FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Her blir det langrennsløyper med snø fra i fjor

Av Mona Langset21.10.13 20:52 | Oppdatert: 01.02.19 16:01

Del saken på:

I dag blir flere tusen kubikkmeter snø skuffet ut i langrennsløypene på Beitostølen. Snøen er fra i fjor, og har ligget under et tykt lag med sagflis i hele sommer.

På slutten av forrige vinter ble 18.000 kubikkmeter snø lagret under sagflisen på Beitostølen. Nå er det 15.000 igjen, så årets rekordvarme sommer, klarte bare å smelte bort 3000 av de lagrete snø-kubikkmeterne.

Fredag ettermiddag åpner to kilometer med klassisk- og skøyteskiløyper ved stadion.

- Vi har nok snø til å lage fem kilometer løyper som er seks meter brede. I tillegg har vi snø til hele skistadion, standplass og strafferunder til skiskyting, forteller arrangementsleder Erik Østli i Øystre Slidre Idrettsarrangement.

Løypene lages seks meter brede fordi det er det som må til på renn. Likevel er de ikke beregnet bare på toppidrettsutøvere.

- Alle kan komme hit og gå på ski, sier Østli.

Han regner med stort innrykk i helgen, derfor kommer de ikke til å jobbe med løypene akkurat da. To kilometer åpner fredag ettermiddag, og så starter arbeidet med de neste tre kilometerne mandag i neste uke. De skal være klare neste helg.

Dette er andre år på rad at Beitostølen tar vare på snøen fra i fjor. Dette er kunstsnø, som ble produsert spesielt til dette formålet.
- Kunstsnø egner seg bedre enn natursnø fordi den har større tetthet, forteller Østli.

Å ta vare på snø over vinteren er ikke noe nytt.
De prøvde det i Finland for fire-fem år siden. Men det var langt nord, på høyde med Tromsø. Erfaringene fra Beitostølen er at det går helt fint lenger sør i landet også.

- Dette er rett og slett god, gammeldags hverdag funnet opp på nytt. Det var jo slik de holdt maten kald før de fikk kjøleskap rundt 1930. I Oslo ble store isklumper fraktet fra Badedammen på Grorud ned til delikatesseforretningene i byen. Der oppbevarte de isen under sagflis, slik at de kunne holde maten kald ut over sommeren, forteller Østli.

Siden de trenger store mengder sagflis for å dekke snøen på Beitostølen, måtte han se etter mindre kostbare løsninger enn å kjøpe fra sagbruk.

Løsningen ble uimpregnert restmateriale fra byggeplasser, som blir kuttet opp på Miljøstasjonen på Fagernes.

- Mesteparten av resteflisa går til oppvarming av drivhus i Lier, mens jeg får kuttet det litt finere, så jeg kan bruke det over snøen på Beitostølen om sommeren. Det har samme effekt som vanlig sagflis, men til en mye lavere pris, forteller han.

Likevel koster investeringene i tidlig-skiløyper penger.

- Det koster så mye at Øystre Slidre Idrettsarrangement aldri kan få brukerne med på å betale det det koster. Men vi har innført en treningsavgift på 50 kroner for å bruke tidlig-løypene, sier Erik Østli.

Men avgiften gjelder bare de nærmeste fire helgene. Når vinteren kommer på ordentlig, er det gratis å gå på ski overalt på Beitostølen.

Årets aller første langrennsløyper

Sjusjøen åpnet de første langrennsløypene allerede i natt.

- Den første kilometeren var klar ved midnatt, og mange har vært her allerede i dag for å gå på ski, forteller løypeansvarlig på Sjusjøen, Johannes Haukåssveen.

Årets første langrennsløype på Sjusjøen er en èn kilometer lang skøyteskiløype med lys.

- Vi har 4000 - 5000 kubikkmeter med nyprodusert snø på lager, og den kommer vi til å kjøre ut i løpet av uka hvis kuldegradene holder seg. Da blir det til sammen tre kilometer med skøytespor og klassisk, forteller Haukåssveen.

- Koster det noe å bruke løypene?

- Vi ser det an. Hvis natursnøen lar vente på seg, må vi styre treningstider, og det vil koste noe. Men etter klokken 18,00 er det gratis for alle, sier han.

Skeikmapen åpnet årets første langrennsløyper i formiddag.

I første omgang åpnet 1,3 kilometer klassisk og skøyteskispor, laget av snøkanoner.

- Hvis værgudene er med oss vil vi åpne flere kilometer med langrennsspor til helgen, sier Alfred Bakken ved Skeikampen Alpinsenter.

Løypene er laget av kunstsnø som er produsert i år.

- De er åpne for alle, og det er gratis å bruke dem, sier Alfred Bakken.