FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Botswana: Når villmarken lokker

21.12.18 11:09

    Del saken på:

    MOREMI (VG) Du deler teltplassen med sultne rovdyr og slår leir selv. På de nye typene safari lever du i pakt med naturen.

    I den røde solnedgangen er våtmarksområdene i Moremi viltreservat forlokkende vakre. Men etter solen går ned kommer et kaldt drag i luften og mørket faller faderlig fort. Da bør helst leiren være godt etablert, for dypt i ett av Botswanas mest kjente viltområder er vår lille gruppe flere kilometer fra andre mennesker.

    Mens middagen forberedes kommer to digre hyener for å snuse etter mat blant teltene. Glem hva du har sett i tegnefilmer som «Løvenes Konge», dette er et av Afrikas mest formidable rovdyr. De viser også at det er en myte at ville dyr er redde for ild, og med kjever som kan knuse leggbeinet på en sjiraff glefser de etter grytene rundt bålet.

    Heldigvis har hyener respekt for mennesker, og da vi skinner hodelyktene mot dem rapper de til seg et feiebrett i stedet, og forsvinner ut i natten.

    Ingen gjerder eller bygninger skiller teltområdet fra slettene der elefanter vandrer omkring og løveflokker jager antiloper og bøfler. Det eneste som viser at dette er en av de mest ettertraktede destinasjonene for safari er et lite skilt festet i et tre. Den høylytte brummingen fra flodhester viser at stedet lever opp til navnet – «Hippo Pools».

    Nye muligheter

    Botswana er i årtier blitt regnet som ett av verdens beste land for safari, med store områder med uberørt natur, høye dyrebestander og få besøkende. Men stive priser og vrien tilgjengelighet har betydd at det er de færreste forunt å dra på safari her. I de mest luksuriøse lodgene blir man flydd inn og betaler titusenvis av kroner natten.

    Men om man ikke er lettskremt, og har litt erfaring fra villmarksliv i Norge, finnes det nye måter å oppleve dette fantastiske landet på: Mobil teltsafari med guide, eller alene på såkalt «self-drive».

    I en mobil teltsafari har man med utstyret i en tilhenger og flytter mellom ulike områder midt i viltreservatet. En kokk er med for å lage maten, men det er forventet at man bidrar til å sette opp telt, grave utedo og slå leir.

    Velger man å kjøre selv kan man leie en bil med alt nødvendig utstyr for å dra på safari, men da bør helst en i følget ha kjørt litt i bushen før. Begge variantene bringer deg tettere på dyrene enn du vil kunne være på en permanent lodge eller teltleir.

    – På en slik safari lever man et enkelt liv i viltområder som er helt upåvirket av mennesker. Vi vil at det skal være en altoppslukende opplevelse, der man faktisk er del villmarken. Det er en veldig intens og autentisk følelse, forklarer Paul Sheller.

    68-åringen fra USA har bodd i Botswana siden 1973 og jobbet med vern av landets viltområder. Han forklarer at ideologien for turistnæringen i Botswana har vært «høy kostnad, lavt antall», noe som har bidratt til å bevare dyrebestandene. Men det har også betydd at et lite antall selskaper, primært fra Sør-Afrika, har fått det meste av profitten.

    Det siste tiåret har derfor myndighetene åpnet for at to lokale organisasjoner, HATAB og BOGA, kan ta med gjester til en rimeligere pris på mobil teltsafari.

    – Stol på guiden!

    På teltplassene til HATAB, slike som «Hippo Pools», der vi slo leir de første nettene, gjelder strenge regler: Kun én gruppe tillates om gangen. Det skal se fullstendig uberørt ut for de neste som ankommer. Nye hull til latrinen må graves for hver gang. All aske fra bålplassen må fjernes. Ligger det igjen den minste bit søppel blir guiden ilagt en heftig bot, så her skal man være nøye med å etterlate seg minst mulig fotavtrykk.

    Til gjengjeld kommer man tett på: Gjennom hele natten hører vi løvebrøl som får hårene i nakken til å reise seg, og ved daggry vandrer en diger elefant uforstyrret gjennom teltplassen. Kvelden i forveien ryddet vi alt inn i bilens tilhenger, for å ikke tiltrekke oss dyr, men spor viser at de to sultne hyene har romstert rundt likevel.

    – Vi har aldri hatt ulykker med at dyrene har skadet mennesker. Ville dyr angriper ikke telt, så på natten bør man holde seg i soveposen med teltet lukket. Resten av tiden må man stole på guiden, forklarer Paul Sheller, som er inspektør for HATAB.

