FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Everglades: I reptilenes rike

Av Morten Risberg21.12.18 11:06 | Oppdatert: 31.03.19 18:43

Del saken på:

I det jeg titter ut over kanalen som renner langs motorveien, legger jeg merke til en flytende, mørk tømmerstokk med øyne.

EVERGLADES (VG reise) Adrenalinet kommer snikende når jeg skjønner at dette er dagens andre alligator. Mange ganger større enn den første.

For mange er Florida forbundet med Miami Beach, Disney World og solmodne appelsiner. Likevel er en av de største turistattraksjonene Everglades Nasjonalpark.

Det over 6000 kvadratkilometer store våtmarksområdet i den sørlige delen av solskinnsstaten har mye å tilby besøkende. Blant annet nervepirrende nærkontakt med alligatorer.

Tordensky

Mens jeg kjører på en av de to motorveiene som krysser nasjonalparken, dempes plutselig lyset i det mørke skyer ruller inn over det grønne teppet. Det blinker i lyn fra de hurtiggående, dramatiske skyene, og jeg svinger av på rampen mot det som ifølge skiltet skal være et utkikkstårn.

Med kamera i hånd løper jeg opp trappene for å dokumentere den dramatiske tordenskyen. Det er da jeg legger merke til de blinkende øynene på tømmerstokken i kanalen ved veien.

Hjertet hopper over et slag idet jeg forstår at det er en levende, to meter lang alligator som kommer svømmende, og jeg løper tankeløst ned fra tårnet for å komme nærmere med kameraet. Jeg knipser i vei mens den lange, glatte kroppen lydløst glir gjennom vannet noen meter fra meg.

Nærkontakt med rovdyr

Når jeg løfter blikket fra kameraet, skjønner jeg at alligatoren har fått øye på meg. Et grøss går nedover ryggen når jeg innser hvor nærme den er. Og jeg forstår at akkurat nå er jeg en overivrig norsk turist som ikke er vant med at dyr i naturen faktisk kan være farlige.

Jeg trekker meg rolig tilbake til et tregjerde, som i hvert fall gir en viss dekning hvis han får lyst til å hilse på.

Nå er det ingen tvil om at alligatoren ser meg. Den snur seg i strømmen og legger seg til rette utenfor min nye utkikkspost. For å gjøre situasjonen enda mer spent har en kompis av ham også hørt om den norske gjesten – så nå er det to formidable reptiler som observerer meg fra vannet.

Jeg har øyekontakt med begge alligatorene, og selv om de ikke foretar seg noe som helst, kjenner jeg at blikkene deres sender faresignaler til hjernen. I den moderne hverdagen er det ikke ofte man kan føle på den instinktive frykten av nærværet til et rovdyr. Det er ganske spennende.

Alligatoren har vært genetisk uforandret i 65 millioner år, og ved synet av den glatte, mørke kroppen og det lange gapet med delvis blottede tenner, er det ikke til å unngå å dra paralleller til en eller annen prehistorisk skapning. Det at evolusjonen ikke har endret alligatoren på millioner av år viser hvor tilpasset arten er til jakt og overlevelse.

Et ektepar har stoppet for å strekke på beina, og de kommer bort mot gjerdet jeg gjemmer meg bak. – Oh holy s***! – utbryter konen da hun får øye på alligatorene rett foran oss. Ektemannen spør «Hørte du hva som skjedde med hun som gikk tur med hunden i forrige uke? De fant hundene bjeffende ved vannkanten, men kvinnen var søkk borte. Litt senere fant de henne igjen inni en svær alligator i nabolaget.»

Jeg grøsser ved tanken på hundeeierens skjebne, og føler sympati for innbyggere i Florida som faktisk må passe seg for ikke å bli spist opp av rovdyr. Vi har jo en rovdyrdebatt i landet vårt også, men sannsynligheten for at en nordmann blir spist i et urbant nabolag er temmelig liten.

Turisme i Everglades

Heldigvis er det flust av firmaer i Everglades som gir deg muligheter til å se reptilene på nært hold – på en trygg måte. Mange av disse er plassert i indianerreservatene.

