FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Maten fra gaten - matreise til Hanoi

Av Jostein Matre 25.03.12 15:46

Del saken på:

HANOI (VG Nett) Begrepet «gatekjøkken» får en noe annen betydning når du besøker Vietnams hovedstad.

Vi sitter så godt som inne i en frisørsalong og spiser grillet flesk. Takket være Tu!

Fem minutter tidligere:

Annonsørinnhold

Vi står ute på gaten, ikke langt fra Hanois gamleby, med matguiden Tu Cong Van (35). Han viser oss hvordan de to kvinnene steker flesket over grillkull. De sitter nærmest bare i en åpning i veggen. Grillosen velter over oss. Lukten får frem vannet i munnen.

Den tar bort oppmerksomheten fra bøtten med larver som står på fortauet til nabosjappa. Også dette mat, men en bøtte med larver er nok ikke helt vår kopp med te.

På andre siden av den smale gaten sitter en mann på huk og ribber en høne.

Det kakles fra flere høner i bur. De står for tur.

BILDESPESIAL: Se bilder fra Hanoi

Opplevelse

Det føles som om det blir lagd og servert mat overalt i Hanoi. Ifølge matguiden vår kan hvem som helst kan åpne spisested i Vietnams hovedstad.

Her er det ingen krav om lisenser eller serveringsløyver.

Det er trolig derfor vi stadig har sittet på små, røde og blå plastkrakker ute på fortauet i gamlebyen og spist. I løpet av tre dager i Hanoi har vi prøvd mye rart. Ikke alt har vi helt kontroll på hva faktisk var, men det meste har smakt greit. Likevel har vi ennå ikke fått den helt store matopplevelsen.

Skjønt, en opplevelse har det vært. Det å sitte på disse lave krakkene, mer eller mindre ute i gaten, mens mopedene - den uendelige rekken med tutende mopeder - ruller forbi bare centimetere fra tåspissene dine, samtidig som det skjer nye ting som fanger oppmerksomheten din hele tiden, uansett hvor du snur deg, dét er en opplevelse. En uvanlig fascinerende én.

Men det er likevel en annen opplevelse. Det var dette med selve MATopplevelsen vi etter hvert savnet.

Hvordan skal vi kunne finne selveste gullet i dette mylderet?

Ingen turister

Vi hadde forsøkt å søke litt rundt på nettet, men hjelpen kom via den gode, gamle jungeltelegrafen. To australske turister kunne fortelle om hvordan de i løpet av tre timer en ettermiddag hadde spist seg fra sans og samling. De hadde nemlig funnet en av Hanois få matguider. Mannen som vi nå kan kalle «vår venn Tu».

Artikkelen fortsetter under bildet.

GUIDE: Tu Cong Van (t.h.) har tatt oss med for å spise Bun Cha i samme lokalet som en frisør holder til. I tillegg til å guide turister driver Tu en matblogg, samt at han har skrevet matspalte for et lokalt magasin. Han har også vært daglig leder på en fasjonabel restaurant i byen. Foto: Gøran Bohlin

Vi ringte Tu. Han var ikke vond å be. Og slik havnet vi altså etter hvert midt i grillosen fra de to fleskestekende kvinnene.

- La oss gå inn på restauranten og smake flesket. Vi skal spise Bun Cha, sier vår venn. Han tar oss med inn en trang gang. Var det i det hele tatt en inngangsdør der? Vi går opp en smal trapp. Hvor i all verden tar han oss med? Vi går gjennom et lite kjøkken. Er vi ikke inne i noens hjem nå?

Vi kommer inn i et rom med noen få plastbord og plastkrakker. Selvsagt røde og blå. Restauranten - i den grad man kan kalle dette en restaurant - deler rommet med en frisør. Bare atskilt av en tynn glassvegg. En TV står på full guffe. Det er umulig for oss å forstå hva som skjer på skjermen.

- Her finner du ingen vestlige turister, smiler Tu.

LES OGSÅ: 10 ting å se og gjøre i Hanoi

Spiser alt

Han har rett. Selvsagt har han rett. Hvem i all verden ville funnet på å gå inn den smale gangen fra gaten? Ingen skilt sier at de finnes en restaurant her. Men det gjør det. Og de serverer det Tu mener er byens beste Bun Cha, som består av grillet flesk og nudler i en dippsaus.

Og den smaker fantastisk. Dette er matopplevelsen vi har manglet. Dette er gullet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

LAVE KRAKKER: Det er svært vanlig for innbyggerne i Hanoi å gå ut og spise. Det skjer ofte på slike steder som dette i gamlebyen, mer eller mindre midt i gaten. Foto: Gøran Bohlin

Tu Cong Van mener at selv om gamlebyen i Hanoi er et utrolig spennende sted, så er det i områdene rundt gamlebyen du finner den aller beste maten.

- Jeg spiser bare i gamlebyen når jeg har dårlig tid. Det er for turister, og maten er dårligere, forklarer han, før det bærer av sted til neste stopp.

I løpet av de neste tre-fire timene tusler vi rundt i byen og smaker vi på ni-ti middagsretter og desserter på ulike steder. Det er kyllingnuddelsuppe. Det er friterte rekekaker, med skal, hode, følehorn og alt («I Vietnam spiser vi alt på dyret. Vi kaster ingenting», forklarer Tu). Det er bananer i kokosmelk. Det er riskaker. Og det er enda mer gris og nudler. Det er lukter, farger og smaker. Akkompagnert av lydene fra byen.

Men først og fremst er det godt.

- Enkelt

Og ifølge vår nye venn, som hele veien forklarer oss hvordan de ulike rettene tilberedes, er flere av dem forholdsvis enkle for oss å lage selv.

- Særlig for deg, sier han, og peker på fotografen.

- Du ligner jo på han kokken fra England. Jamie Oliver, ler han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

GATEMAT: - Skal det være omelett? Mens vi satt og nøt en Bia Hoi, det svinebillige, lokale fatølet, i et gatekryss i gamlebyen kom denne damen og hennes bærbare omelettkjøkken forbi. Foto: Gøran Bohlin

En annen britisk kjendiskokk, Gordon Ramsay, er kanskje ikke like enig som Tu i at vietnamesiske mat er enkel å lage. I Ramsays TV-serie The Great Escape reiser han rundt i India og Sørøst-Asia, for å utfordre seg selv til å lage maten fra landene der like bra som lokalbefolkningen. Han konkluderte med følgende om Vietnam:

- Jeg trodde vietnamesisk mat skulle være litt som thaimat, men det er helt annerledes. Jeg tror vietnamesisk mat blir det aller vanskeligste å få til av alle landene jeg har besøkt, sa Ramsey.

Hund

Vi velger å stole på Tu, og oppfordrer til å gi det et forsøk. Det er derimot ikke all vietnamesisk mat du nødvendigvis behøver prøve å lage.

For også i Vietnam spise man hund. For all del, «when in Rome ...» og så videre. Vi forsøkte det selv ute i Hanois gater.

Men det var der. Ikke her. Og det føltes unektelig rart. Det knyttet seg godt i magen i det vi så hunden ligge på bordet foran oss.

«When in Norway» får vi nøye oss med et sauehode, eller to.

Klikk deg frem til din drømmedestinasjon