    Vår safariguide, Lets Tsele (46), vokste opp i villmarken og har over tyve års erfaring med å ta med turister på safari. Han forklarer at to prinsipper gjelder dersom man skulle støte på rovdyr til fots:

    – Hold deg rolig, uten å snu deg. Gå sakte bakover, men ikke løp. Da kan du bli oppfattet som et byttedyr, sier Tsele.

    Leopard-drama

    Guidens lange erfaring gjør at han leser små tegn fra naturen for å finne dyr. En varsel fra en fugl kan være tegn på en leopard som jakter i området. Et område med nedrullet gress i sivet kan tyde på løver som parer. Til tider er det som å være med i en film fra National Geographic, der guiden er regissør.

    Den første kvelden finner han tre løver skjult i gresset. De var ikke synlige før man omtrent kjørte på dem. To er hannløver, én er en løvinne i brunst. Den ene hannløven har en dyp flenge under venstre øye, han har tapt kampen om løvinnen til broren som han deler flokken med. Nå ligger han et stykke unna, og håper på tur. Den andre hannløven er allerede utslitt, og lar seg ikke lokke av løvinnens tilnærmelser i det solen går ned.

    Neste morgen kommer vi over to løvinner som jakter. Den ene har fått ferten på en flokk med Lechwe-antiloper, og da to bukker begynner å stange seg imellom, slår hun til. En kort sprint og en hard pote mot bukkens bakende ser ut til å tvinge ham i kne, men i siste øyeblikk slipper den unna.

    Bare noen få hundre meter lenger unna har en leopard klatret ned fra et tre, og etter å ha vist seg frem i all sin prakt prøver han å snike seg mot en antilope. Men de to slukkørede løvene er på vei mot samme kratt, og da de oppdager leoparden jager de ham opp i et tre.

    Dramaet har allerede overgått alt man kan forvente fra én enkelt «game-drive», men guiden har lagt merke til at den ene løvinnen har tunge patter, som viser at hun ammer. Han følger sakte etter på avstand da løvinnen forsvinner inn i buskaset og lokker frem tre små løveunger.

    Slik fortsetter turen fra Moremi, via Savuti og til Chobe National Park. Vi er innom tre ulike teltplasser på fem netter, og får sett 43 ulike løver. Da Tsele fastslår at dette er en av de beste turene han har vært på, skjønner vi hvor heldige vi har vært.

    – Kjør selv!

    Å delta i arbeidet i den mobile leiren er en god oppvarming for neste etappe: «Self-drive». Det finnes nå mange selskaper som tilbyr utleie av safaribiler som har telt på taket, med madrasser og soveposer. Du får med grill til bålet, gassbrenner og kjøkkenutstyr, pakket i fornuftige skuffer som er bygd inn i bilen. Reservetank til drivstoff og vanntank med kran under bilen er også standard.

    På turene med sertifisert guide kjører man i en åpen bil, der dyrene passerer så nær at man blir fristet til å klappe dem (men for all del: ikke gjør det). Slike åpne biler er ikke tillatt for privatpersoner på «self-drive», men selv om man kommer et lite hakk lenger vekk fra dyrene i en lukket bil, så er følelsen av å ha hånden på rattet ganske så unik.

    Alle de statlige reservatene og nasjonalparkene i Botswana tillater «self-drive», men antallet biler som får komme inn er begrenset, så man må bestille plass god tid i forveien. Et område som egner seg særlig bra for «self-drive» er sagnomsuste Central Kalahari Game Reserve.

    Med sine 52.800 kvadratkilometer er dette reservatet over fem ganger så stort som Yellowstone i USA, og uten tilgang til vann. Hit drar du ikke uten å ha med nok drikke og nok drivstoff!

    Til gjengjeld er veiene i store deler av reservatet lettere å kjøre på enn i de øvrige nasjonalparkene i Botswana. Der det er dyp sand er det omtrent som å kjøre i snø og slaps, så å være vant til norsk vinterføre er en fordel. Og skulle du sette deg fast er bilene utstyrt med satellittelefon og GPS med det detaljerte kartverket «Maps for Africa».

    Når stjernehimmelen funkler som en tindrende kuppel over det flate landskapet og det knitrer fra bålet, glemmer man fort at det er en god del jobb å være på safari helt alene. Og det å kjøre solo er en stor del av sjarmen.

    Dyrelivet i Kalahari er preget av de harde forholdene. Mange av planteeterne flytter på seg over store avstander, og det er mange mindre rovdyr som rev, sjakal og grevling. Men de løvene som holder stand i ørkenen er til gjengjeld kjent som kontinentets største ...

    Opplev Okavango

    Botswanas mest kjente juvel er Okavango – verdens største innlandsdelta som dannes der den mektige elven renner ut i Kalahariørkenen og dekker et areal på 20.000 kvadratmeter. Dette området er et mekka for dyr og planter, og står på UNESCOs verdensarvliste.

