FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass
Byguide

Venezia: Rimeligere enn myten vil ha det til

Av Erik Valebrokk08.05.18 15:13 | Oppdatert: 15.05.18 13:56

Del saken på:

Finnes noen storby vakrere og mer spesiell, for ikke å si magisk, enn Venezia? Bli med til den bilfrie byen der all transport foregår på kanalene og prisnivået slett ikke er så ille som mange tror!

VENEZIA (VG reise) Det gir en helt spesiell følelse å bevege seg gjennom Venezia. Trange smug, forsere en liten steinbro, gå videre langs kanalen, bevege seg … tja, til høyre eller venstre, og se at «fortauet» fortsetter rett ut i et annet kanalløp. Da er det bare å snu og gå tilbake! Sånn er Venezia.

Hvor nøye du enn følger kartet eller GPSen kan du være helt sikker på å rote deg bort. Mer enn en gang!

Annonsørinnhold
Reise til Venezia

Venezia er selve definisjonen på en labyrint. Det er krevende å finne frem i byer som Marrakech i Marokko, Stone Town på Zanzibar eller for den saks skyld London, men prøv deg på Venezia og du har en virkelig utfordring! Retningssansen din blir satt på prøve fra det øyeblikk du ankommer med en av «vaparettoene» som tar deg fra flyplassen, over Venezialagunen, og inn i en av kanalene som skiller bydelene fra hverandre.

Mye er sagt og skrevet om det «grusomme» prisnivået i Venezia. Særlig Caffè Florian på Markusplassen og Harry's Bar like ved får gjennomgå, gang etter gang. Med rette. Går du på disse eller andre steder i området må du regne med å betale det hvite ut av øyet, og du får lite igjen for pengene. Det er lett å føle seg snytt når prisen for en kaffekopp er på hundre kroner, og du i tillegg må betale den noe diffuse «musikkavgiften» hvis du nyter den utendørs.

Venezia er spritzens hjemby. Overalt selges Aperol Spritz eller Campari Spritz, og prisen ligger som regel på mellom to og tre euro, bortsett fra på stedene ved Markusplassen. På Florian koster den eksempelvis 13 euro hvis du sitter utendørs – før du har betalt musikkavgiften, og «bare» 6,50 hvis du sitter inne. Det er dog et vakkert sted, og av og til er det vel lov å unne seg noe ekstravagant?

Velg serveringssted med omhu

Harry's Bar er i samme kategori, et sted frekventert av blant andre Ernest Hemingway, Charlie Chaplin og Alfred Hitchcock. Både cocktailen bellini og matretten carpaccio ble oppfunnet her, men de koster skjorta.

Den ene tommelfingerregelen du bør huske er derfor denne: Tenk deg om før du setter deg på en av restaurantene eller kafeene ved Markusplassen. Visst kan det være hyggelig, men du blir flådd. Det kan være lurt å heller bruke tiden her i Markuskirken og Dogepalasset, så kan du ta kaffen eller spritzen et annet sted.

På grunn av den ubegripelige layouten på byen, finnes noen godt opptråkkede «løyper» gjennom byen. Følger du disse brukbart skiltede tråkkene – eller bare strømmen av turister, finner du frem uten for store problemer.

Går du derimot utenfor turistløypene – og det bør du, begynner det virkelige eventyret. Du trenger ikke gå lenger enn et lite kvartal bort i en hvilken som helst retning før du får langt billigere mat og drikke. Venezia trenger ikke være dyrt i det hele tatt, snarere tvert imot. Du må bare vite hva du driver med.

Lær deg ordet «cicchetti» (uttales «tsjiketti») først som sist. Det er i prinsippet det samme som det spanjolene kaller tapas. Småretter i Venezia kan være for eksempel polpette (små kjøtt- eller fiskeboller), grønnsaker eller brødbiter med pålegg à la baskiske pintxos. Å gå på en cicchettirunde er det samme som en tapasrunde, men i Venezia kalles det «giro de ombre». Ombre er navn på billig «husets vin» som koster en eller to euro per glass. To personer kan besøke fem-seks steder («bacaro», eller «bacarì» i flertall) i løpet av en kveld – og med en liten matbit og vin, øl, brus eller spritz på hvert sted betale mindre enn 500 kroner totalt. Snakk om billig og morsom helaften!

