FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

I Dubrovnik mater kommunen duene hver dag

Av Gjermund Glesnes04.08.12 21:53

Del saken på:

DUBROVNIK (VG) I Dubrovnik ringer ikke klokkene for deg. Ikke klokka 12.

Se fire annerledes sider av den mest kjente byen i Kroatia

Da stirrer tusenvis av øyne ned fra takene rundt markedsplassen Gunduliceva Poljana. De venter på duemateren. For i Dubrovnik mates duene. Og det skjer på slaget 12.

På søndager er det Branislav Mjusic som bærer sekken med korn, akkurat som han har gjort hver eneste søndag i 17 år.

Her kommer han. Han stiller seg nær statuen av dikteren Ivan Gundulic og stikker en hånd i posen. Den første neven regner mot brosteinen, og lufta blir full av nebb og flaksende vinger.

Ifølge guiden Lovro Djuric har Dubrovnik matet sine byfugler i hundrevis av år. Mange fasader har spesiallagde åpninger for duene. Grunnen er at fuglene spiser insekter så byens befolkning slipper myggstikk.

Branislav Mjusic er stolt over å videreføre tradisjonen. Men han er beskjeden på egne vegne. Selv etter 17 år har han liten tro på at duene kjenner ham igjen.

- De kjenner klokka. Og lyden av korn mot brosteinen, sier han.

BILDESPESIAL: Se flere bilder fra Dubrovnik

Barbering blant burfugler


Hos Hrvojr Cikato (64) kan kundene underholde seg med både Domingo, Pavarotti og en kvinne uten klær.

Det er alltid folk i Hrvojrs barbersalong (Od Puca 17). Men det er ikke alltid han har kunder. Det kan like gjerne være kamerater som har stukket innom.

Gamlebyens eneste barberer er nemlig en sosial sjel. I tillegg har han underholdning. Åtte burfugler oppkalt etter kjente sangere konkurrerer med en liten farge-TV om oppmerksomheten. På veggene henger flere bilder enn i Nasjonalgalleriet. Det er bilder av kunder, av Hrvojrs far til hest på Santorini, og på kortveggen står kalenderpiken fra desember 2008 i hundestilling.

- Brad Pitt kortklipp, bestiller Vlaho Radovcic (56) når han setter seg i stolen.

Hrvojr Cikato klipper med maskin. Og slår av en prat med en kamerat som går forbi på gata - uten å slutte å klippe av den grunn.

Vlaho er like blid. Han klager først når Hrvojr skyller vekk barberskummet:

- Du bruker for mye vann. Jeg liker ikke vann. Bruk øl!

Slår mynt for turistene


Når det klinger i en klokke ved Pileporten, bør du holde for ørene.

- Jeg er den siste smeden i byen, slår Maro Petrovic (40) fast. Han står i middelalderklær utenfor et hull i bymuren, like ved Pileporten hvor de fleste turistene går inn og ut av gamlebyen. En gang var hullet inngangen til byens katakomber, nå er det Maros verksted.

Her viderefører han en stolt tradisjon. Han lager etterligninger av Dubrovnik-republikkens siste dukater, fra 1792, som turistene kan kjøpe 35 til 50 kroner.

Og han gjør det på gamlemåten. Han legger en blank mynt på plass i blokka, slår løst på klokka som henger på muren for å advare forbipasserende, tar frem en 10 kilos slegge, og dæljer løs så det piper i ørene i lang tid etterpå.

- Jo da, jeg har ørepropper. Men jeg bruker dem ikke. Det er ikke nødvendig. Dette er en jobb jeg gjør med glede, og da beskytter sankt Blasius meg. Han er Dubrovniks skytshelgen og beskytter alle som kommer hit, forteller smeden.

Kvinne for sin hatt


Uten krigen på 90-tallet ville Marina Grabovac aldri ha gjort det hun elsker.

I Ronchi Hat Factory (Lucarica 2) er butikken fylt av hatter og latter. Vanessa Lacayo står foran speilet og vender på en brem hun kanskje vil ha med hjem.

- Hvilken side er foran?

- Den med blomster, svarer Marina. Damene ler. Igjen. Marinas hatter er ikke som alle andre. Og i hvert fall ikke som hattene i California.

- Der har vi bare baseballkapser, sier Vanessa.

- Du finner ikke sånne hatter noe sted. Stol på meg, repliserer Marina.

Hun ble hattemaker på grunn av krigen. Egentlig var hun sanger. Men da bombene skremte turistene, ble hun kommandert til familiebedriften:

- Far sa: «Gå og lag hatter!». Jeg var nesten 40 år, og hadde aldri hatt lyst. Men så viste det seg at jeg faktisk var født til å lage hatter, forteller hun. Salgsjobben ivrer hun mindre for.

- Av og til er jeg mer fornøyd når folk ikke kjøper noe. Jeg vil ikke at de skal hate meg senere, sier hun.

LES FLERE REISEREPORTASJER FRA KROATIA:
Øyliv i eget tempo i Kroatia || Split - Europas mest spesielle gamleby? || Fem anbefalte restauranter i Dubrovnik || Kroatias mest berømte strand || Knall vannfall i Kroatia || Øysafari i Kroatias øyparadis