    Ingen reise til Botswana er komplett uten en tur til deltaet, men dette var også inntil ganske nylig veldig dyrt. Men ved å la det lokale bayeyi-folket, deltaets urbefolkning, få tillatelse til å være guider, er det blitt lavere priser, samtidig som inntektene fordeles på flere hender.

    Bayeyi-folket bruker en farkost som kalles mokoro for å navigere de trange kanalene mellom deltaets tusenvis av laguner. Disse bygges tradisjonelt av en uthulet trestamme, og dyttes frem med en lang pinne, litt som en kano krysset med en gondol. Men i 2012 ble trærne som mokoroene lages av fredet, og nå brukes en variant av glassfiber. Samme år ble det forbudt med jakt i det såkalte konsesjonsområdet som ligger i deltaet, og grenser til Moremi viltreservat.

    Phillip Motlakapula (26) er vår guide på mokoroturen, og han forteller at dyrene har endret atferd og ikke er redde for mennesker etter at jakt ble erstattet med fotosafari.

    – Det betyr at vi kan komme nær dyr som sebra, som før bare løp sin vei, mens farlige dyr som flodhest og elefant er blitt mer fredelige. Det betyr at det er tryggere og mer spennende å besøke deltaet, forteller han.

    At dyrene er mindre aggressive er også betryggende når man legger til med mokoroen for å gå på «game walk» på en av øyene i deltaet, for som navnet tilsier nærmer man seg dyrene til fots. Å bære våpen er forbudt – også for guiden. En sebraflokk lar oss komme tett innpå, og trasker først rolig videre når vi er rundt tredve meter unna.

    Etter fotturen er det tilbake i båten for å avslutte Botswana-eventyret ved å gli rolig ut av Okavango-deltaet. En diger flodhest skyter hodet ut av vannet, for å vise hvem som eier lagunen. Det er på tide å forlate villmarken.

    Fakta: Alt du må vite om safari

    Mobil safari med guide

    ** Priseksempel: 6 dager Moremi-Chobe med guide, kokk, mat: ca. 10.000 kroner per person dersom man er fire personer. Inkluderer ikke drikke.

    ** Operatører: Audi Camp (priseksempelet over), Bushways, Wilderness, Okavango River Lodge, Crocodile Camp.

    ** OBS!: De mest populære plassene, slike som HATAB tilbyr, blir raskt booket. Prøv å bestille minst et halvt år i forveien. Juli-oktober er høysesong.

    Self-drive safari

    ** Priseksempel, høysesong (juli-oktober): Fullt utstyrt Toyota Hilux 4-seter: 210 USD per dag (1700 kroner); fullt utstyrt Toyota Land Cruiser 4-seter: 250 USD per dag (2000 kroner). Prisene faller betraktelig i lavsesongen.

    ** Selskaper: Travel Adventures Botswana, Wild Wheels, Bush Wheels, Bushlore.

    ** I tillegg kommer inngangspenger til parkene, som er hundre kroner dagen i Central Kalahari, men som er betraktelig høyere i de andre reservatene. Mat og drikke kjøper man før avreise – bilene har innebygd kjøleskap.

    ** Også for «self-drive» bør man bestille teltplass minst seks måneder i forveien, gjerne mer.

    Nasjonalparker i Botswana

    ** Chobe National Park er den mest kjente og lettest tilgjengelige nasjonalparken. Moremi Game Reserve er den vakreste. Begge disse har store dyrebestander året rundt. For parker i tørre områder, som Nxai Pan og Makgadikgadi, bør man dra i regntiden (desember-mars). I Central Kalahari trekker dyrene mellom ulike områder uten et fast mønster.

    ** Fly til Kasane (Chobe) eller Maun (Moremi og Okavango) fra Johannesburg i Sør-Afrika med enten Air Botswana eller South African Airways.

    Andre bra safariland

    ** Tanzania: Serengeti-parken er Tanzanias mest kjente nasjonalpark, og et ikon for safari i Afrika. Herfra starter titusenvis av sebra og gnu sin migrasjon. I Tanzania kan man både bo på lodge og dra på mobil safari med guide.

    ** Kenya: Storslåtte Masai Mara grenser til Serengeti, og det er her dyreflokkenes «great migration» ender. Kenya har flust med ulike tilbud på safari, men et stort antall besøkende betyr litt lavere villmarksfaktor.

    ** Sør-Afrika: Ikke noe annet land tilbyr så mange ulike former for safari som Sør-Afrika. Den kjente Krüger-parken og også den enkleste parken å prøve «self-drive» i. Til gjengjeld kan det være trangt om plassen i Krüger.