– Den største misforståelsen om Everglades er å kalle det en sump. Det er egentlig en veldig saktegående elv – derfor kaller vi den «river of grass». Urfolkets navn på våtmarken var «Pahokee» som betyr gresskledde vann, forklare Ayce.

Ayce er Seminol – et av de opprinnelige urfolkene i området. Til daglig jobber hun som turistguide og luftbåtsjåfør for besøkende i nasjonalparken.

– Hva tror du vi kommer til å se i dag? – spør en Amerikaner i båten i det turen starter.

– Det vet jeg ikke – jeg glemte å ringe naturen for å spørre, sier Ayce med et lurt smil.

Med ordene «Hold» og «Fast» tatovert på knyttnevene, starter Ayce motoren på den velbrukte luftbåten, og gir gass innover det gresskledde vannet. Båten glir sømløst gjennom en oppkjørt løype i det ellers tettgrodde miljøet.

Luftbåtturer gir gode muligheter for innblikk i Evergladesfaunaen, og det tar ikke lang tid før vi ser vår første alligator. Ayce stopper båten i et skogholt og peker raskt på en alligatorunge som tar ettermiddagsluren på en trestamme.

– På en varm dag som dette er det få alligatorer å se. De gjemmer seg og sover til kvelden kommer på. Da blir det mye mer liv her, sier Ayce.

Ayce tar oss deretter ut av den ene skogklyngen og inn i den neste, og vi besøker et hekkeområde for både hvit hegre og herodiashegre. Vadefugl har alltid vært et normalt syn i Everglades, men bestanden har sunket med 90 % de siste tiårene, i takt med at våtmarken har tørket inn til 40 % av det opprinnelig arealet – samt forurensning fra jordbruket i nord.

Brytekamp

Alligator wrestling er en underholdningsform som ikke er til å unngå hvis du besøker nasjonalparken. Seminolen Gator-Steve har hatt yrkestittelen «alligator wrestler» i over 25 år, og det vises på bryteshowet han er del av. Han vandrer fryktløst rundt i et knedypt basseng med seks alligatorer plaskende rundt ham, og nøler ikke med å ha både hender og hode i nærheten av de skarpe tennene.

Etter showet setter jeg meg ned med Gator Steve, og han skjuler ikke sin misnøye med turistmøllen han er en del av.

– Dette er hjemlandet vårt, og vi ble forsøkt kastet ut i lang tid. Vi fikk omsider reservatene, og tillatelse til å bo her, men for å tjene penger er vi avhengige av turister som deg. Det føles som om de lager hjemmet vårt til et sirkus, og det er ikke den beste måten å oppleve Everglades på. Luftbåtene bråker og skremmer bort dyrene, og hvem er det som egentlig vil se en gammel indianer som går rundt og leker med halvtamme alligatorer?

Ekte vare

Han drar frem et kart og viser meg en liten ringvei et stykke unna.

– Her kan du kjøre og oppleve ekte Everglades i ro og mak. Turistene vet ikke om den, og du kan stoppe, se og lytte så mye du vil.

Jeg følger beskrivelsen til Gator Steve, og snart kjører jeg langs en øde grusvei med våtmark på begge sider. Trærne står tettere og tettere jo lenger inn jeg kommer, og til slutt kjører jeg gjennom en mørk skog hvor nakne trestammer stikker opp fra det svarte, rolige vannet.

Jeg stanser bilen og går ut i den varme, fuktige luften, som fylles av øredøvende musikk fra sikadene i trærne rundt. Jeg stiller meg ved vannkanten, og som på kommando kommer det snart en svær alligator flytende forbi. Jeg er mer vant med disse dyrene nå, og opplever ikke den samme spenningen som tidligere, men det er fortsatt spesielt å kunne være så nær en prehistorisk skapning i sitt eget habitat. Mens alligatoren flyter forbi med et tomt blikk, sier jeg mentalt «takk» for at jeg får være på besøk her i reptilenes rike.

Følg VG Reise på Instagram under navnet @vgreise for reiseinspirasjon. Hvis du tagger bildet ditt med #vgreise kan det bli repostet av oss.