FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Slik vil norske Katrine kutte turistenes plastbruk i Asia

Av Malene Emilie RustadAv Dina Jeanette Danielsen 27.12.18 14:28 | Oppdatert: 28.12.18 13:48

Del saken på:

I Kambodsja startet norske Katrine Solhaug og to andre i turistnæringen en kampanje mot plastflasker. Refill not Landfill har nådd fem asiatiske land. Sammen håper de at de store hotellkjedene tar grep for å bekjempe det enorme plastproblemet i Asia.

SIEM REAP (VG) På landsbygda ligger plastavfall strødd langs elvene. Det mørkegrønne vannet snegler seg gjennom turistbyen Siem Reap og deler den i to. I den tidligere berømte backpackergaten Wat Bo Road, ligger Babel Guesthouse, et norskdrevet gjestehus som fokuserer på ansvarlig turisme.

– Vi begynte med små skritt. Først kuttet vi ut plastsugerør og begynte med bambus. I vårt lille gjestehus sparer vi rundt 13.200 plastsugerør i året. Tenk hvor mange sugerør de store hotellene kan spare, alt ender jo på landsbygda her, sier Katrine Solhaug.

Vil bidra til lokalsamfunnet

På vei inn til Babel Guesthouse høres latter og norske stemmer. Bak store drømmefangere, hengende fra taket, sitter Katrine Solhaug (38) med datteren Eline (1) på fanget. Med en leken stemme kommanderer hun ektemannen Simen Julner (34) til å hjelpe de kjøkkenansatte med å lage juice på ferskpressede rødbeter.

Solhaug og Julner kom til Siem Reap i Kambodsja for elleve år siden med et ønske om å gjøre en forskjell. Siden har de laget et utdanningsprogram for de ansatte og streber etter å kutte ut all plast.

– Vi har funnet vår nisje på grunn av det fokuset vi har og hvordan vi behandler de ansatte. Det liker gjestene, sier Solhaug.

Kambodsja er et kjent turistmål for dem som vil oppleve vakre strender eller mektige kulturskatter. Hvert år strømmer rundt 4.8 millioner turister til. Det etterlater avtrykk.

Ansvarlig turisme

I den rolige bakgården er de ansatte i sentrum. Med brede smil og norske gloser viser de frem flettede bambuskurver som de har laget selv. Solhaug snakker varmt om de ansatte og er glade for at de står inne for ansvarlig turisme.

– Vi selger hard plastikk tilbake til selskapene, og inntektene går til vaskehjelpene som jobber her. Det samme med brusbokser og ølbokser. Det som ikke blir resirkulert sparer vi på til de finner en løsning. Vi har masse vi skal jobbe med, sier Solhaug.

For å kunne kalle turisme ansvarlig, mener Solhaug at turister kan redusere sitt fotavtrykk ved å støtte lokale bedrifter og ved å begrense kjøp av ikke-nedbrytbare materialer.

– Hva kan norske turister gjøre?

– Norske turister kan gjøre mer research. Legge en innsats i planleggingen, være bevisst i valgene en tar og hvilke steder en oppsøker, sier Julner.

Kambodsja ble for alvor åpnet for turisme etter år 2000. Siem Reap er i dag en populær turistby på grunn av nærheten til templene i Angkor, som er den mest populære turistattraksjonen i Kambodsja. Solhaug, som har vært i over femti land, mener at Siem Reap er den asiatiske byen som fokuserer mest på ansvarlig turisme. Det er grunnen til at hun fortsatt er der.

– Vi har et godt forhold til lokalsamfunnet her og det er mye positivitet rundt den grønne tankegangen. Det er så mye lettere enn i Norge. Og folk sier ikke bare ja, de handler, sier Solhaug med en engasjerende stemme.

Driver plastfritt hotell

En ti minutters spasertur unna Babel Guesthouse, ligger det prisvinnende hotellet Jaya House RiverPark. En frodig hage og et basseng i rent sølv viser til luksusen som et femstjerners hotell gjerne har. Men Jaya skiller seg ut fra de andre hotellene – det er helt plastfritt.

Nederlandske Aabe Christian de Boer kom også til Siem Reap for elleve år siden. Nå eier og driver han Jaya House RiverPark og ønsker å gjøre en forskjell for lokalbefolkningen. Han utdanner sine ansatte i engelsk og støtter kun lokale bedrifter.

– Jeg er følelsesmessig bundet til Siem Reap. Det er folkene her, og det faktumet at vi kan gjøre en virkelig forskjell, gjør at jeg ikke kan dra hjem, sier de Boer.

Inne på hotellets restaurant sitter de Boer rakrygget, kledd i dressbukser og skjorte. Med en streng, men vennlig stemme ber han de ansatte om å ta imot nye gjester som har flokket seg i hotellets resepsjon.

de Boer håper at hotellbransjen blir mer ansvarlig med tiden. Selv mener han det må skje gjennom press og markedsføringsverdien av å bli opptatt av de lokale og miljøet.

– Vi ser hva som skjer med plasten i havet. Det er på tide å gjøre noe.

Men så lenge de store hotellkjedene ikke gjør noe med plastproblemet, mener de Boer at de små bedriftene ikke utgjør den store forskjellen.

Kampanje mot plastflasker

I 2016 startet Solhaug, de Boer og Dean McLachlan Refill not Landfill. Kampanjen går ut på at man som turist kjøper en aluminiumsflaske som kan fylles på gratis på diverse vannstasjoner.

– La oss si at hver turist i Kambodsja drikker to liter vann om dagen. Det er 355.000 flasker om dagen og ti millioner på en måned, sier Solhaug.

Refill not Landfill har nådd Kambodsja, Vietnam, Laos, Myanmar og Thailand. Videre håper de Boer og Solhaug at kampanjen kan spres utover det asiatiske kontinentet.

– Vi har kunnskapen og informasjonen til å gjøre en forskjell. Vi må utrette noe med livene våres. Hva er ellers meningen? spør de Boer.

Ansvarlig turisme er en økende trend innen opplevelsesturismen, hvor turister søker å reise mer bærekraftig.

– For ti til femten år siden dro man til det lokale reiseselskapet og reiste gjennom lokale reiseselskap. Nå fungerer det ikke sånn lenger. Du vil ikke lenger møte folk fra ditt hjemsted. Du vil ha andre opplevelser, avslutter de Boer.