FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Full fart i fjellheimen

03.02.13 15:09

    Del saken på:

    HØVRINGEN (VG) - Kjelkene har bremser. Men de kan vi glemme.

    Av GJERMUND GLESNES, MONA LANGSET og GØRAN BOHLIN (foto)

    Landskapet bak Hans Svastuen (66) bukker dypt. Her forsvinner Høvringen, den hvite fjellheimen stuper ned i Gudbrandsdalen.
    Dit ned skal vi. Med rattkjelke. Det blir litt av en tur: 600 høydemeter på snaue fire kilometer. På en smal kløvsti som sikksakker seg ned dalsiden.

    - De som synes dette er skummelt, bør tenke på at de som brukte stien i gamle dager kjørte ned med hest og last. De mistet bare én hest det jeg har hørt om, sier Hans.

    Foran meg sukker Silje Flatmoen tungt. - Uff.
    - Er du nervøs, eller?
    - Ja. Litt.

    Tatjana Breda snur seg og «trøster» kollegaen.

    - Slapp av, dette går bra. Jeg skal bli med deg på legevakten, sier hun, før hun setter seg på rattkjelken og aker ned de første svingene.

    Seterveien ned Formolia er både hundrevis av år gammel og Høvringens ferskeste nyhet. Forrige vinter gjorde nemlig verten på Putten Seter, Hans Svastuen, en mangeårig drøm til virkelighet.

    Han begynte å ta med turister på aketur ned bakken, fra setra 965 meter over havet og nesten helt ned til Formo gård på 300 m.o.h.

    På veien forteller han om stedets historie, noe som trolig gjør ham til Norges eneste akeguide.

    Ned bakkene er det lite informasjon å få fra Hans. Der har vi nok med å svinge med rattet, bremse med føttene, og holde oss i sporet så ikke kjelken - og vi - suser ut i granskoggeografien.
    Allerede på første fartsstrekk får VGs journalist smake løssnøen. Alt som skal til er litt overmot og dårlig kurs over en kul, så skjærer meiene ut av den hardpakkede løypen, der støvelhælene har lagd dype bremsefurer på hver side av kjelkesporet.

    Etter noen svinger er det pause. Et treskilt forteller at vi står overfor Bjønnkleivi.

    Ekstra bratt

    - Navnet kommer av at det var et skikkelig krafttak å komme opp hit med hest. Så her blir det ekstra bratt, varsler Hans.

    Selv om det er bratt, mener han aketurene er tryggere. Du møter i hvert fall ikke biler på den maks halvannen meter brede kløvstien. Likevel får vi utdelt hjelm, og må skrive under på at vi aker på eget ansvar før vi begir oss ut fra Putten seter.
    Vi har fortsatt noen vinger igjen før Cecilie Formo skal ta oss imot på tunet på Formo gård, fortsatt noen muligheter for adrenalin før aketuren avrundes med kaffe, toddi og boller under rosemalte takbjelker i tømmerstua.

    De mulighetene akter jeg å benytte.

    Steintøft

    Jeg gyver løs på kleivene, prøver å holde beina på meiene for ikke å bremse. Det slingrer nedover, her og der lager steiner digre kuler i snøen.

    Jeg er i ferd med virkelig å bygge opp fart etter en u-sving da det skjer: En stein sender meg ut av retning, kontraen i løssnøen på motsatt side blir litt for hard, og dermed skjærer jeg over stabbesteinene.

    Lia er så bratt at kløvstien er bygd opp av steinmur, bakken forsvinner under meg, og jeg griper fast i en gran som jeg samtidig kjører kneet inn i.

    - Gikk det bra? spør de andre.

    - Ja, lyver jeg.

    - Det var veldig gøy. Farlig? Det gikk bra, konkluderer Silje Flatmoen da vi sitter i stua på Formo - gården der den forsmådde frier Simon Darre bodde i Kristin Lavransdatter-bøkene.
    Jeg protesterer ikke, selv om hevelsen banker i kneet. Om to-tre dager vil beinet være fint. Da vil jeg tenke på Formolia og Bjønnkleivi. Med lengsel og revansjelyst. Neste år ...

    HER ER MER AKE-ACTION:

    Mange av landets alpinanlegg har morsomme utfordringer til alle som synes vanlig akebrett blir for kjedelig.

    Vierli: Var først i Norge med eget kjelketrekk opp og egne kjelkenedfarter i alpinbakken. Kjelkene som er laget spesielt for dette kobles til skitrekket. På toppen er det bare å koble fra og sette utfor opptil 1000 meter lange traseer.
    Har også kjelketog og raftingflåter som trekkes av snøskutere, samt aking med hodelykt på kveldstid

    Beitostølen: Har et stort utvalg tøffe akeaktiviteter: Snørafting i gummiflåter, SMX snøsykkel med ski i stedet for hjul, air board hvor du raser ned bakken med hodet først på en luftpute, samt egen kjelketrasé i alpinbakken.

    Hemsedal: Aking med hodelykt i den 1200 meter lange grønne løypa fra Fjellheisen. Snowracer etter stengetid.

    Kongsberg: Grupper kan ta stolheisen opp og ake snowracer ned den 2,2 kilometer lange Turisten. Bør være ca. 20 personer

    Geilo: En 1800 meter lang bakke i Havsdalen er åpen når Fjellheisen går. Åpner i begynnelsen av februar.

    Skeikampen: Stolheisen opp og airboard ned. Påbudt med hjelm. Har også kjelker som kan festes til skitrekket. Ta A-heisen opp og få 45 minutter effektiv kjøring ned igjen.

    Hafjell: Kjelkekjøring i Familiebakken på lørdager og mandager etter at bakken er stengt for ski. Kjelkene trekkes opp bakken med skiheisen.

    Oppdal: Aketur 540 er en kjelketur på fire kilometer og 540 høydemeter. Ta stolheisen opp ved Hovden, og kjør ned i egen trasé. Åpent for alle i skoleferiene, ellers er det på bestilling for grupper over ti personer

    Voss fjellandsby, Myrkdalen: Kjelketur til Mørkve. Stolheis opp til Mørkvestølen og en liten matbit, før alle kjører stølsveien ned på snowracer. Forbehold om nok snø. Har også airboard hver lørdag kveld i skibakken.