FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Rundstjålet i Acapulco

Av Gjermund Glesnes04.01.11 11:03 | Oppdatert: 04.01.11 13:53

Del saken på:

ACAPULCO (VG) Vi tok med kameraten til John Wayne for å søke rettferdighet i Mexico.

En gammel folkevognboble ville neppe være ditt førstevalg som fluktbil hvis du skulle begå et ran. Men i Acapulco, Mexico, tager man hva man haver.

Så er det heller ikke innholdet i et bankhvelv han stikker av med, drosjesjåføren som tråkker klampen i bånn og skyter ut fra Hotel Las Flamingos. Det er lommeboken til fotograf Bringedal.

De trønderske forbainnelsene som fyller kveldsluften, ville ha stoppet de fleste. Men ikke «vår» meksikanske drosjesjåfør.
Med nummeret 4511 i store sifre på alle sider av drosjen, forsvinner han i tropenatten.

Andre steder vil det være hodeløst å begå tyveri med taxinummeret så godt synlig på alle kanter. Men ikke i Acapulco. Mer om det senere.

HAR DU ET REISETIPS FRA ACAPULCO? Legg det inn her!

Westernhelt

Heldigvis har vi et sparess i ermet: Kameraten til John Wayne, Adolfo Santiago, driver hotellet vi bor på. Vi rekrutterer ham raskt til vår side.

Han har riktignok blitt litt svaksynt, señor Santiago. Det er ikke lett å si om det er øynene eller fingeren som leser telefonnummeret til politiet.

Resultatet er det samme. Vi må møte på stasjonen.

Señor Santiago (77) bruker 20 sekunder på å sikte bilnøkkelen inn i dørlåsen, og heller ikke i trafikken er det full galopp. Men skit det samme.

John Wayne har kalt ham «Adolfo, mi amigo», og nå som John Wayne ikke lenger er tilgjengelig, er han det nærmeste vi kommer en westernhelt.

For Adolfo Santiago is still going strong i Acapulco.

Going, i hvert fall. Going slow.

Vi tusler inn på én politistasjon og blir henvist til en annen. Nok en gang finsikter Señor Santiago bilnøkkelen, og litt etter litt sirkler vi oss inn til neste stasjon. Der sender de oss enda en gang videre til en ny adresse.

Kveldens tredje politistasjon ser ut som kontorene til et loslitt spedisjonsfirma med røde tall siden 1983. Kontorene har klimaanlegg, men venteværelset er uten tak og har plaststoler som ikke er skrudd fast til bena.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mañana

Det er kun ett ord som går igjen i samtalen: Mañana. I morgen. Da vil det være en politimann som snakker engelsk der, da kan vi anmelde saken.

Neste morgen er vi igjen på plass. Adolfo Santiago banker på døren til «vår» politikvinne, men der er det visst frokostmøte i syklubben og ikke tid til politiarbeid.

Vi blir sendt til - ja nemlig - enda et kontor, denne gang nærmeste nabo til Hooters. Men Asistencia Turistica er egentlig ingen politistasjon, kun et sted der du får forsikringspapirene i orden.

LES OGSÅ: Rundlurt av hyggelig franskmann

Vi har både drosjenummeret og kameraten til John Wayne. Vi vil ha rettferdighet. Forbrytelser skal ikke lønne seg.

Og hvis alle turister nøyer seg med en turistanmeldelse, er det i praksis fritt frem for å rane feriegjester.

Dermed havner vi for tredje gang på spedisjonsstasjonen. Det er vårt syvende kontorbesøk totalt. Men nå får vi hjelp. Og ikke bare på grunn av Adolfo Santiago. Han forlater oss nemlig da også Norges honorære konsul ankommer. Ramon Juan Saldivar har hvit dress, hvite sko, hvit manke og hvit bart, og de hvite skjortekravene kneiser en god halvmeter foran ryggsøylen.

Konsulen har pondus. Det hjelper alltid, og drosjenummeret 4511 blir behørig notert på politiets blokkpapir.

Vi er ikke rakettforskere, men vi har resepten:

- Finn ut hvem som eier drosjen, og tropp opp hjemme hos ham.
Så enkelt er det imidlertid ikke. Acapulco flommer over av pirattaxier. Noen drosjeeiere kopierer sine egne skilt, mens andre pirater rapper dem ved et rødt trafikklys.

- Det kan være to-tre taxier med 4511, forklarer lederen for syklubben, som nå fungerer som politietterforsker. Det betyr at byen har mellom 5 og 10.000 pirattaxier.

ER DET IKKE DET ENE, SÅ ER DET KANSKJE DET ANDRE:
Her er det størst sjanse for å få magesjau

Sint trønder

I løpet av 15 minutter har vi fortalt alt vi vet. Ransoffer Bringedal blir med inn på kontoret for å avlegge forklaring. Fem personer i et fem kvadratmeter stort rom. Forklaringen tar et kvarter. Formalitetene tar ytterligere to timer og tre kvart.

En sindig trønder har blitt en illsint trønder da turen har kommet til øyenvitnet Glesnes.

- Vi har ikke tid til dette. Si at du ikke så noe, kommanderer offeret.

Som sagt, så gjort. Etter nye to og en halv time er rapporten ferdig til å signeres - med 48 signaturer bare fra VGs representanter.

- Alt må være pinlig korrekt. Hvis sjåføren er medlem av et av narkokartellene, er en kommafeil nok til at han går fri, forklarer konsul Saldivar.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Umulig å vite

Avhørstolk Jorge López hjelper oss å praie en bobledrosje.

- Er denne ekte?

- Det vet jeg ikke, svarer han.

- Så selv ikke folk i Acapulco kan skille ekte drosjer fra piratdrosjer?

- Nei, innrømmer López og lukker bildøra bak oss.

Vårt håp om at politiet skal arrestere og straffe lommeboktyven, svinner ytterligere. For når selv ikke kameraten til John Wayne makter å skaffe rettferdighet, hvordan skal politiet klare det?

FLERE REISEOPPLEVELSER I OG RUNDT MEXICO:
På loffen i Maya-riket || Dans med delfiner i Mexico || Mexicos vakreste strand || På vannveiene i Mexico by || Storbyferie i Mexicos hovedstad

Bli tilhenger av VG Reise på Facebook!