador el Balcón, der bratte lavafjellsider styrter opp av havet.

Allerede i Puerto de Mogán befinner vi oss bortenfor masseturismen.

I gatene mellom de hvitmalte husene med blomstrende bouganvilla langs veggene, møter vi riktig nok også turister. Men ikke på langt nær så mange som i Puerto Rico, Playa del Inglés, Maspalomas og de andre hotellområdene på sydsiden av øya.

Dagstur i vest

- Vi skal kjøre vestsiden i dag og utforske den uoppdagete delen av øya, forteller nederlandske Michel Schipper når vi treffer henne med mann og barn i Puerto de Mogán om morgenen.

I likhet med oss starter de søndagen med frokost i Puerto de Mogán. Og i likhet med oss setter de seg senere i leiebilen og kjører nordover, opp i fjellet, i retning landsbyen som heter det samme som havnebyen, bare uten «Puerto» foran

På veien mot Mogán passerer vi klynger med pastellfargede og hvite hus. Og overdimensjonerte kaffekjeler, dampstrykejern, sinkbøtter og flere gammeldagse husholdningsgjenstander, to og tre meter høye.

De har blitt stående som pynt langs veien etter at de er brukt i den årlige Fiesta de San Antonio el Chico i Mogán. Festivalen i begynnelsen av juni er til ære for helgenen for lokale matprodukter.

En søvnig vintersøndag er det lite som minner om fiesta i Mogán. Det er stille i gatene og på kafeene. De eneste lydene kommer fra barna som spiller fotball på lekeplassen over parken.

Smoothie og museum

Vi kjører videre nordover og stanser et sted fjellet er tydelig grønnfarget av kopper og rødfarget av jern, nær Veneguera.

Her ligger restaurant Las Cañadas, hvor brødrene Daniel og Juan Luis Suarez Garcia serverer enkle lunsjretter, og sin spesialitet: smoothie laget av appelsin, papaya og banan.

Før vi bestiller tar vi en titt på vannskilpaddene og øglene i bur bak huset. Og besøker brødrenes lille museum hvor de har samlet ting fra tidligere tider på øya: Manuelle skrivemaskiner og kasseapparater, en telefonsentral, stuemøbler, radioer, symaskiner, en barberstol og litt av hvert.

Til Tasarte

Etter lunsj er det tid for en avstikker helt ned til sjøen. Vi velger den ved Tasarte, fordi denne er mulig å kjøre helt ned med vanlig bil uten firehjulstrekk. Ikke alle veiene ned til sjøen er det.

Avstikkeren er enda mer svingete enn hovedveien. Landskapet endrer seg raskt. Fra fjell i ulike brunnyanser, er vi nå på vei ned en grønn og frodig dal, Baranco de Tasarte.

I det veien flater ut på havnivå blir det slutt på asfalten, og etter en halv kilometer på steinvei, og litt angst for å punktere, parkerer vi ved siden av fem-seks andre biler helt nede ved Playa de Tasarte.

De første vi møter der er Guomar Garcia Hernándedez (13) og Bernabé Garcia Velásquez (45) fra Las Palmas som sitter på lavasteinene og ser ut over havet.

- Vi har reist hit fordi vi ville til sjøen, forteller 13-åringen.

- Men dere har jo strand i Las Palmas også. Og lenger sør er det finere strender med myk sand. Hvorfor akkurat hit?

- Fordi vi hadde hørt at det er fredelig her, sier hun.

Ved enden av lavasteinstranden i Playa de Tasarte ligger stedets eneste taverna i første etasje på et hvitt bolighus.

Ved bordene sitter en håndfull kanariske og et par tyske gjester.

På steinstranden nedenfor sitter Felix Gomauro Oliva Suarez (36), og lar solen tørke saltvannet på kroppen sin.

Svømmeføttene og dykkermasken ligger ved siden av. Han har akkurat hentet opp en blekksprut fra sjøen, og forteller at den skal serveres på tavernaen som foreldrene hans driver. Men ikke før om noen dager.

- Blekksprut må godgjøre seg noen dager før den kan spises. Fersk blekksprut har konsistens som viskelær. Den må mørnes først, forteller han.

Felix bor i etasjen over tavernaen. Det bor tre generasjoner i dette huset, og fire storfamilier til i Playa de Tasarte. De fleste lever av landbruk og fiske.

- Selv jobber jeg med båtene på havnen i Puerto Rico, så jeg kjører dit hver dag. Men jeg er også ute med båt her hver dag for å fiske til tavernaen. Hvis det blåser for mye til å gå ut med båten, dykker jeg etter blekksprut i stedet. Jeg finner dem rett utenfor her, fra én meters dyp, forteller han. Og legger til med et stort smil:

- Dette er mitt paradis på jord.

Playa de la Aldea

Etter Tasarte kjører vi igjen gjennom fjellandskap med brunsjatteringer før vi stanser i Playa de la Aldea ved havet.

I Playa de la Aldea er det ett og annet rom til leie, en hyggelig strandpromenade, og noen restauranter nede ved stranden.

I likhet med Playa de Tasarte, består Playa de la Aldea av lavastein. Stranden har hverken solsenger eller turister når vi er der. Men kanariene kommer til landsbyen på søndagstur.

- På hverdagene stopper en og annen utenlandsk turist med leiebil her, men i helgene finner øyas egen befolkning veien hit, forteller restaurantsjef Gerard på Restaurant Aquamarine.

Motorsykkeltur

Videre nordover fra Aldea følger veien kysten, og er om mulig enda mer svingete enn første del. Det er her vi treffer Jose Antonio Garcia og Jorge Toledo som har kjørt motorsykkel fra Las Palmas til Mirador el Balcón.

- Er det ikke vakkert her? Alle Kanariøyene har sin sjarm og sin særegenhet. Men dette området er noe av det jeg liker best. Dette er i alle fall den strekningen det er morsomst å kjøre motorsykkel, sier Jose.

Så svingete som veiene er her, langs så bratte og steinete fjellvegger, kunne veiene lett vært skummle for motorsyklister.

Men kanariske veimyndigheter har gjort en imponerende jobb med rassikring. Ikke bare i fjellveggene. Flere steder henger den solide stålnettingen som et beskyttende tak langt ut over veibanen. Og at det er nødvendig, er alle steinene som er fanget opp av nettingtaket et synlig bevis for.

Enda noen svinger lenger nord åpenbarer Aegate seg, først som en hvit lysende prikk i alt det brune, og når vi kommer nærmere ser vi at det hvite er lave hus med grønne eller blå vinduskarmer og dører.

Heller ikke her treffer vi mange charterturister. En del av utlendingene i byen er på gjennomreise, til eller fra Tenerife eller La Gomera med Fred Olsen-fergene som legger til i havnen.

Vi skal ikke nå noen ferge. Vi skal bare kjøre motorveien tilbake til sørsiden senere på kvelden. Derfor har vi god tid til å spise middag på en av restaurantene ved strandpromenaden, i det sola forsvinner vest i Atlanterhavet.

* Tidsbruk: Beregn en lang dag. Det tar omtrent tre timer med effektiv kjøring på svingete veier fra Puerto de Mogán til Aegate. En avstikker ned til sjøen tar gjerne en halv time å kjøre hver vei. Og du vil jo også stoppe flere ganger underveis. Motorveien fra Aegate til Puerto de Mogán tar litt over en time.

Leie bil: Skal du leie av et av de store, internasjonale selskapene koster det fra rundt 300 kroner dagen. Billigere hvis du leier for flere dager. Dette er en av flere nettsider hvor du kan søke etter beste tilbud: Rentalcars.com. Lokale firmaer er billigere. For eksempel CiCar, Cicar.es.

Leie MC: Moto & Bike holder til i Playa del Ingles og Puerto Rico. De har MCer i alle kategorier, fra 125 som koster fra 31 euro per dag, til 1200 kubikk som koster fra 106 euro per dag. Motoandbike.com.

Oppdatering November 2018:

På grunn av flere store steinskred og dyrt vedlikehold ble en liten del av kystveien mellom La Aldea og Agaete lagt i tunnell våren 2018. Turen til El Balcon blir nå en omvei, da denne delen er en blindvei fra La Aldea. Men det er fortsatt verdt å besøke.

Klikk deg frem til din drømmedestinasjon