En bilfri by

Det kan være krevende å bevege seg rundt og finne dit du vil. Derfor er ofte en vaparetto din beste venn. Dette er vannbusser eller ferger som frakter passasjerene rundt på de store kanalene og over til de andre øyene som tilhører Venezia – slik som glassblåserøya Murano, trendy Giudecca og badeøya Lido – som for øvrig har biltrafikk. Det er mange stoppesteder, og vaporettoene er helt essensielle om du bare skal krysse Canal Grande. Det er den store, slangeformede kanalen som deler byen, og det finnes bare tre sentrale broer, som ligger langt fra hverandre; Accademia, den berømte Rialtobroen og Scalzi.

Å være i en bilfri by gir noen aha-opplevelser. Søppeltømming, vareleveranser og alt du kan tenke deg foregår med båt. Politibåter og ambulanser ferdes også på kanalene, som for øvrig bærer elvenavn av typen Rio dei Meloni og Rio Marin, skiltet på hushjørnene som om de var gater. Fraværet av trafikkstøy er påfallende, uten at byen er lydløs av den grunn. Venezia er i høyeste grad en levende by, og ikke minst skyldes det et høyt antall turister.

Det siste er et problem for byen og dens befolkning. Belastningen for fortau og broer er betydelig, og det er blitt påbudt å bære kofferter over broene. Blir du tatt i å trille kofferten over en bro får du en klekkelig bot. Også på Markusplassen, ved Rialtobroen og andre steder i byen er trykket fra turistene enormt. Forestill deg at det i høysesong er som å ferdes i Oslo sentrum på 17. mai. Hver dag.

Av den grunn er også antallet cruiseanløp blitt begrenset de senere årene. Cruisepassasjerer legger igjen forsvinnende lite penger, annet enn at de lar seg loppe av de overprisede stedene rundt Markusplassen, men de bidrar ellers svært lite til Venezias økonomi. I tillegg er skipene en stor forurensningskilde for den utsatte lagunen.

Med identiteten i behold

Hotellgjester er adskillig mer velansette, men byen nekter å etablere flere hoteller. I dag finnes i overkant av 24.000 hotellrom, og det blir ikke flere. Derfor kan overnatting være dyrt, men er du ikke opptatt av å bo supersentralt er prisene ganske normale. Flere hurtigmatsteder er heller ikke velkomne, av den årsak at bymyndighetene vil bevare Venezias opprinnelige karakter. Det merkes. Byen er en perle, et herlig virvar av identitet og individualisme.

Og som vi altså har etablert: Billig kan den også være. Bare vit hvilke steder du ikke skal legge igjen pengene dine.

Til syvende og sist er det likevel én ting du som gjest blir sittende igjen med, og det er et inntrykk av at Venezia er regelrett magisk. Ingen byer bærer på flere hemmeligheter. Det tar tid å bli kjent, men er så til de grader verdt innsatsen.

Her spiser du

Luksus: Lineadombra er en fantastisk sjømatrestaurant med egen brygge som er nydelig i sommersesongen.

Adresse: Dorsoduro 19

Middels: Trattoria da Fiore er en tradisjonell venetiansk restaurant som blant annet har spesialisert seg på deilig spagetti med blekksprutblekk. De har også en «bacaro» i nabolokalet for «cicchetti».

Adresse: Calle della Botteghe 343

Budsjett: Cà d'Oro alla Vedova er både bacaro og trattoria. Det betyr at du enten kan henge i baren og spise cicchetti eller sitte ned ved et bord og bli servert «ordentlige» retter.

Adresse: Calle Cà d’Oro, 3912

Her bor du

Luksus: Sina Palazzo Sant’Angelo ligger nydelig til noen hundre meter fra Rialtobroen rett ut mot Canal Grande og på stoppestedet Sant’Angelo. Helt nydelig, men temmelig kostbart.

Adresse: San Marco 3878b

Middels: Hotel Ala ligger ti minutters gange fra Markusplassen og dermed i utkanten av de verste turistfellene. Fin beliggenhet.

Adresse: Campo Santa Maria del Giglio 2494

Budsjett: Ca' dei Conti ligger et stykke inn i «labyrinten», men er forholdsvis rimelig. Fint om du ikke har for tung koffert.

Adresse: Fondamenta Rimedio 4429

Slik reiser du

Norwegian har direkteflyvninger fra Oslo Lufthavn som begynner i slutten av mars. SAS flyr med en mellomlanding.

Klikk deg frem til din drømmedestinasjon