FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Veien til paradisstranden på Gran Canaria

Av Mona Langset08.11.19 12:33 | Oppdatert: 11.11.19 15:21

Del saken på:

Dette er også Gran Canaria: En strand uten solsenger, selgere eller charterturister. Et sted omgitt av steile fjellvegger der den eneste lyden er bølgene som dasker mot melismyk lavasand.

GÜI-GÜI (VG REISE): Timene på den øde Güi-Güi-stranden er belønningen for å ha svettet opp til Degollada de Aguas Sabinas-passet 563 meter over havet, og ned igjen på den andre siden.

Turen er fem kilometer. Vanligvis virker ikke en fem kilometer så langt. Det er kortere enn strekningen fra Sognsvann til Ullevålseter, der Oslofolk går i flokk hver søndag. Men når du skal opp 500 høydemeter og ned igjen mens solen steker, krever det flere kalorier enn en søndagstur i marka. Ta med nok vann! Det er hverken drikkevannskilder eller noe å få kjøpt underveis.

Med katter på tur

Jeg hadde hørt snakk om denne «hemmelige» stranden på vestsiden av Gran Canaria og den spektakulære veien dit lenge. Men siden jeg også hadde blitt advart om at det ikke er mobildekning, og at man må komme seg tilbake før det blir mørkt fordi eneste mulighet er stien over fjellet, tenkte jeg det var tryggest ikke å ta turen alene. Derfor spurte jeg norske Teresa Utsetø om hun ville vise meg veien. Hun flyttet til Gran Canaria for ti år siden for å leve tettest mulig på de beste surfe- og kiteforholdene. Teresa hadde selvsagt vært på Güi-Güi før, og tok gjerne turen en gang til.

Men få dager i forveien hadde hun og kjæresten Omar Bermudez Alvarez funnet to forlatte kattunger som de hadde blitt fosterforeldre for. De små måtte ha mat hver annen eller tredje time, så de måtte også bli med på turen.

Godt skiltet

Det blir mange tåteflaskepauser underveis. Den første allerede i bilen på vei til landbyen Tasartico, der turen starter.

Etter noen få hus i Tasartico deler veien seg, og den som skal til Güi-güi må følge skiltene mot camping Villamar ved sjøen. 800 meter i den retning viser nye skilt at det er her stien starter, og at det er fem kilometer til stranden på motsatt side av fjellet.

Grusstien er lett å finne og følge. Siden vi starter tidlig om morgenen står solen så lavt at stien ligger i skygge den første timen. Men etter hvert som vi nærmer oss det høyeste punktet brenner den nådeløst. Tilsynelatende er kaktus den eneste vegetasjonen som trives i den brunsvidde jorden.

Jo høyere vi kommer, jo bedre blir utsikten, og jo større blir behovet for væskepåfyll. Mens kattene sover søtt i transportryggsekken med nettingvegger, tar vi hyppige vannpauser og nyter synet av Canada de Aguas Sabinas-dalen under oss og fjellene på den andre siden.

Etter halvannen time i motbakke når vi turens høyeste punkt og det blåglitrende Atlanterhavet åpenbarer seg. Men ennå er det 563 høydemeter nedstigning før vi kan kjenne det avkjølende vannet mot kroppen.

Stien snor seg i sikksakk ned den brune fjellsiden, før den følger en fjellhylle. Fortsatt er kaktus tilsynelatende den eneste planten som trives i solsteken.

Men lenger nede blir dalen frodigere. Omtrent en kilometer før sjøen har noen murt opp et lite vannreservoar, og rundt dette vokser hvite og rosa blomster villig. Stien forsvinner inn i en tunnel av kanarisk bambus, og når vi kommer ut på den andre siden ser vi tre steinhytter som nesten går i ett med omgivelsene.

Farens historie

Omar blir nesten andektig når vi passerer den første av dem. Han forteller at det var hans far som bygget denne hytta for snart 50 år siden. Faren bodde alene her en periode før Omar be født, og levde av det han kunne fange og dyrke i naturen. Hun som skulle bli hans kone, Omars mor, var en fotturist som forelsket seg i aleneboeren da hun var på tur til Güi-Güi. Da faren døde for fem år siden, ble asken spredd ut over havet her nede.

I dag har en privatperson kjøpt både denne og de andre tre enkle hyttene i området. Eieren forteller til VG reise at han låner dem bort gratis til folk han liker. Han vil ikke kontaktes for spørsmål om leie, og vil derfor ikke ha navnet sitt på trykk.

Vi går videre mot stranden. På toppen av den siste lille bakken stanser Teresa og Omar og ser utover bølgene som slår sakte inn mot den mørke lavasanden. Rett frem ligger fire mennesker og soler seg, og litt lenger bort har en gjeng med backpackere dekket opp til sen frokost.

Sov på stranden

Frokostgjengen – som består av unge voksne fra fire forskjellige land – forteller at de så en lapp med info om denne stranden på oppslagstavlen på hostellet i Las Palmas.

– Så bestemte vi oss bare for å leie bil og dra hit og overnatte, forteller Nathan Dolling fra Australia.

– Det var helt fantastisk. Stjernehimmelen her er noe av det vakreste jeg har sett, sier Clare Malone fra Oregon, USA.

De hadde med seg yogamatter som de la ut på sanden da de skulle sove.

– Jeg trodde vi kom til å være alene her, men det var vi ikke. Vi er fem, også var det en annen gruppe med like mange som oss, sier Marie Bauer fra Tyskland.

Hajan Bahushab fra Marokko var ikke overrasket. Hun har overnattet på denne stranden tre ganger tidligere, og aldri vært helt alene.

– Men de du treffer her er bare fine folk.

Litt bortenfor frokostgjengen har Mario Martín og Jesús Gázquez fra Madrid lagt seg nakne på hvert sitt håndkle. Visstnok er det vanlig at solen får slikke hele kroppen til turistene som finner veien hit.

For Teresa og Omar begynner det å bli tid for lunsj. De finner en plass ved rullesteinene i skyggen og setter frem medbrakt appelsinjuice, ferske rundstykker og frukt. Firfislene får også sitt. De forsvinner lykkelige mellom rullesteinene med bananskall og epleskrotter, mens kattungene får en ny runde med tåteflaske.

To Güi-Güi-strender

Etter lunsj prøver vi å gå til neste strand. For like bortenfor der vi befinner oss på Playa de Güi-Güi Grande, ligger Playa de Güi-Güi Chico bak en bratt odde. Men odden har så høye fjellvegger, og vannet er så brådypt at det bare er mulig å passere ved lavvann. Da er det til gjengjeld mulig å runde odden tørrskodd. Slik er det ikke når vi er der. Vi prøver, men må innse at vannet er for høyt, bølgene for store og strømmen for sterkt til at det er forsvarlig å fortsette.

Den som vil få med seg begge Güi-Güi-strendene må legge opp turen etter tidevannet. Det får bli på neste Gran Canaria-tur.

Få reiseinspirasjon ved å følge @vgreise på Instagram. Hvis du tagger bildet ditt med #vgreise er det mulig at vi reposter det.