FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Sarajevo - byen som nektet å dø

18.05.13 15:00

Del saken på:

SARAJEVO (VG) I over tre år var innbyggerne i Bosnia-Hercegovinas hovedstad overlatt til seg selv, omringet av skarpskyttere og bombekastere. Det har gitt dem god grunn til å leve livet med nyvunnet entusiasme i etterkant.

Av HENNING CARR EKROLL (tekst og foto)

Det er en varm høstdag langs Miljacka-elven i dalsøkket som utgjør det sentrale Sarajevo. Gata langs vannet er avstengt for biler, i dag er den forbeholdt syklister, lekende barn, mosjonister og smilende kjærestepar som tusler distré frem og tilbake mellom rekkene av trær.

For snart 20 år siden var dette området omtalt som «Sniper Alley» - et sted hvor de få som våget seg ut måtte beskyttes bak pansrede FN-biler når de skulle krysse gaten. I dag er de samme områdene fulle av tilsynelatende bekymringsløse mennesker.

- Det vi opplevde under beleiringen gir oss en spesiell mentalitet. Vi har lært å sette pris på de enkle tingene i livet, forteller Maida Krzovic, en 24 år gammel student som har tatt VG med på tur rundt i byen.

Dette beskriver på mange måter det Sarajevo som møter besøkende i dag. Byen lot seg ikke knuse av krigen, men lever videre som en koselig, åpen og menneskelig hovedstad - som med sine rundt 400.000 innbyggere blant Europas minste.


Selv om navnet alltid vil være knyttet til krigshandlingene på midten av 90-tallet, er det lett å glemme byens dramatiske bakgrunn når man sitter på en av de små, idylliske kaféene i den tyrkiske sentrumsbydelen Basjarsjia og ser pensjonistene spille sjakk.

Sårene fremdeles synlige

Det er allikevel naturlig at alle besøkende blir konfrontert med det som skjedde i Sarajevo for 16 år siden. Beleiringen er en sentral del av byens nyere historie, og fremdeles er det tett mellom bygninger med kulehull og splintskader.

Fra 1992 til 1995 var Sarajevo omringet av serbiske styrker, men de klarte aldri å innta hovedstaden. Innbyggerne, som besto av både bosniere, serbere og kroater, nektet å gi seg.

Allikevel påvirket beleiringen hvert eneste menneske i byen - hver eneste dag. På Sarajevos historiske museum finnes en tankevekkende utstilling som viser dagliglivet i byen under krigen, komplett med et ferdig innredet kjøkken som illustrerer hvordan det var å bo i en toromsleilighet uten strøm og vann, med den kontinuerlige faren for at en granat når som helst kunne slå gjennom vinduet. I veggene og gulvet på museet kan man se kulehull - skader bygningen fikk under krigen, som fremdeles ikke er reparert.


Noen kilometer utenfor Sarajevo finner man den 800 meter lange Sarajevo-tunnelen, som ble håndutgravd for å kunne smugle forsyninger inn i den beleirede byen. Mange mener at det var denne tunnelen som reddet Sarajevo fra å bli inntatt av serberne. Vi besøker tunnelmuseet sammen med Bravo Fahrdiun Caki, en av de bosniske soldatene som smuglet våpen til å forsvare Sarajevo gjennom den.

- Det som har skjedd i Sarajevo er en viktig del av vår historie, og det er bra at turistene får se hvordan livet var her på 90-tallet. De fleste blir veldig berørt av det de får oppleve, sier han.

Velkjent uteliv

Å besøke Sarajevo i dag er allikevel ikke å besøke en krigsruin. Det er en sprudlende by, et sted hvor gjestfriheten aldri er langt unna, hvor folk gjerne tar seg tid til å peke, forklare og hjelpe nysgjerrige turister. Byen mangler den travle pulsen som kjennetegner så mange europeiske hovedsteder, en egenskap som gjør det behagelig å være gjest.

Reiseguiden Lonely Planet førte i 2010 Sarajevo opp på listen over ti byer de anbefalte sine lesere å besøke, blant annet på grunn av byens rike kulturliv.

Den årlige Sarajevo Film Festival er blitt kjent over hele verden, men i tillegg arrangeres det internasjonal musikkfestival, vinterfestival, nattfestivaler og mye, mye mer.


Men også på helt vanlige, varme høstkvelder er de trange gatene fulle av innbyggere som drikker bosnisk vin eller smakfull øl fra det lokale bryggeriet, mens unge menn ler, forteller røverhistorier og diskuterer fotball. Da er det på sin plass å slå seg ned på et bord, bestille en porsjon Cevapi (grillet kjøtt med løk, som er det nærmeste man kommer noe man kan kalle en bosnisk nasjonalrett) og bare la seg rive med av det gode stemningen.

Utover kvelden stiger pulsen, og utelivet i byen har et rykte på seg for å være blant det heftigste på Balkanhalvøya.

- Mange steder har åpent til det blir lyst. Utelivet her er veldig bra til å være en så liten hovedstad, og det er spesielt livlig under festivalene, forteller Maida Krzovic.

Øst møter vest

Selv om dagliglivet for lengst har returnert til Sarajevos gater er det åpenbart at Bosnia og Hercegovina fremdeles har sine utfordringer. Landet har vært uten en sentral regjering siden valget i oktober 2010, noe som bidrar til å gjøre utenlandsk investeringsvilje laber og arbeidsledigheten høy. Samtidig er splittelsen mellom de ulike befolkningsgruppene - bosniere, serbere og kroater - fremdeles til stede.

Likevel forsøker de fleste å ha en positiv tilnærming til situasjonen.

- Sarajevo er by hvor øst møter vest, med alt det innebærer. Jeg mener det multikulturelle samfunnet i Sarajevo er en styrke, fordi vi har gjennomgått den vanskelige tiden sammen. Det tror jeg de besøkende merker på gjestfriheten og livsgleden, sier Maida.