BLI VED DIN LEST! Kokka sang bedre enn hun kokte. Kanskje sang hun fordi hun var lei seg over den dårlige maten? Foto: Terje Bringedal.

Opplev sangen som er forbudt i gatene i Portugal

LISBOA (VG) I ørene buldrer fado. Av og til skeier tonen helt ut av kroppen som synger den. Ikke alle fadister er artister.

Er du fado-masochist, er den lille fadosjappa med navn etter den galiciske (nordvest spanske) byen A Baiuca, stedet.

Bli med og diskuter Lisboa
Les også: Fado-restauranter verdt å besøke

Mannen som synger kom rett inn fra gaten i arbeidsklær og synger som om hjertet skulle briste.

Lidia Oliveira fruen til A Baiuca sier bare:

- Nærmere kommer du ikke det opprinnelige. Hun tenker på at det vi hører minner mest om det de kalte «fado vadio», eller «vandrefado», slik den ble sunget i gatene i riktig gamle dager. I dag er det forbudt.

NESTOR: Nuno de Aguiar har sunget fado i 50 år uten å nå stjernene. På en slik kveld haster han fra sted til sted og kan rekke ti fadohus før kvelden er omme ved midnatt. Foto: Terje Bringedal.

Alt på midten av 1800-tallet var fadistaene stort sett vel i hus. På gjestgiverier, kafeer og bordeller, sang de ut sin lengsel og smerte ved dagens slutt og inn i natten. Særlig var arbeiderstrøkene Alfama, Mouraria, Bairo Alto og Madragoa fadistaenes hjemmebane, slik A Baiuca i Alfama er det i dag.

Her kan du laste ned 80 reiseguider. GRATIS!

- Alle sangerne synger tre sanger, alltid tre, hvisker nestemann på vår liste, Sergio Frazao. Han skled ned på setet ovenfor oss, mens vår mann på gulvet kjempet mot siste visa.

Post mortem

Fra tidligere på dagen maner lillehjernen frem lydminner om Amalia Rodrigues' fado, selve dronningen, hun som gjorde fado internasjonalt kjent. Hun kan du dagstøtt høre fra veteranvognen som falbyr fado på CD i Rua do Carmo. Musikk som er bløt, melodiøst og melankolsk lengtende. Rett og slett til å grine av.

GODE MINNER: På veggen henger instrumenter og bilder fra tidligere fremføringer. Foto: Terje Bringedal.

Selv har Amalia vært død siden 1999. Da sørget Portugal offisielt i tre dager, og hun ble begravd på statens regning. Vår mann på gulvet tar liksom musikalsk strupetak på minnet om hennes sødme med sine rå, ru og ruskete sang, likevel fascinerer den voldsomme tolkningen. Den karen er avgjort ikke fra Hedmarken.

Har du video fra ferien? Del med andre og legg de inn på Snutter.no

Fado er intimt privat. Det er musikalsk sjelevrenging, et sug av nostalgi på en bølge av lengt, ispedd en solid dose melankoli og en dash tristesse. Som regel handler den om lengsel etter noen som er langt borte, tapt kjærlighet, mål som aldri ble nådd og andre av skjebnens lunefulle innfall, enkelte ganger med snev av humor, kanskje ironi, eller til og med politikk, men oftere av det nasjonale.

Derfor ble den også brukt i fascistenes propaganda, helt til diktator Salzars død i 1974. Da slapp fadoen fri - igjen.

Uenighet

Men fortsatt vil du kunne oppleve at portugisere distanserer seg fra fado, mens utenlandske turister flokker seg om den. Hverken dagens statsminister, Jose Socrates, eller for den saks skyld 1980-tallets statsminister, Mario Soares, var fan av musikkformen og ville neppe klatret opp smugene i Alfama for en natt med fado.

DYRT OG DÅRLIG: Skaql du høre fado på A Baiuca bør du ikke gå sulten. Bestill bare en caldo verde, portugisisk grønnsaksuppe, og en karaffel vin. Det blir dyrt nok likevel. Foto: Terje Bringedal.

Bill Clinton, Amerikas daværende president proklamerte derimot freidig at han ville fremme fadoen over hele verden, intet mindre, etter sitt første møte med musikkformen under et besøk i Portugal i 2000.

Ikke så rart kanskje at Bill, som hadde sans for lidenskapelig drama, også falt pladask for den musikalske varianten.

Fado kan som sagt være tåredryppende vakkert, men behøver ikke være det. Det er som en av vår tids fado fornyere, Misia, har sagt det:

«Fado skal være tett på livet og synges ut med en stemme med arr og tekstur.»

Med andre ord er fado for Maria Magdalena-ene, ikke for jomfru Maria-ene i verden. Og han som står på gulvet foran oss, hører så avgjort til Magdalena-gruppen, men av og til kunne man nok ønske at smerten hans hadde færre vers.

- Ikke noen stor stemme, kanskje, men han ER fado, han lever og puster den, sier fru Oliveira om den stakkars mannen som står der og gjør sitt beste.

Uansett. Prøv ikke å snakke med sidemannen, selv om du skulle mislike lydene i rommet. Da blir du raskt og kontant hysjet ned:

- Stillhet! Her synges fado. Man forventer respekt når noen legger skjebnen musikalsk til skue.

Uten mikrofon

På A Baiuca finnes ingen scene, ingen mikrofon, intet spotlight. Her er bare syv bord omkranset av hvite vegger med lysegrønne listverk.

Kjøkkenet ligger åpent på høyre side av fondveggen og musikerne sitter på venstre. På veggene henger memorabilia. Tegninger og fotografier fra tidligere tiders hyggestunder. Et og annet avisoppslag, noen postkort og et par svarte sjal som Portugals første store fadostjerne Maria Severa (første halvdel av 1800-tallet) gjorde nærmest til uunnværlig uniform for kvinner som sang fado, er spikret på veggen. Neste mann står trippende klar, han jobbet som juveler på flyplassen til daglig, og hans stemme er bløt og behagelig som fløyelen et perlekjede hviler i.

Etter ham er det kokka og hun synger bedre enn hun koker, viste det seg. På A Baiuca slipper den til som har noe musikalsk på hjerte - etter forhåndsavtale, stort sett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder