Jøkla bra - bli med på bretur på Hardangerjøkulen

DRAMATISK LANDSKAP: Dype bresprekker skjærer seg ned i isen på Hardangerjøkulen. Skal du gå på bretur, er det en stor fordel at sprekkene synes. Foto: SARA JOHANNESSEN / VG

HARDANGERJØKULEN (VG) Du bør gå på en sprekk i løpet av sommeren.

- Vi hopper aldri over sprekker som er mer enn tre-fire meter brede.

Eirik Nordahl-Pedersen (42) fortrekker ikke en mine.

- Det er cirka 25 prosent svinn på turene våre. Vi er veldig mye brukt i nedbemanninger, kommenterer han videre, mens brelaget rasler med selene og sliter med å få dem på seg.
Endelig flirer han.

- Man må tulle litt, mener Eirik.

Finse-veteranen med 20 år som fastboende har ledet breturer på Hardangerjøkulen siden 1994, de siste 12 årene gjennom selskapet Jøklagutane. De tilbyr daglige turer på breen fra begynnelsen av juli til snøen legger seg i september.

BILDESPESIAL: Se flere bilder fra breturen

Fra lyng til is

Turene starter ved jernbanestasjonen på Finse og går gjennom både lyngfjell og grå steinørken før vi står ved brekanten. Der trekker vi på seler og stegjern, og blir bundet inn på tauet.
Så er vi i gang.

Vi trasker i slynger over gråspettet is i jevn stigning. Det knaser som bassknekkebrød under jernbroddene, vannklukk gir beskjed når vi nærmer oss en sprekk.

ISØKS: Breførerne bruker isøks til å teste snøbroer og - som her - til å hugge trinn i isen til resten av taulaget. Foto: SARA JOHANNESSEN / VG

- Hvis dere tråkker på tauet, skylder dere meg en øl etterpå, roper føreren for vårt taulag, Mari Hage Basberg (26), fra fremst i tauet.

Hun er «arvelig belastet» og gikk sin første bretur da hun var åtte. Nå har hun vært brefører på Jøkulen i fire somre.

Mari leder oss inn i et forrevet landskap av is på tvers. Vi går i en Karius og Baktus-verden av hvite, bulkete snøegger og dype revner der et turkist eventyrland åpner seg.

Ingen av sprekkene er imidlertid bredere enn at et sprettent, langt steg er nok. Det er fordi vi sikksakker oss utenom de verste områdene.

- Noen sprekker er så brede at når snøen har smeltet, kan det være vanskelig å komme helt opp til kanten, sier Mari.

LES OGSÅ: - Her er de 25 beste reisemålene i Norge

Helt til fjellet

Idet breen flater ut er utsikten upåklagelig, med hele Hallingskarvet og Finsevatnet i panorama under oss. Brefører Mari henleder likevel oppmerksomheten vår til noe annet: Vannhullene. Mens sprekkene aldri blir dypere enn 30 meter, går hullene helt ned til berget.

Ved det første hullet klinger vannet som sauebjeller, det andre høres ut som en åpen kran, og det tredje vannhullet høres ut som en kum etter en kraftig skur.

Artikkelen fortsetter under bildet.

BUKSEVANN: VGs fotograf ble firt ned i et av vannhullene på breen. Det ble en våt opplevelse. Foto: SARA JOHANNESSEN / VG

Det er en sjeldent bråkete naturopplevelse. Det er greit. Stillhet får du uansett rikelig av i den norske fjellheimen.

LES OGSÅ: Finn fjellferien som passer for deg

Forandrer seg fra dag til dag

På avstand ser brearmen Blåisen nærmest skremmende ut. Som en skrukket olding ligger den blågrå i trynet og venter på oss.

Det er helt perfekt, ifølge Eirik Nordahl-Pedersen. Isbreer er lunefulle når overflaten er rynkefri.

- Snø er det farligste. Da ser du ikke sprekkene, forklarer han.

Du kan nemlig aldri stole helt på lokalkunnskap på en isbre. De er i konstant bevegelse så bresprekkene forandrer seg, i tillegg kan snøbroer smelte eller brekke, og regnvær kan omdanne overflaten fra kornete pjolteris til ren hålke.

NYBEGYNNER: Jeanette Dumben la inn brevandringen på sin første ordentlige fjelltur. Foto: SARA JOHANNESSEN / VG

- På Blåisen kan du se at breen endrer seg nesten fra dag til dag. Snøbroen jeg gikk over i går, kan ha kollapset i dag. Det gir utfordringer hele veien, sier Mari Hage Basberg.

Jeanette Dumben fra Rygge er mer opptatt av opplevelsen enn utfordringene.

- Det var mektig, sier hun da hun har fått av seg selen og stegjernene.

Hun la inn brevandringen som en del av sin aller første ordentlige fjelltur, og er glad hun valgte Hardangervidda.

- Jeg kunne like gjerne havnet i Jotunheimen. Men jeg sjekket på nettet, og denne breturen gjorde at jeg dro hit, sier hun.

Isbre i mange år til

Hvor lenge Hardangerjøkulen kan trekke turister, er derimot et åpent spørsmål. Stort sett har alle breene i Norge gått tilbake de siste 15 årene. Lenger nord, i Sogn og Fjordane, har Briksdalsbreen trukket seg så mye tilbake at de for tre år siden måtte slutte med breturer.

BREFORSKER: Direktør Olav Orheim på Norsk Polarinstitutt. Foto: TERJE MORTENSEN / VG

Det skal likevel renne mye vann i osen før breene forsvinner helt.

- Nabobreen til Hardangerjøkulen, Omnsbreen, har ikke vokst et eneste av de siste 30 årene. Men den er fortsatt ikke borte, sier Norges mest kjente breforsker, Olav Orheim.

Også professor Jon Ove Hagen ved Universitetet i Oslo demper dommedagsprofetiene for breene.

- Hvis det blir så varmt som det er spådd, ser det dårlig ut for alle isbreene i Norge. Men det tar lang tid å smelte bort en så stor ismasse, så Hardangerjøkulen vil være der i mange år, sier han.

Samtidig spår han at flere breer vil bli stengt for brevandring på samme måte som Briksdalsbreen.

Men ikke Hardangerjøkulen. Den har fremdeles kraftige brearmer i alle retninger. Selv om de ser litt gamle og skrukkete ut.

BILDESPESIAL: Se flere bilder fra breturen her!

Bli tilhenger av VG Reise på Facebook!

ERFAREN: Eirik Nordahl-Pedersen (42) har vært brefører på Hardangerjøkulen siden 1994. Foto: SARA JOHANNESSEN / VG

Bli med oss på tur! - Unike opplevelser og minner for livet!Forside - Den Norske TuristforeningVelkommen til det historiske hotellet Finse 1222 på Finse

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder